2 Forslag under det enkelte departement

2.1 Utenriksdepartementet

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 4,3 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Ny sikkerhetspolitisk situasjon, med bl.a. økt etterretningstrussel fra Russland, gir behov for investeringer i systemer for høy- og lavgradert kommunikasjon mellom norske utenriksstasjoner og sentralforvaltningen. Flere utenriksstasjoner har behov for å kryptere informasjon.

Som følge av Russlands invasjon av Ukraina har også risikoen for hendelser i det digitale rom økt. Det er behov for å investere i beredskapsløsninger, som satellittbasert teknologi og radiokommunikasjon i Utenriksdepartementet og ved enkelte utenriksstasjoner.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 15 mill. kroner.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Post 70 Pliktige bidrag

Budsjettet for medlemslandenes regulære bidrag til FN i 2022 ble vedtatt etter at årets statsbudsjett ble behandlet i Stortinget. Resultatet av forhandlingene om FNs budsjett for 2022 ble at Norges regulære bidrag ble lavere enn budsjettert. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 12 mill. kroner.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres

Post 78 Den norske finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres

Den norske kronen har styrket seg sammenlignet med valutakursen som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2022. Dette har ført til lavere utgifter.

Bevilgningen for kap. 117, post 77 EØS-finansieringsordningen 2014-2021 foreslås redusert med 65,4 mill. kroner, til 2 679,6 mill. kroner. Bevilgningen for kap. 117, post 78 Den norske finansieringsordningen 2014-2021 foreslås redusert med 46,5 mill. kroner, til 2 328,5 mill. kroner.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73

Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) videreføres frem mot 2025 for å gjennomføre handlingsplanen for omstilling til en bærekraftig havøkonomi. Norges anslåtte utgifter til sekretariatet for Havpanelet i statsbudsjettet for 2022 var under forutsetning av at Norge fortsatte som eneste bidragsyter. Nå har andre giverland kommet til, og det norske bidraget kan derfor reduseres fra 15 mill. kroner til 10 mill. kroner. 1/3 av bidraget finansieres over denne posten som et spleiselag mellom flere departementer, og 2/3 finansieres over bistandsbudsjettet.

Det foreslås å rammeoverføre til sammen 1,4 mill. kroner tilbake til Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet. For reduksjon av bistandsdelen av det norske bidraget vises det til omtale under kap. 140 Utenriksdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

I tillegg rammeoverførte Klima- og miljødepartementet 1,5 mill. kroner for sekretariatet til Havpanelet i 2021, som det ikke ble behov for likevel. Det foreslås at bevilgningen reduseres for å tilbakeføre disse midlene til kap. 1400 Klima- og miljødepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Bevilgningen på posten foreslås til sammen redusert med 2,9 mill. kroner.

Post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21

Russlands angrepskrig i Ukraina gjør at Norge ikke kan videreføre kontakten med russiske myndigheter som vanlig. Med noen unntak stilles alt bilateralt samarbeid med russiske myndigheter i bero. Nødvendig myndighetskontakt om kritiske samfunnsfunksjoner og bærekraftig ressursforvaltning i nord fortsetter inntil videre. Dette er i tråd med hva likesinnede land gjør, og er nødvendig for å unngå eskalert spenningsnivå i våre nærområder. Samarbeid i multilaterale fora vurderes i det enkelte tilfellet. Løsninger varierer mellom organisasjonene, avhengig av mandat, virkeområde, medlemskrets og arbeidsmåter.

Norges reaksjoner er rettet mot russiske myndigheter, og ikke det russiske folket. Kontakten mellom folk i Norge og Russland bør videreføres så langt det er mulig. Folk-til-folk-samarbeidet har imidlertid i lang tid vært vanskelig som følge av den sterkt autoritære utviklingen i Russland. Situasjonen for sivilsamfunnet og media er nå svært krevende. Russlands krigshandlinger gjør grenseoverskridende samarbeid enda vanskeligere. Sanksjonene får også betydelige konsekvenser for næringsliv og lokalsamfunn i nord.

Det norske kompetansemiljøet på Russland, nordområdene og Arktis og atomsikkerhet er i betydelig grad finansiert med tilskuddsmidler over denne posten og kap. 118, post 21 Spesielle driftsutgifter. Dette omfatter statlige etater, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner.

Russlands krig mot Ukraina fører til at målene for bevilgningen omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) i begrenset grad vil bli nådd i 2022. For å bevare kompetansemiljøer i Norge vil støtten videreføres der det er mulig å gjennomføre planlagte tiltak uten bilateral myndighetskontakt. For ordningen Prosjektsamarbeid med Russland, vil deler av bevilgningen vris til initiativ som finner sted utenfor Russland. Dette kan bl.a. omfatte støtte til russisk sivilsamfunn, menneskerettighetsforsvarere og uavhengige journalister som har måttet forlate Russland.

Myndighetssamarbeidet om atomsikkerhet fortsetter så langt det er mulig, men prosjektmidler til russiske myndigheter fryses. Støtte til sivilt samfunn og arbeidet i multilaterale fora blir også påvirket, men søkes videreført innenfor rammene av Atomhandlingsplanen.

Prosjektsamarbeidet under Arktis 2030-ordningen vil i ulik grad berøres. Prosjekter der Russland ikke er partner vil fortsette som normalt, og det kan igangsettes nye samarbeidsprosjekter. Arktis 2030 finansierer også norsk engasjement og innsats i Antarktistraktatsystemet, som fortsetter som normalt. Møtene i Arktisk råd er utsatt, og det er uavklart i hvilken grad aktivitetene i arbeidsgruppene vil kunne fortsette. Det samme gjelder møteaktiviter og samarbeid under Barentsrådet.

Det er usikkert hvor stort mindrebehovet på post 70 blir i 2022. Det avhenger av flere faktorer, som bl.a. krigens varighet og hvor store merutgifter som påløper dersom deler av det russiske sivilsamfunnet, som tidligere har mottatt støtte til sitt arbeid i Russland, flytter til Norge og andre høykostland. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 7 mill. kroner fordi det uansett vil være aktiviteter som ikke vil kunne gjennomføres i år.

Det foreslås også å rammeoverføre 5 mill. kroner fra posten til kap. 920 Norges forskningsråd, post 51 Tilskudd til marin forskning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, jf. omtale under posten. Overføringen gjelder finansiering av nordområdesatsingen GoNorth, et forskningsprogram på Polhavet.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med totalt 12 mill. kroner.

Kap. 3100 Utenriksdepartementet

Post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

Basert på Utlendingsdirektoratet (UDI) sine oppdaterte prognoser for utlendingssaker ved utenriksstasjonene er gebyrinntektene for 2022 beregnet til 124,1 mill. kroner. Det er en reduksjon på 33,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022.

Saksinngangen har siden mars 2020 vært preget av covid-19-pandemien og var lav for utenriksstasjonene både i 2020 og 2021. I 2022 er det lagt til grunn at det fortsatt vil være begrensninger i muligheten for å reise for mange land, f.eks. grunnet vaksinekrav og karantene. UDI forventer en økning i antall visumsaker i 2022 sammenlignet med 2021, men prognosene er nå redusert med om lag 50 pst. sammenlignet med statsbudsjettet for 2022.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 33,7 mill. kroner.

Programområde 03 Internasjonal bistand

Russlands angrepskrig mot Ukraina har skapt den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig. Lidelsene for befolkningen i Ukraina er enorme, det er et akutt behov for humanitær hjelp. Ukrainas statsdannelse er truet og økonomien står ifølge Verdensbanken i fare for å bli halvert fra 2021 til 2022. Millioner av ukrainere er på flukt, både i eget land og i Europa.

Regjeringen foreslår å øke bistandsbudsjettet med 1,75 mrd. kroner til humanitær innsats og flyktningrespons. 1,45 mrd. kroner foreslås til humanitære tiltak i Ukraina og nærområdene, og 300 mill. kroner til Verdensbankens flergiverfond for Ukraina.

Krigen i Ukraina har negative ringvirkninger på den globale økonomien bl.a. gjennom globale råvaremarkeder og økte matpriser. Dette kommer samtidig som spesielt utviklingsland og fremvoksende økonomier fremdeles ikke har hentet seg inn igjen etter koronapandemien. Regjeringen foreslår derfor å omprioritere mer midler til matsikkerhet globalt.

I behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022) ble det bevilget midler for at Norge i første omgang kan ta imot 30 000 flyktninger fra Ukraina, i tillegg til 5 000 flyktninger som er anslått å ankomme Norge i 2022 fra andre land. Det ble også tatt høyde for omfordeling av 2 500 mennesker på flukt fra Ukraina i Moldova, samt medisinsk evakuering av inntil 550 pasienter og deres pårørende. Anslagene om hvor mange som kommer er usikre.

Regelverket til OECDs utviklingskomité (DAC) innebærer at visse utgifter til mottak av flyktninger kan rapporteres som offisiell bistand (ODA). Anslagene for antall flyktninger gir en økning i ODA-godkjente flyktningutgifter på 5,8 mrd. kroner i år. Regjeringen foreslår å omprioritere 4 mrd. kroner innenfor eksisterende bistandsbudsjett. Av dette omprioriteres 3,7 mrd. kroner fra Utenriksdepartementets del av bistandsbudsjettet, og 300 mill. kroner fra klima- og skoginitiativet under Klima- og miljødepartementet. De siste 1,8 mrd. kroner til flyktningtiltak i Norge foreslås dekket ved å øke bistandsbudsjettet tilsvarende. Samlet foreslår regjeringen å øke bistandsbudsjettet med 3,6 mrd. kroner, fra 41,3 mrd. kroner i Saldert budsjett 2022, til 44,9 mrd. kroner.

Norge er en av verdens største givere av bistand målt etter økonomiens og befolkningens størrelse. Selv om vi foretar krevende endringer i bistandsbudsjettet for å ta imot flyktninger i Norge, vil beløpet som brukes på annen bistand fortsatt være svært høyt.

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 3,4 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Grunnet koronapandemien i 2021 ble mye planlagt aktivitet utsatt eller avlyst. Utenriksdepartementet planlegger ikke for bruk av alle overførte ubrukte midler fra 2021, og det foreslås derfor en generell reduksjon av bevilgningen på 25,9 mill. kroner. I tillegg er det mindrebehov til Havpanelet på 3,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det foreslås også å flytte 9,2 mill. kroner fra posten til etablering av en egen IKT-plattform i Norad. Se nærmere omtale under kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen på posten foreslås til sammen redusert med 38,4 mill. kroner.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen har besluttet at det skal etableres felles IKT-tjenester for departementene. Utenriksdepartementet drifter i dag en egen IKT-plattform, og har siden 2011 også driftet Norads IKT-tjenester. Norad skal ikke følge med Utenriksdepartementet over på ny IKT-plattform, men skal etablere sin egen. Planleggingen og gjennomføringen av å etablere en IKT-plattform i Norad igangsettes i 2022, og forventes avsluttet i løpet av 2023. Det foreslås derfor å gi Norad en tilleggsbevilgning på 9,2 mill. kroner i 2022 for å sette i gang arbeidet.

Bevilgningen foreslås også redusert med 0,7 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 8,5 mill. kroner.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,2 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 70 Utvekslingsordninger, kan overføres

Covid-19-pandemien fører fortsatt til lavere aktivitetsnivå for reiser og utvekslinger enn det som er ønskelig i landene hvor Norec støtter utvekslingsprosjekter.

Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 13 mill. kroner.

Kap. 150 Humanitær bistand

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

Krigen i Ukraina har ført til store sivile tap, lidelser og ødeleggelse av grunnleggende infrastruktur. Krisen øker i omfang for hver dag som går og det meldes også om store utfordringer med matsituasjonen. Millioner av mennesker har flyktet til naboland, i tillegg til millioner som er drevet på flukt internt i Ukraina. Strømmen av mennesker på flukt er overveldende for lokale myndigheter og organisasjoner i nabolandene, som så langt har gjort en imponerende innsats.

Behovene for humanitær innsats andre steder i verden er store og forventes ikke redusert. Det må fortsatt være midler til å støtte andre humanitære kriser i verden. Derfor foreslås bevilgningen økt i 2022.

Midlene skal gå til organisasjoner med evne og erfaring til innsats i Ukraina. Støtten vil kanaliseres gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen, norske humanitære partnere, mineryddingsorganisasjonen HALO Trust og via EUs sivile beredskapsmekanisme, inkludert medisinsk evakuering og transport av ukrainske pasienter til Norge og EU/EØS-land. Utbetalingen av midlene er igangsatt. Verdens matvareprogram (WFP), som er en svært aktuell og relevant partner for arbeidet med matsikkerhet og bekjempelse av sult, har for eksempel så langt mottatt 300 mill. kroner for å respondere på krisen i Ukraina og naboland.

I tillegg er det holdt av en mindre reserve for kommende behov knyttet til krigen i Ukraina. De humanitære behovene i Ukraina er forventet å øke, og situasjonen må antas å være uoversiktlig og kritisk i lang tid fremover. Det blir særlig viktig å imøtekomme utfordringene med sult og matusikkerhet.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,45 mrd. kroner.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 105 mill. kroner, til 75,1 mill. kroner. Reduksjonen medfører bl.a. at flere av de planlagte prioriteringene på posten ikke kan gjennomføres, som bidrag til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) og tiltak innen trusselfinansiering og maritim sikkerhet.

Post 72 Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 140 mill. kroner, til 724,8 mill. kroner. Dette vil redusere norsk støtte til land berørt av Syria-krisen, i første rekke bidrag til Verdensbankens finansieringsmekanisme for flyktninger og vertssamfunn (Global Concessional Financing Facility) i Jordan og Libanon. Norge vil likevel fortsatt være en stor bidragsyter i 2022. Omprioriteringen vil også kunne medføre noe redusert støtte til stabiliseringsinnsats i Afrika sør for Sahara.

Post 73 FN og globale utfordringer, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 65 mill. kroner, til 253,1 mill. kroner. Dette vil innebære redusert støtte til FNs fredsarbeid og reformprosessene ledet av FNs generalsekretær.

Post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres

Budsjettet for medlemslandenes regulære bidrag til FN i 2022 ble vedtatt etter at årets statsbudsjett ble behandlet i Stortinget. Resultatet av forhandlingene om FNs budsjett for 2022 ble at Norges regulære bidrag ble 12,7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Videre reduseres også utbetalingene til andre organisasjoner som følge av valutakursutviklingen og oppdaterte anslag for kontingentene.

Bevilgningen på posten foreslås til sammen redusert med 15 mill. kroner.

Kap. 152 Menneskerettigheter

Post 70 Menneskerettigheter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 136,2 mill. kroner, til 535,5 mill. kroner. Dette innebærer redusert støtte til initiativ og aktører på menneskerettighetsfeltet, inkludert multilaterale aktører og støtte til sivilt samfunn. Reduksjonen vil få konsekvenser for prioriterte områder som ytringsfrihet, arbeidstakerrettigheter, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere og innsats for å fremme demokrati og rettsstat. Innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet vil også påvirkes.

Post 71 FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 98,5 mill. kroner, til 98,5 mill. kroner. Endringen innebærer redusert kjernestøtte og øremerket støtte til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) i 2022.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 70 Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 40 mill. kroner, til 712 mill. kroner. Reduksjonen omfatter midler som var planlagt til innsatser i Nord-Afrika, samt støtte til finansieringsmekanismen Instrument In Support of Trade Exchanges (INSTEX) der behovet er lavere enn forventet i år. Den reduserte støtten til Nord-Afrika innebærer å utsette utbetalingen av avtaleforpliktede bidrag.

Post 71 Europa og Sentral-Asia, kan overføres

Russlands angrepskrig mot Ukraina har dramatiske konsekvenser for Ukrainas økonomi. Verdensbanken anslo i april at landets bruttonasjonalprodukt kan synke med 45 pst. i år som følge av krigen. Disse anslagene vil avhenge av krigens brutalitet og varighet og er følgelig forbundet med stor usikkerhet.

I tillegg til de rent humanitære behovene, er det behov for akutt støtte til å holde statsapparatet og kritisk infrastruktur i gang, samt sørge for leveranser av energi og gass til oppvarming, matvarer, medisiner og andre basisvarer.

Verdensbankens styre godkjente 7. mars en krisepakke til Ukraina på over 700 mill. USD. Pakken består av et budsjettstøttelån på 350 mill. USD fra Den internasjonale banken for rekonstruksjon og utvikling (IBRD), supplert med garantier og gavebistand via et nytt flergiverfond for Ukraina fra likesinnede giverland. Støtten vil gå til umiddelbare utbetalinger av pensjoner, sosialhjelp (kontantstøtte) og lønninger til helsepersonell, lærere og andre statsansatte. Risikoen for utbetalinger gitt en mulig russisk maktovertakelse vurderes kontinuerlig. Utbetalinger vil bli stoppet umiddelbart og inntil siste øyeblikk, dersom banken er usikker på om de ukrainske myndigheter mottar pengene. Ukrainske myndigheter vil også bruke pengene umiddelbart.

Det foreslås et norsk bidrag til Verdensbankens krisepakke via flergiverfondet for Ukraina.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 300 mill. kroner.

Post 72 Afghanistan, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 60 mill. kroner, til 415,2 mill. kroner. I giverkonferansen for Afghanistan 31. mars 2022 ga regjeringen tilsagn om samlet bistand på 700 mill. kroner til Afghanistan i år. Reduksjonen vil innebære at tilsagnet ikke nås i sin helhet. Regjeringen vil frem mot nysalderingen vurdere om noe kan dekkes inn fra andre budsjettposter som også bidrar til den samlede innsatsen i Afghanistan. Multisektorinnsats som inkluderer tematiske prioriteringer som bl.a. utdanning og helse vil måtte reduseres.

Post 75 Afrika, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 250 mill. kroner, til 2 302,7 mill. kroner. Reduksjonen vil bl.a. innebære redusert bistand til utdanning, styresett og fredsbygging. Langsiktige forpliktelser og prioriterte innsatsområder, som matsikkerhet, landbruk og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), vil langt på vei kunne videreføres.

Post 76 Asia, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 60 mill. kroner, til 423,5 mill. kroner. Reduksjonen vil bl.a. innebære redusert bistand til utdanning, klimatilpasning, og fremme av demokrati og menneskerettigheter. Langsiktige forpliktelser og prioriterte innsatsområder, som fornybar energi og likestilling, vil langt på vei kunne videreføres.

Kap. 160 Helse

Post 70 Helse, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 470 mill. kroner, til 3 407,3 mill. kroner. Dette innebærer bl.a. at planlagt opptrapping av innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer utgår, samt redusert støtte til WHOs normative arbeid på feltet. Arbeid på landnivå med helsesystemer og bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer reduseres også. I tillegg vil deler av utbetalingen til vaksinealliansen Gavi forskyves til senere år.

Reduksjonen på posten innebærer at bevilgningen ikke vil øke sammenlignet med nivået i 2021. Det innebærer at flere av tiltakene omtalt under budsjettforslaget i Prop. 1 S (2021–2022) likevel ikke kan få økt bevilgning. Innenfor foreslått bevilgning på posten legges det imidlertid til grunn at det er rom for å dekke Norges bidrag til Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI) sin strategi for 2022–2026. Bidraget skal øremerkes ODA-formål.

Det foreslås en ny tilsagnsfullmakt om bidrag til CEPI på inntil 1 000 mill. kroner for perioden 2022–2026 under posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 71 Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 118 mill. kroner, til 117,5 mill. kroner. Reduksjonen gjelder Norges frivillige bidrag til WHO, som inkluderer både frivillig kjernebidrag samt mykt øremerket støtte til WHOs strategiske plan.

Post 72 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 20 mill. kroner, til 25 mill. kroner. Endringen innebærer redusert kjernestøtte til FNs aidsprogram (UNAIDS) i 2022.

Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Post 70 Utdanning, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 553 mill. kroner, til 813,8 mill. kroner.

Reduksjonen innebærer at utbetalinger på 321 mill. kroner til høyere utdanning og Global Partnership for Education (GPE) forskyves. Avtalefestede utbetalinger til høyere utdanning, bl.a. til NORPART og NORHED, nedjusteres med 40 mill. kroner i 2022. I tillegg foreslås det å skyve på planlagt utbetaling på 281 mill. kroner i 2022 over avtalen med GPE til påfølgende år.

Reduksjonen medfører også lavere utdanningsstøtte til Unicef og UNESCO i forhold til 2021-nivå. Planlagt støtte til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) reduseres. Den planlagte økte støtten på 50 mill. kroner til seksualitetsundervisning, som omtalt i tilleggsnummeret, iverksettes ikke.

Post 71 Forskning, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10 mill. kroner, til 198,8 mill. kroner. Dette innebærer at det ikke vil gis støtte til den uavhengige, pan-afrikanske forskningsorganisasjonen CODESRIA.

Post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 250 mill. kroner, til 753,2 mill. kroner.

Reduksjonen innebærer at nye initiativ ikke kan gjennomføres og at pågående faglig samarbeid ikke kan forlenges. Institusjonssamarbeid som involverer norske, offentlige institusjoner skal videreføres så langt som mulig, ettersom langsiktig og forutsigbart bilateralt institusjonssamarbeid har merverdi for å nå målet for posten. Det er ikke endelig avgjort hvordan reduksjonen vil fordeles mellom de ulike programmene.

Jf. omtale i Prop. 1 S (2021–2022) har det blitt utredet et mulig nytt program under Kunnskapsbanken, «Helse for utvikling». Programmet kommer ikke til å etableres, blant annet på grunn av budsjettsituasjonen.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Post 70 Næringsutvikling og handel, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 75 mill. kroner, til 289,5 mill. kroner. 30 mill. kroner av dette innebærer å forskyve utbetalinger for allerede inngåtte avtaler. Dette vil bl.a. redusere muligheten til å utvikle nye, risikoreduserende instrumenter for å kunne utløse flere private investeringer.

Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 200 mill. kroner. Økningen skal benyttes til å bøte på konsekvensene av de pågående mat- og landbruksrelaterte krisene for utviklingsland.

Russlands invasjon av Ukraina har ført til økte mat- og energipriser, redusert produksjon av kunstgjødsel og eksportrestriksjoner av bl.a. hvete, mais og solsikkeolje. Dette kom på toppen av allerede økende matusikkerhet i utviklingsland siden 2014. I 2021 antok man at 811 millioner mennesker sultet, og antallet vil antakelig øke med mange millioner i løpet av 2022. Samtidig er matproduksjon i de fattigste landene i økende grad utsatt for klimaendringer. Støtten skal bidra til at matproduksjonen, særlig for småskala matprodusenter, blir mer robust og mindre sårbar. Klimatilpasning er et viktig aspekt i dette arbeidet. En effektiv måte å forebygge og bøte for konsekvensene av høye priser er ved å støtte sosiale ordninger rettet inn mot bedre matsikkerhet og ernæring.

Det foreslås 150 mill. kroner til tiltak for økt matsikkerhet og klimarobust landbruk gjennom noen få utvalgte multilaterale kanaler. Som del av denne satsingen foreslås det å øke kjernestøtten til Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD) med 46 mill. kroner i 2022 og totalt 140 mill. kroner i perioden 2022–2024. Sammenlignet med Saldert budsjett 2022 foreslås fullmakt for kapitalpåfylling økt med 140 mill. kroner, til 648 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

50 mill. kroner foreslås til økt støtte til matsikkerhet og klimarobust landbruk gjennom sivilt samfunn. Sivilt samfunn bidrar allerede i betydelig grad til å bistå småbrukere og sørge for klimarobuste løsninger for matproduksjonen.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 200 mill. kroner.

Post 72 Fornybar energi, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 40 mill. kroner, til 776,5 mill. kroner. Reduksjonen kan bl.a. påvirke omstillingen til fornybar energi i konfliktområder, og investeringer i fornybar energi gjennom den nordiske utviklingsbanken for miljø og klima (NEFCO).

Kap. 163 Klima, miljø og hav

Post 70 Miljø og klima, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 50 mill. kroner, til 1 514,4 mill. kroner. Dette vil føre til at bilaterale partnerskap med utvalgte partnerland på totalt 50 mill. kroner ikke kan inngås i 2022. Arbeidet bidrar til landenes implementering av sine klimaplaner under Parisavtalen.

Post 71 Bærekraftig hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 96 mill. kroner, til 161 mill. kroner. Av dette er 30 mill. kroner forskyvning av utbetalinger på inngåtte avtaler. Reduksjonen vil ha konsekvenser for den internasjonale innsatsen mot fiskerikriminalitet og for havbaserte klimaløsninger, og redusert støtte til marin forsøpling.

Kap. 164 Likestilling

Post 70 Likestilling, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 64,5 mill. kroner, til 118,8 mill. kroner. Reduksjonen vil ha konsekvenser for tiltak rettet mot bekjempelse av vold mot kvinner, og seksualitetsundervisning og innsats mot skadelige skikker. Reduksjonen vil medføre redusert støtte til arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 75,2 mill. kroner, til 25,1 mill. kroner. Endringen innebærer redusert kjernestøtte til UN Women i 2022.

Kap. 170 Sivilt samfunn

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 208,2 mill. kroner, til 2 272,5 mill. kroner. Reduksjonen vil bl.a. omfatte seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, utdanning og skatt.

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 440 mill. kroner, til 24,4 mill. kroner. Endringen innebærer at det ikke gis kjernestøtte til FNs utviklingsprogram (UNDP) i 2022.

Post 71 FNs barnefond (UNICEF)

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 357,5 mill. kroner, til 133,2 mill. kroner. Endringen innebærer redusert kjernestøtte til FNs barnefond (Unicef) i 2022.

Post 72 FNs fellesfond for bærekraftig utvikling, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 15 mill. kroner. Endringen innebærer at det ikke gis midler til FNs fond for å fremme samordnet FN-innsats på landnivå i 2022.

Post 73 Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 37 mill. kroner, til 22,1 mill. kroner som følge av mindrebehov til juniorekspertordningene for nordmenn i FN-systemet og Verdensbanken og strategiske tiltak i FN i år.

Kap. 179 Flyktningtiltak i Norge

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Visse utgifter til flyktningers opphold i Norge det første året kan klassifiseres som offisiell utviklingsbistand (ODA).

I Saldert budsjett 2022 ble det bevilget 573 mill. kroner. Nye anslag viser at utgiftene til flyktningtiltak i Norge økes med 5,8 mrd. kroner som følge av krigen i Ukraina. Beløpet er basert på anslag som ble brukt til Prop. 78 S (2021–2022) om at det vil komme 30 000 flyktninger fra Ukraina til Norge, 5 000 fra andre land og relokalisering av om lag 5 250 ukrainere fra Moldova og pasienter med familie. Anslagene er svært usikre.

Det vises for øvrig til budsjettforslagene under Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet som administrerer flyktningtiltakene i Norge.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5,8 mrd. kroner.

Andre saker

Endring i Norfunds vedtekter om investeringer i fornybar energi

I Prop. 1 S (2021–2022) fremgår følgende under kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland: «For å styrke fornybarsatsingen vil Norfunds vedtekter endres, slik at investeringer i fornybar energi over tid bør utgjøre om lag 60 pst. av total portefølje». I tidligere proposisjoner har formuleringen vært «om lag halvparten av tilført kapital».

I tilleggsproposisjonen for 2022 ønsket regjeringen imidlertid å gjøre en ny vurdering av kravet til fornybarandel i Norfunds investeringsportefølje, og eventuelt gjøre endringer i Norfunds vedtekter som følge av denne vurderingen.

Regjeringen har besluttet å endre ordlyden i Norfunds vedtekter, slik at investeringer i fornybar energi over tid bør utgjøre om lag 60 pst. av tilført kapital og ikke total portefølje. Vedtektsendringen ble vedtatt i ekstraordinær generalforsamling i mai 2022. Også med denne endringen vil fornybarandelen i Norfund øke, samtidig som den ivaretar Norfunds evne til å levere på sitt eksisterende mandat om å sørge for bærekraftig næringsutvikling i utviklingsland også innenfor øvrige prioriterte områder.

2.2 Kunnskapsdepartementet

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 379 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Ny løsning for e-postsynkronisering for departementene på felles IKT-plattform

Bevilgningen foreslås redusert med 878 000 kroner for å delfinansiere en ny løsning for e-postsynkronisering for departementene på felles IKT-plattform, jf. nærmere omtale under kap. 510, post 45.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner.

Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midler til utdanningsmodellen ADMOD i Statistisk sentralbyrå (SSB) er finansiert av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 201, post 21 med 900 000 kroner.

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 1,1 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

Post 01 Driftsutgifter

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 62 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 222 Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

Post 01 Driftsutgifter

Ettårig styrking av Diamanten skole

Det foreslås å øke bevilgningen til Diamanten skole i 2022 med 1,1 mill. kroner. Endringen skyldes høyere driftsutgifter etter flytting av skolen og merbehov knyttet til overtid grunnet pandemien. Økningen skyldes også at ubrukte midler fra 2021 ved en inkurie ikke ble søkt overført til 2022.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 151 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen til Diamanten skole i 2022 med 138 000 kroner. Endringen skyldes at ubrukte midler fra 2021 ved en inkurie ikke ble søkt overført til 2022.

Kap. 224 Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Post 70 Freds- og menneskerettighetssentre

Falstadsenteret – undervisning av skoleelever i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap

Tilskuddet til Falstadsenteret ble økt med 1,4 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021. Midlene skulle øke senterets kapasitet og kompetanse til undervisning av skoleelever i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap. Tilskuddsøkningen ble ikke videreført i saldert budsjett for 2022. Det foreslås å øke bevilgningen med 1,4 mill. kroner slik at tilskuddsøkningen i 2021 videreføres til 2022.

Narviksenteret – soldatregister

Narviksenteret lager et digitalt register over norske soldater som deltok i kampene i Norge i 1940. Det foreslås en engangsøkning i bevilgningen på 1 mill. kroner for å ferdigstille utviklingen av registeret.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 01 Driftsutgifter

Sentralt gitt skriftlig eksamen

Bevilgningen finansierer statsforvalternes utgifter til administrasjon av sentralt gitt eksamen. Det foreslås å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner som følge av at sentralt gitt skriftlig eksamen i grunnskolen og videregående opplæring er avlyst våren 2022.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 423 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 10,4 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sentralt gitt skriftlig eksamen

Bevilgningen finansierer utgifter til lærere som har tatt på seg sensoroppdrag ved sentralt gitt eksamen (honorar og reiseutgifter). Det foreslås å redusere bevilgningen med 90 mill. kroner som følge av at sentralt gitt skriftlig eksamen i grunnskolen og videregående opplæring er avlyst våren 2022.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 10 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 90 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til landslinjer

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,3 mill. kroner ved å redusere tilskuddet til særlig utstyrskrevende landslinjer for å prioritere andre tiltak.

Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 33,4 mill. kroner. Endringen skyldes økt anslag for tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold som følge av krigen i Ukraina. Det vises til omtale under kap. 225, post 64 i Prop. 78 S (2021–2022).

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Tiltak for å motvirke negative konsekvenser av pandemien i skoler og barnehager

Det foreslås 75 mill. kroner som et tilskudd som tildeles kommuner, fylkeskommuner og private skoler. Midlene skal gå til områder som har hatt strenge smitteverntiltak over tid, og til målrettede tiltak for å motvirke negative konsekvenser av pandemien i skoler og barnehager. Forskning peker på at smitteverntiltakene har bidratt til å forsterke eksisterende forskjeller i skolen, og at sårbare barn og elever har fått det vanskeligere. Koronakommisjonen anbefaler å rette tiltak mot de hardest rammede barna og ungdommene.

