1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammer for finanspolitikken

Året har så langt vært preget av en ny runde med strenge smitteverntiltak og nedstenging av deler av samfunnet, høye strømpriser og Russlands krig i Ukraina. Til tross for urolige omstendigheter er norsk økonomi inne i en høykonjunktur med svært lav ledighet og tiltakende lønns- og prisvekst. Det går bedre enn mange ventet for bare kort tid siden. Sysselsettingen ligger an til å øke markert, og den registrerte arbeidsledigheten ventes å holde seg på det laveste nivået siden før finanskrisen i 2008. Norges Bank har økt styringsrenten og oppjustert prognosen for renten fremover.

Russlands invasjon av Ukraina endrer den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og har gitt behov for raskt å styrke Norges forsvarsevne og beredskap. Vi står nå overfor den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig og millioner av mennesker er drevet på flukt. Mange land yter humanitær bistand, inkludert Norge. Norsk næringsliv har liten direkte handel med Ukraina og Russland, og aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg høy. Samlet sett er utsiktene for norsk økonomi gode, selv om usikkerheten om utviklingen fremover er større enn normalt.

I tilleggsproposisjonen om statsbudsjettet i fjor høst var det planlagt en betydelig nedtrapping av oljepengebruken i inneværende år, etter hvert som de midlertidige økonomiske støttetiltakene knyttet til pandemien kunne avvikles. Da omikronbølgen slo inn mot slutten av fjoråret og strenge smitteverntiltak måtte gjeninnføres, ble det likevel behov for å forlenge økonomiske koronatiltak inn i første halvår i år. Også økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter og tiltak for å styrke den sivile og militære beredskapen og kunne ta imot et stort antall fordrevne fra Ukraina, har gitt økte utgifter på årets budsjett. Til sammen har det blitt lagt frem og vedtatt ekstraordinære økonomiske tiltak for nesten 60 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst.

Regjeringen legger stor vekt på trygg økonomisk styring. Utgiftene som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, må prioriteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme. I en situasjon med høy aktivitet i økonomien og mangel på tilgjengelige ressurser kan høy oljepengebruk forsterke presset på priser og lønninger og dermed legge en større del av ansvaret for å stramme inn i den økonomiske politikken på pengepolitikken.

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen funnet inndekning for en del av de ekstraordinære utgiftene i årets budsjett. Det er tatt aktive grep for å redusere utgiftene med 17½ mrd. kroner, samtidig som andre anslagsendringer også har bidratt til å bedre budsjettet. Samlet sett er oljepengebruken i 2022 anslått å være om lag 30 mrd. kroner lavere enn slik det så ut før revidert nasjonalbudsjett, men fortsatt om lag 30 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst.

For mange utgiftsposter er det igangsatt aktivitet, og det er krevende å ta utgiftene ned midt i et budsjettår. Regjeringen foreslår likevel reduserte utgifter på om lag 2 mrd. kroner og å omprioritere 4 mrd. kroner innenfor bistandsbudsjettet til flyktningutgifter i Norge. Samlet øker likevel bistandsbudsjettet med 3,6 mrd. kroner fra saldert budsjett. Videre bedres budsjettbalansen isolert sett med 11,5 mrd. kroner som følge av en nedjustering av rammetilskuddet til kommunesektoren etter forbigående høye skatteinntekter i 2022. Frem mot høstens statsbudsjett vil regjeringen gjennomgå planene for statlige investeringer innen bygg og samferdsel. Som et første skritt av en bredere gjennomgang vil regjeringen redusere omfanget av flere statlige byggeprosjekter, se omtale i avsnitt 3.1.

Det vises til Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 114 LS (2021–2022) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.).

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige.

I Saldert budsjett 2022 utgjorde det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 322,4 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2022-budsjettet utgjør det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 352,2 mrd. kroner. Det er 29,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Budsjettsvekkelsen skyldes særlig økonomiske tiltak i møte med koronapandemien og de ekstraordinære strømprisene, samt tiltak for å styrke den sivile og militære beredskapen og kunne ta imot et stort antall fordrevne fra Ukraina. I motsatt retning trekker blant annet at anslaget for strukturelle skatteinntekter mv. er økt, økte utbytteinntekter og innsparingstiltak som foreslås i denne proposisjonen.

Endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, ofte kalt budsjettimpulsen, er en enkel indikator for budsjettets virkning på aktiviteten i økonomien. Budsjettimpulsen i 2022 anslås nå til -0,5 pst., mot -2,6 pst. i saldert budsjett.

Bruken av oljeinntekter tilsvarer 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2022, mot 2,6 pst. anslått i saldert budsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 anslås nå til 303,4 mrd. kroner, mot 300,1 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Sammenlignet med saldert budsjett øker utgiftene med til sammen 55,9 mrd. kroner. Samtidig øker inntektene med til sammen 52,6 mrd. kroner. Av dette skyldes 34,1 mrd. kroner økte anslag for faktiske skatte- og avgiftsinntekter, mens inntektene utenom skatter og avgifter samlet sett anslås å øke med 18,5 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringene til og fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2021 til 2022 anslås til 0,8 pst., mot -3,2 pst. i saldert budsjett og -3,4 i Nasjonalbudsjettet 2022.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Etter salderingen av 2022-budsjettet er det fremmet forslag om bevilgningsendringer utenom skatt mv. som samlet utgjør 58,6 mrd. kroner, se tabell 1.1. Det fremmes nå forslag som reduserer utgiftene med 0,8 mrd. kroner og øker inntektene med 16,8 mrd. kroner. Da er petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og enkelte endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, holdt utenom. Medregnet oppdaterte anslag for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. øker dette det strukturelle oljekorrigerte underskuddet med 29,8 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Folketrygdens utgifter ekskl. dagpenger mv. og nye tiltak anslås å øke med 10,2 mrd. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett. Av dette utgjør om lag 7,6 mrd. kroner høyere anslag for pris- og lønnsvekst samt folketrygdens grunnbeløp (G). Sammenlignet med Saldert budsjett 2022 øker utgiftene med 11,1 mrd. kroner, hvor av om lag 0,9 mrd. kroner skyldes bevilgningsendringer tidligere i år.

Som følge av krigen i Ukraina foreslås bistandsbudsjettet økt med 3,6 mrd. kroner, fra 41,3 mrd. kroner i saldert budsjett til 44,9 mrd. kroner. Av dette er 1,75 mrd. kroner humanitær innsats og flyktningrespons i forbindelse med Ukraina-krisen og 1,8 mrd. kroner økte flyktningutgifter i Norge som regnes som bistand.

Det er pågående forhandlinger mellom staten og jordbrukets forhandlingsutvalg om jordbruksoppgjøret 2022. Som følge av at det i statens tilbud foreslås en ekstraordinær utbetaling på 1,8 mrd. kroner i 2022, foreslås det en tilsvarende bevilgning i denne proposisjonen.

Tilskuddet til Statens pensjonskasse foreslås økt med 973 mill. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig lavere premieinntekter og høyere anslag for reguleringen av pensjoner enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Utgiftene til refusjoner til laboratorier og radiologi i de regionale helseforetakene øker med anslagvis 812 mill. kroner. Dette skyldes særlig flere analyser av koronatester enn tidligere lagt til grunn.

Forsvarets utgifter foreslås økt med 733 mill. kroner knyttet til utlegg for allierte som deltok på vinterøvelsen Cold Response 2022. Utgiftsøkningen motsvares av tilsvarende økte inntekter.

Regjeringen foreslår i Prop. 114 LS (2021–2022) Endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.) endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Endringene innebærer blant annet å oppheve dagens karensperiode på 52 uker før det er mulig å søke arbeidsavklaringspenger på nytt for dem som har gått ut maksimal stønadsperiode, og å endre bestemmelsene for unntak fra maksimal varighet fra 1. juli 2022. Det foreslås en overgangsordning for mottakere med sluttdato 30. juni 2022. Regelverksendringene anslås å medføre merutgifter til arbeidsavklaringspenger på om lag 675 mill. kroner og administrative kostnader for Arbeids- og velferdsetaten på om lag 27 mill. kroner i 2022.

