7 Merknader til de enkelte bestemmelsene
7.1 Endringer i passloven
Til § 1 annet og tredje ledd
Lovhenvisningene i passloven § 1 annet og tredje ledd er endret til offisielle korttitler. Henvisning til passloven § 6 a i tredje ledd er endret i samsvar med endringen i bestemmelsens innhold og overskrift.
Til § 2
Ordlyden i første ledd er endret til samme ordlyd som ID-kortloven og gir utrykk for at det er politiet som er ansvarlig myndighet for utstedelse av pass. Politidistriktene treffer vedtak om innvilgelse eller avslag på søknad om pass og produksjon av passene skjer hos ekstern leverandør etter reglene i passloven. Annet ledd første punktum viderefører någjeldende ordning med at pass bare kan utstedes av utenriksstasjon som er gitt myndighet til det. Det er Utenriksdepartementet som øverste administrative myndighet for utenriksstasjonene som delegerer myndigheten. Annet ledd annet punktum er nytt og gir hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift om behandling av søknader om pass ved utenriksstasjonene. Tredje ledd viderefører det materielle innholdet i nåværende tredje ledd med unntak av at behandling av klage på vedtak om pass nå er lagt til Politidirektoratet og ikke departementet. Politidirektoratet er klageorgan i alle saker om pass, også de som utstedes ved utenriksstasjonene. Kompetansen til å behandle klagesaker gjelder vedtak om innvilgelse eller avslag på søknad om pass. Den omfatter ikke klager på avgjørelser om innsyn, retting og sletting av opplysninger i passregisteret.
Til § 3 fjerde ledd
Någjeldende fjerde ledd oppheves og størrelsen på passgebyret reguleres i forskrift.
Til § 5 nytt femte ledd
Nytt femte ledd gir en klar forankring av adgangen til å utstede pass med begrenset gyldighetsområde og gyldighetstid til personer som omfattes av de skjønnsmessige passhindringene i annet og tredje ledd. Det vil etter omstendighetene kunne utstedes pass med begrensninger enten i gyldighetsområde eller i gyldighetstid, eller det kan utstedes pass med begge begrensninger, for eksempel i form av midlertidig pass.
Til § 6 første og tredje ledd
Første ledd annet punktum er tatt ut fordi det ikke lenger er praktisk å utstede fellespass da barn i dag har egne reisedokumenter og ikke er innskrevet i foreldrenes pass. Tredje ledd viderefører dagens hovedregel om at passet gjelder for innreise til alle stater. Reglene om gyldighetstid følger ikke lenger av § 6 tredje ledd, men av forskrift gitt i medhold av § 12.
Til § 6 a
Bestemmelsen viderefører det materielle innholdet i någjeldende tredje og fjerde ledd om innhenting og etterfølgende sletting av biometrisk personinformasjon som ledd i passkontroll ved grensestasjon eller annet kontrollsted. Reglene om innsyn i personopplysninger etter någjeldende § 6 a første ledd er tatt ut av bestemmelsen. Det samme gjelder nåværende siste ledd om forholdet til arkivlova. Någjeldende annet ledd om sletting av personinformasjon som mellomlagres i forbindelse med produksjon av pass er tatt ut av bestemmelsen. Denne bestemmelsen er overflødig da det følger av personopplysningsloven § 11, jf. § 28 at personopplysninger ikke skal lagres lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen.
Til § 7
Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett og er omredigert i tråd med bestemmelsene i ID-kortloven §§ 7 og 8. Det fremgår klart av bestemmelsen at det i de aktuelle tilfellene treffes vedtak om tilbakekall av pass. Plikten til å innlevere passet er en konsekvens av at det ikke lenger er gyldig. Det treffes ikke eget vedtak om innlevering, men i bestemmelsen annet ledd presiseres at passet skal innleveres når det er vedtatt tilbakekalt. Tredje ledd presiserer at passet skal tilbakeleveres til innehaveren hvis passmyndigheten ikke har fattet vedtak om tilbakekall innen utløpet av beslagsperioden jf. tredje ledd. Et beslag etter passloven kan bringes inn for retten og straffeprosessloven § 208 får tilsvarende anvendelse.