Raskere opptrapping av Kompetanseløftet

Det foreslås å øke bevilgningen til Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis med 12 mill. kroner. En raskere opptrapping av Kompetanseløftet kan gi økt kompetanse i spesialpedagogikk og inkluderende praksis i både barnehage, skole, PP-tjenesten og andre tjenester i laget rundt barna og eleven. Den økte bevilgningen har sammenheng med en reduksjon i driftsutgiftene til Statped, omtalt under kap. 230, post 01.

Lørenskogskolen – grunnopplæring for romer

Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner for å støtte arbeidet Lørenskog kommune gjør for romer i kommunen med sikte på grunnskoleopplæring for barna. Bevilgningen knyttes til skoleåret 2022–23.

Hvite Busser og Aktive Fredsreiser

Det foreslås en bevilgning på 4 mill. kroner, fordelt likt på de to virksomhetene Hvite Busser og Aktive Fredsreiser. Pandemien og krigen i Ukraina har skapt en utfordrende økonomisk situasjon for aktørene. Det har vært en betydelig reduksjon i skoleturer utenlands og situasjonen fremover er fortsatt uforutsigbar. Som et bidrag i en krevende tid, foreslås derfor en engangsbevilgning etter reglene om bagatellmessig støtte i forordning (EU) nr. 1407/2013, som er gjort til norsk lov gjennom forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 2.

Tilskudd til Støttegruppen etter 22. juli

Det foreslås et tilskudd på 2 mill. kroner til Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli. Støttegruppen ble opprettet etter terrorangrepene i 2011 og jobber for å fremme interessene til de rammede etter bombingen av regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Gruppen deltar også i en rekke fora med norske myndigheter og internasjonale aktører, og tilskuddet skal bidra til å styrke støttegruppen i dette arbeidet. Det er bevilget 0,5 mill. kroner i tilskudd til støttegruppen på kap. 226, post 21 i saldert budsjett for 2022, slik at totalt tilskudd i 2022 blir 2,5 mill. kroner.

Tilskudd til KS til arbeid mot vold i skolen

I desember 2018 ble det etablert en gruppe av kommuner og fylkeskommuner som tar et lederansvar i arbeidet med å forebygge og håndtere utagerende oppførsel og vold i skolen. For å ferdigstille arbeidet vil Kunnskapsdepartementet gi KS et tilskudd på 0,2 mill. kroner.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 79 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 95 mill. kroner.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Redusere antall videreutdanningsplasser

Det foreslås å redusere bevilgningen med 112,1 mill. kroner. Frafallet av studenter våren 2022 har vært større enn forventet. Det vil derfor likevel være mulig å gi tilbud om videreutdanning til 5 500 lærere fra høsten 2022, slik regjeringen tidligere har varslet. Kuttet vil delvis finansiere andre tiltak på Kunnskapsdepartementets ansvarsområde, men i hovedsak bidra til å redusere offentlige utgifter.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 5 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 112,1 mill. kroner.

Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Post 70 Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning

Det er oppdaget feil i tilskuddsgrunnlaget til private skoler for 2022. Med private skoler forstås skoler godkjent etter friskoleloven, jf. Prop. 98 L (2021–2022) hvor det foreslås å endre navnet på loven til «lov om private skolar med rett til statstilskot». Feilen gjelder en definisjonsfeil i KOSTRA, som påvirker satsene for både private grunn- og videregående skoler. I tillegg ble det ved en feil ikke trukket ut tilskuddsmidler til kommunene fra tilskuddsgrunnlaget til private grunnskoler. Retting av definisjonsfeilen fører isolert sett til noe høyere tilskuddssatser, mens uttrekket av tilskuddsmidler fra tilskuddsgrunnlaget trekker satsene for private grunnskoler ned.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,6 mill. kroner som følge av nye tilskuddssatser for private grunnskoler.

Post 71 Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner som følge av nye tilskuddssatser for private videregående skoler, jf. omtale under post 70.

Post 72 Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,3 mill. kroner som følge av nye tilskuddssatser for private videregående skoler.

Post 73 Frittstående grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,1 mill. kroner som følge av nye tilskuddssatser for private grunnskoler.

Post 74 Frittstående videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 22 000 kroner som følge av nye tilskuddssatser for private videregående skoler.

Post 76 Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 48 000 kroner som følge av nye tilskuddssatser for private videregående skoler.

Post 77 Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen med 14 000 kroner som følge av nye tilskuddssatser for private grunn- og videregående skoler.

Kap. 230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Post 01 Driftsutgifter

Raskere omstilling av Statped

Det foreslås å redusere bevilgningen med 11,7 mill. kroner, mot en styrking av Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, som omtalt under kap. 226, post 21. Statped har hatt mindreforbruk de senere årene, og det er rom for en raskere nedskalering av driftsbudsjettet, hvilket muliggjør en raskere opptrapping av Kompetanseløftet.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 1,2 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 12,9 mill. kroner.

Kap. 231 Barnehager

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Kompensasjon til Arendal kommune for effekt av justert tolkningsuttalelse i beregning av tilskudd til private barnehager

I desember 2020 vedtok Arendal kommune å redusere foreldrebetalingen i sine kommunale barnehager med 500 kroner per måned fra 1. februar 2021. Kommunen la til grunn at dette ikke påvirket tilskuddssatsene til de private barnehagene. Det var støttet gjennom en tolkningsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet fra 2017. Private barnehagers landsforbund (PBL) klaget inn saken, men fikk ikke medhold fra Statsforvalteren.

Kunnskapsdepartementet gjorde egne vurderinger av saken, og konkluderte i desember 2021 med at Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse fra 2017 var feil. Med utgangspunktet i den korrigerte regelverkstolkningen, omgjorde Statsforvalteren sitt vedtak. For Arendal kommune betyr dette om lag 7,6 mill. kroner ekstra i tilskudd til private barnehager for 2021, som de må etterbetale. Det foreslås derfor å tildele 7,65 mill. kroner til Arendal kommune, hvorav 7,3 mill. kroner dekkes innenfor rammene på posten.

Rammeoverføring – samiske barnehager

Det foreslås å rammeoverføre 1 mill. kroner til kap. 560, post 50 for å prioritere arbeidet med kompetanseutvikling for ansatte i samiske barnehagetilbud.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 26 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 0,7 mill. kroner.

Kap. 242 Norges grønne fagskole – Vea

Post 01 Driftsutgifter

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 21 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 251 22. juli-senteret

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 01

Det foreslås en ettårig økning på 2,3 mill. kroner til arbeid med 22. juli-senterets digitale plattformer. En av kjerneoppgavene til 22. juli-senteret er å formidle årsaken til og konsekvensene av terrorangrepet for skoleklasser og allmennheten i hele Norge. Det er vedvarende høy etterspørsel fra skoleklasser som ønsker å besøke senteret. Midlene skal bidra til arbeidet med en digital plattform, et nytt bookingsystem for skoleklasser og forbedret personvern i ny digital plattform.

Kap. 256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Post 01 Driftsutgifter

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 618 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 257 Kompetanseprogrammet

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner på bakgrunn av overføring av ubrukt bevilgning fra 2021.

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

ADMOD er SSBs beregningsmodell for utdanning, som fremskriver tilbud og etterspørsel etter utdanning 20 år frem i tid. ADMOD er finansiert av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 201, post 21 for å samle midlene til ADMOD på én post.

Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Studieplasser i sykepleierutdanningen

Stortinget vedtok å bevilge 14,3 mill. kroner til 300 nye studieplasser i sykepleierutdanningen og spesialsykepleierutdanningen, jf. Innst. 119 S (2021–2022) og Prop. 51 S (2021–2022). Midlene ble bevilget over kap. 260, post 50, men skulle fordeles mellom statlige og private utdanningsinstitusjoner. To private høyskoler, VID vitenskapelige høyskole og Lovisenberg diakonale høyskole, fikk finansiering tilsvarende henholdsvis 32 og 10 fireårige plasser i finansieringskategori D. Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 260, post 70.

Ny premiemodell for pensjon i Statens pensjonskasse

Statens pensjonskasse (SPK) innførte fra og med 2022 ny modell for å beregne pensjonspremie for statlige virksomheter, som i større grad skal stille virksomhetene ansvarlige for sine pensjonskostnader. Med utgangspunkt i beregningene fra SPK, ble bevilgningene til statlige virksomheter justert for å kompensere for virkningen av den nye modellen. Beregningene tok utgangspunkt i pensjonsgivende lønn. For de statlige universitetene og høyskolene ble det beregnet at de ville få reduserte premieutgifter med til sammen 1,08 mrd. kroner, og bevilgningen ble redusert tilsvarende. Det vises til omtale under Arbeids- og integreringsdepartementets kap. 61, post 70 om oppdaterte beregninger av kompensasjonsgrunnlaget i statlige virksomheter.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), jf. Innst. 12 S (2021–2022), ble det varslet at Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet ville komme tilbake til eventuelle justeringer knyttet til omlegging av premiemodellen for universitetene og høyskolene. På bakgrunn av gjennomgangen er det vurdert at institusjonene bør kompenseres for påregnelige og realistiske effekter på inntektene som følge av endret premiemodell. Dette innebærer at det bør korrigeres for at enkelte inntekter reduseres i takt med pensjonskostnadene, for eksempel fordi tilskudd utløses som funksjon av de faktiske kostnadene eller fordi inntektene genereres i konkurranse med andre aktører som utsettes for tilsvarende omlegging. Regjeringen legger i tråd med dette opp til at lønnsutgifter som finansieres fra eksterne inntekter som må forventes å reduseres betydelig som følge av omleggingen, bør holdes utenom. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen til de statlige universitetene og høyskolene med 61 mill. kroner.

Høyere utdanning på Nesna

I statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt å øke bevilgningen til desentralisert utdanning med 98,8 mill. kroner, inkludert videreføring av et lærested på Nesna, jf. Innst. 12 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Regjeringen foreslår å tildele 60 mill. kroner til Nord universitet for å tilby høyere utdanning på Nesna fra og med høsten 2022. Bevilgningen foreslås økt med 60 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 272, post 52.

Nordland kunst- og filmhøgskole

I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 6 mill. kroner til fortsatt studietilbud ved Nordland kunst- og filmhøgskole. UiT – Norges Arktiske Universitet og Nordland fylkeskommune har inngått avtale om virksomhetsoverdragelse av høyskolen. Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon over kap. 272, post 52.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 59,5 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 65,5 mill. kroner.

Post 70 Private høyskoler

Lærerutdanning Steinerhøyskolen

Steinerhøyskolen fikk i 2021 og 2022 midler til det femte året på lærerutdanningen, men vil ikke ha studenter før i 2024. Det foreslås å trekke ut tidligere tildelte midler, som innebærer en reduksjon på 5,7 mill. kroner i bevilgningen.

Studieplasser i sykepleierutdanningen

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon over kap. 260, post 50, jf. omtale under kap. 260, post 50.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 3,7 mill. kroner.

Kap. 270 Studentvelferd

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

Endring i bevilgning til studentboliger

Ifølge Husbankens anslag vil utbetaling til gitte tilsagn til studentboliger utgjøre 411,2 mill. kroner i 2022, mens gjeldende bevilgning for 2022 er 959,2 mill. kroner. Endringen skyldes at det er gitt tilskudd til 1 130 hybelenheter i 2022, som er 520 færre hybelenheter enn det ble gitt rom for i statsbudsjettet for 2022. I tillegg trakk samskipnadene i oktober 2021 tilbake totalt 1 073 tilsagn om tilskudd. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å redusere bevilgningen med 478,7 mill. kroner. Endring i bevilgningsbehovet fører til at det er behov for å øke tilsagnsfullmakten med 149,9 mill. kroner, fra 895 mill. kroner til 1 045 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Post 01 Driftsutgifter

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 221 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

Post 52 Tiltak for høyere utdanning, kan overføres, kan nyttes under post 72

Høyere utdanning på Nesna og Nordland kunst- og filmhøgskole

Det foreslås å redusere bevilgningen med 66 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 260, post 50 for Nord Universitets studietilbud på Nesna og UiT – Norges arktiske universitets virksomhetsoverdragelse av Nordland kunst- og filmhøgskole, jf. omtale under kap. 260, post 50.

Endret innretning for Pilotordning for kommunal praksis i helse- og sosialfagutdanningene

For å kunne utdanne tilstrekkelig helsepersonell med riktig kompetanse er det behov for flere praksisplasser i helse- og sosialfagutdanningene. I 2020 tildelte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse midler til seks prosjekter i Pilotordning for kommunal praksis i helse- og sosialfagutdanningene. Disse prosjektene er godt i gang, og Kunnskapsdepartementet ønsker å bygge videre på erfaringene fra pilotprosjektene.

Det er behov for å ta i bruk flere kommuner som praksisarenaer for studentene i helse- og sosialfagutdanningene. Det foreslås derfor å legge om eksisterende ordning i 2022, slik at bevilgningen på 50 mill. kroner kan tildeles statlige og private universiteter og høyskoler. Midlene skal dekke reise- og boutgifter til studenter som er i praksis, slik at flere praksisplasser i kommuner som ligger langt fra campus blir utnyttet.

Omdisponering

Det foreslås å redusere bevilgningen med 9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 285, post 53. Midlene skal brukes for å avlaste situasjonen i Forskningsrådet. Se omtale under kap. 285 Norges Forskningsråd.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 75 mill. kroner.

Kap. 273 Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

Post 50 Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

Bevilgningen foreslås redusert med 279 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Flytte midler til ADMOD

ADMOD er SSBs beregningsmodell for utdanning, som fremskriver tilbud og etterspørsel etter utdanning 20 år frem i tid. ADMOD er finansiert av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 201, post 21. Dette for å samle midlene til ADMOD på denne posten.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 277 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 0,6 mill. kroner.

Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 30 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 53 Sektorovergripende og strategiske satsinger

Forskning i kjernefysikk og kjernekjemi

Forskningsrådet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en administrativ forstudie om status for norsk forskning på det nukleære området. Norsk nukleær forskning bidrar til at Norge har kunnskap og kompetanse på områder som strålevern, atomsikkerhet og atomberedskap, radioaktiv forurensning og radioøkologi samt radiofarmasi. Norge har ikke kjernekraftreaktorer for elektrisitetsproduksjon, men land rundt Norge har kjernekraft og planlegger å utvikle ny kjernekraft. Vi må derfor ha fagmiljøer som har kunnskap om, og kan håndtere hendelser med spredning av radioaktive stoffer som kan ramme Norge. Nedleggingen av forsøksreaktorene på Kjeller og i Halden synliggjør også behovet for kunnskap om behandling, lagring og sluttdeponering av radioaktivt avfall og trygg nedbygging av atomanlegg. Samtidig trenger vi fagmiljøer som kan gjøre grunnleggende forskning og tilby forskningsbasert utdanning på det nukleære området.

Ifølge forstudien er flere av de norske fagmiljøene innenfor kjernefysikk og kjernekjemi for små. Studien peker også på behov for investeringer i utstyr og laboratoriefasiliteter for fortsatt å kunne drive eksperimentell forskning og håndtering av radioaktive stoffer med høy radiotoksisitet. Regjeringen foreslår å bevilge 22 mill. kroner på kap. 285, post 53 til forskning i kjernefysikk og kjernekjemi for å styrke Norges kunnskapsberedskap på det nukleære området.

Videre foreslås det å øke bevilgningen på posten med 22 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 288, post 21 og kap. 272, post 52, for å avlaste situasjonen i Forskningsrådet. Se også omtale av Budsjettering og overskridelser i Forskningsrådet under Andre saker.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 44 mill. kroner.

Post 55 Virksomhetskostnader

Prosess 21

Nærings- og fiskeridepartementet har lagt ansvaret for sekretariatet for Prosess 21 til Forskningsrådet. Dette medfører økte virksomhetskostnader i 2022, 2023 og 2024. Det foreslås å overføre 3 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementets kap. 900, post 21 til Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 55 for å dekke Forskningsrådets virksomhetskostnader til oppdraget.

Én dør inn

Forskningsrådet har sammen med Innovasjon Norge og Eksportfinansiering Norge fått i oppdrag å etablere en digital inngang til virkemiddelapparatet kalt «Én dør inn». Det foreslås å overføre 1,5 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementets kap. 920, post 50 til Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 55 for å dekke Forskningsrådets virksomhetskostnader til oppdraget.

Grønn skipsfart

I 2022 er det bevilget 40 mill. kroner over MAROFF-programmet som skal bidra til raskere grønn omstilling og bedre norsk grønn konkurransekraft. Klima- og miljødepartementet har tildelt totalt 38,5 mill. kroner til Norges Forskningsråd, 1,5 mill. kroner av midlene skal dekke administrativ oppfølging av satsingen. Det foreslås å overføre 1,5 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementets kap. 1410, post 51 til Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 55.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 1,1 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 4,9 mill. kroner.

Kap. 287 Grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

Post 57 Grunnbevilgninger til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

I Prop. 1 S for 2022, under kapittel 287, post 57, fremgår det at grunnbevilgningen til Chr. Michelsens Institutt (CMI) over Utenriksdepartementets kapittel 161, post 71 er på 19,1 mill. kroner. Ved en inkurie ble ikke korrekt beløp oppført. Korrekt beløp er 19,6 mill. kroner. Den samlede bevilgningen på posten er uendret.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,2 mill. kroner. Dette skyldes at flere land har knyttet seg til Havforskningstiåret, og at Norges kostnader dermed har gått ned fordi kostnadene fordeles på flere land.

Omdisponering

Det foreslås å redusere bevilgningen med 13 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 285, post 53. Midlene skal brukes for å avlaste posten gitt situasjonen i Forskningsrådet. Se omtale under kap. 285 Norges Forskningsråd og omtale av Økonomisituasjonen i Norges Forskningsråd under Andre saker.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 12,8 mill. kroner.

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Norge er gjennom sin deltakelse i en rekke ulike internasjonale grunnforskningsorganisasjoner forpliktet til å betale kontingent. Kap. 288, post 72 dekker norsk deltakelse i:

• Den europeiske organisasjon for kjerneforskning (CERN)

• Det europeiske molekylærbiologiske laboratorium (EMBL)

• European Molecular Biology Conference (EMBC)

• European Synchrotron Radiation Facility (ESRF)

• International Agency for Research on Cancer (IARC)

Kunnskapsdepartementet har mottatt endelig informasjon om kontingentene til de internasjonale grunnforskningsorganisasjonene for 2022. Budsjettene for de fleste organisasjonene var ikke fastsatt da statsbudsjettet for 2022 ble lagt frem, men ble først vedtatt rett før årsskiftet. Basert på de mottatte kontingentkravene for 2022 foreslås bevilgningen økt med 11,5 mill. kroner.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Det foreslås å redusere bevilgningen med 26,0 mill. kroner. Endringen skyldes oppdatert kontingentanslag basert på utkast til utbetalingsbudsjett fra EU-kommisjonen og valutakursjusteringer.

Post 74 EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 237,3 mill. kroner. Endringen skyldes oppdatert kontingentanslag basert på utkast til utbetalingsbudsjett fra EU-kommisjonen og valutakursjusteringer.

Post 75 UNESCO-kontingent

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner, som følge av oppdatert kontingentanslag. Se også omtale under kap. 3288, post 04.

Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Kontingenten til International Agency for Research on Cancer (IARC) utløser rett til refusjon av ODA-utgifter. Norge kan regnskapsføre 51 pst. av kontingenten som bistandsmidler. En liten justering av kontingentene til IARC fører til en nedgang i refusjonen på 0,1 mill. kroner.

Kontingentforpliktelsen for norsk medlemskap i UNESCO utløser rett til refusjon av ODA-godkjente utgifter på 60 pst. Reduserte utgifter til kontingent til UNESCO fører til en nedgang i refusjonen på 1,3 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 45 til drift av nytt saksbehandlingssystem i Lånekassen.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 157 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 01

Utvikling av mer fleksible utdanningsstøtteordninger

Det foreslås å øke bevilgningen med 30 mill. kroner til utvikling av IT-systemer i Lånekassen for å gjøre utdanningsstøtteordningene bedre tilpasset voksne som tar korte utdanninger. Dette innebærer en trinnvis utvikling av datasystemet i Lånekassen, hvor målet er at økonomiske ytelser til kundene gjøres uavhengig av kalendertid og blir mer fleksible.

Flytting av driftsutgifter til nytt saksbehandlingssystem

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 01. Flyttingen gjelder driftsutgifter til nytt saksbehandlingssystem i Lånekassen.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 27,3 mill. kroner.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Tilleggslån til studenter med høye strømutgifter

Som følge av behandlingen av Prop. 51 S (2021–2022), jf. Innst. 119 S (2021–2022), blir tilleggslån til studenter med høye strømutgifter gitt som stipend. Utgiftene til stipend bør budsjetteres under post 70 Utdanningsstipend. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 470,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning under post 70.

Unntak fra behovsprøving av stipend for personer med inntekt fra helsesektoren mv.

Under pandemien i 2020 og 2021 fikk personer med inntekt fra helsesektoren mv. unntak fra behovsprøving av stipend. Basert på de sakene som er behandlet så langt, anslår Kunnskapsdepartementet at bevilgningsbehovet er 220 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i gjeldende budsjett.

Tilleggslån til studenter og elever med tapt arbeidsinntekt som følge av covid-19-pandemien

Våren 2020 og våren 2021 kunne studenter og elever som hadde nedgang i arbeidsinntekt som følge av covid-19-pandemien, søke om et tilleggslån med mulig omgjøring til stipend. Basert på de sakene som er behandlet så langt anslår Kunnskapsdepartementet at bevilgningsbehovet er 360 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i gjeldende budsjett. Øvrige endringer reduserer bevilgningsbehovet med 99 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 709,4 mill. kroner.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Tilleggslån til studenter med høye strømutgifter

Ved behandlingen av Prop. 51 S (2021–2022), jf. Innst. 119 S (2021–2022) ble stipendutgiftene til studenter med høye strømutgifter anslått til 470,4 mill. kroner. Stipendutgiftene ble bevilget over kap. 2410, post 50, men bør bevilges over kap. 2410, post 70. Basert på de sakene som er behandlet så langt, anslår Kunnskapsdepartementet at bevilgningsbehovet for ordningen er 130,4 mill. kroner lavere enn anslått i gjeldende budsjett. De nye anslagene øker post 70 isolert sett med 340 mill. kroner.

Flyktningstipend

Bevilgningsbehovet reduseres med 157,1 mill. kroner som følge av lavere anslag for antall mottakere av flyktningstipend. Øvrige anslagsendringer reduserer bevilgningsbehovet med 50,1 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 132,8 mill. kroner.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen med 34,7 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak lavere anslag for skolepengestipend til studenter i utlandet.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker kostnadene ved å gi rentefrie lån i studietiden, og rentestøtten er dermed et uttrykk for hvor mye staten subsidierer lånedelen av støtteordningene med. Renteforutsetningen på 2 pst. effektiv årlig rente er uendret. Basert på regnskapstall for 2021 er budsjettbehovet redusert med 54,3 mill. kroner.

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Redusert anslag for antall personer som får slettet gjeld på grunn av uførhet, reduserer bevilgningsbehovet med 39,4 mill. kroner. Nytt anslag for sletting av gjeld under kvoteordningen for sletting av gjeld for statsborgere fra utviklingsland øker bevilgningsbehovet med 9,5 mill. kroner. Øvrige anslagsendringer reduserer bevilgningsbehovet med 0,3 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 30,2 mill. kroner.

Post 74 Tap på utlån

Anslaget for lån som blir permanent overført til Statens innkrevingssentral, er redusert med 5 mill. kroner.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Flytting av stipendutgifter til studenter med høye strømutgifter fra post 50 til post 70 innebærer en reduksjon av bevilgningsbehovet på 470,4 mill. kroner.

Basert på observert utvikling i inneværende studieår anslås samlet utlån i 2022 å bli 246,2 mill. kroner lavere enn lagt til grunn. En stor andel av reduksjonen skyldes endret anslag for basislån og skolepengelån. Samtidig økes anslaget for tilleggslån til personer over 30 år mv. Øvrige anslagsendringer øker bevilgningsbehovet med 57,9 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 658,7 mill. kroner.

Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 4,7 mill. kroner som følge av flere ettergivelser av studielån for kvotestudenter enn tidligere anslått.

Post 29 Termingebyrer

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,9 mill. kroner som følge av økt anslag for gebyrinntekter ved førstegangsvarsel.

Post 89 Purregebyrer

Det foreslås å redusere bevilgningen med 18,1 mill. kroner på bakgrunn av observert reduksjon av antall purringer.

Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Nye anslag for innbetalte avdrag og renter øker bevilgningsbehovet med 34,2 mill. kroner. Øvrige anslagsendringer reduserer bevilgningsbehovet med 19 mill. kroner. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 15,2 mill. kroner.

Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Tilleggslån til studenter med høye strømutgifter

Flytting av stipendutgifter til studenter med høye strømutgifter fra post 50 til post 70 under kap. 2410 innebærer en reduksjon av bevilgningsbehovet på 470,4 mill. kroner.

Tilleggslån til studenter og elever med tapt arbeidsinntekt som følge av covid-19-pandemien

Basert på regnskapstall fra 2021 og gjenstående omgjøring av tilleggslån til stipend for studenter og elever for våren 2021 med nedgang i inntekt som følge av covid-19-pandemien øker bevilgningsbehovet med 500,9 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 30,5 mill. kroner.

Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Det foreslås å øke bevilgningen med 33,8 mill. kroner. Hovedårsaken er økt anslag for opptjente, ikke-betalte renter.

Andre saker

Håndtering av redusert tilskudd til private skoler i 2022

Det vises til omtalen under kap. 228 i Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet om tilskudd til private skoler. Med private skoler forstås skoler godkjent etter friskoleloven, jf. Prop. 98 L (2021–2022) hvor det foreslås å endre navnet på loven til «lov om private skolar med rett til statstilskot». Satsene for tilskudd til de fleste private skoler bygger på gjennomsnittlige utgifter i den offentlige skolen to år tilbake i tid. Tall fra SSBs rapporteringssystem KOSTRA viser at kommunesektoren gjennomgående hadde lavere utgifter til grunnopplæringen i 2020, sammenlignet med 2019. Mange av tilskuddssatsene for private grunn- og videregående skoler blir dermed redusert i 2022 som følge av endringer i tilskuddsgrunnlaget.

Reduksjonen i utgiftene i offentlig skole skyldes i hovedsak tre forhold:

• Reduserte utgifter som følge av covid-19-pandemien, særlig som en konsekvens av at skolene var stengt en periode våren 2020.

• Reduserte pensjonsutgifter som følge av ny offentlig tjenestepensjon, nye samordningsregler med folketrygden og lavere lønnsvekst enn ventet i 2020.

• Arbeidsgiveravgiften ble redusert med fire prosentenheter i mai og juni 2020.

Kunnskapsdepartementet har i første omgang vurdert om det har skjedd feil i tilskuddsberegningen for 2022. Den samlede vurderingen er at det ikke har skjedd større feil i beregningen av tilskuddet som det bør kompenseres for.

Departementet finner at tilskudd privatskolene mottok i 2020 i forbindelse med covid-19-pandemien ble trukket korrekt ut av tilskuddsgrunnlaget. Reduksjonen i kommunenes utgifter til opplæring i 2020 betyr ikke at kompensasjonen som kommunene mottok, ikke er brukt på skoledrift. Det er heller ikke mulig å isolere effekten av pandemien på kommunesektorens økonomi.

Departementet vurderer videre at de reduserte pensjonsutgiftene i kommunesektoren er riktig håndtert i tilskuddsberegningen. Tilskuddet til private skoler er basert på utgiftene i offentlig skole – uavhengig av hvilke utgifter de private skolene har.

Arbeidsgiveravgiften er etter Kunnskapsdepartementets vurdering også riktig håndtert i tilskuddsberegningen. I beregningen av kompensasjon til kommunene for merutgifter som følge av covid-19-pandemien i 2020, ble fordelen av redusert arbeidsgiveravgift trukket fra kompensasjonen for å unngå at kommunesektoren ble kompensert dobbelt. Private skoler fikk også kompensasjon for merutgifter som følge av covid-19-pandemien i 2020, på om lag samme nivå som kommunesektoren per elev. Dette tilskuddet ble beregnet uten å trekke ut fordelen av redusert arbeidsgiveravgift. Dersom private skoler nå kompenseres for redusert arbeidsgiveravgift i tilskuddsgrunnlaget for 2020, vil de private skolene bli overkompensert sammenlignet med kommunesektoren.

Departementet har også vurdert om endringene i tilskuddssatsene er urimelig store. Private skoler må etter departementets vurdering ta høyde for at tilskuddsgrunnlaget kan svinge fra år til år. Veksten i tilskuddsgrunnlaget fra 2017 til 2018 var langt høyere enn faktisk kostnadsvekst i private skoler fra 2019 til 2020, uten at dette ble korrigert. Det er derfor heller ikke naturlig å korrigere satsene når det er en reduksjon i tilskuddsgrunnlaget fra 2019 til 2020. Samlet vurderer Kunnskapsdepartement at tilskuddssatsene til private skoler for 2022 ikke bør justeres.

Dimensjonering av medisinutdanning

Norge har i dag fire medisinutdanninger. Medisinutdanning er ekstraordinært kostnadskrevende. Derfor bør utdanningen dimensjoneres på en måte som gir best utnyttelse og samordning av knappe fag- og forskningsressurser. Nyetableringer krever omfattende investeringer og er ikke kostnadseffektivt for å øke utdanningskapasiteten. Flere medisinutdanninger vil øke rekrutteringsutfordringer og fragmentere fag- og forskningsmiljøene. Konkurranse om praksisplasser mellom flere medisinutdanninger innenfor samme helseregion vil svekke kapasitetsutnyttelsen. Regjeringen vil ikke åpne for etablering av nye medisinutdanninger. Medisinutdanningen er en integrert seksårig utdanning, og det åpnes derfor ikke for treårige studiemodeller i medisin.

I stedet er det viktig at de eksisterende medisinutdanningene tar en større del av helsetjenesten i bruk i utdanning av leger. Dette skjer i økende grad, og desentrale studiemodeller er innført en rekke steder, for eksempel i Bodø, Hammerfest og Levanger. Flere er under etablering, for eksempel i Agder og Ålesund. Desentrale studiemodeller skiller seg fra ordinære praksisopphold i distriktene ved at studentene over tid bor, mottar undervisning og gjennomfører praksis i distriktene. Desentrale studiemodeller kan gi økt rekruttering til arbeid i distriktene etter endt utdanning, og utnytter ubrukt praksiskapasitet utenfor de store studiebyene.

