3 Generelt om høringsinstansenes syn

Flere av høringsinstansene hadde generelle merknader om plan- og konsesjonssystemet for vindkraft som det legges opp til i lovforslaget:

Landbruks- og matdepartementet ber om presiseringer i omtalen av konsultasjoner, og Forsvarsdepartementet peker på behovet for samordning av de ulike prosessene.

Helsedirektoratet viser til at helsehensyn skal vektlegges i konsekvensutredninger og planprosesser.

Landbruksdirektoratet mener det vil være vanskelig å vurdere konsekvenser for reindrifta dersom områderegulering er svært overordnet. Direktoratet støtter forslaget om å gi NVE en utvidet myndighet i planbehandlingen, men er skeptisk til at private utarbeider forslag til områderegulering og til forslaget om begrensninger i kommunal adgang til å oppheve eller endre planer. Beskrivelse av sumvirkninger for samiske interesser og samisk reindrift er viktig i konsekvensutredningene.

Miljødirektoratet er i hovedsak positiv til forslaget. Direktoratet mener Nasjonal ramme for vindkraft og oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft må legges til grunn som premiss ved framtidig vindkraftutbygging. Det er ikke gitt at reguleringsplikt bidrar til effektive prosesser og raskere utbygging. Forslagene om NVEs roller støttes. Økt bruk av regionale planer bør kunne gi et bedre grunnlag for å vurdere samlet belastning på miljøet.

NVE ser enkelte positive sider ved forslaget, men mener at det er krevende å gå fra en prosess til to, og at konsesjonsprosessen vil bli mer krevende enn i dag. Det er positivt at det legges opp til mest mulig samordning mellom plan- og konsesjonsprosesser. Forslagene om NVEs roller støttes. Det bør framgå tydeligere at parallell plan- og konsesjonsprosess er det foretrukne alternativet. Forholdet til samiske områder bør utdypes.

Riksantikvaren (RA) mener at for at kulturminner skal kunne vurderes etter plan- og bygningsloven må planene ha et visst detaljeringsnivå. RA viser til at det i Vindkraftmeldingen sies at landskap og miljø skal styrkes, og at en områderegulering med bare ytre arealbruksgrense ikke vil oppfylle denne forutsetningen. Det er uheldig at detaljeringen av vindkraft skal skje etter energiloven der krav om samordnet prosess og dialog og medvirkning er svakere enn i plan- og bygningsloven. RA støtter forslaget om utvidet myndighet til NVE.

Statens vegvesen er positiv til forslaget, som de mener også burde omfattet solenergi. Vegvesenet frarår at fastsetting av planprogram legges til andre enn kommunen og Kommunal- og distriktsdepartementet, og mener dette er viktig for at tilliten til og legitimiteten til plansystemet opprettholdes og videreutvikles.

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) viser til erfaringer fra konsesjonsbehandling for mineralutvinning, og mener det er en stor fordel med planavklaring etter plan- og bygningsloven når behandling etter mineralloven skal gjennomføres. Direktoratet viser til forslaget om rekkefølgekrav i NOU 2022: 8 Ny minerallov, § 6-3. Arealavklaringen ligger fast når konsesjon tildeles. Arealmyndigheten avgjør arealbruken for driftsområdet, og aksepten for og forankringen av tiltaket bør derfor etableres gjennom en planprosess.

Samlokalisering av mineralutvinning og vindkraft kan gi mindre totalt beslag av areal. Direktoratet opplyser at ingen kommuner benytter muligheten til å pålegge DMF utvidet ansvar for planprogram og KU som i dag ligger i KU-forskriften.

Fem statsforvaltere har avgitt høringsuttalelse: Statsforvalterne i Agder, Innlandet, Rogaland, Troms og Finnmark og Trøndelag. Statsforvalterne er i hovedsak positive til intensjonen i forslaget, men mener områdereguleringen må være så detaljert at det er mulig å utrede konsekvensene av den. Helhetlige samfunnsmessige vurderinger må være del av arealavklaringen etter plan- og bygningsloven. Rollen til regionale planer må styrkes. Statsforvalterne har litt ulike syn på forslagene om NVEs roller. De som er mot, viser til at dette kan svekke kommunens legitimitet. Det bør uansett kreve samtykke fra kommunen, ikke bare samråd.

