3 Generelt om forhandlingsresultatet

Norske konsesjoner

Resultatet av artikkel 19-forhandlingene balanserer etter regjeringens syn hensynet til norsk landbruk og landbruksproduksjon på den ene siden og hensynet til norske forbrukere og mangfoldet i det norske matmarkedet på den andre siden. Regjeringen har i forhandlingene lagt vekt på å gi konsesjoner for landbruksvarer der det allerede er import til ordinær toll, eller der det eksisterer et mer langsiktig importbehov. Videre er det gitt konsesjoner på enkelte varer som kan bidra til å styrke mangfoldet i det norske matmarkedet, samtidig som hensynet til avsetningen av norske landbruksvarer er ivaretatt.

Regjeringen har i forhandlingene lagt vekt på Stortingets vedtak om å fase ut eksportsubsidiene for landbruksvarer innen utgangen av 2020. Utfasingen vil særlig påvirke produksjonen av melk ved at støtten til merkevareeksport av ost fases ut. Resultatet i forhandlingene innebærer en begrenset økning i EUs kvote for ost på 1 200 tonn, fra 7 200 tonn til 8 400 tonn. Til sammenligning var importen av ost fra EU om lag 11 300 tonn i 2016. I forrige artikkel 19 avtale fra 2012 økte ostekvoten med 2 700 tonn, fra 4 500 tonn til 7 200 tonn. Forbruket av ost i Norge har økt betydelig siden år 2000. Økningen har skjedd både ved økt norsk osteproduksjon og økt import. Osteimporten fra EU bidrar til et bredt utvalg i det norske markedet. Av økningen i ostekvoten vil 700 tonn fordeles ved auksjon, og 500 tonn fordeles etter søknad med grunnlag i historisk import.

For kjøtt er det ved vurdering av konsesjoner lagt vekt på markedssituasjonen og om det er et importbehov i markedet. Forhandlingsresultatet innebærer at importkvoten for storfekjøtt økes med 1 600 tonn til 2 500 tonn. Videre åpnes det en importkvote for svineribbe på 300 tonn avgrenset til desember og med en tollsats innenfor kvoten. Det er også mindre økninger i de eksisterende kvotene for blant annet kyllingkjøtt, skinker og pølser. Samlet sett øker importkvotene for kjøttprodukter inn til Norge med 2 550 tonn. Tilsvarende ble kvotene for kjøttprodukter økt med 3 100 tonn i forrige artikkel 19-avtale. Det er ikke gitt konsesjoner til EU for sau- og lammekjøtt. Økt norsk produksjon av sau og lam er et prioritert område for regjeringen.

Den årlige tollfrie kvoten fra EU for blomstrende potteplanter økes med 12 mill. kroner, og kvoten for grønne potteplanter økes med tre mill. kroner. Kvotestørrelsene er på nivå med eksisterende import.

EUs konsesjoner

Forut for forhandlingene ble mulige norske offensive interesser overfor EU kartlagt hos et bredt utvalg av norske bedrifter med sikte på økt norsk eksport. På grunnlag av innspill fra aktørene fremmet Norge krav om konsesjoner på varer der det i dag er eksport til EU, eller der aktørene vurderer eksportmulighetene som gode. Forhandlingsresultatet innebærer at Norge har fått bedre markedsadgang inn til EU for en rekke produkter. Konsesjonene omfatter produkter innenfor meieri, kjøtt, blomster, alkoholholdige drikkevarer og råvarer til dyrefôr. I alt er det opprettet åtte nye kvoter for eksport fra Norge til EU.

I tillegg er det gitt tollfrihet for enkelte toll-linjer med norsk eksport til EU.