Regjeringen foreslår å øke de regionale helseforetakenes basisbevilgning med 700 mill. kroner for å kompensere for reduserte inntekter fra innsatsstyrt finansiering (ISF).

Livsvitenskapsbygget har et økt likviditetsbehov på 600 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at bevilgningen i saldert budsjett ikke tok høyde for at prosjektet nå inkluderer arealer til Oslo universitetssykehus.

For å bistå Ukraina i oppbygging og utrustning av landets forsvar, foreslår regjeringen et tilskudd på 400 mill. kroner til en britiskstyrt ordning for anskaffelse av forsvarsmateriell til Ukraina. Ordningen legger til rette for at giverland skal kunne bidra finansielt til å anskaffe materiell som imøtekommer Ukrainas behov direkte fra industrien.

Byggetrinn 1 for nytt regjeringskvartal har et økt likviditetsbehov på 350 mill. kroner. Dette skyldes at det nå er inngått avtaler med entreprenører, og at periodiseringen er oppdatert basert på inngåtte produksjons- og betalingsplaner.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2022 ble det innført en ordning for valutajustering av investeringskostnader i store materiellinvesteringsprosjekter i forsvarssektoren. Formålet er å opprettholde kjøpekraften i forsvarssektoren og legge til rette for økt forutsigbarhet for at målene i langtidsplanen kan nås, også i perioder med større svingninger i kronekursen. Basert på valutakurser per 1. mars 2022 foreslår regjeringen å øke Forsvarsmateriells bevilgning med 340 mill. kroner i 2022.

På bakgrunn av en oppdatert vurdering av utgiftsbehovet for å håndtere økte asylankomster og fordrevne fra Ukraina, foreslås det å øke utgiftene til drift av asylmottak med 303 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen til kjøp av persontransport med tog med 300 mill. kroner for å ta høyde for økt vederlag til togselskapene ved reforhandling av inngåtte trafikkavtaler. Selv om myndighetspålagte smitteverntiltak er avviklet, reiser fortsatt færre med tog enn før pandemien. I årene fremover vil antakelig antall reisende være lavere enn lagt til grunn i togselskapenes kalkyler da trafikkavtalene ble inngått. Jernbanedirektoratet har derfor fått mandat til å reforhandle trafikkavtalene med togselskapene. Den foreslåtte bevilgningsøkningen skal også dekke videreføring av kompensasjonen for reduserte billettinntekter som følge av koronapandemien ut juni 2022.

Som en del av Langskip-prosjektet har staten åpnet for å gi Fortum Oslo Varme (FOV) tilsagn om inntil 3,06 mrd. kroner til CO₂-fangst ved avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo. Det foreslås å øke bevilgningen med 300 mill. kroner i 2022 i tråd med forslag til revidert avtale.

Det foreslås å øke bevilgningen til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere med 282 mill. kroner. Hovedårsaken til økningen skyldes økt antall personer i målgruppen som følge av krigen i Ukraina. Regjeringen har foreslått at personer med midlertidig kollektiv beskyttelse gis en rett til opplæring i norsk i inntil et år, mens det ikke gis rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap, jf. Prop. 107 L (2021–2022).

Det foreslås å bevilge 250 mill. kroner i tilskudd til Avinor for å ta høyde for behov for økonomisk støtte til Avinor i andre kvartal 2022.

Bevilgningen til Norges kontingent for deltakelse i EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett (Erasmus+) foreslås økt med 237 mill. kroner. Bakgrunnen er justert utbetalingsplan fra EU og valutakursjusteringer.

Et sentralt element i regjeringens beredskapsplan for pandemihåndtering er at testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) raskt kan reetableres. Det foreslås 200 mill. kroner i kompensasjon til kommunene for å opprettholde slik beredskap i andre halvår 2022.

Regjeringen foreslår å øke Forsvarsbyggs bevilgning med 156 mill. kroner knyttet til gjennomføring av prosjekter i NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Forslaget motsvares av tilsvarende inntektsøkning.