Ni fylkeskommuner har avgitt høringsuttalelse: Agder, Innlandet, Møre og Romsdal, Nordland, Rogaland, Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, Vestland og Viken.

Agder fylkeskommune mener forslaget bør bearbeides for å sikre at kommunenes handlingsrom blir ivaretatt og at det blir et detaljeringsnivå på områdereguleringer som sikrer at kommunene får et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Fylkeskommunen viser for eksempel til at avklaring av kulturminner krever et visst detaljeringsnivå. Det regionale perspektivet i vindkraftplanlegging bør omtales nærmere. Solkraft bør utredes og inkluderes i endringsforslaget.

Innlandet fylkeskommune støtter intensjonen i forslaget, men mener kommunen må være myndighet også for detaljplanlegging. Områderegulering er et godt utgangspunkt for å sikre økt medvirkning og forankring. Alle konsesjonspliktige energianlegg bør behandles etter plan- og bygningsloven, også solkraft.

Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til utvidet kommunal myndighet, men mener forslaget er mangelfullt utredet. Det vil ikke gi kommunene avgjørende myndighet på hvordan anlegget blir utformet, dersom kommunen først legger ut areal. Fylkeskommunen kan derfor ikke tilrå forslaget slik det er utformet.

Nordland fylkeskommune mener det er bra at vindkraft innlemmes i plan- og bygningsloven, men mener det bør ses nærmere på hvordan kommunens planmyndighet etter plan- og bygningsloven kan bevares best mulig, og at kommunene blir godt involvert i detaljplan- og MTA-prosessen.

Rogaland fylkeskommune mener det er uklart om intensjonen om større lokal medvirkning og medbestemmelse sikres, fordi områderegulering bare skal være overordnet, og friheten til å oppheve eller endre planen begrenses. Konsesjonsbehandlingen bør gjelde det energifaglige, mens veger og bygningskonstruksjoner bør underlegges behandling etter plan- og bygningsloven, slik det er for annen arealbruk. Regionale planprosesser bør brukes mer som grunnlag for å vurdere ulike lokaliseringsalternativer av vindkraft.

Troms og Finnmark fylkeskommune er positiv til arealavklaring etter plan- og bygningsloven, men mener at samfunnsmessige vurderinger må gjøres som del av overordnet planavklaring med kommunen som myndighet, at detaljplanlegging må legges til kommunene, og at konsesjon må avgrenses til energifaglige spørsmål.

Vestfold og Telemark fylkeskommune støtter intensjonen i forslaget, men mener det er uheldig at det legges opp til en annen forståelse av kommunens handlingsrom ved utarbeiding av områderegulering for vindkraft enn det som gjelder ellers etter plan- og bygningsloven. Det bør innarbeides en tettere kobling til regionale planer, for eksempel regionale areal- og energiplaner med føringer for lokalisering av vindkraftanlegg.

Vestland fylkeskommune støtter krav om områderegulering, men mener planen må kunne si noe om antall turbiner, synlighet, inngrepsfrie områder, navhøyder, areal for interne veger, turbinpunkt og andre arealavklaringer. Fylkeskommunen mener samfunnsmessige vurderinger må inngå i den overordnede planvurderingen, ikke i konsesjonsprosess og detaljplanlegging.

Viken fylkeskommune støtter intensjonen med lovendringen, men er bekymret for at ansvaret for detaljeringen er lagt til konsesjonsmyndigheten, siden det ofte er i detaljene engasjementet ligger. Den helhetlige samfunnsmessige avveiningen av alle fordeler og ulemper må skje i forbindelse med arealplanvedtaket, ikke i konsesjonen. Regional planlegging kan spille en viktigere rolle i vindkraftutbygging, ved å avveie ulemper og fortrinn på tvers av kommunegrenser.

Av de 58 kommunene som har uttalt seg, er det 26 som støtter forslaget. 22 støtter intensjonen bak forslagene, men har merknader til innretningen. Ti kommuner har så vesentlige merknader at de ikke tilrår forslaget gjennomført, og kommer med forslag til endringer de mener må gjennomføres.

