2 Generelle bemerkninger

Gjeldende skatteavtale mellom de nordiske land ble undertegnet i 1996 og fikk virkning fra og med inntektsåret 1998. Avtalen er senere endret ved to endringsprotokoller undertegnet henholdsvis 6. oktober 1997 og 4. april 2008.

Den nordiske avtalen omfatter foruten Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, også Færøyene. Bakgrunnen er at Færøyene har egen skattejurisdiksjon og for øvrig kulturelle og økonomiske bånd til samtlige nordiske land. Grønland omfattes ikke av overenskomsten.

OECD/G20 har kommet med en rekke anbefalinger for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget i prosjektet om Base Erosion and Profit Shifting (BEPS). Anbefalingene omfatter styrking av nasjonalt regelverk og endringer i skatteavtalene. Noen av anbefalingene er minimumsstandarder som alle forpliktede land må gjennomføre, mens andre er valgfrie.

De nordiske landene ble enige om å gjennomføre BEPS-anbefalingene om endringer av skatteavtalene med en tilleggsprotokoll til den nordiske skatteavtalen. Tilleggsprotokollen oppdaterer den nordiske skatteavtalen med de tre anbefalte endringene som utgjør minimumsstandarden. Dette innebærer en endring av fortalen (preambelet) og bestemmelsen om gjensidige overenskomster (MAP). I tillegg får avtalen en ny bestemmelse som har til hensikt å motvirke misbruk av skatteavtalen.

Det er også tatt inn en mindre endring i metodebestemmelsen hva gjelder Færøyene.

Protokollen er inngått på norsk, dansk, finsk, færøysk, islandsk og svensk. Den svenske teksten er utformet i en svensk og en finsk versjon. Alle syv tekster skal ha lik gyldighet. Som vedlegg følger den norske teksten til protokollen.