Nytt Livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo

Nytt Livsvitenskapsbygg bygges av Statsbygg for Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst. Det er press i arbeidsmarkedet og kraftige prisøkninger på innsatsfaktorer, blant annet som følge av krigen i Ukraina. Dette har ført til en vesentlig kostnadsvekst i prosjektet og betydelig usikkerhet i markedet. Regjeringen har vurdert å stanse prosjektet midlertidig på grunn av den negative kostnadsutviklingen, men besluttet å fullføre prosjektet frem til tett bygg og ferdig utendørsanlegg. Det er inngått nødvendige gjennomføringsavtaler for å kunne utføre arbeidene frem til tett bygg. Prosjektet vil vurdere om risiko og kostnader kan reduseres i det gjenstående innredningsarbeidet i prosjektet, før gjennomføringsavtalene for dette arbeidet skal inngås. Dersom det høye prisnivået vedvarer, vil regjeringen vurdere å stanse prosjektet midlertidig, herunder at det ikke inngås ytterligere gjennomføringsavtaler før kostnadene kommer ned på et akseptabelt nivå.

Estimatet som ble lagt til grunn for kostnads- og styringsrammen for Livsvitenskapsbygget i statsbudsjettet for 2022, er for lavt. Dette skyldes at prisstigningen i perioden fra mars 2021 frem til og med juni 2022 er betydelig høyere enn prognosen som tidligere er lagt til grunn. Prognosen per mars 2022 innebærer at styrings- og kostnadsrammen vil justeres til hhv. 10,8 og 12,4 mrd. kroner (prisnivå per 1. juli 2022), i tråd med etablert praksis for indeksjustering av kostnadsrammer. Se også omtale av økt likviditetsbehov i 2022 for prosjektet under Kommunal- og distriktsdepartementet, kap. 530, post 33.

Gjennomgang av byggeprosjekter

Frem mot høstens statsbudsjett vil regjeringen gjennomgå planene for statlige byggeprosjekter. Regjeringen vil derfor gjennomgå prosjektene nytt Vikingtidsmuseum og prosjekt Campussamling ved NTNU i Trondheim. Se nærmere omtale av disse sakene under Gjennomgang av byggeprosjekter i statlig sivil sektor i avsnitt 3.1.

Økonomisituasjonen i Norges forskningsråd

Bakgrunn for saken

Forskningsrådet mottar i 2022 om lag 10,8 mrd. kroner fra 46 ulike budsjettposter fordelt på 15 ulike departementer. Den samlede bevilgningen finansierer til enhver tid om lag 5 600 aktive forsknings- og innovasjonsprosjekter. Forskningsrådet er nettobudsjettert og kan overføre ubrukte midler ved utgangen av et år til neste år. Avsetningene i Forskningsrådet har over flere år vært høye. Ved inngangen til 2021 var avsetningene på om lag 4 mrd. kroner samlet sett, en økning på 800 mill. kroner fra året før. I perioden 2017–2021 vedtok Stortinget en rekke engangskutt på budsjettposter under flere departementer på til sammen om lag 1,7 mrd. kroner med formål om å redusere avsetningene. Forskningsrådet har også økt antall utlysninger for å bygge ned avsetningene i samme periode.

I Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet ble Stortinget orientert om årsakene til avsetningssituasjonen. Det ble bl.a. pekt på at store avsetninger ikke er i tråd med kontantprinsippet og ettårsprinsippet i bevilgningsreglementet. Budsjettet og statsregnskapet reflekterer derfor ikke fullt ut den faktiske forskingsaktiviteten som staten finansierer i budsjettåret. Videre ble det redegjort for likviditetsstyringen i Forskningsrådet og varslet at departementet ville gjennomgå Forskningsrådets praksis for bruk av avsetningene for å sikre ivaretagelse av økonomiregelverket og bevilgningsreglementet. Høsten 2021 ba Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) gjennomgå Forskningsrådets praksis for bruk av avsetningene.

DFØs gjennomgang viser at Forskningsrådet i all hovedsak følger økonomiregelverket og bevilgningsreglementet. I 2021 har imidlertid Forskningsrådet på noen få poster i statsbudsjettet utbetalt mer enn summen av årets bevilgning og avsetningene på posten fra foregående år. Dette har i hovedsak vært på poster under Kunnskapsdepartementet. DFØ viser til at bevilgningsreglementet § 5 tilsier at bevilgningene er bundet til den enkelte utgiftspost i statsbudsjettet med beløp og formål. Dette gjelder både bevilgningene og disponeringen av eventuelt ubrukte midler fra tidligere år, for Forskningsrådet i form av avsetninger. DFØ peker på at Forskningsrådet ikke kan omfordele midler slik at avsetningene for vedkommende post samlet blir negative ved utgangen av året. Dette vil tilsvare en overskridelse av disponible bevilgninger. Den avgrensede adgangen nettobudsjetterte virksomheter har til å ha negative avsetninger er knyttet til «særskilte grunner» og åpner ikke for planlagte opplegg, slik en aktiv likviditetsstyring, som beskrevet av Forskningsrådet, kan innebære.

Situasjonen per april 2022

Kunnskapsdepartementet har hatt tett dialog med Forskningsrådet for å følge opp vurderingene i DFØs notat og for å gjennomgå økonomisituasjonen i rådet. Situasjonen ved inngangen til 2022 var at Forskningsrådet har samlede avsetninger på til sammen 2,5 mrd. kroner, redusert fra om lag 4 mrd. kroner ved inngangen til 2021. Avsetningene varierer samtidig betydelig mellom ulike poster, der negative avsetninger på enkelte poster oppveies av positive avsetninger på andre poster. Under Kunnskapsdepartementets kap. 285 summerer samlede negative avsetninger ved inngangen til 2022 seg til i underkant av 600 mill. kroner. Det er også poster med negative avsetninger under Olje- og energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Forskningsrådet har i tidligere år tildelt midler som de nærmeste årene vil innebære utbetalinger som ligger betydelig over gjeldende bevilgningsnivå. Utbetalingene vil nå en topp i 2022 og 2023. Samlet sett tilsier de siste estimatene fra Forskningsrådet, basert på gjeldende utbetalingsplaner, at de negative avsetningene ligger an til å øke betydelig i løpet av 2022. Uten tiltak tilsier Forskningsrådets prognoser per april 2022 at Forskningsrådet ved inngangen til 2023 vil ha om lag 2 mrd. kroner i negative avsetninger totalt for de postene som har negative avsetninger, hvorav om lag 1,8 mrd. kroner på kap. 285. Prognosene tilsier at Forskningsrådet også samlet sett vil ha negative avsetninger ved inngangen til 2023 på 275 mill. kroner, dersom det ikke gjøres tiltak. Det understrekes at estimatene er beheftet med usikkerhet, og at endelig status ved årsslutt vil avhenge av fremdrift i prosjektene og hvilke tiltak Forskningsrådet gjennomfører.

Videre håndtering

Kunnskapsdepartementet har gjort Forskningsrådet kjent med vurderingene fra DFØ og har bedt om at praksisen som har medført de negative avsetningene, opphører. I tillegg er det nødvendig å sette i verk en rekke tiltak for å raskt redusere de eksisterende negative avsetningene.

Regjeringen vil sette i gang ytterligere tiltak for å rydde opp i forholdene så raskt som mulig. Det må påregnes at oppryddingen vil ta noe tid. Forskningsrådet har en viktig funksjon for gjennomføringen av norsk forsknings- og innovasjonspolitikk. Det er derfor viktig å få god oversikt over konsekvensene av ulike tiltak. Tiltakene som iverksettes skal bidra til at Forskningsrådets økonomistyring er i tråd med bevilgningsreglementet og økonomiregelverket i staten.

For å kartlegge situasjonen og kvalitetssikre tallgrunnlaget vil regjeringen be Forskningsrådet om å sette i gang en ekstern gjennomgang. Regjeringen vil samtidig be Forskningsrådet stoppe tildelinger til nye prosjekter inntil videre innenfor de områdene der det er negative avsetninger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med oppdatert status og forslag til ytterligere tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Regjeringen vil videre gjennomføre tiltak for å bedre økonomistyringen fremover, herunder foreslå endringer i budsjetteringen av Forskningsrådet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.

2.3 Kultur- og likestillingsdepartementet

Kap. 300 Kultur- og likestillingsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for departementet. Bevilgningen foreslås redusert med 230 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Utover dette foreslås bevilgningen redusert med 406 000 kroner, mot tilvarende økning på kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 45Større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdpå Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 510, post 45.

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5,8 mill. kroner i engangsstøtte til kulturprosjekter for barn og unge. Midlene foreslås fordelt på følgende måte:

• 4 mill. kroner til Stiftelsen Fargespill til videre utvikling av Fargespillmetodikken, der man synliggjør mangfoldets muligheter gjennom kunstneriske uttrykk.

• 1 mill. kroner til Filmveksthuset Tvibit, som skal bidra til å utvikle mennesker og ideer innenfor ny og ung kultur.

• 0,8 mill. kroner til JM Norway til prosjekter for økt mangfold og representasjon i kultursektoren.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 315, post 86 nedenfor.

Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader som idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg.

I Saldert budsjett 2022 er det bevilget 299 mill. kroner til ordningen. Lotteri- og stiftelsestilsynet mottok 406 søknader om merverdiavgiftskompensasjon under ordningen innen søknadsfristen 1. desember 2021. Basert på tilsynets foreløpige søknadsbehandling vil samlet godkjent søknadsbeløp bli 345,5 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn økt med 46,5 mill. kroner. Med denne økningen legges det til grunn at alle godkjente søknader vil kunne innvilges fullt ut i 2022.

Post 86 Idrettstiltak

Aktivitetstiltak og -prosjekter for barn og unge

Av bevilgningen på posten var 15 mill. kroner satt av til arrangementet X Games Norway 2022 ved arrangør SAHR Productions AS. Som følge av koronarestriksjoner ble det gjennomført nedskalerte arrangementer både i 2021 og 2022. Arrangementet i 2022 kunne derfor gjennomføres innenfor rammen av tilskuddet som var utbetalt til arrangøren i 2021, og det er følgelig ikke behov for utbetaling av ytterligere tilskudd i 2022.

Regjeringen ønsker å prioritere andre breddetiltak for barn og unge innenfor rammen av denne bevilgningen, og foreslår på denne bakgrunnen at 9,2 mill. kroner av bevilgningen omdisponeres til andre aktivitetstiltak og -prosjekter for barn og unge i 2022. Midlene foreslås fordelt på følgende formål:

• 6,7 mill. kroner til Ungdom og Fritids prosjekter på fritidsklubbene med å inkludere flere barn og unge i dataspillaktiviteter.

• 1,3 mill. kroner til Stolpejakten sin tilrettelegging for mosjonsaktiviteter som kombinerer turgåing, kultur og opplevelser i naturen.

• 650 000 kroner til Unge funksjonshemmede sitt prosjekt Barrierefri fritid.

• 550 000 kroner til fordeling på andre idrettstiltak for barn og unge i løpet av 2022.

De øvrige midlene foreslås omfordelt til andre kulturtiltak for barn og unge. Bevilgningen på posten foreslås følgelig redusert med 5,8 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 300, post 79, jf. omtale ovenfor.

Mangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet – presentasjon av ny tilskuddsordning

Av bevilgningen på posten er 26 mill. kroner øremerket en ny søknadsbasert ordning for mangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet, jf. Prop. 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet. Virkeperioden for den nye ordningen er 2022 og 2023. Tilskuddsordningen finansieres av bevilgninger over statsbudsjettet, spillemidler til idrettsformål og private midler. Mottakere av tilskudd skal være enheter som er registrert i Frivillighetsregisteret eller kommunale fritidsklubber/ ungdomshus. Nedenfor følger en kort presentasjon av ordningen.

Målgrupper for tilskuddsordningen er:

1. Barn og ungdom fra 6 til 19 år i familier med vedvarende lavinntekt.

2. Jenter med minoritetsbakgrunn fra 6 til 19 år, samt jenter fra 6 til 19 år generelt i sammenhenger der jenter er underrepresentert eller opplever særlige barrierer.

3. Personer med funksjonsnedsettelse. Målgruppen er ikke aldersbegrenset.

4. Nåværende og fremtidige unge ledere og trenere, opp til 26 år, som er jenter/kvinner, personer med funksjonsnedsettelse eller personer med minoritetsbakgrunn.

Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Lotteri- og stiftelsestilsynet i oppdrag å forvalte ordningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av bestemmelser fastsatt av Kultur- og likestillingsdepartementet. Et innstillingsutvalg skal fremme innstilling om fordeling av enkelttilskudd. De private bidragsyterne OBOS, Sparebankstiftelsen DNB og Stiftelsen VI har oppnevnt ett medlem hver, mens departementet har oppnevnt tre medlemmer.

Kap. 320 Norsk kulturråd

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Norsk kulturråd. Bevilgningen foreslås redusert med 250 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 322 Bygg og offentlige rom

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal blant annet dekke prosjektkostnader ved søkbare kunstordninger som forvaltes av KORO. Tidligere ble disse utgiftene dekket av bevilgningen på kap. 322, post 50 Kunst i offentlige rom. I budsjettet for 2022 er 3 mill. kroner ved en feil blitt videreført på kap. 322, post 50. Bevilgningen på post 21 foreslås på denne bakgrunn økt med 3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 322, post 50, jf. omtale nedenfor.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 322, post 21, jf. omtale ovenfor.

Kap. 323 Musikk og scenekunst

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter ved Riksteatret, utenom turnévirksomheten. Bevilgningen foreslås redusert med 110 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5. Utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet budsjetteres på post 21 og berøres dermed ikke av denne innsparingen.

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken. Bevilgningen foreslås redusert med 100 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utgifter til norsk deltakelse i EUs kultur- og medieprogram, Kreativt Europa 2021–2027. Som følge av forsinkelser i oppstarten av programperioden vil utgiftene på posten bli lavere enn forutsatt i 2022. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn redusert med 5,4 mill. kroner.

Post 77 Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene ved de ulike støtteordningene som er opprettet for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren i forbindelse med pandemien, herunder stimuleringsordning for kultursektoren, kompensasjonsordning for kultursektoren, tilskuddsordning for frivillig sektor som følge av covid-19 og tilskuddsordning for publikumsarrangement av nasjonal verdi i idrettssektoren. Deler av bevilgningen har også gått til tiltak og ordninger gjennom eksisterende virkemiddelapparat i kultursektoren, som for eksempel gjennom ordningene under Norsk kulturfond og Statens kunstnerstipend.

Dersom bevilgningen ikke rekker til å gi full kompensasjon til alle søkere, vil søknadsbeløpene bli avkortet.

Søknadsbehandlingen, inkludert behandling av klagesaker, er ikke avsluttet. Med bakgrunn i foreløpig status for søknadsbehandlingen under de aktuelle ordningene, foreslås bevilgningen på posten redusert med 60 mill. kroner.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Nasjonalbiblioteket, Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Bevilgningen foreslås redusert med 1 070 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. Bevilgningen foreslås redusert med 100 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 328 Museer m.m.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen omfatter driftstilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner til Museene i Sør-Trøndelag (MIST) for videreutvikling av familieparken Doktortjønna ved Rørosmuseet.

Kap. 329 Arkivformål

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket. Bevilgningen foreslås redusert med 600 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

I tillegg foreslås bevilgningen redusert med 5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av inntektsbevilgningen under kap. 3329, post 01, jf. omtale nedenfor.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Norsk filminstitutt. Bevilgningen foreslås redusert med 160 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5. Utover dette foreslås bevilgningen redusert med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av inntektsbevilgningen på kap. 3334, post 01, jf. omtale nedenfor.

Kap. 335 Medieformål

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Medietilsynet. Bevilgningen foreslås redusert med 70 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter ved oppdrag som Medietilsynet utfører på vegne av andre. Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å dekke kostnader som vil påløpe i Medietilsynet til EU-prosjekter i 2022.

Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Lotteri- og stiftelsestilsynet. Bevilgningen foreslås redusert med 90 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgifter til lønns- og driftsutgifter ved Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda. Bevilgningen foreslås redusert med 30 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 351 Likestilling og ikke-diskriminering

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen på posten skal dekke forsknings- og utviklingsprosjekter med særlig relevans for prosjekter på likestillings- og ikke-diskrimineringsfeltet. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på post 72, jf. omtale nedenfor.

Post 72 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

Bevilgningen på posten gjelder i hovedsak tilskuddsordningen for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold. Av bevilgningen på posten var det satt av 2 mill. kroner til å utvikle kunnskap om skeives levekår og livssituasjon, jf. Prop. 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet. Dette er utgifter som etter sin art ikke bør føres på en tilskuddspost. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn redusert med 2 mill. kroner, mot tilsvarende økning på post 21, jf. omtale ovenfor.

Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71

Bevilgningen skal dekke forsknings- og utviklingsprosjekter med særlig relevans på området nedsatt funksjonsevne. For 2022 er budsjettbehovet på posten lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 2 mill. kroner.

Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Post 50 Basisbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter i Likestillings- og diskrimineringsombudet. Bevilgningen foreslås redusert med 60 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 3329 Arkivformål

Post 01 Ymse inntekter

Bevilgningen på posten gjelder salgs- og husleieinntekter for Arkivverket og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekter og tjenester i Arkivverket, jf. kap. 329, post 01.

Deler av Arkivverkets lokaler er fremleid til andre virksomheter. Inntekter ved dette skal føres som en utgiftsreduksjon på kap. 329, post 01, og ikke føres som inntekt på kap. 3329, post 01. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn redusert med 5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 329, post 01, jf. omtale ovenfor.

Kap. 3334 Film- og dataspillformål

Post 01 Ymse inntekter

Bevilgningen på posten gjelder inntekter for Norsk filminstitutt fra Cinemateket i Oslo samt inntekter knyttet til mediedesken i EUs program for kulturell og audiovisuell sektor. Som følge av ombygging vil Norsk filminstitutts inntekter ved kinodrift i Cinemateket bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 334, post 01, jf. omtale ovenfor.

2.4 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 61 Høyesterett

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 01

Lønnsendring for dommere i Høyesterett

Lønnsjustering for dommere i Høyesterett var ikke fastsatt da budsjettforslaget for 2022 ble lagt frem, og er ikke tatt høyde for i saldert budsjett. Endringene har virkning fra 1. oktober 2021 og er beregnet til å utgjøre 1,5 mill. kroner for perioden 1. oktober 2021 til 31. desember 2022, medregnet arbeidsgiveravgift, ferielønnstillegg og fremtidige pensjonsforpliktelser. Bevilgningen foreslås økt tilsvarende.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 0,1 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 61, post 01 med 1,4 mill. kroner.

Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Koronakommisjon

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner for å dekke utgifter til et uavhengig utvalg oppnevnt for å evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien generelt, og omikronhåndteringen spesielt i perioden fra 1. november 2021 til tentativt 1. mai 2022. Utvalget skal etter planen avgi rapport innen utgangen av mai 2023.

EØS-midler

Justis- og beredskapsdepartementet er programpartner i prioriterte mottakerland for EØS-midlene, og i disse landene har det blitt etablert flere justis- og innenriksprogram. Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennom avtale med Financial Mechanism Office (FMO) få refundert departementets utgifter til disse programmene. For 2022 vil de planlagte utgiftene være 0,6 mill. kroner mindre enn budsjettert som følge av lavere inntekter, og det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 600 000 kroner, jf. omtale under kap. 3400, post 01.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 400, post 01 med 8,9 mill. kroner.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Diverse inntekter

Justis- og beredskapsdepartementet er programpartner i prioriterte mottakerland for EØS-midlene, og i disse landene har det blitt etablert flere justis- og innenriksprogram. Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennom avtale med FMO få refundert departementets utgifter til disse programmene. Inntektene for 2022 er forventet være 0,6 mill. kroner mindre enn budsjettert som følge av lavere planlagt aktivitet. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner. Se også omtale under kap. 400, post 01.

Kap. 410 Domstolene

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 01

Lønnsendringer for dommere i tingrettene og lagmannsrettene

Lønnsjustering for dommere i tingrettene og lagmannsrettene var ikke fastsatt da budsjettforslaget for 2022 ble lagt frem, og er ikke tatt høyde for i saldert budsjett. Endringene har virkning fra 1. oktober 2021 og er beregnet til å utgjøre 30,6 mill. kroner for perioden 1. oktober 2021 til 31. desember 2022, medregnet arbeidsgiveravgift, ferielønnstillegg og fremtidige pensjonsforpliktelser. Det foreslås å øke bevilgningen på posten tilsvarende.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 2,4 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen over kap. 410, post 01 med 28,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten avhenger av salærsatsen og antall avsluttede saker. I forbindelse med avhendingslovens nye krav om tilstandsrapport per 1. januar 2022, er det behov for å øke bevilgningen på posten med 7 mill. kroner i 2022 som følge av økte utgifter til takstmann som skal utarbeide tilstandsrapport ved tvangssalg. Videre foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner som følge av blant annet økt rettshjelpssats og en generell økning i antall saker. Totalt foreslås det å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,4 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det er i Saldert budsjett 2022 bevilget midler til økt rettshjelpssats. Ved en feil ble det ikke tatt høyde for at medlemmene i forliksrådene godtgjøres per sak med utgangspunkt i den til enhver tid gjeldende offentlige salærsats for advokater (rettshjelpssatsen). For å hensynta dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner.

Kap. 430 Kriminalomsorgen

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 2,2 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,2 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 433 Konfliktråd

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,1 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 440 Politiet

Post 01 Driftsutgifter

Endring i behov for driftsmidler til utviklingsprosjekter

I 2022 er det avsatt midler til drift av ulike utviklingsprosjekter i politiet. Det er forsinkelser i enkelte prosjekter. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 36,5 mill. kroner. Midlene foreslås omdisponert til andre kapitler for å dekke foreslåtte utgiftsøkninger på kap. 442, post 01, kap. 451, post 45 og kap. 473, post 70.

Fremtidens innkreving

Det ble i Saldert budsjett 2022 bevilget 18,5 mill. kroner til politiet til gjennomføring av utviklingsprosjektet «Fremtidens innkreving», som er et prosjekt i regi av Skatteetaten. I prosjektet er det lagt til grunnet samlet bevilgningsbehov til formålet under politiet på 68,5 mill. kroner i perioden 2022–2024. Som følge av endret periodisering foreslås bevilgningen redusert med 6,5 mill. kroner. I tillegg foreslås bevilgningen flyttet til kap. 440, post 45. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 18,5 mill. kroner mot en økning av bevilgningen på kap. 440, post 45 med 12 mill. kroner.

Endret periodisering av utgifter til planlagte prosjekter mv. i politiet

I 2022 er det avsatt midler til finansiering av planlagte prosjekter som er forventet å komme til utbetaling først i 2023. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 53 mill. kroner.

Drift av EUs indre sikkerhetsfond

Utgiftene til nasjonal administrativ drift av fondet blir bevilget over kap. 440, post 01, og etterskuddsvis refundert fra EU over kap. 3440, post 08. Pandemien har ført til lavere reise- og kontrollaktivitet. Det foreslås å redusere utgiftsbevilgningen med 3 mill. kroner.

Politibåter

Det er avsatt midler til politibåter både på politiets driftspost (kap. 440, post 01) og investeringspost (kap. 440, post 45). Det foreslås å samle investeringsmidler til politibåter på investeringsposten til politiet. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 15 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på post 45.

Utsatt inntektskrav vaktvirksomhet

I Saldert budsjett 2022 ble bevilgningen på posten økt med 2,4 mill. kroner som følge av en forventet økning i gebyrinntektene ved bruk av nytt system for håndtering av saker. Det nye systemet forutsetter nye forskriftsbestemmelser som ikke har trådt i kraft. Det er i tillegg forventet færre besøkskontroller. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 2,8 mill. kroner, jf. forslag om tilsvarende reduksjon på kap. 3440, post 04.

Tilbakekall av statsborgerskap

Det vises til omtale på kap. 490, post 01 om tilbakekall av statsborgerskap. På bakgrunn av oppdaterte prognoser for innkommende saker foreslås det å øke bevilgningen med 1,4 mill. kroner.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 10,9 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 138,3 mill. kroner.

Post 22 Søk etter antatt omkomne, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til søk etter antatt omkomne på havet, i innsjøer, i vassdrag og på land. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling i antall saker i 2022 foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 7,6 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Politibåter

Det vises til omtale på kap. 440, post 01. Det foreslås å samle investeringsmidler til politibåter på politiets investeringspost. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 15 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 01.

Fremtidens innkreving

Det vises til omtale på kap. 440, post 01 om utviklingsprosjektet «Fremtidens innkreving». Utgiftene til formålet foreslås budsjettert på investeringspost. I tillegg foreslås bevilgningen redusert som følge av endret periodisering. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440, post 45 med 12 mill. kroner mot en reduksjon av bevilgningen på kap. 440, post 01 med 18,5 mill. kroner.

Schengen IKT-forpliktelser – endret periodisering

Utviklingen av enkelte av de felles-europeiske Schengen IKT-systemene er forsinket i EU, blant annet på grunn av forsinkelser hos underleverandører. Forsinkelsene medfører behov for å endre periodiseringen av investeringsutgiftene knyttet til utviklingen i politiets Schengen IKT-systemportefølje. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 115 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 440, post 45 med 88 mill. kroner.

Post 73 Internasjonale forpliktelser, mv., kan overføres

Bevilgningene på posten dekker kontingenter som følger av Norges internasjonale forpliktelser, herunder kontingenter til Det europeiske byrået for den operative forvaltningen av store IT-systemer innen området for frihet, sikkerhet og rettferdighet (eu-LISA), kontingenter til Det europeiske grense- og kystvaktbyrået (Frontex) og kontingenter til EUs grense- og visumordninger. Kontingentene betales i EUR. På bakgrunn av regnskapstall, valutautvikling og forventet størrelse på Norges kontingenter i 2022, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 100 mill. kroner.

Kap. 3440 Politiet

Post 04 Gebyr – vaktselskap og etterkontroll av deaktiverte skytevåpen

Bevilgningen på posten gjelder bl.a. engangsgebyr til å dekke utgifter ved behandling av søknader og gebyr ved feilalarmer der politiet rykker ut. I Saldert budsjett 2022 ble bevilgningen på posten økt med 2,4 mill. kroner som følge av en forventet økning i gebyrinntektene ved bruk av nytt saksbehandlingssystem. Det nye systemet forutsetter nye forskriftsbestemmelser som ikke har trådt i kraft. Det er også forventet færre besøkskontroller. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3440, post 04 med 2,8 mill. kroner, jf. tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 440, post 01.

Post 06 Gebyr – utlendingssaker

Oppdaterte prognoser tilsier at gebyrinntektene ved utlendingssaker blir noe høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022. Økningen skyldes i hovedsak at det forventes flere søknader om statsborgerskap samt økt saksinngang på søknader om permanent oppholdstillatelse, reisedokument og opphold for arbeid. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 42,9 mill. kroner.

Post 08 Refusjoner fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger

Bevilgningen omfatter refusjoner fra EUs indre sikkerhetsfond. Det forventes lavere refusjoner enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022. Reduksjonen skyldes lavere fremdrift i 2021 i flere prosjekter som mottar støtte fra fondet, som følge av koronapandemien, enn det som lå til grunn for saldert budsjett. Inntektene på posten vil samsvare med utgiftene på kap. 440, post 48 over fondsperioden og gjenstående refusjoner forventes utbetalt i 2023 og 2024. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3440, post 08 med 10 mill. kroner.

Kap. 442 Politihøgskolen

Post 01 Driftsutgifter

Økt opptak til Politihøgskolen

Det foreslås å øke studentopptaket til politiutdanningen (bachelor) ved Politihøgskolen med 100 plasser med virkning fra studiestart i 2022. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 13,2 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av en reduksjon på kap. 440, post 01.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 442, post 01 med 12,5 mill. kroner.

Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Etterjustering lønnskompensasjon

På grunn av en inkurie ble det i Saldert budsjett 2022 bevilget for lav lønnskompensasjon til Den høyere påtalemyndighet, sammenlignet med hva de skulle hatt iht. lønnsoppgjøret. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 0,3 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen over kap. 445, post 01 med 3,2 mill. kroner.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 14 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 448 Grensekommisæren

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 7 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 01 Driftsutgifter

Innreiseregistreringssystemet (IRRS)

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 51 S (2021–2022), jf. Innst. 119 S (2021–2022), ble innreiseregisteringssystemet (IRRS) besluttet videreført t.o.m. 30. juni 2022. I ettertid har regjeringen konkludert med å avvikle registreringsplikten for alle innreisende til Norge fra 12. februar 2022. Det legges imidlertid opp til å holde IRRS i beredskap ut juni 2023 for eventuell reetablering. Som følge av dette er bevilgningsbehovet for driften av systemet i 2022 redusert.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 32,5 mill. kroner.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 1,4 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 451, post 01 med 33,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres.

Merutgifter Nødnett

Avviklingen av Telenors kobbernett innebærer at komponenter i Nødnett må endres eller byttes ut innen utgangen av 2024. Arbeidet er omfattende, og for å klare å gjennomføre omleggingen i hele Nødnett innen fristen, må arbeidet starte i 2022.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen til Nødnett på post 45 med 20,3 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av forslag om redusert bevilgning på kap. 440, post 01.

Samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110-sentraler

Per utgangen av 2021 er det gjennomført samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110-sentraler i Finnmark, Nordland, Møre og Romsdal, Innlandet, Øst og Sør-Øst politidistrikter. I 2021 var midlene til dette arbeidet hovedsakelig planlagt benyttet til gjennomføring av samlokalisering i Tromsø. Prosjektet ble utsatt som følge av ny dialog med Akutt-medisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i Tromsø om eventuelt å være en del av den samlokaliserte sentralen til politi og brann. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 21 S (2021–2022) ble bevilgningen på posten derfor redusert med 10,2 mill. kroner. Det tas sikte på å gjenoppta dette arbeidet i 2022.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 10,2 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 451, post 45 med 30,5 mill. kroner.

Post 60 Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.

Plikten til å gjennomføre innreisekarantene på karantenehotell ble opphevet 25. september 2021. Ordningen ble imidlertid videreført frem til 26. januar 2022, som et tilbud om karantenehotell for innreisende som hadde karanteneplikt, men som ikke hadde et annet egnet karantenested. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 51 S (2021–2022) ble det bevilget 180 mill. kroner på posten for å ta høyde for en mulig videreføring av karantenehotellordningen til og med 30. april 2022.

Kommunenes utgifter knyttet til isolasjon ble inntil 15. desember 2021 dekket over Helsedirektoratets tilskuddsordning for å dekke kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenester til personer som blir syke under et opphold på karantenehotell.

Testplikt for alle innreisende (etter ankomst til Norge) ble innført 3. desember 2021, og testplikt ved innreise (etter ankomst til Norge) ble opphevet 1. februar 2022. I tillegg innførte enkelte land, bl.a. Sverige 28. desember 2021, krav om negativ test før innreise. Som følge av dette oppstod et behov for ordninger for isolasjonsrom ved innreise og utreise. Regjeringen foreslår at kommunenes utgifter til isolasjonsrom ved innreise og utreise også dekkes av bevilgningen til karantenehotellordningen i den perioden kravene var gjeldende.

Posten hadde i 2021 stikkordet kan overføres. Overført bevilgning fra 2021 til 2022 er 615 mill. kroner. Dette gir en samlet disponibel bevilgning på posten på 795 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte endringer i karantenehotellordningen foreslår regjeringen at bevilgningen på kap. 451, post 60 reduseres med 180 mill. kroner. Resterende anslåtte utgifter i 2022 antas å ville kunne dekkes innenfor disponibel bevilgning på posten.