Det foreslås å øke bevilgningen til salgs- og beredskapsvaksiner med 119 mill. kroner som følge av oppdatert prognose. Inntektskravet økes med 103 mill. kroner.

Som følge av oppdatert utbetalingsplan, foreslås det å bevilge 104 mill. kroner til økt programkontingent for norsk deltakelse i det europeiske forvarsfondet (EDF).

Det er forventet lavere aktivitet i det statlige barnevernet i 2022. Det foreslås derfor en reduksjon i tilskuddet til det statlige barnevernet og til kjøp av private barnevernstjenester på totalt 100 mill. kroner.

Avlysningen av sentralt gitt eksamen i grunnskole og videregående opplæring våren 2022 medfører en innsparing på 100 mill. kroner som følge av reduserte utgifter tilknyttet administrasjon og sensur.

På bakgrunn av oppdaterte regnskapstall, valutautvikling samt forventet størrelse på Norges kontingenter til internasjonale forpliktelser som eu-LISA og kystvaktbyrået Frontex, foreslås bevilgningen redusert med 100 mill. kroner.

Det er overført 557 mill. kroner av Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning fra 2021, tilsvarende 4 pst. av bevilgningen. Bevilgningen foreslås redusert med 100 mill. kroner i 2022.

Som følge av redusert fremdrift og store overføringer fra 2021 foreslås bevilgningen til prosjektet for ny registerplattform i Brønnøysundregistrene (BR-sys-prosjektet) redusert med til sammen 101 mill. kroner.

Det foreslås å redusere antall videreutdanningsplasser for lærere ved å redusere bevilgningen med 112 mill. kroner.

Utbetalingene til EØS-finansieringsordningene ble 112 mill. kroner lavere enn lagt til grunn ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2022 ettersom den norske kronen har styrket seg.

Som følge av forsinkelser i EU knyttet til utvikling av felles-europeiske Schengen IKT-systemer, må periodiseringen av investeringsutgiftene til politiets implementering justeres. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 115 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen til riksveiinvesteringer med 130 mill. kroner. Reduksjonen vil innebære noe lavere aktivitet innenfor riksveiinvesteringene i løpet av året. I tråd med prinsippet om porteføljestyring vil redusert aktivitet tas der det er mest hensiktsmessig ut fra overordnede mål for bevilgningen.

Behovet for smittevernutstyr er nå mindre enn lagt til grunn i forbindelse med Prop. 51 S (2021–2022). Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 150 mill. kroner.

Det foreslås at fire oppgjørsordninger administrert av Helfo nettoføres f.o.m. 2022. Omleggingen innebærer at både utbetaling og innbetaling skal føres på en utgiftspost uten bevilgning, og at inntektspostene avvikles. Det foreslås derfor å redusere både utgifts- og inntektsbevilgningen.

Ordningen med karantenehotell ble avviklet 26. januar 2022. Anslåtte kostnader i 2022 forventes å kunne dekkes av overført bevilgning på posten, og regjeringen foreslår derfor å redusere bevilgningen med 180 mill. kroner.

Prosjektet NTNU Campussamling skal avsluttes i sin nåværende form. Regjeringen vil utrede alternativer for en betydelig nedskalering av prosjektet, og foreslår å redusere bevilgningen til forprosjektet med 196 mill. kroner.

Finansiering av den nye lufthavnen i Bodø utgjør offentlig støtte etter EU/EØS-regelverket, og denne må notifiseres og godkjennes av ESA før byggingen kan starte. For 2022 er det satt av 200 mill. kroner for å dekke kostnader til planlegging av den nye lufthavnen, men disse midlene vil ikke bli utbetalt før ESAs godkjenning foreligger. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 200 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å hente ut en større del av statlige virksomheters gevinster fra endrede jobbreisevaner etter pandemien enn det som tidligere er vedtatt. Til sammen foreslås utgiftene redusert med 210 mill. kroner som følge av dette.

Dårligere fremdrift enn forutsatt i byggingen av Fornebubanen medfører redusert behov for statlig tilskudd til prosjekter i 2022. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen til særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter med 250 mill. kroner.