Flere kommuner mener det ikke er klart nok hvilken avgrensing som gjelder for detaljering i områderegulering, og at områderegulering bør kunne være mer detaljert. Blir den for overordnet vil ikke kommunene ha tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til å fatte en avgjørelse, og de får for lite kontroll på detaljeringen av vindkraftutbyggingen. Mange kommuner mener plan- og bygningslovens ordinære regler bør gjelde og avklare arealbruken som grunnlag for konsesjonsbehandlingen, og at samfunnsmessige vurderinger må knyttes til planavklaringen, ikke til konsesjonssaken.

Flertallet av kommunene mener kommunene bør ha anledning til å pålegge private å utarbeide områderegulering, men det må klargjøres at private skal dekke kostnadene gjennom gebyr. Det er ulike syn på om NVE bør ha anledning til å legge områderegulering ut på offentlig ettersyn og høring. De som støtter det, mener at det må kreves samtykke fra kommunen, ikke bare samråd. Det er ulike syn på om NVE bør være ansvarlig myndighet for konsekvensutredninger. Det er også ulike syn på om det bør være en begrensning i muligheten til å endre eller oppheve områderegulering for vindkraft. Mange mener en begrensning er nødvendig, men at den bør gjelde fra tildelt konsesjon, ikke omsøkt. Reglene for konsekvensutredning må klargjøres. Det er ønskelig med god samordning mellom plan– og konsesjonsprosessen, også for konsekvensutredningen. Flere kommuner mener lovforslagene også bør gjelde for solkraft og hybridanlegg. Det er ulike syn på forslaget om å klargjøre at statlig plan ikke kan påklages. Alle kommunene støtter forslaget om å oppheve særbestemmelsene om at konsesjon for vindkraft uten videre kan gis virkning som statlig plan.

Aurskog-Høland, Bergen, Eidsvoll, Engerdal, Fauske, Gausdal, Grimstad, Hammerfest, Hareid, Kautokeino, Kvinesdal, Larvik, Lebesby, Lillehammer, Meråker, Nærøysund, Orkland, Oslo, Skien, Stad, Sunndal, Tromsø, Ulvik, Vaksdal, Øyer og Øygarden kommuner støtter forslaget i all hovedsak.

Alver, Aremark, Arendal, Bremanger, Farsund, Fjaler, Gjesdal, Hitra, Hyllestad, Høyanger, Kristiansand, Masfjorden, Midt-Telemark, Modalen, Nome, Sarpsborg, Selbu, Sokndal, Kinn, Trondheim, Tysvær, og Vefsn kommuner støtter forslagets intensjoner, men har ulike merknader til innretningen av forslaget.

Bygland, Froland, Bjerkreim, Evje og Hornnes, Frøya, Porsgrunn, Rendalen, Sandnes, Sunnfjord og Åseral kommuner støtter ikke forslaget slik det foreligger, og mener i hovedsak at plan- og bygningsloven må gjelde fullt ut for vindkraft. Det betyr at ansvaret for detaljregulering og samfunnsmessige vurderinger må ligge i kommunene.

Statnett er positiv til tiltak som kan stimulere til økt kraftproduksjon, særlig i områder med betydelig kraftunderskudd. Økt tempo fordrer tydelige rammer tidlig, god involvering i alle ledd og tilstrekkelig med ressurser til saksbehandling.

Statistisk sentralbyrå mener en overordnet avklaring av arealbruken gjennom områderegulering kan bidra til at miljøkonsekvenser og andre forhold kan bli grundigere vurdert av kommunene. Det er mange nasjonale interesser knyttet til vindkraft. Derfor er det viktig at konsesjonsbehandlingen ikke svekkes. Det gis tilslutning til at NVE gis utvidet ansvar.