Kap. 452 Sentral krisehåndtering

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 58 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 15 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 3453 Sivil klareringsmyndighet

Post 01 Gebyr

I Saldert budsjett 2022 er det bevilget 1,8 mill. kroner på posten. Inntekten forutsetter hjemmelsgrunnlag for gebyr på sikkerhetstjenester, som er en del av en pågående revisjon av sikkerhetsloven. Revisjonsarbeidet er forsinket, og hjemmelsgrunnlaget for gebyrsetting ved behandling av adgangsklareringer vil ikke være på plass for å realisere forventet inntektskrav i 2022.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 1,8 mill. kroner.

Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Tiltaksplan for dagens Sea King-redningshelikopterflåte og økte driftsutgifter

Det har over flere år pågått et vedlikeholds- og modifiseringsprogram for Sea King-helikopterflåte for å sørge for forsvarlig beredskap og drift frem til de nye redningshelikoptrene «SAR Queen» er innfaset. På bakgrunn av at en del av kostnadene til vedlikehold av motorer og komponenter samt gjennomføring av vedlikehold for levetidsforlengelse på enkelte skrog først påløper senere, ble bevilgningen på kap. 454, post 01 i 2021 redusert med 18 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 21 S (2021–2022) Endringar i statsbudsjettet 2021 under Justis- og beredskapsdepartementet. Utgiftene vil påløpe i 2022. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 454, post 01 med 18 mill. kroner.

Videre ble driftsutgiftene i 2021 redusert med 77 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 21 S (2021–2022) Endringar i statsbudsjettet 2021 under Justis- og beredskapsdepartementet. Utgiftene vil påløpe i 2022 og senere år. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 454, post 01 med 52 mill. kroner.

Etablering av redningshelikopterbase i Tromsø

Arbeidet med å etablere en ny redningshelikopterbase i Tromsø pågår. Det vil påløpe økte driftsutgifter for basen som følge av at kontrakten med den sivile operatøren på Florø-basen må forlenges. Dette skyldes at innfasing av de nye redningshelikoptrene er forsinket. Den sivile operatøren vil i en periode ha ansvaret for driften av redningshelikopterbasene i både Tromsø og Florø samt på Svalbard. Dette medfører økte utgifter til leie av helikopter og behov for økt antall piloter i perioden. De økte kostnadene i 2022 på om lag 7 mill. kroner dekkes av overført ubrukt bevilgning fra 2021 på posten. Merkostnadene i 2023 anslås til om lag 15 mill. kroner.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner.

Prosjektet for anskaffelse av nye redningshelikoptre

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,1 mill. kroner pga. faseforskyvning av utgifter til konsulentbistand mv. i prosjektet for anskaffelse av nye redningshelikoptre.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 0,2 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 454, post 01 med til sammen 50,7 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Anskaffelse av nye redningshelikoptre

Det er inngått kontrakt for anskaffelse av 16 nye redningshelikoptre til erstatning for Sea King-maskiner. I tillegg til nye redningshelikoptre omfatter kostnadsrammen utgifter til bl.a. bygningsmessige tilpasninger ved redningshelikopterbasene og tilpasning av landingsmulighetene ved enkelte sykehus. Leverandøren har hatt utfordringer med utvikling og godkjenning av de nye redningshelikoptrene, med påfølgende forsinkelser for forsvarssektorens innføringsprogram. Velten av det første helikopteret som ble levert i 2017, og pandemien har også bidratt til forsinkelser. Gjeldende fremdriftsplan tilsier at alle de nye helikoptrene vil være innfaset i løpet av 2023. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til fremdriften bl.a. på grunn av høyt vedlikeholdsbehov og delemangel, samt utfordringer i leveransene av helikoptrene. Det antas videre at det vil påløpe merutgifter til arbeidet med tilpasning av landingsplassene ved enkelte sykehus i forhold til det som er avsatt i kostnadsrammen. Regjeringen vil komme tilbake til ovennevnte i senere budsjettfremlegg.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med til sammen 986,8 mill. kroner, i hovedsak som følge av forskyvning av utbetalinger til senere år. Det vises videre til omtale av forslag til ny kostnadsramme under Andre saker nedenfor.

Kap. 455 Redningstjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 79 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 73 Tilskudd til Redningsselskapet

Redningsselskapet fikk ved en feil ikke utbetalt hele tilskuddet Stortinget bevilget i 2021. Avviket mellom bevilget og tildelt beløp i 2021 er på 5 mill. kroner.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 455, post 73 med 5 mill. kroner.

Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Sikkerhetskonferanse

I Saldert budsjett 2022 ble det tatt høyde for at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) planla å gjennomføre en fysisk sikkerhetskonferanse i 2022. Som følge av pandemien og restriksjoner i samfunnet besluttet NSM i januar kun å gjennomføre en digital Sikkerhetskonferanse i 2022. Dette medfører bortfall av kostnader og inntekter.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 457, post 01 med 4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 3457, post 01.

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 0,3 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 457, post 01 med til sammen 4,3 mill. kroner.

Kap. 3457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Post 01 Inntekter

Som følge av at Sikkerhetskonferansen i 2022 ble gjennomført digitalt, er inntektsgrunnlaget for NSM blitt redusert sammenlignet med saldert budsjett.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3457, post 01 med 4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 457, post 01.

Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 91 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker utgifter til utarbeiding av manuskript og arbeidet med den elektroniske utgaven av Norsk Lovtidend. Bevilgningen på posten er på 9,3 mill. kroner. Avregningen for 2022 viser et bevilgningsbehov på 8,6 mill. kroner. Det vil ikke påløpe ytterligere kostnader i 2022. Det foreslås med bakgrunn i dette å redusere bevilgningen på kap. 467, post 01 med 0,7 mill. kroner.

Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 18 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Post 01 Driftsutgifter

Det er anslått et mindrebehov til fri rettshjelp i saker om tilbakekall av statsborgerskap, jf. omtale under kap. 490, post 01. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 470, post 01 med 0,4 mill. kroner.

Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 48 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning

Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at ved personskade skal den skadelidte ha full erstatning og dermed ikke komme dårligere ut etter skaden enn om den ikke hadde inntruffet. Erstatningen fastsettes som hovedregel til en engangssum. Ved beregningen benyttes en kapitaliseringsrente. Ny forskrift om kapitaliseringsrente ved utmåling av personskadeerstatning har vært på høring. Den generelle kapitaliseringsrenten, som benyttes i voldserstatningssaker, ble her foreslått endret fra dagens 4 pst. til 2,5 pst. Høringsinstansene var positive til endringen. Justis- og beredskapsdepartementet legger opp til at den nye kapitaliseringsrenten skal tre i kraft fra og med 1. oktober 2022. Erstatningsutbetalingene på voldsofferområdet anslås å øke med 12 mill. kroner per år som følge av endringen. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av en reduksjon på kap. 440, post 01.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Bevilgningen foreslås redusert med 75 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Tilbakekall av statsborgerskap

I Saldert budsjett 2022 er det bevilget midler til arbeid med tilbakekall av statsborgerskap, som skal benyttes til saksbehandling i Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE) og politiet samt dekke utgifter til domstolene og fri rettshjelp. På bakgrunn av oppdaterte behov i virksomhetene foreslås det å omfordele øremerkede midler knyttet til behandlingene av disse sakene på kap. 410, post 01, kap. 440, post 01, kap. 470, post 01, kap. 490, post 01, kap. 491, post 01 og kap. 491, post 21.

Det foreslås å øke UDIs bevilgning til behandling av tilbakekall av statsborgerskap på kap. 490, post 01 med 1 mill. kroner i 2022.

Økt kapasitet for å håndtere økte asylankomster

Høye ankomsttall av fordrevne fra Ukraina innebærer betydelig økt oppgavetilfang i UDI. Bevilgningen på posten ble økt med 150 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 78 S (2021–2022), jf. Innst. 270 S (2021–2022). Etter en oppdatert vurdering av UDIs merbehov i 2022 for å håndtere fordrevne fra Ukraina, foreslås det nå å øke UDIs driftspost med ytterligere 26,3 mill. kroner for å tilsette flere i midlertidige stillinger.

Endrede jobbreisevaner etter pandemien

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490, post 01 med 26,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Økte kostnader til mottaksdrift

Ved Stortingets behandling av Prop. 78 S (2021–2022), jf. Innst. 270 S (2021–2022), ble bevilgningen på posten økt med 4 110,7 mill. kroner for å håndtere økte asylankomster og fordrevne fra Ukraina. Etter en oppdatert vurdering av merbehovet for å håndtere de økte ankomstene, foreslås det å øke bevilgningen på posten med ytterligere 303 mill. kroner.

Styrke barnefaglig kompetanse ved asylmottak

Barn utgjør en vesentlig andel av fordrevne personer fra Ukraina til Norge, og det er viktig at barna ivaretas på en god måte i asylmottak. I forbindelse med behandling av Prop. 78 S og Innst. 270 S (2021–2022) har også Stortinget understreket viktigheten av å styrke den barnefaglige kompetansen ved asylmottakene. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 20,3 mill. kroner for å opprette stillinger til barnefaglig kompetanse i nye mottak for enslige mindreårige, i tråd med økt beleggsprognose og gjeldende norm. Videre foreslår regjeringen å øke bevilgningen med ytterligere 17,2 mill. kroner for å øke den barnefaglige kompetansen i hele mottakssystemet.

Smitteverntiltak i asylmottakene

UDI har siden mars 2020 iverksatt flere tiltak for å begrense smitte og spredning av covid-19 i asylmottakene. Grunnet smittesituasjonen mot slutten av 2021, usikkerheten rundt alvorligheten av omikronvarianten av viruset og lav vaksinasjonsgrad blant asylsøkere, var det nødvendig med tiltak i asylmottakene også ved inngangen til 2022. Tiltakene innebærer i hovedsak økt mottakskapasitet for å redusere trangboddhet og for å ha fasiliteter til isolasjon og karantene. Siden februar har en stor del av smitteverntiltakene i samfunnet bortfalt, men den økte mottakskapasiteten har blitt benyttet til å innkvartere fordrevne fra Ukraina. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 31,9 mill. kroner knyttet til smitteverntiltakene.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490, post 21 med 372,3 mill. kroner.

Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Etter en nærmere gjennomgang av bevilgningsbehovet som ble lagt til grunn i Prop. 78 S og Innst. 270 S (2021–2022) er behovet for beboerytelser korrigert. Utgiftene er i større grad knyttet til ankomster og ikke botid i mottak som tidligere lagt til grunn. På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen på posten økes med 15 mill. kroner.

Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 671, post 60

I bevilgningen i Saldert budsjett 2022 ble det lagt til grunn en kvote for overføringsflyktninger/byrdedeling på 3 000 plasser i 2022, samt at det ville bli overført 1 200 ubrukte plasser fra 2021 til 2022 som følge av at pandemiutbruddet førte til forsinkelser i uttak. Da Norge evakuerte afghanske borgere høsten 2021, ble kvoten likevel fylt opp, slik at de 1 200 plassene ikke ble overført til 2022. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 6,8 mill. kroner.

Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

I Saldert budsjett 2022 ble det lagt til grunn en bevilgning for å dekke reiseutgifter til hele kvoten på 3 000 plasser i 2022, samt at det ville bli overført 1 200 ubrukte plasser fra 2021 til 2022. Det er et mindrebehov på posten på 3,4 mill. kroner knyttet til at det ikke ble overført ubrukte kvoteplasser fra 2021 til 2022, jf. omtale under post 73.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 490, post 75 med 3,4 mill. kroner.

Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Post 03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Reiseutgifter til og fra utlandet for flyktninger kan i tråd med statistikkdirektivet til OECD/DAC godkjennes som offisiell bistand og refunderes over bistandsbudsjettet. Som følge av bevilgningsendringer ved Stortingets behandling av Prop. 78 S og Innst. 270 S (2021–2022), og endringer som foreslås i denne proposisjonen på kap. 490, postene 01 og 75, foreslås det å øke inntektene på kap. 3490, post 03. Bevilgningen på posten foreslås økt med 20,1 mill. kroner.

Post 04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i tråd med statistikkdirektivet til OECD/DAC godkjennes som offisiell bistand og refunderes over bistandsbudsjettet. Bevilgningsendringer vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 78 S og Innst. 270 S (2021–2022), samt endringer som foreslås i denne proposisjonen på kap. 490, postene 21, 60 og 70, medfører økte inntekter på kap. 3490, post 04. Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 626,5 mill. kroner.

Post 06 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Utgifter til overføring av flyktninger kan i tråd med statistikkdirektivet til OECD/DAC godkjennes som offisiell bistand og refunderes over bistandsbudsjettet. Som følge av bevilgningsendringer ved Stortingets behandling av Prop. 78 S og Innst. 270 S (2021–2022) og endringer som foreslås i forbindelse med denne proposisjonen på kap. 490, post 73, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 8,2 mill. kroner.

Kap. 491 Utlendingsnemnda

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Tilbakekall av statsborgerskap

Behovet for midler til å behandle saker om tilbakekall av statsborgerskap i UNE i 2022 er mindre enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett, jf. omtale under kap. 490, post 01. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner.

Endrede jobbreisevaner etter pandemien

Bevilgningen foreslås redusert med 20 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 491, post 01 med 1,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 01

Behovet for midler til å behandle saker om tilbakekall av statsborgerskap i 2022 er mindre enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett, jf. omtale under kap. 490, post 01.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner.

Andre saker

Om gjennomføringen av Schengen-forpliktelsene i justissektoren

For å forbedre bekjempelsen av grensekryssende kriminalitet, terror og ulovlig migrasjon, er det igangsatt et omfattende arbeid i Schengen-området med å utvikle og implementere flere felles-europeiske systemer for styrket grensekontroll og politisamarbeid, bedre informasjonsdeling og sikkerhet. Norge er gjennom Schengen-medlemskapet forpliktet til å gjennomføre endringer i tjenester og arbeidsprosesser med tilhørende systemutvikling og -implementering iht. EUs regelverk. Stortinget vedtok ved behandlingen av Prop. 1 S (2021–2022), Innst. 6 S (2021–2022), kostnads- og styringsrammer for UDIs prosjekter tilknyttet systemene Schengen informasjonssystem (SIS), Visa information system (VIS), Eurodac og Interoperabilitet, samt kostnads- og styringsramme for politiets prosjekt knyttet til SIS.

Den totale Schengen IKT-prosjektporteføljen i politiet og UDI er omfattende. Systemene har avhengigheter seg imellom både nasjonalt og internasjonalt, og grensesnitt mot eksisterende tjenester og saksbehandlingssystemer i politiet og utlendingsforvaltningen. Systemene er felles for alle land i Schengen-området, og gjennomføringen er preget av felles-europeiske milepæler og ikrafttredelsestidspunkt for hvert enkelt system. En forsinkelse i ett medlemsland kan derfor forsinke både den sentrale utviklingen i EU og gjennomføringen i øvrige land.

Prosjektenes økonomiske størrelse, kompleksitet og avhengigheter medfører at den nasjonale prosjektporteføljen er preget av høy usikkerhet og økonomisk risiko. Dette gjenspeiles i resultatene fra eksterne kvalitetssikringer som er gjennomført for samtlige av prosjektene i de to etatene. EU har blant annet varslet forsinkelser i utviklingen av systemene sentralt i EU. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget for videre oppfølging og orientering om saken på egnet måte.

Se også omtale under kap. 440, post 45.

Fullmakt Bergen tinghus

Det er bevilget 11 mill. kroner i 2021 og 40 mill. kroner i 2022 til å forprosjektere rehabilitering av Bergen tinghus. Forprosjektet skal etter planen være ferdigstilt i 2023. Prosjektet skal deretter gjennomgå ekstern kvalitetssikring (KS2), med sikte på at Stortinget kan ta stilling til prosjektet, herunder forslag til kostnadsramme og startbevilgning, ved behandlingen av statsbudsjettet for 2024.

Som et forberedende tiltak foreslås det at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inngåelse av leieavtaler i forbindelse med rehabiliteringen av Bergen tinghus. Fullmakten som foreslås innebærer at Justis- og beredskapsdepartementet kan pådra seg forpliktelser innenfor en ramme på 271 mill. kroner, for midlertidige avlastningslokaler til bruk i rehabiliteringsperioden og for permanente tilleggsarealer som vil benyttes også etter ferdigstilt rehabilitering. Fullmakten tar høyde for at det kan inngås leiekontrakt for midlertidige lokaler med varighet ut rehabiliteringsperioden og leiekontrakt for permanente lokaler med inntil 20 års varighet, eksklusive eventuelle opsjoner om forlengelse mv. Årlig husleie og kontraktslengde vil først avklares etter at det er gjennomført en konkurranse i markedet. En slik fullmakt vil bidra til kostnadseffektiv gjennomføring av et ev. rehabiliteringsprosjekt. Dersom Stortinget ikke vedtar en startbevilgning i forbindelse med 2024-budsjettet, vil staten trolig bli ansvarlig for å kompensere utleier som følge av inngåtte avtaler. Å inngå leiekontraktene allerede nå forventes likevel å gi lavere kostnader, høyere nytte og større sannsynlighet for en vellykket prosjektgjennomføring sammenlignet med å vente.

På denne bakgrunn foreslår regjeringen at Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inngåelse av leieavtaler i forbindelse med rehabiliteringen av Bergen tinghus, jf. forslag til romertallsvedtak.

Forslag om økt bestillingsfullmakt under kap. 440, post 01

Justis- og beredskapsdepartementet har i 2022 en bestillingsfullmakt på posten på 150 mill. kroner. Denne benyttes hovedsakelig til innkjøp av spesialutstyr og materiell til politiet. Det er lang leveringstid på flere anskaffelser, blant annet som følge av problemer i de globale forsyningskjedene. Flere anskaffelser som skal gjennomføres i 2022, forventes derfor å bli levert og utgiftsført først i 2023.

På denne bakgrunn foreslår regjeringen at Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2022 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 250 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Forslag om økt kostnadsramme for anskaffelsen av nye redningshelikoptre

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 ble kostnadsrammen for anskaffelsen av nye redningshelikoptre endret bl.a. som følge av forsinkelser og utfordringer med utvikling, leveranse og innfasing av SAR Queen.

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) Endring av Prop. 1 S (2021–2022) Statsbudsjettet 2022, ble kostnadsrammen til anskaffelsen nedjustert som følge av planlagt flytting av Bodø lufthavn, i tillegg til at kostnadsrammen ble prisjustert. Ved en feil ble ikke samme beregningsmåte for prisjustering av kostnadsrammen benyttet i Statsbudsjettet 2022 som ble lagt til grunn i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021. Regjeringen foreslår derfor å endre kostnadsrammen for anskaffelsen i tråd med prinsippene som ble lagt til grunn ved beregning av endret kostnadsramme vedtatt av Stortinget ifb. Revidert nasjonalbudsjett 2021.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke kostnadsrammen fra 14 887 mill. kroner til 14 988 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Oppfølging av anmodningsvedtak om ny politihøgskole

Det vises til anmodningsvedtak nr. 676, 25. februar 2021:

«Stortinget ber regjeringen igangsette planleggingen av ny politihøgskole og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte».

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 29. (2019–2020) og Innst. 248 S (2020–2021) fra justiskomiteen.

Politihøgskolen (PHS) har i dag bacheloravdeling i Bodø, Stavern og Oslo, og utdanningssenter i Kongsvinger. PHS er en viktig lokal institusjon flere av disse stedene, og dagens desentraliserte struktur bidrar til et positivt mangfold i politiutdanningen. I 2017 gjennomførte Dovre Group en foranalyse av eiendomsbehov for justissektoren i Osloområdet. For PHS ble tilstanden vurdert som akseptabel for alle kriteriene. Tilstanden på bygget tilsier at ny politihøgskole ikke bør prioriteres, gitt at handlingsrommet i budsjettene i årene fremover forventes vesentlig redusert sammenlignet med hva vi har blitt vant til. Regjeringen foreslår derfor at anmodningsvedtak nr. 676 av 25. februar 2021 oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak.

Oppfølging av anmodningsvedtak om endring av utlendingsloven

Det vises til anmodningsvedtak nr. 419, 8. mars 2022:

«Stortinget ber regjeringen raskt vurdere hvordan flyktninger med midlertidig kollektivt opphold som bor utenfor asylmottak midlertidig kan sikres stønad til livsopphold.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 175 L (2021–2022) om endring i utlendingsloven (innhenting av opplysninger fra utdanningsinstitusjoner mv.).

Justis- og beredskapsdepartementet ga 16. mars 2022 UDI instruks GI-4/2022 – Instruks om alternativ mottaksplassering for personer fordrevet fra Ukraina som får midlertidig kollektiv beskyttelse, jf. utlendingsforskriften § 7-5 a, jf. utlendingsloven § 34. Vedtaket anses med dette fulgt opp.

UDI gis med denne instruksen fullmakt til å utvide målgruppen for ordningen med alternativ mottaksplass (AMOT), under kap. 490, post 60. Kommuner vil etter søknad til UDI kunne få 16 105 kroner per person per måned for personer i målgruppen som bor i privat regi, frem til bosetting. AMOT gir mulighet for en styrt ansvarsoverføring fra UDI til kommuner som ønsker å overta ansvaret for asylsøkere/flyktninger i kommunen før de blir bosatt. Kommuner som aksepterer å ta imot personer på AMOT vil motta tilskudd fra UDI, men vil til gjengjeld stå ansvarlig for å utbetale alle ytelser og gi kommunale tjenester til disse personene.

2.5 Kommunal- og distriktsdepartementet

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Post 50 Det kongelige hoff

Posten dekker utgifter til Det kongelige hoff som skal understøtte H.M. Kongen og Kongefamilien.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 31 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 1, post 51, jf. omtale under post 51.

Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

Sikringsprosjektet ved de statlige og private kongelige eiendommer gjennomføres i regi av Det kongelige hoff. Prosjektet ble første gang omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014. Kostnadsrammen for sikringsprosjektet ble vedtatt ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018, og er på 623,8 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2022).

I Prop. 1 S (2021–2022) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble det rapportert om at arbeidene i Slottsparken og Dronningparken har vist seg å være utfordrende. Dette skyldes blant annet at ulike forhold under bakkenivå har komplisert og økt omfanget av arbeidene i parkene, noe som medførte økt likviditetsbehov. Disse forholdene, sammenholdt med følgene av koronapandemien, med utfordringer for både vareleveranser og innreise av arbeidskraft, har ført til forsinkelser som har økt kostnadene ytterligere. I tillegg har økte priser på materialer økt kostnadene.

På bakgrunn av ovennevnte forhold foreslås det å øke prosjektets kostnadsramme til 725 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2022), jf. forslag til romertallsvedtak. Det tas sikte på å gjennomføre en usikkerhetsanalyse for de gjenstående delene av prosjektet, og eventuelt komme tilbake til saken i nysalderingen for 2022. Det foreslås å øke bevilgningen med 74,2 mill. kroner, hvorav 31 mill. kroner omdisponeres fra kap. 1, post 50.

Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak lønn, husleie og andre faste utgifter for Kommunal- og distriktsdepartementet.

IT-lisenser

I 2016 ble det rammeoverført bevilgning for lisenser fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Som følge av endret finansieringsprinsipp for SAP-lisenser og fakturahåndtering, ble bevilgning for lisenser rammeoverført tilbake til departementene i 2022. Ved en feil ble midlene som skulle til DSS rammeoverført til Kommunal- og distriktsdepartementets budsjettkapittel. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere kap. 500, post 01 med 511 000 kroner mot en tilsvarende økning av kap. 510, post 01.

Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 366 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Ny løsning for e-postsynkronisering

I forbindelse med anskaffelse av en ny løsning for e-postsynkronisering foreslås bevilgningen redusert med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 510, post 45, jf. nærmere omtale under kap. 510, post 45.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 1,9 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen dekker Kommunal- og distriktsdepartementet behov for kjøp av statistikk, data, utredninger, evalueringer og formidling av kunnskap samt gjennomføring av midlertidige tiltak og prosjekter.

Åpning av nasjonalt minnested på Utøyakaia

Det skal være åpning av det nasjonale minnestedet på Utøyakaia 18. juni 2022. Arrangementet vil være for etterlatte, overlevende, frivillige, representanter for redningsmannskaper, og lokalbefolkningen. Kongehuset vil være representert. Kostnadene skal dekke arrangementet, logistikk og opplegg i tilknytning til åpningen. I tillegg kommer reiseutgifter for etterlatte. På bakgrunn av dette økes bevilgningsbehovet med 8 mill. kroner.

Havpanelet

I statsbudsjettet for 2022 ble det overført 625 000 kroner til Utenriksdepartementets kap. 118, post 21 for å dekke departementets andel av utgifter til Høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi (Havpanelet). På grunn av flere giverland enn forutsatt reduseres det norske bidraget fra 15,0 til 10,0 mill. kroner i 2022. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 200 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på Utenriksdepartementets budsjett.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 8,2 mill. kroner.

Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger mv.

Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

Bevilgningen skal synliggjøre statens årlige bidrag til tjenestemannsorganisasjonene på pensjonsområdet. Som følge av at Statens pensjonskasse skal fakturere utgiftene halvårlig og etterskuddsvis, og fakturaen for andre halvår 2022 dermed vil bli betalt i 2023, er premieprognosen for 2022 beregnet til 17,0 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 14,0 mill. kroner.

Kap. 505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen gjelder kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere boliglånsordningen. Administrasjonskostnadene anslås å utgjøre 40,0 mill. kroner i 2022, en økning på 4,0 mill. kroner fra saldert budsjett. Økningen skyldes at det legges til grunn økt søknadsinngang og flere utbetalte lån enn i saldert budsjett. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 4,0 mill. kroner.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker forventet brutto utlån til boliglån, i tillegg til beregnede opptjente, ikke betalte renter på lånene. Som følge av at det legges til grunn økt søknadsinngang og flere utbetalte lån enn i saldert budsjett, anslås utbetalte lån i 2022 til å utgjøre 14 100 mill. kroner. Anslaget inkluderer om lag 43,0 mill. kroner i beregnede opptjente renteinntekter ved utgangen av 2022. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen økes med 2 700 mill. kroner.

Kap. 3505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Bevilgningen gjelder innbetaling av gebyrer fra låntagerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr o.l. Som følge av at det legges til grunn økt søknadsinngang og flere utbetalte lån enn i saldert budsjett, anslås gebyrinntektene til å utgjøre 36,0 mill. kroner i 2022. Bevilgningen foreslås derfor økt med 4 mill. kroner.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag og tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter. Basert på erfaringstall forventes det en reduksjon i antall innfridde lån. Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 800 mill. kroner som følge av forventet reduksjon i innbetalinger i 2022.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 80 Renter

Bevilgningen gjelder renteinntekter og opptjente, ikke betalte renter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Som følge av at det forventes en høyere vekst i låneporteføljen gjennom 2022 enn forutsatt i saldert budsjett, foreslås det å øke bevilgningen med 59,0 mill. kroner.

Kap. 506 Yrkesskadeforsikring

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger i 2022, herunder refusjon til Nav av trygdeutgifter ved yrkesskader. Refusjon til Nav beregnes i prosent av forrige års erstatningsutbetalinger etter lov om yrkesskadeforsikring. Faktiske erstatningsutbetalinger i 2021 ble høyere enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett for 2022. Dette innebærer at refusjonen som skal betales til Nav i 2022 basert på erstatningsutbetalingene i 2021 er høyere enn anslaget i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 17,0 mill. kroner.

Kap. 507 Gruppelivsforsikring

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder erstatningsutbetalinger og kostnader til å administrere gruppelivsordningen. Basert på erfaringstall for antall erstatningssaker og gjennomsnittlig erstatningsutbetaling legges det til grunn et bevilgningsbehov på 200,0 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 13,0 mill. kroner.

Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

IT-lisenser

Det foreslås å øke bevilgningen med 511 000 kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 500, post 01, jf. omtale under kap. 500, post 01.

Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 81 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 430 000 kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til investeringer, vedlikehold, utskifting av utstyr og utviklingskostnader i DSS.

Alle brukerne av IKT-plattformen for departementene kan i dag lese og behandle alle e-postdata på sin iPhone eller iPad. Det har oppstått behov for å anskaffe en ny løsning for e-postsynkronisering som vil ivareta tilstrekkelig sikkerhet og forenkle overføring av informasjon når dataene fra plattformen som Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon benytter skal overføres til Forsvarsdepartementets felles IKT-løsning.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med totalt 13,2 mill. kroner.

Av denne økningen foreslås det at 7,2 mill. kroner finansieres ved brukerbetaling. Brukerbetalingen fordeles på departementene på felles plattform, og er beregnet etter antall ansatte i 2021 som er registrert i statistikken til Statistisk sentralbyrå. Det foreslås derfor å overføre 7,2 mill. kroner fra departementenes budsjettkapitler til denne posten.

Kap. 525 Statsforvalterne

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 2,3 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til prosjektering av byggeprosjekter frem til fullført forprosjekt.

Nationaltheatret

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 15,0 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen over kap. 2445, post 31. Midlene skal benyttes til videre planlegging og utredning av rehabiliteringsprosjektet.

NTNU Campussamling

Regjeringen foreslår at prosjektet avsluttes i sin nåværende form, og at det utredes en betydelig nedskalering av prosjektet. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2023.

Det er bevilget 336,0 mill. kroner i 2022. Det foreslås å redusere bevilgningen til prosjektet med 176,0 mill. kroner. Gjenstående bevilgning skal brukes til å sluttføre reguleringsprosesser og avslutte pågående programmeringsarbeid på en måte som gjør at det vil være mulig å ta i bruk ved en ev. videreføring av prosjektet. Ut over dette skal bevilgningen også brukes til hensiktsmessig arbeid med å utrede alternativer for det nedskalerte prosjektet, samt ev. videre planlegging og forprosjektering. Gjenstående bevilgning skal brukes til å sluttføre reguleringsprosesser og avslutte pågående programmeringsarbeid. Det vises til omtale av prosjektet under kap. 530, post 45 og i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 161,0 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Posten dekker midler til oppstart av nye byggeprosjekter utenfor husleieordningen.

Regjeringen foreslår å utsette oppstart av Ocean Space Centre, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 405,0 mill. kroner.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal fremdrift i prosjekter under oppføring.

Livsvitenskapsbygget har et økt likviditetsbehov på 600,0 mill. kroner i 2022. Dette skyldes i hovedsak at bevilgningen i saldert budsjett ikke tok høyde for at prosjektet nå inkluderer arealer til Oslo universitetssykehus.

Det foreslås å øke bevilgningen med 600,0 mill. kroner.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Posten inneholder midler til kunstnerisk utsmykking i statlige bygg under oppføring, også for byggeprosjekter på kap. 2445. Bevilgningen disponeres av Kunst i offentlige rom (KORO) som gjennomfører prosjektene. Kostnader til kunstnerisk utsmykking tas ikke inn i grunnlaget for husleieberegningen.

I 2022 vil arbeidet med nasjonalt minnested i regjeringskvartalet etter 22. juli 2011 starte opp. KORO skal i samarbeid med Statsbygg gjennomføre en konkurranse i flere trinn, og utvikle forprosjektet med sikte på å etablere det nasjonale minnestedet i regjeringskvartalet. Midler til planlegging i 2022 vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettramme på posten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker anskaffelse av brukerutstyr til byggeprosjektene i de tilfeller Statsbygg gis i oppdrag å prosjektere og anskaffe dette. Bevilgningen gjelder også brukerutstyr i byggeprosjekter som bevilges over kap. 2445, samt nødvendige tiltak på Nationaltheatret.

Samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet

Stortinget vedtok i statsbudsjettet 2021 å sette i gang forprosjekt for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i et nytt bygg i Bergen. Det er lagt til grunn et kostnadsestimat på 634 mill. kroner for brukerutstyrsprosjektet. Brukerutstyrsprosjektet henger tett sammen med byggeprosjektet, og fremdriften vil følge byggeprosjektet. Samlet prosjekteringskostnad for brukerutstyr anslås til 30,0 mill. kroner. Av dette påløper 10,0 mill. kroner i 2022. Det foreslås å øke bevilgningen med 10,0 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen over kap. 2445, post 30.

NTNU Campussamling

Det er bevilget 28,8 mill. kroner til prosjektet i 2022. Regjeringen foreslår å nedskalere prosjektet, jf. omtale under post 30. Det foreslås å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner

Nationaltheatret

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 25,0 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen over kap. 2445, post 31. Midlene skal benyttes til nødvendige tiltak som legger til rette for at bygget fortsatt kan benyttes.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 15,0 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Post 24 Driftsresultat

Driftsbudsjettet til Statsbygg skal dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene, samt avskrivninger og renter.

Byggelånsrenter

I saldert budsjett for 2022 ble estimatet for bygg under utførelse vurdert høyere enn faktisk resultat. Behovet på post 39 Byggelånsrenter ble derfor estimert for høyt, og tilsvarende ble estimatet på underpost 24.4 Renter av statens kapital vurdert for lavt. Det foreslås derfor å øke driftsresultatkravet med 70,0 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av post 39.

Effektiviseringsgevinster i Statsbygg

Det foreslås å øke driftsresultatkravet med 50,0 mill. kroner for å hente ut effektiviseringsgevinster i Statsbygg.

Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Driftsresultatkravet foreslås økt med 896 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere driftsresultatet med 19,1 mill. kroner.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til prosjektering av byggeprosjekter frem til fullført forprosjekt.

Nytt regjeringskvartal – byggetrinn 2

Det vises til omtale av nytt regjeringskvartal under avsnitt 3.1, hvor det fremgår at regjeringen vil gjennomføre kutt i prosjektet for nytt regjeringskvartal bl.a. gjennom å nedskalere byggetrinn 3.

Regjeringen foreslår å starte forprosjektering for byggetrinn 2 av nytt regjeringskvartal for å sikre en effektiv prosjektgjennomføring. Forprosjektet er estimert til 613,7 mill. kroner. Det inkluderer en andel av kostnadene for skisseprosjektet, på 113,7 mill. kroner, som er belastet byggetrinn 1. Ved oppstart i 2022 forventes forprosjektet ferdigstilt i 2024. Det foreslås å øke bevilgningen med 50,0 mill. kroner.

Samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten til prosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet med 10,0 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 530, post 45, jf. omtale under kap. 530, post 45.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 40,0 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder oppstart av nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen. Det er i 2022 bevilget 40,0 mill. kroner til rehabiliteringen av Nationaltheatret over posten.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 40,0 mill. kroner mot økning av bevilgningene på kap. 530, post 30 med 15,0 mill. kroner og kap. 530, post 45 med 25,0 mill. kroner, jf. nærmere omtale under disse postene.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten dekker midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp.

Byggetrinn 1 i nytt regjeringskvartal har et økt likviditetsbehov på 350,0 mill. kroner i 2022. Dette skyldes at det nå er inngått avtaler med entreprenører, og at periodiseringen er oppdatert basert på inngåtte produksjons- og betalingsplaner. Det foreslås å øke bevilgningen med 350,0 mill. kroner.

Gjeldende kostnadsramme for byggetrinn 1 er 20,9 mrd. kroner. Den ekstraordinære prisveksten i byggenæringen har ført til betydelig økte kostnader i prosjektet, jf. omtale i avsnitt 3.1. Statsbygg og Prognosesenteret anslår at prisene på innsatsfaktorene i prosjektet har økt mer enn det som fanges opp av SBED-indeksen1, som normalt brukes for å prisjustere kostnadsrammen for byggeprosjekter. Isolert sett tilsier dette et behov for å øke kostnadsrammen med 2 mrd. kroner ut over det som fanges opp av indeksen. Det er foreløpig ikke gjennomført en kostnads- og usikkerhetsanalyse, og det foreligger derfor ikke et oppdatert anslag på den samlede usikkerheten i prosjektet nå.

Regjeringen har vurdert konsekvensene av å gå videre med byggetrinn 1 innenfor gjeldende kostnadsramme. Det vil da ikke være forsvarlig å fortsette arbeidet med A-blokken. Dersom A-blokken ikke bygges, vil det samtidig måtte etableres midlertidige løsninger for funksjoner som er planlagt i dette bygget. Dersom A-blokken ikke bygges, vil det også måtte vurderes nærmere hvorvidt byggetrinn 1 kan tas i bruk for departementene overhodet.

Regjeringen vil gå videre med bygging av A-blokken. Hensynet til rasjonell fremdrift tilsier at kostnadsrammen må økes nå, selv om det foreløpig ikke er gjennomført en ny kostnads- og usikkerhetsanalyse. Regjeringen vil gjennomføre en slik analyse, og kvalitetssikre denne eksternt.

Det foreslås å øke kostnadsrammen med 1 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Av dette gjelder 497 mill. kroner prisvekst som fanges opp av SBED-indeksen. Dersom gjennomgangen av prosjektet tilsier at det er behov for å øke kostnadsrammen ytterligere, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om dette ifb. nysalderingen av 2022-budsjettet.

Post 39 Byggelånsrenter, kan overføres

Etter innføring av ny økonomimodell for Statsbygg, jf. omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, blir byggelånsrenter på investeringspostene 30–34 aktivert i Statsbyggs balanse. Det foreslås å redusere bevilgningen med 70,0 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2445, post 24.

Kap. 5447 Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift

Post 40 Salgsinntekter

I statsbudsjettet for 2022 er det budsjettert med en salgsinntekt på 500,0 mill. kroner for salg av statens eiendom på Adamstuen i Oslo. Nye vurderinger tilsier at inntekten trolig blir høyere. Bevilgningen foreslås derfor økt med 425,0 mill. kroner.

Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 326 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

Bevilgningen skal bidra til økt gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter og realisering av gevinster. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning.

For å frigjøre midler til andre tiltak, foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 16,8 mill. kroner, tilsvarende en reduksjon i tilsagnsrammen på 60,0 mill. kroner. Tilsagnsrammen blir med dette 130,6 mill. kroner.

Flere av prosjektene som fikk tilsagn i 2021 har en prosjektperiode på 2 år, og ikke 3 år slik utbetalingsprofilen legger til grunn. Dette medfører et større bevilgningsbehov inneværende år og et lavere bevilgningsbehov i 2023. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 4,2 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 12,6 mill. kroner. Det foreslås en reduksjon i tilsagnsfullmakten på 47,4 mill. kroner til 115,6 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 541 IT- og ekompolitikk

Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under postene 61 og 70

Navngitt tilskudd – Standard Norge

Standard Norge skal legge til rette for at norske eksperter deltar i utviklingen av standarder innen kunstig intelligens slik at vi kan ta ledelse på områder av særlig interesse for Norge. Kommunal- og distriktsdepartementet foreslår å gi Standard Norge et tilskudd på 400 000 kroner innenfor gjeldende bevilgning på posten. Tilskuddet skal bidra til å påvirke internasjonalt standardiseringsarbeid innen kunstig intelligens.

Medlemskontingent – DigitalNorway – Toppindustrisenteret AS

Kommunal- og distriktsdepartementet er strategisk medlem i DigitalNorway – Toppindustrisenteret AS. Formålet er å understøtte senterets arbeid som en effektiv og uavhengig virkemiddelaktør for digital kompetanseutvikling og økt bruk av data innenfor næringslivet, primært rettet mot små og mellomstore bedrifter. Kommunal- og distriktsdepartementet foreslår at kontingenten på 2 mill. kroner til DigitalNorway – Toppindustrisenteret AS betales innenfor gjeldende bevilgning på posten. Medlemskontingenten er en oppfølging av strategien Digital21.

Kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 521 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og distriktsdepartementet

Post 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Bevilgningen foreslås redusert med 521 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under kap. 543, post 01 og Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 68 Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter

Den kommunale kompensasjonsordningen ble vedtatt av Stortinget vinteren 2021 for å sette kommunene i bedre stand til å hjelpe lokalt næringsliv gjennom pandemien, jf. Prop. 79 S (2020–2021) om økonomiske tiltak i møte med pandemien og Innst. 233 S (2020–2021). Ordningen skulle også være en ventilordning for virksomheter som hadde falt helt eller delvis utenfor den generelle kompensasjonsordningen. Stortinget har til sammen bevilget i overkant av 4 mrd. kroner til den kommunale kompensasjonsordningen i 2021 og 2022. I 2022 er det bevilget 500,0 mill. kroner til ordningen som beredskap hvis det dukker opp behov som følge av kommunale eller regionale smitteverntiltak som over tid er strengere enn de nasjonale, eller behov som over tid ikke dekkes gjennom generelle ordninger. Av dette er 250,0 mill. kroner er fordelt til kommunene. Det gjenstår dermed en bevilgning til ordningen på 250,0 mill. kroner som ikke er fordelt.

Alle smitteverntiltakene er nå fjernet, og det foreslås å avvikle ordningen. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 250,0 mill. kroner.

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 114 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 560 Samiske formål

Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Bevilgningen forvaltes i sin helhet av Sametinget. Det foreslås å sette av 1,0 mill. kroner til tiltak for kompetanseutvikling for ansatte i samiske barnehagetilbud. På denne bakgrunn foreslås det å rammeoverføre 1,0 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementets kap. 231, post 21 til denne posten.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Håndtering av ekstraordinære skatteinntekter i 2022

Endringer i utbytteskatt fra 1. januar 2022 har ført til at personlige skattytere har tatt ut mer utbytte enn vanlig i 2021. For personer med store utbytteinntekter betales ofte skatt på utbytter i forbindelse med skatteoppgjøret året etter. I anslaget på kommunesektorens inntekter i 2022 legges det til grunn at skattene øker med 14–16 mrd. kroner som følge av dette.

Dette er midler som kommunesektoren ikke har planlagt for i 2022, og som vil bortfalle i 2023. Disse ekstraordinære inntektene kommer i en situasjon der norsk økonomi er i en høykonjunktur, og samtidig er det store ekstraordinære utgifter på statsbudsjettet. For å unngå at den samlede offentlige pengebruken blir for høy i lys av den økonomiske situasjonen, foreslår regjeringen at en del av disse merinntektene fra tilpasningen til endret utbytteskatt skal tilfalle staten. Regjeringen foreslår å inndra 11,5 mrd. kroner gjennom en reduksjon i kommunesektorens rammetilskudd. Med dette får fortsatt kommunesektoren ta del i merinntektene fra den ekstraordinære utbytteskatten. Trekket fordeler seg med 9,1 mrd. kroner i kommunenes rammetilskudd og 2,4 mrd. kroner i fylkeskommunenes rammetilskudd.

Kommuner som har høye utbytter i skattegrunnlaget, får også størst gevinst av merskatteveksten. Det er betydelige forskjeller mellom kommunene. For å redusere fordelingsvirkningene foreslår regjeringen at trekket på 9,1 mrd. kroner i innbyggertilskuddet gjøres som en kombinasjon av et likt trekk per innbygger og et trekk etter antatt fordeling av merinntekt fra utbytteskatten. 25 prosent av trekket fordeles etter innbyggertall, og 75 prosent av trekket fordeles etter anslått merinntekt i 2022, etter utbytter i 2021, der det er tatt hensyn til inntektsutjevningen.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 9 100 mill. kroner. Hvis det senere viser seg at enkeltkommuner går i tap som følge av tilpasningene til den ekstraordinære utbytteskatten, vil regjeringen sørge for at de blir kompensert i etterkant.

Beredskap for testing i kommunene

Et sentralt element i regjeringens beredskapsplan for pandemihåndteringen er at testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) raskt kan reetableres. TISK har vist seg å være et målrettet og viktig virkemiddel for å kontrollere smittespredning og håndtere pandemien. Rask og effektiv oppskalering av TISK vil kunne redusere behovet for å ta i bruk mer inngripende tiltak i møte med en ny smittebølge. En forutsetning for at TISK-tiltakene raskt kan skaleres opp, er at kommunene opprettholder beredskap for testing og at det legges planer for hvordan kapasiteten raskt kan skaleres opp. Kommunene bør opprettholde beredskap for testing av 1 pst. av befolkningen per uke med PCR. For å kompensere kommunene for utgiftene til denne beredskapen i andre halvår 2022, foreslås det å øke bevilgningen med 200,0 mill. kroner.

Rhesusimmunisering i svangerskapskontroll

I takstforhandlingene med Legeforeningen 2021 ble det avtalt å opprette en takst for rhesusimmunisering. Dette er en oppgave som er flyttet fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene og jordmødrene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Endringen ble iverksatt 1. september 2021 og ble fulgt opp i Prop. 20 S (2021–2022), jf. Innst. 83 S (2021–2022). Som følge av endringen økes bevilgningen på kap. 571, post 60 med 1,1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på Helse- og omsorgsdepartementets kap. 732, post 76.

Kompensasjon til kommunesektoren for kostnader til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

Det foreslås å øke bevilgningen med 8,0 mill. kroner for å dekke en tredjedel av veksten i kostnadene til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger i 2022. Forslaget er en oppfølging av endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger som pålegger kommuner og regionale helseforetak å betale for kostnadene til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger.

Forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger – overføring til Helsedirektoratet

Det foreslås å overføre 5,2 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene til kap. 740, post 01 Helsedirektoratet. Bakgrunnen for dette er at kommunesektoren i statsbudsjettet for 2022 ble kompensert for kostnader til forvaltning og drift av enkelte tjenester på helsenorge.no som det senere er avklart at Helsedirektoratet skal faktureres for. Det gjelder tjenester som frikort, velg behandlingssted, kunnskapsinnhold om helse og rettigheter, bytte fastlege og verktøy for mestring og folkehelse på helsenorge.no.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 8 896,2 mill. kroner

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2 400,0 mill. kroner som følge av ekstraordinære skatteinntekter i 2022. Nedtrekket i innbyggertilskuddet gjennomføres gjennom et likt trekk per innbygger. Se nærmere omtale under kap. 571, post 60.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022 ble det satt av 30 mill. kroner til innfasing av gratis ferjer i trafikksvake samband, dvs. samband med under 100 000 passasjerer årlig, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Innst. 2 S (2021–2022). Forslaget er en oppfølging av Hurdalsplattformen om å innføre gratis ferjer til øyer og i trafikksvake samband. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) blir det opplyst at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022 med forslag til innretting på bruken av midlene.

Regjeringen foreslår nå å øke bevilgningen til gratis ferjer med 59 mill. kroner. Disse midlene foreslås fordelt med 6 mill. kroner over Samferdselsdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 130, post 72, og 53 mill. kroner over fylkeskommunenes rammetilskudd. Regjeringen foreslår dermed bevilgninger på totalt 89 mill. kroner til gratis ferjer i 2022, fordelt med 83 mill. kroner til fylkesveiferjer og 6 mill. kroner til riksveiferjer. Regjeringen foreslår samtidig å utvide ordningen til også å omfatte delstrekninger til øyer og samfunn uten veiforbindelse til fastlandet. Tiltakene innføres i andre halvår 2022.

En bevilgning på 83 mill. kroner legger til rette for at fylkeskommunene kan innføre gratis ferjer i alle fylkeskommunale ferjesamband i helårsdrift med under 100 000 passasjerer på årsbasis, i løpet av andre halvår 2022. Bevilgningen vil også gjøre det mulig å innføre gratis ferjer på strekninger innenfor flerkantsamband som går til øyer og samfunn uten veiforbindelse til fastlandet. Se tabeller under Andre saker for en oversikt over samband som er aktuelle for ordningen, og som ligger til grunn for fordelingen av midlene. Regjeringen legger dermed til grunn at disse sambandene vil kunne bli gjort gratis med denne bevilgningen. Innfasing og innretningen av ordningen med gratis ferje må likevel vurderes konkret av fylkeskommunene for hvert enkelt samband. Det kan være lokale forhold, blant annet gjeldende kontraktsforhold, som kan medføre tekniske og praktiske utfordringer med å gjøre de aktuelle sambandene gratis i 2022.

Midlene foreslås fordelt over rammetilskuddet til de aktuelle fylkeskommunene, etter en nøkkel basert på tapte inntekter i den enkelte fylkeskommune ved å innføre ordningen. Midlene som fordeles gjennom inntektssystemet er frie midler. Staten kan ikke kreve rapportering på bruken av disse midlene.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Posten dekker utbetaling av bostøtte til husstander med lav inntekt og høye boutgifter.

Høyere sysselsetting og endret sammensetning av mottakere

Det er færre bostøttemottakere uten pensjon eller trygdeytelser, og med bare midlertidige ytelser, sammenlignet med det som lå til grunn for saldert budsjett. Disse mottakerne har oftere barn og bor oftere i leid bolig, sammenlignet med mottakerne med pensjon eller varig trygd, og får i gjennomsnitt derfor noe høyere bostøtte enn andre. En nedgang i disse gruppene reduserer derfor samlet utbetalt bostøtte. Endringen skyldes trolig at arbeidsmarkedssituasjonen har forbedret seg.

Videre ble veksten i folketrygdens grunnbeløp (G) betydelig høyere enn forutsatt, samtidig som Stortinget vedtok særskilt sterk økning av alderspensjonene. Dette har bidratt til et høyere inntektsnivå for uføre og eldre, og bostøtteutbetalingene til disse gruppene har derfor blitt lavere enn tidligere lagt til grunn.

På bakgrunn av dette reduseres bevilgningsbehovet med 440 mill. kroner.

Færre mottakere enn antatt ble omfattet av strømtiltakene i bostøtten

I forbindelse med behandling av Prop. 46 S (2021–2022) ble bevilgningen økt med 851 mill. kroner ekstraordinære utbetalinger til bostøttemottakerne på grunn av høye strømpriser, og til en midlertidig utvidelse av regelverket slik at flere skulle få rett til bostøtteutbetalinger i januar til og med mars, jf. Innst. 104 S (2021–2022). Vedtaket innebar en månedlig ekstrautbetaling på 1 500 kroner per husstand, med et tillegg på 150 kroner for hvert hustandsmedlem utover det første. Den midlertidige endringen av regelverket medførte også at noen av de eksisterende mottakere fikk noe høyere bostøtteutbetaling utover ekstrautbetalingen enn de ellers ville fått. I forbindelse med behandlingen av Prop. 51 S (2021–2022) ble det vedtatt en ytterligere bevilgningsøkning på 256 mill. kroner, jf. Innst. 119 S (2021–2022). Ekstrautbetalingene i februar og mars ble da økt til 2 500 kroner per husstand pluss tillegget for ekstra husstandsmedlemmer.

Oppdaterte anslag tilsier at antall nye mottakere som følge av regelverksendringene ble lavere enn anslagene som lå til grunn for vedtatt bevilgning. Som følge av dette reduseres bevilgningsbehovet med 360,0 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 800,0 mill. kroner.

Post 76 Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller, kan overføres

Tilskuddet skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og til utprøving av nye boligmodeller for personer med særskilte boligbehov. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning.

I forbindelse med Prop. 78 S (2021–2022) og Innst. 270 S (2021–2022) ble tilsagnsrammen økt med 1,0 mrd. kroner, for å raskt bidra til fremskaffing av boliger til flyktninger fra Ukraina.

For å frigjøre midler til andre tiltak foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 63,8 mill. kroner, tilsvarende en reduksjon i tilsagnsrammen med 141,8 mill. kroner, til 1 012,4 mill. kroner i 2022.

Det foreslås en reduksjon i tilsagnsfullmakten på 77,9 mill. kroner til 601,4 mill. kroner i 2022 jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 122 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 2412 Husbanken

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 448 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 595 Statens kartverk

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45

Bevilgningen foreslås redusert med 570 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45

Bevilgningen dekker i hovedsak tidsavgrensede prosjekter og kjøp av tjenester fra private leverandører. Dette gjelder blant annet fotografering og laserskanning fra fly, bearbeiding av data og andre tjenester fra geodatabransjen og utvikling av matrikkelen.

Kartverket drifter PRIMAR-samarbeidet – et internasjonalt samarbeid mellom en rekke sjøkartverk hvor kartdata samles inn, forvaltes, og videreselges i form av elektroniske kart på vegne av medlemslandene. Inntektene fra salget til private brukere går i all hovedsak inn til Kartverket, og deretter ut til de deltakende sjøkartverkene i form av royalties.

I begynnelsen av 2021 ble fakturaene fra selskapet Electronic Chart Centre (ECC) for drift av PRIMAR endret fra NOK til USD, og utgiftene til drift av PRIMAR ble ført på valutakonto. Som følge av dette bortfalt inntektene og utgiftene knyttet til dette i bevilgningsregnskapet. Denne løsningen var imidlertid mer ressurskrevende enn forventet. I slutten av 2021 gikk derfor Kartverket tilbake til betaling i norske kroner og utgifts- og inntektsføring i bevilgningsregnskapet. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 29,0 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 3595, post 02 foreslås økt tilsvarende, jf. omtale der.

Post 30 Geodesiobservatoriet, kan overføres

Bevilgningen på posten går til etablering av nytt geodetisk observatorium i Ny-Ålesund. Prosjektet, som startet opp i 2012 og har en kostnadsramme på 401,8 mill. kroner, forventes endelig ferdigstilt i 2025. Som følge av faseforskyvning foreslås det å øke bevilgningen med 11,0 mill. kroner.

Kap. 3595 Statens kartverk

Post 02 Salg og abonnement m.m.

På posten føres inntekter fra ulike salg og abonnement i Kartverket. Som følge av at utgiftene og inntektene til drift av PRIMAR ikke lenger skal føres på valutakonto men i norske kroner, foreslås det å øke bevilgningen med 29,0 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 595, post 21.

Andre saker

Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Pandemien har medført økt bruk av digitale møter og gitt statlige virksomheter en mulighet til å redusere reiseomfanget både på kort og lang sikt. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har gjennomført en spørreundersøkelse blant statlige virksomheter, som viser at mange virksomheter vil ha varig redusert reiseaktivitet fremover. Redusert reiseaktivitet vil både redusere reiseutgifter i virksomhetene og spare reisetid for de ansatte. Selv om reiseaktiviteten er høyere nå enn under pandemien, vil nivået på reiseaktiviteten trolig være varig redusert. I Saldert budsjett 2022 er det hentet ut gevinster tilsvarende om lag 7 pst. av reiseutgiftene slik de var før pandemien. Regjeringen foreslår å hente ut en større del av virksomhetenes gevinster fra sparte reiseutgifter enn det som ble vedtatt i Saldert budsjett 2022. Regjeringen foreslår et samlet gevinstuttak i andre halvår 2022 på 15 pst. av reiseutgiftene slik de var før pandemien. Det innebærer et økt gevinstuttak på 207,6 mill. kroner.

Oppfølging av anmodningsvedtak om mobil- og internettdekning langs riksveier

Ved behandlingen av Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur. Mobil-, bredbånds- og internettjenester, jf. Innst. 511 S (2020–2021), vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 1066:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utbygging av mobil- og internettdekning langs eksisterende riksveier, som spesifiserer dekningshull og kostnadene for utbedring av disse, og innarbeide dette i revidert nasjonalbudsjett for 2022.»

Oppfølging av vedtaket krever utredning. Kommunal- og distriktsdepartementet har derfor fått utarbeidet en ekstern rapport som kartlegger og estimerer forekomst av dekningshull langs eksisterende riksveier, og som estimerer kostnader for utbedring av disse. Rapporten ble ferdigstilt i april 2022. Departementet vurderer nå rapporten, og vil i denne forbindelse ta stilling til om det er behov for ytterligere utredning for å få en tilstrekkelig oversikt over situasjonen og kostnadsbildet.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Innretning på pilotordning for bygdevekstavtaler

I 2022 er det bevilget 10,0 mill. kroner til en pilotordning for bygdevekstavtaler. Ordningen er treårig. Det fremgikk av Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) at regjeringen ville vurdere innretning for ordningen nærmere, og presentere hovedelementene på egnet måte for Stortinget.

Målet for ordningen skal være å bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og fremtidsrettet næringsutvikling i de minst sentrale deler av Distrikts-Norge. Målgruppen er de minst sentrale distriktskommunene i Finnmark samt ett fylke til.

Kommunene som skal søke om tilskudd må:

• ha sentralitet 6. Kommuner i sentralitet 4 og 5 kan også delta ved et samarbeid med kommuner i sentralitet 6. På søknadstidspunkt skal det som et minimum foreligge en avtale mellom kommunene med politisk forankring i alle deltakende kommunestyrer.

• vise til dokumenterte utfordringer som demografisk ubalanse, sårbarhet i næringsstruktur mv.

• identifisere hva de ønsker å samarbeide med staten om

• ha eller forplikte seg til å lage oppdatert kommuneplan før avtaleinngåelse med staten

Det oppfordres til samarbeid mellom kommuner. I piloten vil områder i to fylker tildeles tilskudd etter utlysning, med mål om å inngå bygdevekstavtaler dersom forhandlingene leder frem.

Ved vurdering av søknadene vil det bli lagt vekt på:

• hvor stor betydning innsatsen kan ha for bosetting, rekruttering av arbeidskraft og fremtidsrettet næringsutvikling,

• hvor viktig innsatsen vil være for den generelle samfunnsutviklingen lokalt,

• hvor nærliggende resultatene kan være i tid,

• gjennomføringsevne i deltakerkommunene, og

• i hvilken grad søknaden adresserer tverrsektorielle utfordringer

Midlene kan brukes til å:

• understøtte ulike deler av prosessen før inngåelse av eventuell bygdevekstavtale

• oppdatere kommuneplan dersom en oppdatert plan ikke foreligger

• gjennomføre konkrete tiltak etter inngåelse av bygdevekstavtale. Dette kan inkludere finansiering av personell dedikert til utvikling og oppfølging av avtalen, men det gis ikke tilskudd til drift av kommunale tjenester.

Det vil ikke stilles krav til kommunal medfinansiering.

Kommunal- og distriktsdepartementet vil følge opp pilotenes resultater, og legger opp til dialog med pilotene om dette. Kriterier for måloppnåelse vil utarbeides i dialog med deltakende kommuner og andre relevante parter, innenfor mål og rammer for tilskuddsordningen. Det legges opp til evaluering av pilotene.

Kommunal- og distriktsdepartementet vil jobbe videre med utforming av ordningen, herunder rollefordelingen mellom ulike relevante parter. Forholdet mellom tilskuddsordningen og de konkrete avtalene, herunder oppfølging av avtalene, vil bli konkretisert i utlysningen. Kommunal- og distriktsdepartementet vil ved behov komme tilbake med eventuelle justeringer i Prop. 1 S (2022–2023).

Oversikt over fylkeskommunale ferjesamband med under 100 000 passasjerer årlig

Tabell 2.2 viser fylkeskommunale ferjesamband med under 100 000 passasjerer (inkl. fører) i 2019. Listen er utarbeidet av Statens vegvesen med utgangspunkt i data fra Ferjedatabanken og opplysninger hentet inn fra fylkeskommunene og Kommunal- og distriktsdepartementet. Statens vegvesen opplyser at det er noe usikkerhet knyttet til opplysningene som er brukt til å utarbeide oversikten. Regjeringen legger til grunn at oversikten er et godt utgangspunkt for å anslå inntektsbortfallet ved å innføre en ordning for fylkeskommunene sett under ett, men presiserer at oversikten ikke nødvendigvis er helt komplett eller oppdatert.

Sambandet Sæbø–Leknes–Skår–Trandal–Standal er oppført som ett samband i oversikten, men er delt i to fra 1.1.2020. Trafikken antas å være om lag den same på de nyopprettede sambandene. Det tas forbehold om at det også kan være andre endringer sammenlignet med 2019.

Samband med en årsdøgntrafikk på under 10 personbilenheter er ikke inkludert i oversikten.

Tabell 2.3 viser en oversikt over fylkeskommunale ferjesamband med over 100 000 passasjerer årlig i 2019, der deler av sambandet har anløp til øyer eller samfunn uten veiforbindelse til fastlandet. Oversikten er ikke nødvendigvis helt komplett, og det kan være andre flerkantsamband som også er aktuelle for ordningen.

Sambandet Fogn–Judaberg–Nedstrand–Jelsa er endret siden 2019. En del (Finnøyferjene) går nå innom øyer uten fastlandsforbindelse og en annen del (Ryfylkeferjen) har delstrekninger som går mellom steder med og uten veiforbindelse. Det tas forbehold om at det også kan være andre endringer sammenlignet med 2019.

2.6 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 265,8 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for å delfinansiere en ny løsning for e-postsynkronisering for departementene på felles IKT-plattform, jf. nærmere omtale under kap. 510, post 45.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,1 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 0,6 mill. kroner.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 64,1 mill. kroner

Partene i koordineringsgruppen for IA-avtalen er enige om en utvidelse av SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø. Dette er en varig omlegging av undersøkelsen (gjennomføres jevnlig) og midlene flyttes derfor fra post 22 Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv. til post 21.

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner.

Post 22 Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres

Bevilgningen på posten er 29,2 mill. kroner.

Det vises til omtale under post 21 Spesielle driftsutgifter vedrørende levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø.

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 12 500,5 mill. kroner.

Endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger medfører økte administrative utgifter på 27 mill. kroner i 2022. Det vises til nærmere omtale under kap. 2651, post 70.

Praksisendring for barnetrygd og kontantstøtte ved opphold i et annet EØS-land medfører økte administrative utgifter på 2 mill. kroner i 2022. Det vises til nærmere omtale under Barne- og familiedepartementets kap. 844, post 70.

Bevilgningen foreslås redusert med 3,8 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Som følge av forslaget om redusert bevilgning til arbeidsmarkedstiltak, foreslås driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten redusert med 35 mill. kroner, jf. omtale under kap. 634, post 76.

Det er overført 557,4 mill. kroner fra 2021, tilsvarende 4 pst. av bevilgningen. Bevilgningen foreslås redusert med 100 mill. kroner i 2022.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 109,8 mill. kroner.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 16,8 mill. kroner.

Posten skal dekke utbetalinger til visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse. På grunnlag av oppdatert anslag foreslås det å redusere bevilgningen.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Bevilgningen til Statens pensjonskasse er nettobudsjettert og anslås på bakgrunn av differansen mellom utgifter og inntekter. Tilskuddet til Statens pensjonskasse på kap. 612 foreslås økt med 972,8 mill. kroner til 10 066 mill. kroner. Utgiftene til pensjon mv. inkludert administrasjonskostnader anslås til i underkant av 33,5 mrd. kroner, mens inntekter fra premiebetalende virksomheter, medlemsinnskudd mv. anslås til i overkant av 23,4 mrd. kroner.

Inntektene nedjusteres med 297,8 mill. kroner. Anslagsendringen skyldes i hovedsak netto reduksjon i anslaget for premieinntekter.