Det foreslås å avvikle den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter, og redusere bevilgningen med 250 mill. kroner.

Ledigheten har gått raskere ned enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2022 og er ventet å komme ned mot de samme lave nivåene som under høykonjunkturen i norsk økonomi før finanskrisen i 2008. Behovet for arbeidsmarkedstiltak til ledige er derfor redusert. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak medregnet personellressurser i Nav med 264 mill. kroner.

Som følge av at tilsagnsrammen for investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser ikke ble fullt utnyttet i 2021, foreslås bevilgningen til formålet redusert med 304 mill. kroner.

Oppstart av Ocean Space Centre utsettes til senest 2025. Bevilgningen til formålet foreslås redusert med 405 mill. kroner.

Husbankens anslag for utbetaling til gitte tilsagn til studentboliger viser lavere bevilgningsbehov for 2022, og bevilgningen foreslås redusert med 479 mill. kroner.

Som følge av anslagsendringer i utdanningsordninger under Lånekassen foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 701 mill. kroner. De største endringene skyldes lavere anslag for utgifter til strømstøtte og til å dekke inntektstap som følge av pandemien i 2020 og 2021, samt økte anslag for utgiftene som følge av unntak fra behovsprøving i 2020–2021 for inntekter fra helsesektoren mv.

Som følge av lavere aktivitet enn budsjettert foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til innsatsstyrt finansiering (ISF) i de regionale helseforetakene med 700 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen til bostøtte med 800 mill. kroner som følge av oppdaterte anslag. Endringene skyldes bl.a. høyere sysselsetting og endret sammensetning av mottakere sammenlignet med det som tidligere er lagt til grunn.

Utgiftene til utvidelsene av koronatiltak på dagpengeområdet tidligere i år anslås å bli om lag 0,8 mrd. kroner lavere enn bevilget. Langt færre ble berørt av koronatiltakene tidlig i 2022 enn lagt til grunn for bevilgningsøkningene, jf. Prop. 48 LS (2021–2022) og Innst. 113 S (2021–2022).

Forsinket fremdrift i anskaffelsesprosjektet for nye redningshelikoptre medfører forskyvinger av milepælsbetalinger og andre utgifter. Regjeringen foreslår derfor å redusere bevilgningen med 987 mill. kroner i 2022.

Behovet for selvtester for covid-19 er nå mindre enn lagt til grunn ifb. Prop. 51 S (2021–2022). Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 1 800 mill. kroner.

Anslått bevilgningsbehov for lønnstøtteordningen er lavere enn antatt ifb. Prop. 51 S (2021–2022). Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 3 300 mill. kroner.

Det anslås at kommunesektoren vil få ekstraordinære økte skatteinntekter på mellom 14–16 mrd. kroner i 2022 som følge av ekstraordinært høye aksjeutbytter mot slutten av fjoråret. For å unngå at den samlede offentlige pengebruken blir for høy i den økonomiske situasjonen vi nå står i, foreslås det at 11,5 mrd. kroner inndras gjennom en reduksjon i kommunesektorens rammetilskudd. Med dette får fortsatt kommunesektoren ta del i merinntekten fra den ekstraordinære utbytteskatten. Trekket fordeler seg med 9,1 mrd. kroner i kommunenes rammetilskudd og 2,4 mrd. kroner på fylkeskommunene.

Anslaget for summen av utbytter fra selskaper som forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet øker med 7,8 mrd. kroner. Anslag for de børsnoterte selskapene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvilke utbytter selskapene planlegger utbetalt i 2022.

Inntektene foreslås økt med 5,8 mrd. kroner knyttet til refusjon av økte flyktningutgifter i Norge som regnes som bistand. Beløpet omfatter refusjon for både utgiftsøkninger vedtatt ifb. Stortingets behandling av Prop. 78 S (2021–2022) om økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina og forslag om utgiftsøkninger som fremmes i denne proposisjonen. Inntektsøkningen oppstår som følge av at utgiftene refunderes over bistandsbudsjettet.