Advokatforeningen er positiv til forslagene, men mener hensynet til miljø er mangelfullt omtalt, og må gis en mer sentral plass i det videre lovarbeidet. Forslaget om NVEs utvidete ansvar må følges opp for å sikre at dubleringen av beslutningsprosesser ikke fører til unødvendig tids- og ressursbruk. Foreningen stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig å lage en hybridvariant av områderegulering, da lovtekniske hensyn tilsier mest mulig lik saksbehandling for ulike tiltak. Det pekes imidlertid på fordeler ved å samkjøre detaljering med konsesjonsbehandling. Samråd i § 3-7 er uklart og bør klargjøres. Foreningen gir støtte til de øvrige forslagene til lovendringer.

Fornybar Norge mener forslaget er en balansert løsning som med noen justeringer, kan bidra til økt kommunal innflytelse og gode og effektive prosesser. Det bør tydeliggjøres hva som kan inngå i områderegulering og forholdet til energilovprosessen. Statlig plan bør kunne brukes for arealavklaring der kommunen ber om det. Parallelle prosesser for plan og konsesjon bør være hovedregelen, og aktuelle tidsforløp bør beskrives i lovproposisjonen. Det støttes at vindkraftaktører kan utarbeide områderegulering, og det bør tydeliggjøres at kommunene kan kreve inndekning for direkte kostnader. NVE bør få utvidet planansvar – her bør «kan» endres til «skal». Forslagene til begrensning i å endre eller oppheve planer støttes, men bør tydeliggjøres. Det bør vurderes om områderegulering er egnet for «nærvind» med færre turbiner på mindre områder som allerede er preget av inngrep. Kommunene bør oppfordres til å gå gjennom sine kommuneplaner for å finne arealer til vindkraft. ANEO AS stiller seg bak uttalelsen fra Fornybar Norge, men er bekymret for at dobbeltbehandling kan føre til lengre tids- og ressurbruk.

Granli historielag, Hyllestad Senterparti, Masfjorden KrF, Nei til vindkraft i Agder, Nei til vindkraft i Setesdal, Nei til vindkraft på Haramsøya, Norges Bondelag, Pensjonistpartiet Våler, Raudt Haram, Raudt Ålesund og Rødt Gjerstad mener forslaget ikke overfører nok myndighet til kommunene, og at plan- og bygningsloven bør gjelde fullt ut for vindkraft.

Hafslund Vekst, Norsk Hydro ASA og Statkraft Energi AS mener den foreslåtte modellen kan bli mer tidkrevende enn dagens, og at det kreves flere samordningstiltak for å sikre effektivitet og ryddighet. Troms Kraft AS mener det må legges vekt på raskere saksbehandling og bedre lokal forankring og involvering.

Industri Energi støtter forslaget. Det vil bli ryddigere prosesser når kommunene avklarer areal før konsesjon kan gis.

Kraftfylka er positiv til innføring av krav om områderegulering, men mener det ikke er tilstrekkelig beskrevet hva som skal avklares der. I praksis overlates store deler av detaljplanleggingen til konsesjonsmyndigheten. Dette kan fjerne muligheten for reell medvirkning fra lokale og regionale myndigheter. For øvrig støttes det at NVE kan gis rollen som ansvarlig KU-myndighet dersom kommunen ønsker det. Det er behov for regionalt samarbeid og å styrke det regionale perspektivet i vindkraftutbyggingen.

KS mener forslaget er et skritt i riktig retning, men stiller spørsmål ved om Stortingets anmodningsvedtak følges opp fullt ut. Det er vanskelig å se hvordan kommunenes rolle er styrket ut over at de kan unnlate å vedta områderegulering. De samfunnsmessige vurderingene er viktige i arealplanleggingen. Arealavklaring gjennom områderegulering støttes. Det er viktig med veiledning og oppfølging overfor kommunene. Samordningen mellom planprosess og konsesjon må styrkes. KS kan støtte at NVE kan legge planer ut til offentlig ettersyn, forutsatt at det krever samtykke fra kommunen – ikke samråd som i forslaget.

Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) støtter krav om vedtatt områderegulering før konsesjon kan gis. Forslaget er tilpasset behovet for fleksibilitet; blant annet vil noen kommuner ønske en mindre aktiv rolle enn andre. Det er vesentlig at kommunene må kunne styre innholdet i områderegulering som er viktig for beslutningen om å tillate vindkraft. Støy og helse må tas inn som forhold kommunene kan gi bestemmelser om, på linje med synlighet mv. Forslaget om at private kan utarbeide områderegulering støttes. Reglene om gebyr bør klargjøres i lovproposisjonen. NVE bør kunne legge planer ut på offentlig ettersyn og høring, men samråd bør endres til samtykke av kommunen. Det støttes også at NVE kan være ansvarlig myndighet for konsekvensutredninger, dersom kommunen ønsker dette. De øvrige forslagene støttes, med unntak for forslaget om at det ikke er klagerett på statlig arealplan.

Landssamanslutninga av Vassdragskommunar (LVK) og Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) har gitt liknende uttalelser.

Motvind Norge, Motvind Innlandet, Motvind Nord, Motvind Nordvest, Motvind Sjonfjellet, Motvind Sunnfjord og Motvind vest mener det er positivt at forslaget om innlemming av plan- og bygningsloven kommer, men at det har vesentlige mangler. Plan- og bygningsloven bør gjelde fullt ut for vindkraft. Motvind er kritiske til at private kan utarbeide områderegulering, og mot at NVE skal få utvidet myndighet. Kravene til konsekvensutredninger må skjerpes. Kommunene må tilføres ressurser for å ivareta de nye oppgavene.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Norges televisjon AS viser til at vindkraft påvirker elektronisk kommunikasjon, og at elektronisk kommunikasjon derfor må være med i vurderingene både i områderegulering og detaljplanlegging. Det er vanskelig å vurdere forstyrrelser på ekomsignaler dersom disse detaljene ikke er avklart.

NITO støtter det overordnede målet om å styrke kommunens rolle i utbygging av vindkraft på land. Det må avklares hva som ligger i «overordnet nivå» i områderegulering, og i hvor stor grad kommunene skal være med i detaljplanleggingen. Det er viktig at kommunene får et best mulig beslutningsgrunnlag.

Njordr AS, Å Energi AS og Zephyr AS er positiv til forslaget, men peker at det kan være usikkerhet i rollefordelingen mellom plan- og bygningsloven og energiloven, og at det er behov for god samordning. Det bør gis signaler om at områderegulering også kan være aktuelt for solenergianlegg.

Samfunnsbedriftene Energi mener ansvaret for å sikre nok energi er et nasjonalt ansvar, som ikke fullt og helt kan overlates til lokale og regionale prosesser. Det er derfor viktig med et samarbeid mellom myndighetsnivåene.

Birdlife Norge, Den norske turistforening, Folk for fjella, Fosen naturvernforening, Friluftsrådenes landsforbund, Naturvernforbundet, Norges miljøvernforbund, Norsk friluftsliv, Norske landskapsarkitekters forening, Sabima og WWF mener det er viktig at natur-, landskaps- og friluftshensyn må vektlegges sterkere i planlegging av vindkraft, og at områderegulering bør være et verktøy for dette.

Flere høringsinstanser uttalte seg spesielt om virkningene for samiske interesser og samisk reindrift:

Sametinget mener at omtalen av konsultasjon bør tydeliggjøres. Kommunene har ansvar for å konsultere direkte berørte samiske interesser, og det kan ikke utvannes ved at koordinering av konsultasjoner kan overføres til NVE. Kommunene skal være aktive i å søke enighet med samiske interesser, og det kan ikke overføres til andre ved oppgaveoverføring. Det støttes at noen oppgaver kan overføres til NVE. Det er behov for at samiske rettighetshavere har mulighet til å innhente tilleggsutredninger knyttet til reindriftsfaglige vurderinger. Det er viktig for samiske parter å kunne vurdere eventuelle vilkår og avbøtende tiltak i forbindelse med områderegulering. Sametinget er kritisk til flytting av klagebehandling for områderegulering fra statsforvalteren til Kommunal- og distriktsdepartementet i vindkraftplaner. Det må tydeliggjøres i proposisjonen at samiske rettighetshavere og Sametinget har konsultasjonsadgang ved klagebehandling i Kommunal- og distriktsdepartementet, på lik linje med dagens praksis i Olje- og energidepartementet. Beskrivelsen av betydningen for samiske rettighetshavere er mangelfull. Det mangler en vurdering av hvordan forutsigbarhet og menneskerettslig vern styrkes. Innføring av områderegulering innebærer en ekstra myndighetsprosess og gir en tilleggsbelastning for samiske rettighetshavere. Det haster derfor med å få klarlagt hvordan statlige myndigheter og tiltakshavere plikter å gjøre samiske interesser og rettighetshavere i stand til å delta i prosessene som likeverdige parter. Konsekvensutredning for områderegulering må knyttes opp mot statens folkerettslige ansvar for å ivareta hensynet og muligheten for urfolksnæringer.