Utgiftene oppjusteres med til sammen 675 mill. kroner. Økt anslag skyldes hovedsakelig økt anslag for grunnbeløpet (G) og prisvekst.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 8 983,2 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 1 010,8 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 179 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 38 mill. kroner.

Kompensasjonsberegninger i forbindelse med innføring av ny premiemodell for statlige virksomheter fra 2022

Statens pensjonskasse (SPK) innførte fra og med 2022 en ny hendelsesbasert og virksomhetsspesifikk premiemodell for statlige virksomheter. Modellen ansvarliggjør i større grad virksomhetene for sine egne pensjonskostnader. Pensjonspremien for de statlige virksomhetene ble fra samme tidspunkt også beregnet etter nytt pensjonsregelverk, herunder påslagspensjon og nye samordningsregler, samt ny dødelighetstariff.

Det ble lagt opp til at omleggingen skulle være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet, ved at de berørte virksomhetene fikk en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie, sammenlignet med hva som ville fulgt av gammelt premiesystem. Bevilgningene til virksomhetene ble i Saldert budsjett 2022 samlet redusert med 1 210 mill. kroner, inkludert 143 mill. kroner i forventet lavere arbeidsgiveravgift. Bevilgningsendringene var basert på en sammenligning av premienivået for 2022 etter den nye premiemodellen med nivået for 2022 slik det ville vært med en videreføring av den gamle premiemodellen. Saken er omtalt i Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S for 2022 på sidene 28 og 29.

I etterkant av at kompensasjonsberegningene ble gjennomført, er det registrert forhold som foreløpig tilsier at virksomhetene samlet er noe overkompensert. Regjeringen vil som følge av dette vurdere å korrigere bevilgningene fra og med 2023.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

Post 24 Driftsresultat

Bevilgningen på kap. 2470, post 24 foreslås videreført med -17 mill. kroner. Det foreslås følgende justeringer på underpostene:

Post 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Driftsinntektene er budsjettert med 649 mill. kroner. Inntektene foreslås økt med 12 mill. kroner, til 661 mill. kroner. Økningen skyldes en mindre oppjustering av volumanslaget sammenlignet med saldert budsjett.

Post 24.6 Til reguleringsfond

Det er budsjettert med et trekk på reguleringsfondet med 12 mill. kroner. Som følge av økte driftsinntekter, jf. post 24.1, reduseres trekket på reguleringsfondet med 12 mill. kroner.

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 456,2 mill. kroner.

Det er overført 19,2 mill. kroner i ubrukt bevilgning fra 2021 til 2022. Bevilgningen for 2022 anses som tilstrekkelig for å gjennomføre planlagt aktivitet, og det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med det overførte beløpet. Reduksjonen i bevilgningen vil ikke medføre en redusert tiltaksinnsats i 2022.

Bevilgningen foreslås redusert med 19,2 mill. kroner.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Bevilgningen på posten er 7 620 mill. kroner.

Redusert tiltaksbevilgning

I 2021 ble tiltaksbevilgningen økt betraktelig som følge av høy arbeidsledighet under koronapandemien. Lavere forventet ledighet i 2022 gjorde at tiltaksbevilgningen ble redusert fra 2021 til 2022. I 2022 har utviklingen på arbeidsmarkedet vært bedre enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2022. Anslaget for sysselsettingen er oppjustert, mens arbeidsledigheten er ventet å komme ned mot de samme lave nivåene som under høykonjunkturen i norsk økonomi før finanskrisen i 2008. Behovet for arbeidsmarkedstiltak til ledige er derfor redusert. Regjeringen foreslår at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 229 mill. kroner. Beregningsteknisk tilsvarer reduksjonen om lag 4 700 tiltaksplasser for ledige i gjennomsnitt per måned i andre halvår 2022, eller om lag 2 350 plasser i gjennomsnitt per måned på årsbasis. Det planlagte tiltaksnivået gir rom for å prioritere unge, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS, herunder fordrevne fra Ukraina. Beregningsteknisk tiltaksnivå for 2022 anslås til knapt 59 000 plasser i gjennomsnitt per måned. Prisen per tiltaksplass varierer mellom de ulike tiltakstypene. Arbeids- og velferdsetaten har fleksibilitet til å gjennomføre plassene basert på individuelle vurderinger. Det gjennomførte nivået kan derfor avvike fra det som beregningsteknisk ligger til grunn.

I tillegg innebærer forslaget et redusert behov for tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig etterslep med utbetaling i 2023 på 98 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Som følge av redusert tiltaksbevilgning, foreslås det også å redusere bevilgningen til personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten med 35 mill. kroner, jf. omtale under kap. 605, post 01.

Budsjettekniske justeringer

Etter overførte midler fra 2021 er det estimert at opprinnelig planlagt aktivitet kan opprettholdes ved å redusere bevilgningen for 2022 med om lag 89,7 mill. kroner. Av dette er 41,7 mill. kroner knyttet til justering av tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig etterslep med utbetaling i 2023. Bakgrunnen for justeringen er at det er forventet at en større andel av tiltaksaktiviteten i 2022 vil komme til utbetaling i 2023. Endringen påvirker ikke tiltaksgjennomføringen i 2022.

Som følge av dette foreslås tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig etterslep med utbetaling i 2023 økt med 41,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Videre foreslås det at tilsagnsfullmakten for å opprettholde aktivitetsnivået i 2023 reduseres med 38,5 mill. kroner til 2 039,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette påvirker ikke bevilgningen for 2022.

Oppsummering

Bevilgningen foreslås redusert med til sammen 318,7 mill. kroner, hvorav 229 mill. kroner er knyttet til forslaget om å redusere aktiviteten i annet halvår 2022 og 89,7 mill. kroner er knyttet til budsjettekniske justeringer.

Samlet sett foreslås det å redusere tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig etterslep med utbetaling i 2023 med 56,3 mill. kroner, hvorav 98 mill. kroner er reduksjon knyttet til forslaget om redusert aktivitet i 2022 og 41,7 mill. kroner er en økning knyttet til budsjettekniske justeringer. Videre reduseres tilsagnsfullmakten for å opprettholde aktivitetsnivået i 2023 med 38,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

Bevilgningen på posten er 1 801,6 mill. kroner.

Etter overførte midler fra 2021 er det et estimert mindrebehov på bevilgningen for 2022 på 8,2 mill. kroner. Av dette er 1,3 mill. kroner relatert til justering i tilsagnsfullmakten for 2023. Bakgrunnen for justeringen er at det er forventet at en større andel av tiltaksaktiviteten i 2022 vil komme til utbetaling i 2023. Endringen i bevilgningen påvirker ikke tiltaksgjennomføringen i 2022.

Bevilgningen foreslås redusert med 8,2 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakten for utbetalinger i 2023 foreslås økt med 1,3 mill. kroner. Det foreslås videre at tilsagnsfullmakten for å opprettholde aktivitetsnivået i 2023 økes med 48,5 mill. kroner til 855,2 mill. kroner. Samlet gir det en justering av tilsagnsfullmakten på 49,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 635 Ventelønn

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 2,7 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2022 foreslås bevilgningen redusert med 0,4 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn mv.

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Bevilgningen på posten er 2,7 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2022 foreslås bevilgningen redusert med 0,4 mill. kroner.

Kap. 640 Arbeidstilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 773 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 3640 Arbeidstilsynet

Post 10 (Ny) Gebyr, godkjenningsordning innkvartering mv.

Det er ikke bevilgning på posten for 2022.

Godkjenningsordningen for innkvartering ble avviklet i januar 2022. Arbeidstilsynet hadde ved årsskiftet utestående fordringer knyttet til ordningen. Dette gjelder gebyrer knyttet til fjorårets aktivitet.

Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner.

Kap. 642 Petroleumstilsynet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Bevilgningen på posten er 322 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,3 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 3642 Petroleumstilsynet

Post 03 Gebyr tilsyn

Bevilgningen på posten er på 79,8 mill. kroner.

Petroleumstilsynet har prioritert å øke aktiviteten knyttet til tilsyn rettet mot enkeltaktører i næringen mot et tilsvarende redusert aktivitetsnivå innenfor oppfølgingsoppgaver som er rettet mot hele eller deler av petroleumsvirksomheten. Dette har medført en forskyving mellom inntekter på gebyr og inntekter på sektorfinansierte aktiviteter.

Bevilgningen foreslås økt med 6,9 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 5571, post 70.

Kap. 5571 Sektoravgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift

Bevilgningen på posten er på 128,7 mill. kroner

Det vises til omtale under kap. 3642 Petroleumstilsynet, post 03 Gebyr tilsyn.

Bevilgningen foreslås redusert med 6,9 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 3642, post 03.

Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

Post 50 Statstilskudd

Bevilgningen på posten er 160 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,1 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 660 Krigspensjon

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 97 mill. kroner.

Det er gjort mindre endringer i anslagene for gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere, og samlet sett oppjusteres anslaget på posten.

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner.

Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen på posten er 25,9 mill. kroner.

Bevilgningen omfatter tilskudd til dekning av krigsfartstillegg mv. etter lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 15. Anslaget oppjusteres som følge av endringer i anslag for gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere som samlet sett gir en liten økning i statstilskuddet.

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

Kap. 665 Pensjonstrygden for fiskere

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen på posten er 35,5 mill. kroner.

Bevilgningen omfatter statens tilskudd til dekning av underskudd i trygden i henhold til statsgarantien.

Anslag for underskuddet i trygden er justert ned med 10,4 mill. kroner som følge av endringer både på inntekts- og utgiftssiden. Inntekter fra innbetalt omsetningsavgift i 2022 blir 81,9 mill. kroner, som er 21,9 mill. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Videre er anslag for utgifter til pensjoner økt med 9,3 mill. kroner, fra 148 mill. kroner i saldert budsjett. Det er i tillegg gjort mindre endringer i anslagene for øvrige inntekts- og utgiftsarter.

Bevilgningen foreslås redusert med 10,4 mill. kroner.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen er 3 310 mill. kroner.

Anslaget på posten oppjusteres som følge av at gjennomsnittlig ytelse er justert opp med endret anslag for vekst i grunnbeløpet.

Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner.

Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 400 mill. kroner.

Bevilgningen nedjusteres i hovedsak som følge av at færre mottakere under 67 år har kommet inn på ordningen enn forventet, og at gjennomsnittlig ytelse for disse også har vært noe lavere enn ventet. Dette gjelder uføre flyktninger som har fått rett til supplerende stønad i forbindelse med avviklingen av særskilte bestemmelser for flyktninger i uføretrygd.

Bevilgningen foreslås redusert med 40 mill. kroner.

Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten er 60,9 mill. kroner.

I Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S (2019–2020) ble det bevilget midler til prosjektet Økonomiske insentiver i integreringsarbeidet. Prosjektet er nå avviklet, og gjenstående midler som var øremerket prosjektet omfordeles til andre forskningsprosjekter på posten.

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Bevilgningen på posten er 257,3 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,8 mill. kroner fra tilskuddsordningen for kvalifisering av beboere på integreringsmottak, mot tilsvarende økning på kap. 672, post 21 knyttet til karriereveiledning, jf. omtale under denne posten.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,8 mill. kroner.

Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten er 78,7 mill. kroner.

Det er behov for å øke bevilgningen til tilskudd til karriereveiledning i 2022, slik at fylkeskommunene kan tilby karriereveiledning av god kvalitet. Det foreslås å øke bevilgningen med 1,8 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 671, post 62.

Bevilgningen foreslås økt med 1,8 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Bevilgningen på posten er 1 017,6 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 225,8 mill. kroner. Hovedårsaken er en økning i prognosen for antall personer i målgruppen for tilskudd til norskopplæring som følge av krigen i Ukraina.

I Prop. 107 L (2021–2022) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina foreslås det at personer med midlertidig kollektiv beskyttelse gis rett til opplæring i norsk i inntil ett år. Dette innebærer at plikten til opplæring i norsk bortfaller og at personene ikke får rett og plikt til opplæring i samfunnskunnskap. Kommunene skal derfor motta tilskudd i ett år for opplæring i norsk. Det foreslås at satsen kommunene mottar per person med midlertidig kollektiv beskyttelse, som gis rett til opplæring i norsk i inntil ett år, settes til 45 000 kroner. Ny sats innebærer isolert sett en økning i bevilgningsbehovet i 2022 på 56,5 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 282,3 mill. kroner.

Post 61 Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

Bevilgningen på posten er 0,6 mill. kroner.

I Prop. 107 L (2021–2022) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina foreslås det at plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging før bosetting ikke gjelder personer som har fått opphold etter utlendingsloven §34. Disse inngår dermed ikke i målgruppen for tilskudd til kompetansekartlegging i mottak.

Videre er det en nedgang i antall personer med opphold på annet grunnlag som er i målgruppen for kompetansekartlegging.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,3 mill. kroner.

Kap. 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Bevilgningen på posten er 24,5 mill. kroner.

Det er en økning i antall personer i målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak.

Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner.

Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 16 363,1 mill. kroner.

Den registrerte arbeidsledigheten har avtatt raskere enn tidligere anslått, og det legges til grunn at det vil bli færre dagpengemottakere enn forutsatt i Saldert budsjett 2022.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 033,1 mill. kroner.

Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Post 70 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Bevilgningen på posten er 30 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2022 foreslås bevilgningen redusert med 1 mill. kroner.

Post 71 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge

Bevilgningen på posten er 0,3 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2022 foreslås bevilgningen redusert med 0,2 mill. kroner.

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 895 mill. kroner.

Lønnsgarantiordningen er en statlig ordning som, på visse vilkår, dekker arbeidstakernes utestående krav på lønn mv. når arbeidsgiver går konkurs. Det har vært en kraftig nedgang i konkurser og antall ansatte berørt.

På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen redusert med 110 mill. kroner.

Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Post 70 Dividende

Bevilgningen på posten er 210 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2022 foreslås bevilgningen redusert med 20 mill. kroner.

Kap. 2543 Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

Post 70 Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 257 mill. kroner.

Kompensasjonsytelsen ble opprettet for å gi selvstendig næringsdrivende og frilansere som har opplevd inntektsbortfall som følge av utbrudd av covid-19, delvis kompensasjon for tapt inntekt. Ordningen ble forlenget til og med 31. mars 2022, jf. Prop. 48 LS (2021–2022), Innst. 113 S (2021–2022).

Utbetalinger til selvstendig næringsdrivende og frilansere anslås nå til om lag 435 mill. kroner i 2022.

Bevilgningen foreslås økt med 178 mill. kroner.

Post 71 Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 36 mill. kroner.

Den særlige ordningen for lærlinger ble forlenget til og med 31. mars 2022, jf. Prop. 48 LS (2021–2022), Innst. 113 S (2021–2022). Utbetalinger i 2022 anslås nå til om lag om lag 6 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 30 mill. kroner.

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 700 mill. kroner.

På bakgrunn av utviklingen hittil i år legges det til grunn et lavere antall mottakere og en lavere gjennomsnittlig ytelse enn forutsatt i Saldert budsjett 2022.

Bevilgningen foreslås redusert med 160 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 95 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2022 foreslås bevilgningen økt med 8 mill. kroner.

Post 73 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 21 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2022 foreslås bevilgningen redusert med 1 mill. kroner.

Post 76 Bidragsforskott

Bevilgningen på posten er 675 mill. kroner.

Anslag for effekten av den årlige indeksreguleringen av satsene fra 1. juli er justert opp som følge av høyere anslag for prisvekst enn i vedtatt budsjett. Videre ble utgiftene i 2021 høyere enn forventet, noe som gir et høyere inngangsnivå i 2022 enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner.

Kap. 2650 Sykepenger

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 42 650 mill. kroner.

Anslagsendringer

Høyere utgifter enn ventet i 2021 øker anslaget i 2022 med om lag 2 040 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett for 2022. De økte utgiftene i 2021 skyldes hovedsakelig at det trygdefinansierte sykefraværet ble høyere enn først antatt.

Anslaget for kostnadene av redusert arbeidsgiverfinansiering knyttet til koronarelatert sykefravær frem til 30. juni 2022, er på usikkert grunnlag oppjustert med 291 mill. kroner. Videre er anslagene for veksten i sykepengegrunnlaget (lønnsveksten) og sysselsettingsveksten oppjustert i 2022 sammenliknet med vedtatt budsjett. Veksten i sykefraværstilbøyeligheten er nedjustert og trekker ned utgiftene.

Samlet innebærer disse endringene en økning i anslaget for utgiftene på 2 790 mill. kroner.

Forlengelse av midlertidige særregler

I midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien er det fastsatt følgende særregler for sykepenger for arbeidstakere og frilansere med virkning til og med 30. juni 2022:

• Rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom. Det er presisert at personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger.

• Redusert antall dager for arbeidsgiverfinansiering fra 16 til fem dager for fravær som skyldes covid-19-pandemien.

• Frilansere og selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra sjette dag for sykefravær som skyldes covid-19- pandemien.

Pandemien er nå over i en annen fase. Hverdagen er normalisert, men med noe økt beredskap. Forskriftsfesting av karantene kan vedtas lokalt i kommunene. Det kan derfor bli utfordrende for sentrale myndigheter å følge situasjonen tilstrekkelig tett til å kunne forskriftsfeste nødvendige regler om rett til sykepenger raskt, dersom behov for dette skulle oppstå. Av beredskapshensyn foreslår regjeringen å videreføre en justert versjon av særregelen om rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom ut året 2022, som er mer tilpasset dagens situasjon. En slik videreføring anslås ikke å innebære merutgifter av betydning for folketrygden, da slikt fravær i hovedsak inntreffer i perioden før sykepenger ytes fra trygden fra 17. dag.

Særreglene om at folketrygden yter sykepenger f.o.m. sjette dag ved fravær som skyldes covid-19 foreslås ikke videreført etter 30. juni 2022.

Oppsummering

Bevilgningen foreslås økt med 2 790 mill. kroner.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 675 mill. kroner.

Anslagsendring

Lavere utgifter enn forventet i 2021 reduserer anslaget for 2022. Mindreutgiftene i 2021 skyldes både lavere volumvekst og lavere utgifter knyttet til særreglene for omsorgspenger som følge av koronapandemien. Høyere forventet volumvekst og lønnsvekst i 2022 trekker anslaget opp. Samlet gir dette en reduksjon i anslaget på 5 mill. kroner.

Forlengelse av midlertidige særregler

I midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien er det fastsatt følgende særregler for omsorgspenger med virkning til og med 30. juni 2022:

• Rett til omsorgspenger når barnet er i karantene, eller fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av covid-19-pandemien.

• Rett til omsorgspenger dersom barnet må holdes hjemme pga. særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.

• Rett til omsorgspenger ut over kvoten dersom det maksimale antall dager med omsorgspenger er brukt opp og barnet må holdes hjemme pga. særlige smittevernhensyn og når skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av covid-19-pandemien.

I tillegg har alle foreldre rett til doble kvoter med omsorgspenger i 2022.

Pandemien er nå over i en annen fase. Hverdagen er normalisert, men med noe økt beredskap. Forskriftsfesting av karantene og stengninger av skoler og barnehager kan vedtas lokalt i kommunene. Det kan derfor bli utfordrende for sentrale myndigheter å følge situasjonen tilstrekkelig tett til å kunne forskriftsfeste nødvendige regler om rett til omsorgspenger raskt, dersom behov for dette skulle oppstå, og man ikke har regelverket på plass. Av beredskapshensyn foreslår regjeringen at særreglene som har virkning ut juni 2022, videreføres ut året 2022. I en normal hverdag med få eller ingen tiltak fra myndighetene, vil særreglene i liten grad bli benyttet, og merkostnadene vil bli begrenset. Merkostnadene er på usikkert grunnlag anslått til 8 mill. kroner. Merkostnadene er i all hovedsak knyttet til særreglene som gjelder dersom barn må holdes hjemme av særlige smittevernhensyn.

Oppsummering

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 2 550 mill. kroner.

Høyere utgifter til sykepenger for arbeidstakere enn ventet i 2021 øker anslaget for feriepenger i 2022.

Bevilgningen foreslås økt med 120 mill. kroner.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 33 676 mill. kroner.

Anslagsendringer

For vedtatt budsjett 2022 var det lagt til grunn et gjennomsnitt på om lag 127 600 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Sammenlignet med vedtatt budsjett 2022 anslås det nå en økning på 2 900 mottakere i gjennomsnitt. Økningen i antallet mottakere skyldes i hovedsak redusert avgang fra ordningen. Økt antall mottakere gir en merutgift på om lag 765 mill. kroner. Redusert anslag for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker gir en mindreutgift på om lag 85 mill. kroner. Dette skyldes lavere underliggende utvikling i gjennomsnittlig ytelse, samtidig som høyere anslag for folketrygdens grunnbeløp i 2022 trekker i motsatt retning.

Regelverksendringer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte forslag til endringer i ordningen med arbeidsavklaringspenger på forkortet høring 21. januar, med høringsfrist 4. mars 2021.

Basert på høringsnotatet og innspill fra høringsinstansene, foreslås det å oppheve folketrygdloven § 11-31 første ledd om karensperiode på 52 uker før det er mulig å søke om arbeidsavklaringspenger på nytt for de som har gått ut maksimal stønadsperiode. Det foreslås videre å endre bestemmelsene for unntak fra maksimal varighet i folketrygdloven § 11-12. Endringene foreslås å tre i kraft 1. juli 2022. Som følge av flere runder med forlengelser av stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger under koronapandemien, har mange mottakere av arbeidsavklaringspenger sluttdato 30. juni 2022. Det foreslås å etablere en overgangsordning for å sikre at disse mottakerne ikke blir stående uten ytelse inntil videre rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert. Stønadsperioden for disse mottakerne foreslås forlenget til 31. oktober 2022.

Forslaget til endringer er nærmere beskrevet i Prop. 114 LS (2021–2022) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.).

Det anslås på svært usikkert grunnlag at regelverksendringene vil medføre merutgifter på om lag 675 mill. kroner på kap. 2651, post 70 i 2022. Endringene vil i tillegg medføre økte administrative utgifter for Arbeids- og velferdsetaten på 27 mill. kroner i 2022, jf. omtale under kap. 605, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 1 359 mill. kroner.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 143 mill. kroner.

Endelige utgifter i 2021 ble lavere enn anslaget for 2021, som lå til grunn for vedtatt budsjett for 2022. Dette medfører redusert anslag for utgiftene på posten.

Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner for 2022.

Kap. 2655 Uførhet

Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 111 006,5 mill. kroner.

Nytt anslag for gjennomsnittlig antall mottakere av uføretrygd i 2022 er 365 187, som er 5 624 færre mottakere enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2022. I de første to månedene av 2022 har antall overganger fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd blitt lavere enn forventet. Dette skyldes at arbeidet med avklaring og behandling av søknader har blitt forsinket på grunn av nedstenginger vinteren 2021/2022 relatert til koronapandemien. Anslaget for gjennomsnittlig ytelse er videre redusert fordi mottakerne i snitt har et lavere beregningsgrunnlag for uføretrygd enn tidligere.

Høyere anslag for folketrygdens grunnbeløp i 2022 medfører en økning i anslaget for uføretrygd på 1 535 mill. kroner. Endret anslag for antall mottakere reduserer anslaget med 1 910 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig færre overganger fra AAP til uføretrygd. I tillegg fører endret prognose for underliggende utvikling i gjennomsnittlig ytelse til en reduksjon i anslaget på i overkant av 260 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 636,5 mill. kroner.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 67 mill. kroner.

Regnskapsutviklingen i 2021 og utviklingen så langt i 2022 tilsier høyere utgifter enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Post 76 Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 34 mill. kroner.

Regnskapsutviklingen i 2021 og utviklingen så langt i 2022 tilsier høyere utgifter enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022.

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 555,2 mill. kroner.

Det anslås at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022.

Bevilgningen foreslås økt med 4,8 mill. kroner.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 712,8 mill. kroner.

Det anslås at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022.

Bevilgningen foreslås økt med 7,2 mill. kroner.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Bevilgningen på posten er 125 mill. kroner.

Det anslås at utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022.

Bevilgningen foreslås redusert med 8 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til biler

Bevilgningen på posten er 739,8 mill. kroner.

Det anslås at utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022.

Bevilgningen foreslås redusert med 9,8 mill. kroner.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Bevilgningen på posten er 3 938,8 mill. kroner.

Det anslås at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022.

Bevilgningen foreslås økt med 51,2 mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Bevilgningen på posten er 310 mill. kroner.

Det anslås at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Bevilgningen på posten er 1 728,3 mill. kroner.

Det anslås at utgiftene vil bli høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022. Økningen skyldes i hovedsak prisstigning og høy produksjon av saker som er utgiftsført i 4. kvartal 2021 og hittil i 2022.

Bevilgningen foreslås økt med 121,7 mill. kroner.

Post 78 Høreapparater

Bevilgningen på posten er 838,2 mill. kroner

Det anslås at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022. Økningen skyldes i hovedsak prisstigning og økt volumvekst.

Bevilgningen foreslås økt med 46,9 mill. kroner.

Kap. 2670 Alderdom

Bevilgningen til alderspensjon er samlet på 269 226 mill. kroner. Anslagene er samlet sett justert opp med 4 084 mill. kroner. Dette skyldes i all hovedsak oppjustering av anslagene for gjennomsnittlig ytelse som følge av endret anslag for vekst i grunnbeløpet og endret anslag for prisvekst, som utgjør til sammen 4 655 mill. kroner. Anslag for gjennomsnittlig antall mottakere er justert ned, og gir en reduksjon i anslagene på 565 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 83 960 mill. kroner.

Anslaget på posten oppjusteres hovedsakelig som følge av økt anslag for gjennomsnittlig ytelse.

Bevilgningen foreslås økt med 1 260 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 167 690 mill. kroner.

Anslaget på posten oppjusteres hovedsakelig som følge av økt anslag for gjennomsnittlig ytelse.

Bevilgningen foreslås økt med 2 640 mill. kroner.

Post 72 Inntektspensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 10 480 mill. kroner.

Anslaget på posten oppjusteres hovedsakelig som følge av økt anslag for gjennomsnittlig ytelse.

Bevilgningen foreslås økt med 40 mill. kroner.

Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 7 096 mill. kroner.

Posten dekker flere ulike tillegg. Anslag for særtillegg og pensjonstillegg utgjør om lag 60 pst. av posten og justeres opp, hovedsakelig som følge av økt anslag for gjennomsnittlig ytelse. Det er også gjort enkelte justeringer av anslagene for de øvrige komponentene som inngår i denne posten.

Bevilgningen foreslås økt med 144 mill. kroner.

Kap. 2680 Etterlatte

Anslagene er samlet sett oppjustert med om lag 61 mill. kroner. En viktig årsak er oppjustering av anslaget for gjennomsnittlig ytelse som følge av økt vekst i grunnbeløpet, som medfører at anslaget settes opp med 28 mill. kroner. Videre forventes det at antall mottakere ikke går ned like mye som tidligere anslått, noe som medfører at anslaget settes opp med 25 mill. kroner. I tillegg ventes det noe høyere underliggende vekst i gjennomsnittlig ytelse, som gir en økning på 9 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 100 mill. kroner.

Anslaget på posten økes. Hovedårsakene er at det ventes større vekst i grunnbeløpet og lavere reduksjon i gjennomsnittlig antall mottakere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 800 mill. kroner.

Anslaget på posten økes. Hovedårsakene er at det ventes større vekst i grunnbeløpet og lavere reduksjon i gjennomsnittlig antall mottakere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 87 mill. kroner.

Anslaget på posten økes. Årsakene er at det ventes større vekst i grunnbeløpet, lavere reduksjon i gjennomsnittlig antall mottakere og at det ventes høyere underliggende vekst i gjennomsnittlig særtillegg enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner.

Post 74 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 0,1 mill. kroner.

Utgiftene på posten ser ut til å bli høyere enn anslått i saldert budsjett.

Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner.

Post 75 Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 2,7 mill. kroner.

Utgiftene på posten ser ut til å bli høyere enn anslått i saldert budsjett.

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner.

Kap. 2686 Stønad ved gravferd

Post 70 Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning

Bevilgningen er 260 mill. kroner.

Anslaget på posten justeres opp, hovedsakelig som følge av at anslag for utgifter til båretransport er økt.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Kap. 5701 Diverse inntekter

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Bevilgningen på posten er 840 mill. kroner.

En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade blir finansiert av arbeidsgivere ved en refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen etter lov av 16. juni 1989 nr. 65. Refusjonen skjer gjennom en fastsatt prosentsats av de faktiske erstatningsutbetalinger fra forsikringsgiverne.

På bakgrunn av forventede innbetalinger av refusjoner anslås det at inntektene på posten i 2022 vil utgjøre 745 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 95 mill. kroner.

Post 73 Refusjon fra bidragspliktige

Bevilgningen på posten er 205 mill. kroner.

Anslagene for refusjonsinntekter avhenger av forventet utbetalt bidragsforskott på kap. 2620, post 76 i samme periode. På bakgrunn av oppdaterte anslag forventes inntektene i 2022 å bli lavere enn lagt til grunn for anslaget i saldert budsjett.

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Post 86 Innkreving feilutbetalinger

Bevilgningen på posten er 1 320 mill. kroner.

Inntektene på posten forventes å øke sammenlignet med anslaget som lå til grunn for bevilgningen i saldert budsjett. Hovedårsaken er økt forventet innbetaling knyttet til etteroppgjør uføre.

Bevilgningen foreslås økt med 73 mill. kroner.

Post 87 Diverse inntekter

Bevilgningen på posten er 15,3 mill. kroner.

Inntektene på posten forventes å øke sammenlignet med anslaget som lå til grunn for bevilgningen i saldert budsjett. Det er anslått en økning i innkrevingen på posten med 10,2 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 10,2 mill. kroner.

Post 88 Hjelpemiddelsentraler mv.

Bevilgningen på posten er 67 mill. kroner.

Høyere inntekter enn anslått i 2021 og endret volumvekst har medført høyere anslag for inntekter i 2022.

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner.

2.7 Helse- og omsorgsdepartementet

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Økt driftsbevilgning

Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner til økt aktivitet i departementet for å ivareta beredskapsoppgaver og videreføre departementets arbeid som beredskapsorganisasjon, samt oppfølging av Koronakommisjonens anbefalinger om justeringer i norsk helseberedskap.

Ny løsning for e-postsynkronisering

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,6 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 510, post 45 under Kommunal- og distriktsdepartementet til ny løsning for e-postsynkronisering, jf. omtale der.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 7,4 mill. kroner.

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Økt driftsbevilgning til Helse- og omsorgsdepartementet

Det er overført utbrukt bevilgning på posten fra 2021 til 2022. Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet, post 01 Driftsutgifter til økt aktivitet i departementet, jf. omtale der.

Helseanalyseplattformen

Bevilgningen foreslås økt med 11 mill. kroner til utredning av alternative løsninger for dataplattform og analysetjenester for helseanalyseplattformen som følge av endring i juridiske rammebetingelser i forbindelse med Schrems II-dommen fra EU-domstolen.

Modernisert folkeregister

Det foreslås å redusere bevilgningen med 34 mill. kroner som følge av endrede forutsetninger i programmet for modernisert folkeregister i helse- og omsorgssektoren.

EU-domstolens dom i Schrems II-saken i 2020 førte til at programmet måtte gå bort fra opprinnelige planer om bruk av kommersielle skytjenester, og løsningene er i stedet etablert i en privat skyinfrastruktur hos Norsk helsenett SF.

