4 Nærmere om innholdet i avtalen

Meierivarer

Handel med ost er en sentral del av artikkel 19-avtalene. I avtalen iverksatt 1. juli 2003 ble ostekvoten økt med 1 440 tonn, mens den i avtalen iverksatt fra 1. januar 2012 ble økt med ytterligere 2 700 tonn til gjeldende 7 200 tonn. Av dette fordeles 2 700 tonn på auksjon, mens 4 500 tonn fordeles etter søknad basert på historisk import.

Den nye artikkel 19-avtalen innebærer at importkvoten for ost økes med 1 200 tonn til 8 400 tonn. Total import av ost fra EU var i 2016 om lag 11 300 tonn. Det importeres således et betydelig kvantum ost til Norge utenfor kvoten. Importstatistikken viser at det ble importert mer enn 4 000 tonn ost fra EU til ordinær tollsats i 2016.

Stortinget har vedtatt å fase ut eksportsubsidiene for landbruksvarer innen utgangen av 2020. Utfasingen vil særlig få konsekvenser for norsk melkeproduksjon, da vedtaket innebærer utfasing av støtten til merkevareeksport av ost. Om lag åtte prosent av kumelka har de siste åra vært nyttet til produksjon for eksport.

Norge har på meierivarer fått kvoter inn til EU på mysepulver (totalt 4 400 tonn) og høyproteinkonsentrat av myse (500 tonn). Dette er produkter der Norge i dag har eksisterende eksport, både til EU og til andre land. Ostekvoten inn til EU er ikke økt. Av eksisterende kvote på 7 200 tonn utnyttes rundt 30 % i dag. Bortfall av eksportsubsidiene for ost forventes å medføre synkende utnyttelse.

Kjøttprodukter

For kjøttprodukter er det fra regjeringens side i forhandlingene lagt særlig lagt vekt på markedssituasjonen og importbehovet til det norske markedet. Norsk produksjon av storfekjøtt har over lang tid vært lavere enn etterspørselen. Det vedvarende behovet for suppleringsimport dekkes gjennom tollnedsettelser administrert av Landbruks-direktoratet. I 2016 var det samlede underskuddet av storfekjøtt på mer enn 15 600 tonn, etter import gjennom allerede eksisterende kvoter. Den nye artikkel 19-avtalen innebærer en økning i importkvoten for storfekjøtt på 1 600 tonn. Storfekjøttkvoten gjelder for hele/halve/kvarte slakt, og ikke for beinfritt kjøtt som biffer og fileter. Regjeringen mener at kvoteøkningen, relatert til dagens importbehov, er på et nivå som ikke vil undergrave muligheten for økt norsk produksjon av storfekjøtt framover.

Videre åpnes en ny importkvote for svineribbe på 300 tonn. Kvoten forventes å kunne supplere norsk produksjon i julesesongen. Hvert år i perioden 2010 til 2015 ble tollsatsen på svineribbe satt ned før jul for å supplere det norske markedet med ribbe som følge av underskudd i det norske markedet. I 2016 ga ekstraordinære tiltak i kjøttindustrien økt tilførsel av norsk ribbe. Dette var tiltak som forutsatte bruk av eksportsubsidier. Eksportsubsidier for svinekjøtt vil bli avviklet innen utgangen av 2020. Ribbekvoten har en tollsats på 15 kr per kg, og vil kun gjelde import i desember.

Importkvotene for skinker og pølser er begge økt med 200 tonn. Dette er tilsvarende økning som i de to foregående artikkel 19-rundene. Skinkekvotens vareomfang er utvidet til å omfatte også utbeinet og skåret skinke. Dette vil hindre uønsket tilpasning der hel skinke importeres innenfor kvoten, for deretter å sendes tilbake til utlandet for oppskjæring innenfor ordningen med utenlands bearbeiding av landbruksvarer. Direkte import av skåret skinke vil redusere transporten. Avtalen innebærer også mindre økninger i importkvoten for kyllingkjøtt (150 tonn) og ferske andebryst (100 tonn).

Samlet økning i kvoter for kjøttprodukter inn til Norge utgjør 2 550 tonn. I artikkel 19-avtalen som ble iverksatt 1. januar 2012, ble importkvotene for kjøttprodukter økt med totalt 3 100 tonn.

For Norge innebærer avtalen forbedret markedsadgang til EU for enkelte kjøttprodukter. EU åpner tollfrie kvoter for 700 tonn fjørfekjøtt (vinger, klubber m.m.) der kjøttindustrien kan ha eksportbehov. EU etablerer også en ny tollfri kvote for tilberedt eller konservert kjøtt på 300 tonn. Videre innebærer resultatet at EU vil slå sammen de eksisterende kvotene på kjøtt av sau/lam og saltet/røkt/tørket kjøtt til en ny tollfri kvote på totalt 500 tonn. Dette vil gjøre kvoten mer fleksibel for norske eksportører.

Grønnsaker, kraftfôrråvarer, blomster og planter

I forrige artikkel 19-avtale ble det opprettet en ny importkvote for isbergsalat på 400 tonn for perioden 1. mars til 31. mai av hensyn til næringsmiddelindustrien. I den nye avtalen er denne kvoten økt med 100 tonn til 500 tonn. Importkvoten skal fortsatt være forbeholdt bruk i industrien.

For blomster og planter innebærer avtalen at importkvoten for blomstrende potteplanter økes med 12 mill. kr til 20 mill. kr. Videre øker importkvoten for grønne potteplanter med 3 mill. kr. Norge har på sin side oppnådd en tollfri kvote på 500 000 euro for eksport av enkelte avskårne blomster, der norske klimatiske forhold tilsier at Norge i perioder kan ha komparative fortrinn på det europeiske markedet.

For kraftfôrråvarer er importkvoten for mais til dyrefôr fra EU økt med 5 000 tonn til totalt 15 000 tonn. Denne økningen vil medføre at de nasjonalt fastsatte importkvotene for råvarer til kraftfôr reduseres tilsvarende, og økningen vil således ikke komme til fortrengning for norskprodusert korn. Den nye avtalen innebærer også tollfrihet inn til EU for noen råvarer til dyrefôr, der norsk eksport møter tollsatser i dag.

Andre konsesjoner

Norsk eksport av potetchips har den senere tid vært større enn den eksisterende kvoten på 200 tonn inn til EU. Kvoten er i avtalen økt med 150 tonn til 350 tonn. Videre innebærer avtalen tollfri markedsadgang for fermenterte drikkevarer inn til EU, for eksempel cider. For slike varer har EU hatt bedre markedsadgang inn til Norge enn omvendt.

For levende hester innebærer avtalen gjensidig tollfrihet.

Utover dette innebærer avtalen gjensidig tollfrihet for til sammen 32 varelinjer i Tolltariffen der anvendt tollsats i dag er lav eller null.