Norske Reindriftsamers Landsforbund krever at lovendringssaken utsettes inntil Høyesteretts dom i Fosensaken er fulgt opp. Vurderingstemaene som knytter seg til praktisering av SP artikkel 27 må synliggjøres ved at det utarbeides prosedyrer og retningslinjer for forvaltningen ved behandling av inngrepssaker som berører samiske interesser.

Norske Samers Riksforbund mener årsaken til konflikter ikke nødvendigvis er reglene, men praktiseringen av dem. Effektivisering av prosesser må ikke gå ut over hensynet til samiske interesser. Samiske rettighetshavere må tilføres ressurser slik at rammene for en forsvarlig faglighet om reindrift og samiske forhold sikres. Likeverdig behandling skal også gjelde kunnskapsinnhenting før en sak blir forelagt til vedtak. Reindriftsfaglig kompetanse skal ta utgangspunkt i tradisjonell kunnskap.

Reinøy reinbeitedistrikt er mot forslaget da det åpner for vindkraft i samiske interesseområder og samiske reinbeiteområder.

Buolbmát Johtti Sámiid Searvi / Polmak flyttsamelag frykter stadig nye vindkraftplaner i beiteområdene. Delvis overføring av oppgaver til NVE støttes, da dette kan avlaste kommunene for saksbehandling, men konsultasjoner kan ikke overføres fra kommunen til NVE. Klagesaksbehandling bør ikke flyttes til Kommunal- og distriktsdepartementet, da statsforvalterne har langt mer inngående kjennskap til lokale forhold.

Distrikt 42 Beahcegealli – Fimppaid siida mener det ikke er redegjort for hvorfor arealavklaring skal skje som områderegulering framfor kommuneplan, men går ikke mot forslaget om områderegulering så lenge det ikke går ut over kommunalt selvstyre og forankring i kommunen. Det må avklares hva som ligger i «overordnede arealmessige forutsetninger» i områderegulering. Kommunene må ha et minimum av myndighet på detaljnivå og konsultere reinbeitedistriktet. Samordningsregler bør skje ved lov. Det må tydeliggjøres at kostnader til områderegulering dekkes av private. NVEs utvidete rolle må kreve samtykke av kommunen, ikke bare samråd.

Helligskogen reinbeitedistrikt mener det er en svakhet at samiske interesser etter SP artikkel 27 ikke er gitt forrang eller vektlagt i avgjørende grad. Ensidig lovendring begrunnet i økonomisk bærekraft kan være et brudd på SP artikkel 27. Søknad om vindkraftutbygging må utløse automatisk rett til å få nødvendige økonomiske ressurser fra tiltakshaver til tilleggsutredninger for å rette opp mulige mangler og feil i reindriftsfaglige utredninger. Reinbeitedistriktet støtter at deler av planprosessene kan overføres til NVE. NVE er bedre egnet enn kommunene, som kan la hensynet til framtidige vindkraftpenger gå foran hensynet til reindriften. Flytting av klagebehandling fra statsforvalteren til departementet støttes ikke, siden dette kan svekke konsultasjonsinstituttet.

Kárášjoga johttisámiid searvi/ Karasjok flyttsamelag mener forslagene totalt sett kan svekke samiske interesser og påvirkningskraft. De er skeptiske til å la NVE få en større rolle, da NVE har mangelfull kunnskap om samiske forhold og ikke vil kunne ivareta samiske rettigheter. Planprosessene må være så omfattende som det kreves for å ha en forsvarlig håndtering av samiske interesser. De er mot at områderegulering ikke kan endres etter at det er søkt om konsesjon – kommunen trenger denne fleksibiliteten.