Reduksjon i bevilgning til Direktoratet for e-helse

Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner i forbindelse med at myndighetsoppgaver i Direktoratet for e-helse skyves ut i tid.

Nytt stikkord

Fra 1. januar 2022 ble det gjort endringer i rolle- og ansvarsfordelingen mellom Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF i utviklingen av nasjonale e-helseløsninger. I 2022 fordeles bevilgningene til program digital samhandling og program pasientens legemiddelliste mellom Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF i tråd med oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet har fortsatt helhetsansvaret for programmet, men enkeltprosjekter under programmet ledes av Norsk helsenett SF. Fordelingen mellom Direktoratet og Norsk helsenett SF vil variere fra år til år i tråd med utviklingen i programmet. Det foreslås derfor at kap. 701, post 21 får stikkordet «kan nyttes under post 70».

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 29,5 mill. kroner.

Kap. 702 Beredskap

Post 22 Beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71

Selvtester for covid-19

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 800 mill. kroner til selvtester for covid-19. Det er så langt i år påløpt kostnader til kjøp, lagerhold og transport av tester på om lag 3 mrd. kroner.

Det planlegges for lokal lagring av minst to selvtester per innbygger i kommunene, samt lagring av allerede bestilte og leverte tester på nasjonalt eller regionalt nivå. Det er videre inngått en rammeavtale med gyldighet ut 2023, som gir rom for å anskaffe flere tester ved behov. Den gjenstående bevilgningen skal dekke kostnader til lager og distribusjon av tester i 2022.

Legemidler mot covid-19

Det foreslås å redusere bevilgningen til innkjøp av legemidler mot covid-19 med 50 mill. kroner. Bevilgningen ble økt med 700 mill. kroner til innkjøp og medfølgende kostnader av legemidler mot covid-19, jf. Prop. 51 S (2021–2022), Innst. 119 S (2021–2022). Bevilgningen skal dekke inngåtte forpliktelser, men også gi rom for å inngå ytterligere avtaler hvis det skulle bli aktuelt. EU la i mai 2021 frem en strategi for utvikling av legemidler mot covid-19 med særskilte tiltak i godkjenningsprosessen og etterfølgende felles anskaffelser for å sikre Europa rask tilgang til behandling av covid-19. Norge deltar i dette arbeidet gjennom regelverket om grensekryssende helsetrusler som er del av EØS-avtalen.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1 850 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

For å bidra til god håndtering av pandemien og for å styrke helsesektorens robusthet og beredskap mot pandemier og andre alvorlige kriser, legger Helse- og omsorgsdepartementet opp til at frivillige organisasjoner kan motta tilskudd over kap. 702, post 70. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet.

Post 71 Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 22

Bevilgningen foreslås redusert med 150 mill. kroner som følge av oppdaterte behovsvurderinger for ekstraordinære innkjøp av åndedrettsvern til det nasjonale beredskapslageret, gitt den aktuelle smittesituasjonen.

Bevilgningen dekker utgifter til innkjøp, kapitalbinding, drift og forvaltning av beredskapslager for legemidler, testutstyr og smittevernutstyr. Som følge av usikkerhet om utbetalingstidspunkt foreslås det å knytte stikkordet «kan overføres» til bevilgningen på kap. 702, post 71 for 2022.

Kap. 704 Norsk helsearkiv

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 350 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Ander saker i avsnitt 2.5.

Kap. 708 Eldreombudet

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen tar sikte på å avvikle Eldreombudet i 2023. Planlagt oppbemanning i 2022 gjennomføres derfor ikke, og bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner. Eldreombudet ble etablert høsten 2020. Etaten har delvis overlappende formål med flere andre statlige finansierte aktører herunder Pasient- og brukerombudene og Senteret for et aldersvennlig Norge. Avviklingen skal frigjøre ressurser til andre prioriterte områder. Regjeringen vil komme tilbake ifb. 2023-budsjettet med hvordan avviklingen skal håndteres og med nødvendige lovforslag.

Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen til pasient- og brukerombudene med 3,0 mill. kroner til arbeidet med å ivareta pasientenes og brukernes behov og interesser.

Kap. 710 Vaksiner mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 13,2 mill. kroner til innkjøp av vaksiner til flyktninger fra Ukraina, forventet prisøkning på nye kontrakter og delvis subsidiering av vaksinen Fluenz, en nesesprayvaksine som tilbys de yngste i risikogruppene i influensavaksinasjonsprogrammet.

Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres

Oppdatert prognose

Bevilgningen på posten er budsjettert for lavt. Basert på oppdaterte prognose foreslås bevilgningen økt med 130,8 mill. kroner. Lavere reisevirksomhet trekker i motsatt retning. Isolert sett reduserer dette utgiftene til reisevaksiner med 22,1 mill. kroner. Utgifter og inntekter til salgs- og beredskapsprodukter påvirkes av endringer i valutakurs, tilgang i markedet, lagerhold, leveringstidspunkt, etterspørsel og salg. Prognosen er derfor usikker. Usikkerheten forsterkes av koronapandemien.

Pneumokokkvaksine

Det foreslås å øke bevilgningen med 10,5 mill. kroner som følge av at leveranser av pneumokokkvaksine ble forskjøvet og fakturert i 2022 istedenfor 2021.

Nytt stikkord

Det foreslås å tilføye stikkordsfullmakten «kan overføres» på posten fordi det er usikkerhet om leverings- og utbetalingstidspunkt for vaksiner. Leveranser som mottas på slutten av året, kan i mange tilfeller komme til utbetaling året etter.

Oppsummering

Bevilgningen på posten foreslås økt med 119,2 mill. kroner.

Post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 11 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 1720, post 01 til Forsvarets arbeid med å bistå kommunene med vaksinasjon mot covid-19.

Kap. 3710 Vaksiner mv.

Post 03 Vaksinesalg

Det foreslås å øke bevilgningen med 103,4 mill. kroner som følge av oppdatert prognose, jf. omtale under kap. 710, post 22.

Pneumokokkvaksine er anbefalt til alle over 65 år hvert tiende år, og til grupper med immunsvikt eller kroniske sykdommer. På grunn av langvarig mangel og stor etterspørsel globalt, ble det i 2021 bestilt et større volum med pneumokokkvaksine enn tidligere år. En del av dosene har kort holdbarhet. For å hindre at vaksinedoser må kastes, er 50 000 vaksiner med kort holdbarhet tilbudt gratis til landets kommuner.

Kap. 714 Folkehelse

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

Det er overført ubrukt bevilgning fra 2021 til 2022. Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet, post 01 Driftsutgifter til økt aktivitet i departementet, jf. omtale der.

Post 79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås å redusere bevilgningen med 9,7 mill. kroner knyttet til at mindreforbruk overført fra 2021 foreslås omdisponert til andre prioriterte formål.

Det foreslås å øremerke 1 mill. kroner til Trøndelag fylkeskommune for å gjennomføre piloten «ABC for god psykisk helse – en folkehelsekampanje». Formålet med kampanjen er å øke befolkningens kunnskap om hvordan den kan ivareta og styrke den psykiske helsen og forebygge psykiske plager. Kampanjen er planlagt gjennomført som en pilot i perioden 2022–2024 og skal evalueres.

Kap. 717 Legemiddeltiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,1 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet, post 01 Driftsutgifter til økt aktivitet i departementet, jf. omtale der.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 3,3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 733, post 79.

Som en oppfølging av regjeringens Hurdalsplattform er det opprettet nye utvalg, bl.a. helsepersonellkommisjonen og utvalg som skal vurdere helseforetaksmodellen. Bevilgningen som foreslås flyttet, skal finansiere utgifter til disse utvalgene i 2022.

Post 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Ubrukt bevilgning

Det er overført 3,9 mill. kroner i ubrukt bevilgning fra 2021 til 2022. Bevilgningen foreslås redusert med tilsvarende beløp.

Nasjonalt genomsenter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 740, post 01, jf. omtale der.

Landingsplasser for nye redningshelikoptre

Det foreslås øke bevilgningen med 38,2 mill. kroner til tilpasning av landingsplasser for de nye redningshelikoptrene ved Sykehuset Namsos og Hammerfest sykehus. Tilpasning av landingsplassene medfører kostnader på 135,6 mill. kroner i 2023. Prosjektene planlegges sluttført i 2023.

De nye redningshelikoptrene er allerede tatt i bruk på basene på Sola, Ørlandet og Banak. I løpet av 2023 vil de etter planen tas i bruk ved alle baser i landet.

I NAWSARH-prosjektet er det lagt opp til at de nye redningshelikoptrene skal lande på Namsos lufthavn med ambulansetransport til og fra sykehuset. Med en slik løsning vil man miste verdifull tid for behandling, og også binde opp kritiske helsepersonell i transporten til og fra sykehuset. Det er derfor vurdert at det er nødvendig med en landingsplattform direkte knyttet til sykehuset.

Hammerfest sykehus er et av sykehusene i landet med flest landinger med redningshelikopter. Det er også det eneste av sykehusene i landet hvor redningshelikopter lander ukentlig som ikke har egen landingsplass for helikopter. Det er derfor behov for å etablere en egen landingsplass direkte tilknyttet sykehuset når nye Hammerfest sykehus nå skal bygges.

Det legges til grunn at tilpasninger ved andre sykehus som ikke er omfattet i kostnadsrammen til NAWSARH eller er omtalt i dette forslaget, finansieres innenfor de ordinære budsjettrammene for de regionale helseforetakene.

Kompensasjon for lavere aktivitetsbaserte inntekter fra innsatsstyrt finansiering

Pandemien har i 2022 ført til flere sykehusinnleggelser, høyere beredskapsnivå i flere helseforetak og lavere elektiv aktivitet. Lavere aktivitet i sykehusene enn lagt til grunn i budsjettet for 2022 gir lavere aktivitetsbaserte inntekter fra innsatsstyrt finansiering (ISF) over kap. 736, post 76. Samtidig motsvares ikke dette fullt ut av lavere kostnader.

Regjeringen foreslår å kompensere sykehusene for 700 mill. kroner i tapte aktivitetsbaserte inntekter i perioden januar-april 2022, basert på foreløpige og usikre aktivitetstall. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 700 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 732, post 76.

Kompensasjonen har følgende fordeling mellom de regionale helseforetakene:

• Helse Sør-Øst RHF 426 mill. kroner

• Helse Vest RHF 131 mill. kroner

• Helse Midt-Norge RHF 68 mill. kroner

• Helse Nord RHF 75 mill. kroner

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 731,8 mill. kroner

Post 71 Resultatbasert finansiering, kan overføres

Resultatbasert finansiering i spesialisthelsetjenesten ble innført fra 2022, og erstattet den tidligere ordningen med kvalitetsbasert finansiering, jf. Prop. 1 S (2021–2022).

I fordelingen av tilskuddet for 2022 er det data for første tertial 2021 som ligger til grunn. I Prop. 1 S (2021–2022) for Helse- og omsorgsdepartementet ble det foreslått å gjennomføre en avregning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, der data for hele foregående år benyttes. Det foreslås likevel ikke å gjennomføre en slik avregning i 2022. Det legges til grunn at 2022 er et innføringsår og at den nye modellen ikke medførte adferdsendringer i 2021. Det tas i stedet sikte på å gjennomføre en avregning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør Øst RHF, kan overføres

Kompensasjon for kostnader til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

Det foreslås å øke basisbevilgningene til de fire regionale helseforetakene med 14,1 mill. kroner for å dekke en tredjedel av veksten i kostnadene til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger i 2022. Forslaget er en oppfølging av endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger som pålegger kommuner og regionale helseforetak å betale for kostnadene til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger. Tilsvarende foreslås det å øke rammetilskuddet til kommuner, jf. omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60.

Av beløpet på 14,1 mill. kroner skal Helse Sør-Øst RHF tildeles 7,6 mill. kroner, og bevilgningen på post 72 økes derfor tilsvarende.

Forvaltning og drift av e-helseløsninger

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,2 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 740, post 01 Helsedirektoratet til forvaltning og drift av tjenester som frikort, velg behandlingssted, kunnskapsinnhold om helse og rettigheter, bytt fastlege og verktøy for mestring og folkehelse på helsenorge.no.

Økte pensjonskostnader

Bevilgningen foreslås økt med 377,4 mill. kroner som følge av økt pensjonskostnad, jf. omtale under post 86.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 380,8 mill. kroner.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

Kompensasjon for kostnader til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

Bevilgningen foreslås økt med 2,7 mill. kroner for å dekke en tredjedel av veksten i kostnadene til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger i 2022, jf. omtale under post 72.

Forvaltning og drift av e-helseløsninger

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 740, post 01 Helsedirektoratet til forvaltning og drift av tjenester som frikort, velg behandlingssted, kunnskapsinnhold om helse og rettigheter, bytt fastlege og verktøy for mestring og folkehelse på helsenorge.no

Økte pensjonskostnader

Bevilgningen foreslås økt med 133,7 mill. kroner som følge av økt pensjonskostnad, jf. omtale under post 86.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 134,9 mill. kroner.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

Kompensasjon for kostnader til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner for å dekke en tredjedel av veksten i kostnadene til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger i 2022, jf. omtale under post 72.

Forvaltning og drift av e-helseløsninger

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,1 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 740, post 01 Helsedirektoratet til forvaltning og drift av tjenester som frikort, velg behandlingssted, kunnskapsinnhold om helse og rettigheter, bytt fastlege og verktøy for mestring og folkehelse på helsenorge.no.

Økte pensjonskostnader

Bevilgningen foreslås økt med 100,1 mill. kroner som følge av økt pensjonskostnad, jf. omtale under post 86.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 101,0 mill. kroner.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

Kompensasjon for kostnader til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

Bevilgningen foreslås økt med 1,8 mill. kroner for å dekke en tredjedel av veksten i kostnadene til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger i 2022, jf. omtale under post 72.

Forvaltning og drift av e-helseløsninger

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 740, post 01 Helsedirektoratet til forvaltning og drift av tjenester som frikort, velg behandlingssted, kunnskapsinnhold om helse og rettigheter, bytt fastlege og verktøy for mestring og folkehelse på helsenorge.no.

Økte pensjonskostnader

Bevilgningen foreslås økt med 88,8 mill. kroner som følge av økt pensjonskostnad, jf. omtale under post 86.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 89,6 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

Takst for rhesusimmunisering

I takstforhandlingene med Legeforeningen 2021 ble det avtalt å opprette en takst for rhesusimmunisering. Dette er en oppgave som er flyttet fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene og jordmødrene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Endringen ble iverksatt 1. september 2021 og ble fulgt opp i Helse- og omsorgsdepartementets omgrupperingsproposisjon for 2021. I forbindelse med endringen flyttes 2,1 mill. kroner fra posten til kap. 571, post 60 (1,05 mill. kroner) og kap. 2755, post 70 (1,05 mill. kroner).

Aktivitetsutvikling ISF 2021

Saldert budsjett 2021 ble fastsatt med utgangspunkt i Saldert budsjett 2020, og la til rette for en aktivitetsvekst på om lag 2,2 pst. fra dette nivået. Faktisk aktivitet i 2020 ble lavere enn anslått, og Saldert budsjett 2021 ga derfor rom for en aktivitetsvekst på om lag 8,7 pst. Bevilgningen ble redusert med 1,5 mrd. kroner i 2021, jf. Stortingets behandling av forslag i Prop. 195 S (2020–2021) om å kompensere de regionale helseforetakene for tapte aktivitetsbaserte inntekter første halvår 2021. Det vises videre til Stortingets behandling av Prop. 20 S (2021–2022) der bevilgningen på posten ble økt med 299,2 mill. kroner som følge av oppdatert prognose for 2021 og kvalitetssikring av endelig avregningsgrunnlag for 2020.

Oppdaterte analyser for hele årsaktiviteten i 2021 tilsier at det samlet er utbetalt om lag 102,1 mill. kroner for mye i 2021, sammenlignet med det som ble lagt til grunn i Prop. 20 S (2021–2022). Aktiviteten ble 0,3 pst. lavere enn forutsatt. Analysene for 2021 tilsier at reell aktivitetsendring i 2021 er om lag -3,4 pst., sammenlignet med Saldert budsjett 2021.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2021 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2022, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget.

Redusert aktivitetsbasert finansiering som følge av virusutbruddet i 2022

Det foreslås å redusere bevilgningen med 700 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 732, post 70, jf. omtale under kap. 732, post 70

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 702,1 mill. kroner.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

Aktivitet 2021

Saldert budsjett 2021 på 3 281 mill. kroner la til rette for en aktivitetsvekst på om lag 3,2 pst. utover Saldert budsjett 2020. Som følge av pandemien har det vært en stor økning i refusjoner til laboratorieanalyser av koronaviruset. Endelig tall for 2021 viser at utbetalingene ble 4 433 mill. kroner. Dette er 162 mill. kroner lavere enn budsjett etter Stortingets behandling av Prop. 20 S (2021–2022), jf. Innst. 83 S (2021–2022).

Aktivitet 2022

Saldert budsjett 2022 la til rette for en vekst tilsvarende om lag 3 pst. Saldert budsjett for 2022 er 3 438 mill. kroner. Prognosen for 2022, basert på oppdaterte aktivitetstall per februar 2022, tilsier at utbetalingene vil bli 812 mill. kroner høyere enn saldert budsjett for 2022. Dette skyldes særlig at refusjonene til laboratorieanalyser av koronaviruset er anslått å bli større enn forutsatt.

Bevilgningen foreslås økt med 812 mill. kroner.

Post 86 Driftskreditter

I Prop. 1 S (2021–2022) ble det lagt til grunn en pensjonskostnad på 14,2 mrd. kroner og pensjonspremier på 18,2 mrd. kroner for de regionale helseforetakene. Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene for 2022 innebærer et anslag for pensjonskostnader på 14,9 mrd. kroner og pensjonspremier på 20,9 mrd. kroner.

Den økte pensjonskostnaden sammenlignet med Saldert budsjett 2022 forklares hovedsakelig av endringer i de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for beregning av pensjonskostnaden, der nettorenten er økt med 0,3 prosentpoeng, fra 0,55 pst. til 0,85 pst. Basisbevilgningen til de regionale helseforetakene over kap. 732, postene 72–75 foreslås samlet økt med 700 mill. kroner, tilsvarende økningen i anslått pensjonskostnad.

Nytt anslag for pensjonspremie for 2022 innebærer en økning på 2,7 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2022. Det forklares hovedsakelig av økt lønnsvekstanslag fra 3,2 pst. til 3,7 pst.

I sum gir den økte pensjonspremien på 2,7 mrd. kroner og den økte basisbevilgningen på 700 mill. kroner et økt likviditetsbehov på 2 mrd. kroner. For å dekke de regionale helseforetakenes likviditetsbehov foreslås det å gi helseforetakene anledning til å bruke 2 mrd. kroner av premiefond til betaling av pensjonspremier i 2022, i tillegg til allerede vedtatt bruk av 1 mrd. kroner fra premiefond i Saldert budsjett 2022. Det betales ikke arbeidsgiveravgift av premie dekket gjennom premiefond, noe som reduserer likviditetsbehovet med 282 mill. kroner. Driftskredittrammen til de regionale helseforetakenes foreslås derfor satt ned med 282 mill. kroner.

Endelig pensjonspremie for 2022 vil først være kjent etter at lønnsoppgjørene i sektoren er ferdigstilt. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle endringer.

Kap. 3732 Regionale helseforetak

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Det foreslås å øke bevilgningen med 160,5 mill. kroner som følge av innbetaling av ekstra avdrag på investeringslån fra Helse Sør-Øst RHF.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,1 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet, post 01 Driftsutgifter til økt aktivitet i departementet, jf. omtale der.

Post 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

Det er overført 3,3 mill. kroner til posten i ubrukt bevilgning fra 2021 til 2022. Midlene foreslås omdisponert og bevilgningen på posten foreslås redusert med 3,3 mill. kroner mot tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 732, post 21.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning på kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet, post 01 Driftsutgifter til økt aktivitet i departementet, jf. omtale der.

Kap. 740 Helsedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Betaling for drift av nasjonale e-helseløsninger

Det foreslås å øke bevilgningen med 13 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 732, postene 72–75 og kap. 571 post 60 for å dekke Helsedirektoratets betaling til Norsk helsenett for forvaltning og drift av tjenester som frikort, velg behandlingssted, kunnskapsinnhold om helse og rettigheter, bytt fastlege og verktøy for mestring og folkehelse på helsenorge.no. Dette er midler som i 2020 ble overført fra kap. 740 Helsedirektoratet, post 01 til kap. 701, post 72 Nasjonale e-helseløsninger. I budsjettet for 2022 ble regionale helseforetak og kommuner kompensert for eksisterende kostnader til forvaltning og drift samtidig med at det ble innført plikt til å betale for disse kostnadene.

I sammenheng med endringene i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger ble det imidlertid avklart at det er Helsedirektoratet som skal faktureres for kostnadene til forvaltning og drift av disse tjenestene på helsenorge.no. Det betyr at regionale helseforetak og kommuner er overkompensert og at Helsedirektoratet både har bidratt med midler over statsbudsjettet og vil bli fakturert for kostnadene.

Tilbakebetaling for IT-investeringer

I statsbudsjettet for årene 2018 og 2019 fikk Helsedirektoratet fullmakt til å overskride sin driftsbevilgning til finansiering av IT-investeringer i Helfo med inntil 50 mill. kroner. Bevilgningen ble overskredet med 30 mill. kroner. Det er forutsatt at budsjettoverskridelsen skal tilbakebetales over en periode på inntil 5 år. I forbindelse med RNB for 2021 ble det tilbakebetalt 10,1 mill. kroner gjennom en nedsettelse av driftsbevilgningen til Helsedirektoratet. Det foreslås en ytterligere tilbakebetaling på 10,1 mill. kroner i 2022.

Agentavtale i USA

Etter folketrygdloven § 5–24 gis det stønad til nødvendige utgifter til helsetjenester for medlemmer i folketrygden som oppholder seg eller er bosatt i land utenfor EØS-området. Helfo har siden 2001 hatt avtale med en amerikansk forsikringsagent om håndtering av refusjonskrav i USA. Forsikringsagenten fremforhandler prisrabatter på helsetjenester i USA og foretar direkte oppgjør med tjenesteyteren basert på vedtak fra Helfo. På den måten slipper medlemmet i folketrygden å legge ut og deretter måtte kreve utgiftene refundert fra Helfo. Agentens tjenester finansieres ved at de mottar en del av rabatten de har fremforhandlet med tjenesteyteren. Som følge av Schrems II-dommen som påvirker utlevering av data med et ikke-godkjent tredjeland har agenten i USA sagt opp avtalen med virkning fra medio september 2022. Helsedirektoratet må derfor i 2022 etablere nye IT- og saksbehandlingssystemer m.m. for håndtering av refusjonsordningene. Det foreslås å øke bevilgningen med 2,3 mill. kroner til dette.

Nasjonalt genomsenter

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende redusert bevilgning over kap. 732, post 70 til utredningsarbeid i forbindelsen med etableringer av et nasjonalt genomsenter. De regionale helseforetakene er i 2022 tildelt midler til etablering av et nasjonalt genomsenter. Helsedirektoratet har fått i oppdrag om å utrede juridiske og etiske sider ved genomsenteret.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 7,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Drift koronasertifikat

I 2021 hadde Helsedirektoratet ansvaret for å utvikle og drifte koronasertifikat. Regnskapet viser et mindreforbruk på 36 mill. kroner. Av dette gjelder 6 mill. kroner etterslep av 2021-fakturaer som vil komme til utbetaling i 2022. Ansvaret for koronasertifikat er flyttet til Folkehelseinstituttet i 2022. Ev. mindre utgifter til koronasertifikat i Helsedirektoratet og Helfo i 2022 dekkes innenfor gjeldende rammer. Bevilgningen foreslås redusert med 30 mill. kroner.

Økt driftsbevilgning til Helse- og omsorgsdepartementet

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,3 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over driftsbudsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet, jf. omtale der.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 30,3 mill. kroner.

Post 60 Oppgjørsordning gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

Netto oppgjørsordninger

Statsbudsjettet føres som hovedregel etter bruttoprinsippet. Det betyr at utgifter og inntekter på statsbudsjettet føres hver for seg. Det finnes imidlertid noen unntak der inntekter og kostnader skal nettoføres.

Helfo håndterer flere oppgjørsordninger på vegne av tredjeparter, som medfører utbetaling med viderefakturering og påfølgende innbetaling. Dette er nulloppgjørsordninger hvor Helfo formidler betaling mellom to parter, uten at inn- og utbetalingene representerer en statlig aktivitet som bør fremkomme av budsjettets utgifts- og inntektsside. Ordningene knyttet til fritt behandlingsvalg og H-resept nettoføres allerede i dag.

Det foreslås at de resterende oppgjørsordningene også nettoføres f.o.m. 2022. Dette gjelder:

• Gjesteinnbyggeroppgjøret (fastlegeoppgjør mellom kommuner)

• Helsehjelp i annet EØS-land (ordningen medfører viderefakturering til kommuner, fylkeskommuner og RHF avhengig av hvem som har finansieringsansvar)

• Oppgjørsordning for Statens pensjonskasse (forskuttering av takster behandlere mottar for journalutskrifter og legeerklæringer rekvirert av SPK)

• Covid-19-vaksinering (viderefaktureres kommunene)

Omleggingen innebærer at både utbetaling og innbetaling skal føres på en utgiftspost uten bevilgning, og at inntektspostene avvikles. Ev. netto utestående for de nye ordningene skal aktiveres i kapitalregnskapet ved årets slutt. Det er nødvendig med særskilte fullmakter til regnskapsføring av utgiftene og inntektene i kapitalregnskapet for hver av ordningene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 89,4 mill. kroner som følge omleggingen.

Post 61 (Ny) Oppgjørsordning for covid-19-vaksinering

Det er etablert en egen takst til fastleger som setter vaksiner mot covid-19. Taksten utbetales av Helfo, som deretter krever refusjon fra kommunen, jf. omtale under post 60 og forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Oppgjørsordning helsetjenester i annet EØS-land

Bevilgningen foreslås redusert med 70,9 mill. kroner som følge av nye oppgjørsordninger, jf. omtale under post 60.

Post 73 (Ny) Oppgjørsordning Statens pensjonskasse

Helfo forskutter takster som behandlere mottar for journalutskrifter og legeerklæringer rekvirert av Statens pensjonskasse, jf. omtale under post 60 og forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3740 Helsedirektoratet

Post 03 Helsetjenester i annet EØS-land

Det foreslås å redusere bevilgningen med 68,4 mill. kroner som følge av nye oppgjørsordninger, jf. omtale under kap. 740, post 60 og forslag til romertallsvedtak.

Post 05 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli noe høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 28,7 mill. kroner.

Post 06 Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

Det foreslås å redusere bevilgningen med 89,5 mill. kroner som følge av nye oppgjørsordninger, jf. omtale under kap. 740, post 60 og forslag til romertallsvedtak.

Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 750 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 744 Direktoratet for e-helse

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 600 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Post 01 Driftsutgifter

Overvåking av pandemien

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til Folkehelseinstituttets arbeid med overvåkning for å kunne oppdage og håndtere eventuelle endringer koronapandemien. Regjeringens strategi og beredskapsplan for videre håndtering av pandemien legger til grunn at pandemien ikke er over og at vi må ha god overvåking, kapasitet og beredskap for å oppdage og håndtere ulike scenarier.

Koronavaksinasjonsprogrammet

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner knyttet til Folkehelseinstituttets oppgaver i koronavaksinasjonsprogrammet som følge ev. anbefalinger og tilbud om oppfriskningsdose til personer over 65 år samt yngre personer med økt risiko for covid-19 før vintersesongen 2022/23.

Legemiddeldetaljistavgift

Folkehelseinstituttet er pliktig til å beregne og betale legemiddeldetaljistavgift ved salg av vaksiner. Dette er en avgift som instituttet krever inn i forbindelse med vaksinedistribusjon og som deretter betales inn til Legemiddelverket. Det foreslås at Folkehelseinstituttet gis fullmakt til at legemiddeldetaljistavgiften regnskapsførers mot mellomværendet med statskassen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 30 mill. kroner.

Kap. 746 Statens legemiddelverk

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet, post 01 Driftsutgifter knyttet til økt aktivitet i departementet, jf. omtale der.

Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Post 01 Driftsutgifter

Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 0,6 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Økt rådgivning og veiledning

Det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på post 21. Midler til økt rådgivning og veiledning i forbindelse med dekommisjonering av Institutt for energiteknikk (IFE) er plassert på feil post.

Oppsummering

Samlet foreslås posten økt med 2,4 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner mot tilsvarende økning over post 01, jf. omtale der.

Kap. 748 Statens helsetilsyn

Post 01 Driftsutgifter

Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 350 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Endring i inntektskrav

Bevilgningen foreslås redusert med 675 000 kroner mot tilsvarende reduksjon av inntektskrav på kap. 3748, post 02, jf. omtale der.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,0 mill. kroner.

Kap. 3748 Statens helsetilsyn

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 675 000 kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 748, post 01. Grunnlaget for inntektskravet til Statens helsetilsyn er endret over tid, og det er behov for å justere dette i tråd med gjeldende ramme for inntekter.

Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 350 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 761 Omsorgstjenestene

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner. Innsparingen er knyttet til ubrukte midler fra 2021 som er overført til 2022.

Post 63 Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69

Bevilgningen foreslås redusert med 255,8 mill. kroner som følge av at tilsagnsrammen for investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser ikke ble fullt utnyttet i 2021. Posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Som følge av at tilsagnsrammen ikke ble fullt utnyttet i 2021 foreslås tilsagnsfullmakten redusert med 1 364,3 mill. kroner. Ny tilsagnsfullmakt foreslås fastsatt til 2 281,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning

Bevilgningen foreslås økt med 1,9 mill. kroner. Forsøket ble avsluttet ved utgangen av 2021. Merutgiften er knyttet til korreksjonsoppgjøret for drift av forsøket for fjerde kvartal 2021

Post 68 Kompetanse og innovasjon

Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner. Som følge av at enkelte tilskuddsmottakere har ubrukte midler fra 2021 er det ventet et mindreforbruk på kompetanse- og innovasjonstilskuddet i 2022

Post 69 Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 47,7 mill. kroner som følge av at tilsagnsrammen for investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser ikke ble fullt utnyttet i 2021. Posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Som følge av at tilsagnsrammen ikke ble fullt utnyttet i 2021 foreslås tilsagnsfullmakten redusert med 254,4 mill. kroner. Ny tilsagnsfullmakt foreslås fastsatt til 1 806,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Driftsbevilgning til Helse- og omsorgsdepartementet

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet, post 01 Driftsutgifter til økt aktivitet i departementet, jf. omtale der.

Ubrukt bevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2,4 mill. kroner. Innsparingen er knyttet til ubrukte midler fra 2021 som er overført til 2022.

Pilot oppfølgingsteam

I pilot oppfølgingsteam deltar kun fire av seks kommuner videre i 2022 og 2023. Behovet for tilskuddsmidler på post 63 er derfor redusert. Helsedirektoratet vil i forlengelsen av piloten følge opp kommunene tettere, bl.a. med prosessveiledning og bistand fra ekstern fastlege som knyttes til piloten sentralt. Dette gir økt ressursbehov på post 21. Det foreslås å øke bevilgningen med 1,0 mill. kroner mot tilsvarende redusert bevilgning på post 63.