Regjeringen foreslår å øke inntektene under Forsvarsdepartementet med totalt 1,2 mrd. kroner mot tilsvarende økning på utgiftssiden for å finansiere diverse merutgifter i forsvarssektoren.

Inntekter fra salg av klimakvoter i 2022 anslås å være om lag 513 mill. kroner høyere enn det som ligger inne i saldert budsjett for 2022. Økningen skyldes i hovedsak høyere kvotepriser.

Inntektene ved salg av to statlige eiendommer på Adamstuen i Oslo ventes å bli høyere enn tidligere lagt til grunn. Bevilgningen foreslås økt med 425 mill. kroner.

Som følge av bl.a. mindre grensehandel og taxfreesalg, skjenkestopp og begrenset mulighet til å reise under pandemien, øker statens utbytte fra Vinmonopolet med 255 mill. kroner.

Inntektene økes med 235 mill. kroner som følge av forliket i etterkant av ulykken med KNM Helge Ingstad.

Tilbakeføring av midler fra landsdekkende innovasjonsordninger under Innovasjon Norge økes med 208 mill. kroner. Dette er i tråd med praksis om at midler som ikke er bundet opp i tilsagn om tilskudd eller tapsfond for lån eller garantier ved utgangen av året, skal tilbakeføres.

Regjeringen foreslår å øke inntektene under Forsvarsmateriell med 117 mill. kroner knyttet til salg av seks F-16 kampfly i 2022.

Inntekter fra kommunale egenandeler for tiltak i det statlige barnevernet er redusert som følge av lavere aktivitet i det statlige barnevernet. Regjeringen foreslår å redusere inntektene med 200 mill. kroner.

Det foreslås å redusere utbyttet fra Statnett SF med 238 mill. kroner, til 737 mill. kroner, i hovedsak som følge av ekstraordinært høye systemdriftskostnader i 2021.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet var 300,1 mrd. kroner i Saldert budsjett 2022. Nå anslås underskuddet til 303,4 mrd. kroner. Da inngår de samlede endringene i budsjettet så langt i år, nye anslag for skatter og avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning mv., og forslag om endrede bevilgninger i denne proposisjonen.

Statsbudsjettets stilling fremgår av tabell 1.2 og 1.3.

Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2022 forventes å bli 933,0 mrd. kroner, som er 655,5 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2022. Av økningen skyldes 376,1 mrd. kroner høyere anslag for skatte- og avgiftsinntekter. Videre er anslaget for netto inntekter fra SDØE økt med 265,7 mrd. kroner, mens anslaget for utbytte fra Equinor ASA er økt med 13,7 mrd. kroner. Fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, innebærer dette en nettoavsetning til Statens pensjonsfond utland på 629,6 mrd. kroner. Samlede rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond anslås å utgjøre 245,2 mrd. kroner i 2022, hvorav 235,1 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås dermed til 874,8 mrd. kroner i 2022, mens det i saldert ble budsjettert med et samlet overskudd på 211,2 mrd. kroner.

Det vil i forbindelse med nysalderingen bli fremmet et oppdatert bevilgningsforslag for overføringen av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet til Statens pensjonsfond utland. Videre vil en endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland også bli foreslått i forbindelse med nysalderingen.

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte underskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår verken i det oljekorrigerte, eller det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov for 2022 anslås nå til 99,7 mrd. kroner, jf. tabell 1.3. Endringene fra saldert budsjett gjelder blant annet økte utlån og reduserte tilbakebetalinger under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, samt forslag knyttet til endrede rutiner for utbetaling av erstatning fra garantiordningene til lån under eksportkredittordningen

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet i tabell 1.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank.

1.4 Økonomiske tiltak i møte med koronapandemien

Tabell 1.4 oppsummerer de økonomiske tiltakene i møte med koronapandemien i 2022, medregnet endringer tidligere i år og regjeringens forslag i denne proposisjonen. Samlet anslås tiltakene nå å utgjøre 25,3 mrd. kroner i 2022.

1.5 Anmodningsvedtak