Nord-Senja reinbeitedistrikt er skeptiske til at kommunene skal gis større autonomi i vindkraftsaker, og de krever klare statlige føringer. Dersom det ikke blir enighet om hvem som skal utføre konsekvensutredningen, skal reindriften på eget grunnlag kunne utpeke de som skal utrede virkningene for reindrift. Reinbeitedistriktet er mot at NVE skal få en utvidet rolle. De støtter områderegulering som plangrunnlag, men kommunene må ha myndighet både over områderegulering og detaljering. Samfunnsmessige avklaringer hører inn under kommunen som planmyndighet.

Reinbeitedistrikter i Kautokeino og Reinbeitedistrikter 30A, 23, 33, 35 og 41 er ikke imot krav om områderegulering, men mener vindkraft må avklares i kommuneplanens arealdel der hensynssoner for reindrift tas inn. De mener det må innføres krav om at reinbeiteområder skal vernes fra å kunne reguleres til vindkraft. KU-forskriften må endres med krav om reindriftsfaglig kunnskap. De foreslår at det må gjennomføres en ny konsekvensutredning dersom konsekvensutredningen er eldre enn 5 år, fordi klimaendringene endrer driftsmønsteret raskt.

Reinbeitedistrikt 4/5B og Reinbeitedistrikt 9 Čorgaš ber om utsettelse av høringssaken i sin helhet inntil situasjonen rundt Fosensaken er avklart, og viser ellers til uttalelsen fra Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Njordr AS mener god og tidlig dialog med reindriftsnæringen er viktig. Kommunene må styrke sin samiske kompetanse og legge til rette for tett dialog med reindriftsnæringen. Det er behov for at statsforvalteren med ansvar for reindrift bistår i konsultasjoner med næringen.

Amnesty International mener kommuner må opplyses og ansvarliggjøres om menneskerettslige forpliktelser, spesielt overfor samene som urfolk, inkludert ivaretagelse av det materielle grunnlag for samisk kultur. Det er usikkert om forslaget vil bidra til å dempe konflikter. Det avhenger av kommunenes vilje og evne til å gjennomføre gode planprosesser, inkludert konsultasjoner med samiske interesser og rettighetsbærere, og evne og vilje til å oppnå enighet. Tiltakshavere må forpliktes til å avsette ressurser til at berørte rettighetshavere får gjennomført uavhengige reindriftsfaglige utredninger, som inkluderer et kumulativt perspektiv og tradisjonell kunnskap. Konsesjonssøknader som ikke inneholder dokumentasjon på medvirkning fra reindriften og avtale om avbøtende og kompenserende tiltak, må avvises.

Folkeaksjonen mot Davvi vindkraftverk mener forslaget totalt sett kan svekke samiske interesser. Alle samiske interesser skal identifiseres og involveres i områderegulering, ikke bare reindrift.

Nordlandsforskning mener det er behov for mer kompetanse på reindrift og samiske rettigheter i konsultasjoner både hos statlige myndigheter, fylkeskommuner og kommuner. Manglende kompetanse i kommunene kan føre til at lovforslagene får negativ virkning på urfolk og reindrift. Det må arbeides videre med å definere hva som menes med «reindriftsfaglig kompetanse» hos de som lager konsekvensutredninger. Det må settes av midler til at kommunene kan inneha slik kompetanse.

Norsk institusjon for menneskerettigheter mener det er viktig at hensynet til vern etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 og ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter følges opp overfor kommunene. Det sies ikke noe i høringsnotatet om hvordan dette skal skje, om det blir i lovendringer, forskrifter eller veiledere. Det er viktig at kommunene settes i stand til å ivareta sin rolle i å sikre at KU-prosesser er i samsvar med menneskerettighetene.

Flere høringsinstanser tar opp konsekvensene for landskap, miljø og friluftsliv. Disse er gjengitt under punkt 4.1.3.