Til § 8
Bestemmelsen er omredigert og deler av innholdet i någjeldende § 8 er flyttet til andre bestemmelser i passloven. I annet og tredje ledd er «passinnehaver» endret til «passøker» for å klargjøre at informasjon om søkere som får avslag kan registreres i passregisteret. ID-kortloven § 9 gir tilsvarende adgang til å lagre søknadsinformasjon ved avslag på søknad om nasjonalt ID-kort. Annet ledd er slått sammen med nåværende tredje ledd og regulerer registrering av passinnehavers signatur og ansiktsfoto. Siste setning gir adgang til å registrere ansiktsfoto av foresatt eller verge til mindreårig eller person uten rettslig handleevne som søker om pass. Någjeldende femte ledd videreføres som tredje ledd. Hjemmelen i någjeldende syvende ledd for midlertidige passregister er uaktuell, og derfor ikke videreført. I nytt fjerde ledd gis hjemmel til å gi forskrift om behandling av personopplysninger i passregisteret.
Til ny § 9
Bestemmelsen regulerer hvilke myndigheter som skal ha tilgang (rett til direkte søk) til passregisteret. Det gjelder passmyndigheten og ID-kortmyndigheten (politiet), KRIPOS og tilsatte i norsk grensekontroll. Kravet er at det må være tjenestemessig behov for tilgang i forbindelse med utstedelse, innlevering/beslag av pass eller grensekontroll. Bestemmelsen viderefører innholdet i någjeldende § 8 fjerde ledd og § 13 tredje ledd i passforskriften.
Til ny § 10
Bestemmelsen er ny. Første ledd første punktum gir adgang til utlevering av opplysninger om personer i passregisteret for å verifisere rett innehaver, om passet er gyldig, meldt savnet eller stjålet. Det kan også utleveres opplysninger for å verifisere tekniske opplysninger som dokumentnummer, utstedelsessted og eventuelle begrensninger i passets gyldighet. Bestemmelsen legger ingen begrensninger på hvem som kan få utlevert opplysninger fra passregisteret i verifiseringsøyemed. Av første ledd annet punktum følger at utlevering av opplysninger om utstedte pass til Folkeregisteret kan skje rutinemessig. Etter annet ledd kan utlevering av opplysninger foregå ved hjelp av tekniske løsninger for kontroll/verifikasjon av dokumenter.
Til ny § 11
Bestemmelsen viderefører det materielle innholdet i någjeldende § 8 a.
Til ny § 12
Etter bestemmelsen legges kompetansen til å gi forskrifter til Kongen og dette er en harmonisering med tilsvarende bestemmelse i ID-kortloven. Første ledd bokstav a gir Kongen adgang til å gi forskrift om søknadsbehandlingen, blant annet om godtgjøring av identitet, statsborgerskap og avgivelse av biometri. Bestemmelsen erstatter någjeldende §§ 9 og 3 annet ledd. Hjemmel til å gi forskrifter om «sentralt databasert register» (någjeldende § 9) videreføres i ny § 8 siste ledd. Første ledd bokstav b gir hjemmel til å gi forskrift om gyldighetstid (erstatter någjeldende § 6 tredje ledd første og annet punktum) Første leddbokstav c gir ny hjemmel for fastsetting av passgebyret til erstatning for någjeldende § 3 fjerde ledd. Bestemmelsens annet ledd gir hjemmel til å gi forskrift om gjennomføring av loven, blant annet bestemmelser om passets form og innhold, hvem som kan få utlevert opplysninger fra passregisteret og overgangsbestemmelser.
Til ny § 13
Bestemmelsen er en videreføring av någjeldende bestemmelse § 10.
Til ny § 14
Bestemmelsen erstatter någjeldende § 11 om ikraftsetting. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer og bestemmelsene kan ikraftsettes til ulik tid.
7.2 Endringer i ID-kortloven
Til § 9 annet ledd
I første punktum er begrepet «biometrisk» tilføyd foran «ansiktsfoto» for å oppnå ensartethet med den tilsvarende presiseringen i passloven § 8 annet ledd. Nytt tredje punktum gir hjemmel for lagring av biometrisk ansiktsfoto også av foresatte eller verge ved søknad om nasjonalt ID-kort til mindreårige og personer uten rettslig handleevne, jf. passloven § 8 annet ledd og merknaden til bestemmelsen.
Til § 11 første ledd
Ordlyden er tilpasset passloven § 10 og har fått tilsvarende tilføyelse om utlevering av opplysninger om utstedte nasjonale ID-kort til Folkeregisteret. Det vises til de generelle merknadene i punkt 5.4 og merknadene til passloven § 10.
Til § 13
Bestemmelsen er endret slik at den bare omhandler klager på avslag på søknad om nasjonalt ID-kort. Den regulerer også klager hvor søker ikke har fått fullt medhold, for eksempel innvilgelse av nasjonalt ID-kort uten reiserett. Regler om behandling av klager på ID-kortmyndighetens behandling av personopplysninger som for eksempel avslag på begjæring om innsyn, retting, sperring og sletting, vil bli gitt i forskrift.