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner fra post 60 til post 21. Dette er midler avsatt til rehabiliteringsformål. Det foreslås at midlene benyttes til tiltak som følger opp evalueringen av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Riktig post for disse tiltakene er post 21.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 3,1 mill. kroner.

Post 60 Forebyggende helsetjenester

Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over post 21, jf. omtale der.

Post 63 Allmennlegetjenester

Behovet for tilskuddsmidler til pilot oppfølgingsteam er redusert. Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,0 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over post 21, jf. omtale der.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

Driftsbevilgning til Helse- og omsorgsdepartementet

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning på kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet, post 01 Driftsutgifter til økt aktivitet i departementet, jf. omtale der.

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 765, post 74. Bevilgningen er øremerket til Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) til koordinering og gjennomføring av opplæring og implementeringsstøtte for FACT ung. Midlene utbetales som tilskudd og flyttes derfor til post 74.

FACT ung

Det foreslås å flytte 0,5 mill. kroner til kap. 765, post 74 til deltakelse i arbeidsgrupper, implementering, nettverkssamlinger og opplæring knyttet til FACT ung, hvorav 0,25 mill. kroner er øremerket Regionalt kunnskapssenter for barn og unge vest (RKBU vest) og Regionsenter for barn og unges psykiske helse øst og sør (RBUP øst og sør), og 0,25 mill. kroner er øremerket Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU). Midlene utbetales som tilskudd og flyttes derfor til post 74.

RVTSene

Det foreslås å flytte 1,2 mill. kroner til kap. 765, post 75. De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene) er sentrale i arbeidet med barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell adferd. Bevilgningen til formålet i 2022 skal blant annet benyttes til å styrke kompetansehevingstilbudet om problematisk og skadelig seksuell atferd til helsesykepleiere, annet helsepersonell, ansatte i Ung.no og relevante chattetjenester i DIGI-UNG-nettverketet. Dette skal skje gjennom videreutvikling av ressurssiden seksuellatferd.no. RVTSene som er ansvarlige for dette arbeidet mottar tilskudd over post 75.

Ubrukt bevilgning

Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner. Innsparingen er knyttet til ubrukte midler fra 2021 som er overført til 2022.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 12,2 mill. kroner.

Post 74 Kompetansesentre, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med til sammen 4,5 mill. kroner mot tilsvarende redusert bevilgning over kap. 765, post 21, jf. nærmere omtale der:

• 4 mill. kroner knyttet til Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)

• 0,25 mill. kroner knyttet til Regionalt kunnskapssenter for barn og unge vest (RKBU vest) og Regionsenter for barn og unges psykiske helse øst og sør (RBUP øst og sør)

• 0,25 mill. kroner knyttet til Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU).

Post 75 Vold og traumatisk stress, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,2 mill. kroner mot tilsvarende redusert bevilgning over kap. 765, post 21 til de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene) sitt arbeid med barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell adferd, jf. nærmere omtale der.

Kap. 769 Utredningsvirksomhet mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet, post 01 Driftsutgifter til økt aktivitet i departementet, jf. omtale der.

Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet, post 01 Driftsutgifter til økt aktivitet i departementet, jf. omtale der.

Post 79 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Det foreslås å redusere bevilgningen med 6 mill. kroner. Innsparingen skyldes at kontaktfamilieordningen ikke vil etableres, jf. omtale i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Kap. 783 Personell

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,0 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet, post 01 Driftsutgifter til økt aktivitet i departementet, jf. omtale der.

Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Post 70 Spesialisthjelp

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen per februar 2022 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 70 mill. kroner.

Post 71 Psykologhjelp

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen per februar 2022 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Post 72 Tannbehandling

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen per februar 2022 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Dette skyldes særlig at refusjonsutgiftene for laboratorieanalyser etter koronaviruset er anslått til å bli større enn forutsatt. Prognosen er usikker. Bevilgningen foreslås økt med 191,8 mill. kroner.

Kap. 2751 Legemidler mv.

Post 70 Legemidler

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 59,5 mill. kroner.

Post 71 Legeerklæringer

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 0,7 mill. kroner.

Post 72 Medisinsk forbruksmateriell

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 19,9 mill. kroner.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Post 72 Egenandelstak

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Dette har sammenheng med usikkerhet ved prognosen for utgiftene når egenandelstak 1 og 2 ble slått sammen til et felles tak i 2021. Prognosen for utgiftene i budsjett for 2022 ble utarbeidet på bakgrunn av regnskapstall for første del av 2021. Bevilgningen foreslås økt med 291 mill. kroner.

Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Post 70 Allmennlegehjelp

Anslagsendringer

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Utgiftene på posten varierer med pandemien. I første del av 2022 var det høy smitte og koronatiltakene ble forlenget. Utgiftsøkningen forventes å gå noe ned andre halvår, men utgiftene ventes å bli høyere i 2022 enn lagt til grunn i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 880,5 mill. kroner.

Takst for rhesusimmunisering

I takstforhandlingene med Legeforeningen 2021 ble det avtalt å opprette en takst for rhesusimmunisering. Dette er en oppgave som er flyttet fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene og jordmødrene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Endringen ble iverksatt 1. september 2021 og ble fulgt opp i Helse- og omsorgsdepartementets omgrupperingsproposisjon for 2021. Som følge av endringen foreslås det å flytte 1,1 mill. kroner fra kap. 732, post 76 til kap. 2755, post 70.

Utvidet personkrets som kan utløse trygderefusjoner

For å øke kapasiteten i fastlegeordningen ved økte asylankomster fra Ukrainia foreslås det å forlenge adgangen for at en utvidet personkrets av leger kan utløse refusjoner fra folketrygden ut 2022. Ordningen gir leger uten fastlegeavtale med kommunen adgang til å utløse trygderefusjoner på nærmere bestemte vilkår. Forlengelse av ordningen andre halvår 2022 anslås å øke utgiftene med 10 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 891,6 mill. kroner.

Post 71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Post 72 Jordmorhjelp

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 7,2 mill. kroner.

Post 73 Kiropraktorbehandling

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli noe høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner.

Post 75 Logopedisk og ortoptisk behandling

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli noe høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 8,5 mill. kroner.

Kap. 2756 Andre helsetjenester

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 5,2 mill. kroner.

Post 71 Helsetjenester i utlandet mv.

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli noe høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 91,8 mill. kroner.

Post 72 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Kap. 2790 Andre helsetiltak

Post 70 Bidrag

Regnskap for 2021 og utgiftsutviklingen hittil i 2022 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 1,9 mill. kroner.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Post 85 Statens overskuddsandel

Det foreslås å øke bevilgningen med 254,6 mill. kroner. Statens andel av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet i 2022 er fastsatt til 80 pst. av resultatet i 2021, før ekstraordinære poster. I 2021 ble overskuddsandelen 401 mill. kroner. Dette er 254,6 mill. kroner høyere enn budsjettert. Økningen skyldes i hovedsak endret årsresultat som følge av økt salg. Det økte salget skyldes bl.a. mindre grensehandel og taxfreesalg, skjenkestopp og begrenset mulighet til å reise som følge av koronapandemien.

Andre saker

Helseplattformen – tilskuddsordning

Helseplattformen er et felles journalsystem for helseforetak, kommuner og fastleger i helseregion Midt-Norge. Det ble i 2019 etablert en tilskuddsordning for Helseplattformen. Formålet var å legge til rette for deltakelse fra kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik at Helse Midt-Norge og kommunene som går inn i prosjektet, avlastes for risikoen knyttet til manglende deltakelse. Det ble forutsatt at Helse Midt-Norge RHF skulle betale tilbake tilskuddet med renter etterhvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. Fastlegenes andel av tilskuddet utgjør 246 mill. kroner av et samlet tilskudd på 601 mill. kroner.

For å legge til rette for økt deltakelse fra fastlegene i Helseplattformen, endres betingelsene for tilbakebetaling. Helse Midt-Norge RHFs tilbakebetaling av inntil 246 mill. 2019-kroner av tilskuddet kan nå gjøres over inntil 18 år. Renter vil påløpe i nedbetalingsperioden. Nedbetalingen skal fullføres innen 2040, uavhengig av når den enkelte fastlege tar løsningen i bruk. Staten tar fortsatt risiko ved eventuell manglende deltakelse.

Oppheving av begrensninger knyttet til eiendom tilhørende Ås kommune

Ås kommune eier eiendommen Bjørnebekk, med gnr. 74, bnr. 124. I henhold til salgsavtale som er tinglyst på eiendommen, er det forutsatt at erververen skal måtte foreta et etteroppgjør mot overdrageren/Staten, hvis erververen beslutter å utnytte eiendommen på annen måte enn til offentlige og samfunnsnyttige formål i kommunal regi eller eventuelt videreselger denne.

Det foreslås at Stortinget gir Helse- og omsorgsdepartementet fullmakt til å oppheve de begrensninger som er knyttet til formål og videresalg som er tinglyst på eiendommen, som nå eies av Ås kommune, jf. forslag til romertallsvedtak.

2.8 Barne- og familiedepartementet

Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for departementet. Bevilgningen foreslås redusert med om lag 69 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Det foreslås også å redusere bevilgningen på posten med 386 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 510, post 45 til å dekke utgifter til en ny løsning for e-postsynkronisering i departementsfellesskapet.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 455 000 kroner.

Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 01

Krisesentrene tar imot utsatte for vold i nære relasjoner og personer som er utsatt for menneskehandel. For å bistå i forbindelse med den økte tilstrømmingen av flyktninger, legges det opp til å ta i bruk krisesentrenes kompetanse på å ivareta og snakke med personer i krise.

Det foreslås på dette grunnlag å øke bevilgningen med 16,3 mill. kroner midlertidig i 2022 til krisesentrene i følgende vertskommuner: Alta, Arendal, Bergen, Bodø, Bærum, Drammen, Hammerfest, Kristiansand, Lillehammer, Lillestrøm, Molde, Moss, Narvik, Oslo, Sarpsborg, Senja, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ålesund og Ås. Utvalget av krisesentre er basert på nåværende bosetting av flyktninger og skal sikre tilstrekkelig geografisk spredning.

Kap. 842 Familievern

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 8,8 mill. kroner som følge av oppdatert informasjon om virkningen av ny premiemodell for statlige virksomheter. Se omtale under kap. 855, post 01.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,4 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 842, post 01 med 9,1 mill. kroner.

Kap. 843 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at det forventes færre utenlandsadopsjoner enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022.

Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 13,8 mill. kroner. Mindrebehov på posten skyldes færre anslåtte mottakere av kontantstøtte og lavere gjennomsnittlig ytelse enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022.

Det er videre gjennomført endringer i Arbeids- og velferdsetatens praksis for barnetrygd og kontantstøtte i EØS-saker. Endringene innebærer at man kan oppholde seg i annet EØS-land i over tre måneder uten å miste rett til ytelse, så lenge minst en av foreldrene og/eller barnet det gjelder, er omfattet av norsk trygdelovgivning. Tidligere ble utbetaling av barnetrygd og kontantstøtte stanset ved opphold i annet EØS-land på over tre måneder. Omleggingen skal sikre at praktiseringen av overføringsordningene til barnefamiliene er i samsvar med EØS-retten. Omleggingen gjelder fra 1. januar 2007 for barnetrygd og fra 1. august 1998 for kontantstøtte. Merbehov til etterbetalinger er av Arbeids- og velferdsdirektoratet anslått til om lag 1,7 mill. kroner for kontantstøtte på denne posten og 4 mill. kroner for barnetrygd på kap. 845, post 70. Praksisendringen medfører også økte administrative utgifter for Arbeids- og velferdsetaten på 2 mill. kroner. Det vises til omtale under Arbeids- og inkluderingsdepartementets kap. 605, post 01.

Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås økt med 40 mill. kroner. Merbehovet skyldes hovedsakelig at anslaget for antallet barn det utbetales barnetrygd for, er oppjustert sammenlignet med Saldert budsjett 2021.

I tillegg kommer gjennomførte endringer i Arbeids- og velferdsetatens praksis for barnetrygd og kontantstøtte i EØS-saker. Det vises til nærmere omtale under kap. 844, post 70.

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Post 61 Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71

Bevilgningen omfatter blant annet prøveprosjekt med nasjonal fritidskortordning der barn og unge skal få dekket deltakeravgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter. Prøveprosjektet avsluttes våren 2022. Utbetalingene til kommunene hvert halvår avkortes ut fra mindreforbruk i regnskapet halvåret før. Det var et mindreforbruk på 60 mill. kroner høsten 2021. Bevilgningen for våren 2022 foreslås derfor redusert tilsvarende.

Ukrainakrisen innebærer at flere utsatte barn kommer til Norge. At barn og unge ikke har mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, kan gi økt risiko for sosialt utenforskap. Tilgang til å låne sports- og fritidsutstyr er viktig for at barn og unge kan delta på sosiale aktiviteter på fritiden. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til tilskuddsordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge med 10 mill. kroner. Økningen skal gå til utstyrssentraler, bl.a. tilknyttet BUA-nettverket, som har søkt på tilskuddsordningen. Bevilgningsøkningen vil innebære at flere utstyrssentraler kan få tilskudd til drift, videreutvikling eller etablering av tilbudet, noe som vil gi flere barn og unge mulighet til å låne sports- og fritidsutstyr.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 846, post 61 med 50 mill. kroner.

Kap. 847 EUs ungdomsprogram

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,2 mill. kroner som følge av oppdatert informasjon om virkningen av ny premiemodell for statlige virksomheter. Se omtale under kap. 855, post 01.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 17 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 847, post 01 med 0,2 mill. kroner.

Kap. 848 Barneombudet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 25 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,3 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 23 Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72

Veiledningsteam er et tilbud om veiledning til kommuner som ønsker å styrke og utvikle barneverntjenesten. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge) har siden 2020 hatt ansvar for drift og utvikling av veiledningsteam. Bufdir vil ta over ansvaret for drift og utvikling av veiledningsteam fra høsten 2022.

For å sikre korrekt postbruk, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 854, post 72. Midlene vil i hovedsak dekke utgifter til eksterne veiledere som har oppdragsavtaler med Bufdir.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utvikling av prosjektet DigiBarnevern. Det foreslås at deler av utviklingsmidlene benyttes til å finansiere KS sitt arbeid med DigiBarnevern. Dette omfatter utvikling og distribusjon av informasjon til kommunene om DigiBarneverns leveranser, samt å gjennomføre digitale konferanser for beslutningstakere i kommunene. For å sikre korrekt postbruk, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 854, post 61.

Det er budsjettert med en risikoavsetning til gjennomføringsfasen av DigiBarnevern. Det er ikke lenger behov for en slik avsetning mot slutten av prosjektperioden. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med ytterligere 5 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 6,5 mill. kroner.

Post 61 Utvikling i kommunene

Det vises til omtale av å finansiere KS sitt arbeid med DigiBarnevern under kap. 854, post 45. For å sikre korrekt postbruk, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 854, post 45.

Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23

Det vises til omtale under post 23 om at Bufdir vil ta over ansvaret for drift og utvikling av veiledningsteam fra høsten 2022. For å sikre korrekt postbruk, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 3,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 854, post 23.

Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Basert på ny informasjon om aktivitetsutviklingen i det statlige barnevernet i 2021, forventes det nå en aktivitetsnedgang i statlige barnevernstiltak i 2022 fra det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 40 mill. kroner, jf. også nedjustering under post 22.

I forbindelse med innføring av en ny virksomhetsspesifikk og hendelsesbasert premiemodell i Statens pensjonskasse for betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter, ble bevilgningen på posten redusert med 107,2 mill. kroner i saldert budsjett. Basert på oppdatert informasjon om virkningen av ny premiemodell, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 21,4 mill. kroner mot reduksjoner på 8,8 mill. kroner, 0,2 mill. kroner, 1,6 mill. kroner og 10,9 mill. kroner på hhv. kap. 842, post 01, kap. 847, post 01, kap. 856, post 01 og kap. 858, post 01.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 2,8 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 21,4 mill. kroner.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

Bevilgningen på posten dekker kjøp av private barnevernstiltak. Som følge av en forventet lavere aktivitet i det statlige barnevernet i år, jf. omtale under kap. 855, post 01, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 60 mill. kroner.

Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 60 Kommunale egenandeler

Inntektene på posten kommer fra kommunale egenandeler for tiltak i det statlige barnevernet. Kommunene betaler en egenandel per oppholdsdag. Aktiviteten i det statlige barnevernet er forventet å være lavere i 2022 enn lagt til grunn for bevilgningen i saldert budsjett. Lavere aktivitet innebærer et lavere antall oppholdsdager, som vil gi reduserte inntekter. Det foreslås derfor å redusere inntektene på posten med 200 mill. kroner.

Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale av virkningen av ny premiemodell i Statens pensjonskasse under kap. 855, post 01. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,6 mill. kroner som følge av oppdatert informasjon.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 30 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,6 mill. kroner.

Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan ifølge OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det forventes nå en økning i antall barn i omsorgssentrene. Det er derfor bevilget ytterligere 150 mill. kroner på kap. 856, post 01, jf. Stortingets behandling av Prop. 78 S (2021–2022). 147,4 mill. kroner av denne bevilgningen vil bli rapportert inn som utviklingshjelp.

Det foreslås å øke inntektene på posten med 147,4 mill. kroner.

Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale av virkningen av ny premiemodell i Statens pensjonskasse under kap. 855, post 01. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10,9 mill. kroner som følge av oppdatert informasjon.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,3 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 11,2 mill. kroner.

Kap. 860 Forbrukerrådet

Post 51 Markedsportaler

Det er behov for å styrke arbeidet med Strømprisportalen (strømpris.no). De høye strømprisene har gitt økt informasjonsbehov om strømavtaler. Det er også et behov for å kunne sammenligne fastprisavtaler med spotprisavtaler, en funksjon strømpris.no ikke har i dag. Midlene vil gå til å forbedre forbrukerinformasjonen og de tekniske løsningene på strømpris.no.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 860, post 51 med 5 mill. kroner.

Kap. 868 Forbrukertilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker lønn og andre driftsutgifter hos Forbrukertilsynet, i tillegg til godtgjøring m.m. til medlemmene av Forbrukerklageutvalget. Bevilgningen foreslås redusert med 55 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 881 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Post 78 Ymse faste tiltak

Barne- og familiedepartementet sendte våren 2021 et forslag om å forskriftsfeste tilskuddsordningen Tilskudd til dialogformål, offentlig debatt og kunnskapsutvikling på tros- og livsynsfeltet på høring. Forskriften er nå klar for å tre i kraft. Det er i den forbindelse et behov for å presisere omtalen av hovedelementene i Prop. 1 S (2021–2022): Tilskudd til dialogformål kan tildeles tros- og livssynssamfunn, kommuner, organisasjoner, lag og foreninger, mv. Tilskuddet skal bidra til å fremme tros- og livssynsdialog og offentlig debatt om tros- og livssynspolitiske tema, samt kunnskapsutvikling og kompetanseheving. Tilskuddet skal stimulere til økt samarbeid mellom kommuner og tros- og livssynssamfunn for å fremme mangfold og inkludering og løse sosiale utfordringer. Måloppnåelsen blir vurdert ut fra om tilskuddsmottakeren har gjennomført tiltaket som forutsatt og opp mot de overordnede målene for tilskuddsordningen. Tilskuddsmottakerne må sende inn rapport og regnskap. Barne- og familiedepartementet og Riksrevisjonen kan kontrollere at tilskuddsmidlene er benyttet som forutsatt.

Kap. 882 Kirkebygg og gravplasser

Post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

Frem til tusenårsmarkeringen av slaget på Stiklestad i 2030 skal det arbeides for å sette i stand steinkirker fra middelalderen. Det er behov for 5 mill. kroner til å sette i gang forprosjektering av tiltak for middelalderkirker i stein. Midlene vil gå til å utarbeide tilstandsrapporter, samt å registrere data i kirkebyggdatabasen for de kirkene der det foreligger tilstandsrapporter av nyere dato. Tilstandsundersøkelsene legger grunnlaget for prioritering, budsjettering og fremdriftsplan for istandsettingsprosjektene.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 882, post 70 med 5 mill. kroner.

Kap. 2530 Foreldrepenger

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 619 mill. kroner. Merbehovet skyldes flere mottakere av foreldrepenger, blant annet grunnet høyere fødselstall, og høyere gjennomsnittlig ytelse enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås økt med 15 mill. kroner. Merbehovet skyldes at det forventes flere mottakere av engangsstønad enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022.

Post 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes hovedsakelig at anslaget for hvor stor del av foreldrepengene i 2021 som skal utbetales som feriepenger i 2022, er redusert.

Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås økt med 8 mill. kroner. Merbehovet skyldes at det forventes flere mottakere og høyere gjennomsnittlig ytelse enn anslått i Saldert budsjett 2022.

2.9 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 650 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Bevilgningen foreslås redusert med ytterligere 854 000 kroner for å delfinansiere en ny løsning for e-postsynkronisering for departementene på felles IKT-plattform, jf. nærmere omtale under kap. 510, post 45.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 1,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Prosjekt om fremtidige kompetansebehov

Nærings- og fiskeridepartementet bidrar sammen med Kunnskapsdepartementet med finansiering av et forskningsprosjekt knyttet til fremtidige kompetansebehov. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse under Kunnskapsdepartementet har oppdragsgiveransvaret for prosjektet som gjennomføres av Statistisk sentralbyrå (SSB). Det foreslås å overføre Nærings- og fiskeridepartementets bidrag til prosjektet på 0,3 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets kap. 201, post 21.

Prosess21

Det er besluttet at Prosess21 skal videreføres i en treårsperiode. Nærings- og fiskeridepartementet vil fastsette et nytt mandat for Prosess21 og har lagt ansvaret for sekretariat til Norges forskningsråd. Det medfører økte virksomhetskostnader for Forskningsrådet i 2022, 2023 og 2024. Regjeringen foreslår å overføre 3 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 55.

Havpanelet

I henhold til Prop. 1 S (2021–2022) videreføres Havpanelet frem mot 2025 for å bidra til gjennomføringen av handlingsplanen for omstilling til en bærekraftig havøkonomi. Anslaget for Norges utgifter til Havpanelet var 15 mill. kroner årlig, men da andre giverland nå er kommet til kan det norske bidraget reduseres til 10 mill. kroner. En andel av utgiftene ble opprinnelig dekket av et spleiselag mellom syv departementer. Det foreslås på denne bakgrunn en overføring fra Utenriksdepartementet under kap. 118, post 21 på 400 000 kroner til posten, knyttet til Nærings- og fiskeridepartementets andel av det opprinnelige bidraget til formålet.

Tilskudd til sporings- og rapporteringsutstyr for fiskeflåten under 15 meter

Det foreslås å innføre en tilskuddsordning for å dekke deler av kostnadene til rapporteringsutstyr i forbindelse med nye krav til sporing og fangstrapportering for fiskeflåten under 15 meter, jf. omtale under kap. 919, post 75. På den bakgrunn foreslås å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 919, post 75.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 12,9 mill. kroner.

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

I Saldert budsjett 2022 er det bevilget 10,5 mill. kroner på posten. Disponibel bevilgning inkludert overførte midler er i overkant av 19 mill. kroner. Bevilgningsbehovet til prosjektene som finansieres over posten er 5 mill. kroner mindre. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.

Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 ble det besluttet at Store Norske Spitsbergen Kulkompanis (SNSKs) kullvirksomhet i Svea og Lunckefjell skulle avvikles. Oppryddingsarbeidet er delt opp i tre faser (Lunckefjell fase 1, Svea fase 2A og Svea fase 2B).

SNSK har utarbeidet et revidert kostnadsanslag hvor det fremgår at totalkostnaden for prosjektet nå er beregnet til 1,6 mrd. kroner mot opprinnelige 2,5 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes raskere fremdrift, risikovurdering og totalestimat. Videre viser en beregning av faktiske kostnader at prosjektet er tilført 47 mill. kroner mer enn faktisk påløpt i 2020 og 2021. Bevilgningen i 2022 kan derfor reduseres med 47 mill. kroner, uten at det påvirker fremdriften i oppryddingen.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 47 mill. kroner.

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

I Saldert budsjett 2022 er det bevilget 3 mill. kroner til refusjon av utgifter til pålagte miljøtiltak i Raufoss Industripark. Tiltaket gjelder opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss ASA og følger av pålegg fra Miljødirektoratet. Refusjonene i 2022 er nå anslått til 4 mill. kroner. Hovedårsaken til økningen er oppfølging av pålegg fra Miljødirektoratet knyttet til ammunisjonsdeponiet i Mjøsa.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) ble det øremerket 2 mill. kroner til en nasjonal søkbar tilskuddsordning for kommunale ungdomsfiskeprosjekter under kap. 900, post 75, jf. Innst. 8 S (2021–2022). Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 919, ny post 61.

Post 80 (Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft

Fristen for søknader til kompensasjonsordningen for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft gikk ut 31. oktober 2021. Det var ventet at alle utbetalinger ville være gjennomført i løpet av 2021, og det ble derfor ikke bevilget midler i Saldert budsjett 2022. Det viser seg nå at det likevel gjenstår noen utbetalinger for søknader som kom innenfor fristen. Disse må betales i 2022. Ordningen er rettighetsstyrt. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner.

Kap. 902 Justervesenet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 210 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 903 Norsk akkreditering

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 60 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Post 01 Driftsutgifter

I Prop. 51 S (2021–2022) foreslo regjeringen å øke bevilgningen med 21,9 mill. kroner til tiltak som skulle motvirket forsinkelser i andre prosjekter som følge av arbeidet med en forlenget og endret kompensasjonsordning for næringslivet. Arbeidet med kompensasjonsordningen har i hovedsak påvirket fremdriften i arbeidet med ny registerplattform for Brønnøysundregistrene (BRsys-prosjektet), jf. omtale under post 45 nedenfor. Av ovennevnte bevilgning gjelder 18,7 mill. kroner prosjektkostnader på post 45. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 18,7 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 904, post 45.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 500 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 19,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 60 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Arbeidet med utvikling og endring i innretningen av kompensasjonsordningen for næringslivet har medført noe lavere fremdrift i prosjektet for ny registerplattform (BRsys-prosjektet).

Brønnøysundregistrene gjennomførte i 2021 en omstrukturering av prosjektet i tråd med orientering i Prop. 1 S (2021–2022). Prosjektet ble nedskalert og organisert i tre hovedleveranser, der hovedleveranse 1 omfatter Løsøreregisteret og Ektepaktregisteret, hovedleveranse 2 består av den nye registerplattformen som øvrige tjenester realiseres på og hovedleveranse 3 omfatter løsninger for blant annet Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

BRsys-prosjektet har etablert ny rapportering basert på forutsetningene i revidert styringsdokument. Prosjektet styres nå med økonomi som øverste prioritet, deretter omfang og til slutt tid/fremdrift. Den reviderte planen innebærer en ferdigstilling av utviklingsarbeidet i 2025 og prosjektavslutning i første halvdel av 2026.

Videreføring av kompensasjonsordningen for næringslivet har fått konsekvenser for fremdriften i prosjektet, slik det ble orientert om i Prop. 51 S (2021–2022). Prosjektet har måttet avgi ressurser, og kostnadseffektiviteten har gått ned med om lag 20 pst. i første tertial 2022. Ved behandlingen av Prop. 51 S (2021–2022) ble det bevilget 21,9 mill. kroner til tiltak for å motvirke forsinkelser i andre prosjekter som følge av arbeidet med en forlenget og endret kompensasjonsordning for næringslivet. Dette gir rom for å sette inn tiltak, spesielt knyttet til BRsys-prosjektet, slik at den reviderte fremdriftsplanen for BRsys-prosjektet kan opprettholdes. Løsninger for Løsøreregisteret forventes fortsatt å kunne fullføres i inneværende år og løsninger for Ektepaktregisteret forventes å kunne fullføres i første del av 2023.

Det estimeres et forbruk på 158,8 mill. kroner i 2022. Som følge av forsinkelser i arbeidet og fordi 114,9 mill. kroner ble overført fra 2021, foreslås det at bevilgningen reduseres med 100,9 mill. kroner. Det er usikkerhet knyttet til anslaget. Det foreslås samtidig å øke bevilgningen med 18,7 mill. kroner, jf. omtale under post 01. Videre foreslås det å redusere bevilgningen med ytterligere 100 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 82,3 mill. kroner.

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 315 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 40 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 100 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Fullmakt fra Stortinget til å fristille statens utvinningsretter

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet sitter i dag på 18 utvinningsretter etter hjemfall av bergverk. Regjeringen foreslår å fristille disse utvinningsrettene. Dette innebærer at staten frasier seg utvinningsretten, og at en eventuell undersøker med best prioritet i utvinningsområdet vil ha krav på å få utvinningsrett dersom det kan sannsynliggjøres at det i dag er en drivverdig forekomst av statens mineraler, jf. mineralloven § 29. Hensynet til verdiskaping og næringsutvikling taler for at staten ikke bør være en passiv eier som ikke gjør noen disposisjoner over rettighetene.

Det ble gitt fullmakt fra daværende Nærings- og energidepartementet til daværende Bergvesenet (nå Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard) til fristilling av et stort antall utvinningsretter i et fullmaktsbrev av 31. mars 1995. Fullmakten fra 1995 ble senere videreført gjennom tildelingsbrev for 2003 med grunnlag i et nytt fullmaktsvedtak fra Stortinget som ble gitt i forbindelse med behandlingen St.prp. 1 (2002–2003). I proposisjonen fremgikk det at Bergvesenet hadde frigitt over 600 utmål basert på fullmakten fra 1995, men at det var i underkant av 50 utmål som ikke var fristilt.

De fleste statlige utvinningsrettene er blitt fristilt i medhold av de tidligere fullmaktene. Imidlertid gjenstår fortsatt 18 utvinningsretter, som var omfattet av tidligere fullmakter, men som ikke er fristilt. Dette gjelder:

• Bruvannsfeltet 1-3 i Narvik kommune

• Nordfeltet I Fauske kommune

• Sagmo I og II i Fauske kommune

• Stenssundtjern 1 og 4 i Rana kommune

• Mofjellet 1-5 i Rana kommune

• Løkken 1-4 i Orkland kommune

• Bergmester 5 i Molde og Gjemnes kommuner

Selv om det tidligere er gitt fullmakt til å fristille disse rettighetene, finner regjeringen det riktig å be om fornyet fullmakt til å fristille de 18 gjenværende rettighetene, jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreligger ikke leieavtaler på disse, og staten har ikke inntekter fra rettighetene.

Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 50 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I Saldert budsjett 2022 er det bevilget 317,5 mill. kroner. Inkludert overførte midler fra 2021 utgjør disponible midler i 2022 samlet 455,7 mill. kroner. Flere av prosjektene har hatt lavere fremdrift enn forutsatt, blant annet fordi tilgangen til Institutt for energiteknikks (IFEs) anlegg har vært begrenset som en konsekvens av koronapandemien. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har i samarbeid med IFE gjort en ny vurdering av fremdrift og prioriteringer. I 2022 må NND prioritere virksomhetsoverdragelse, herunder konsesjonssøknad, mellomlagring og håndtering av brukt brensel. Dette innebærer at det vil bli redusert fremdrift på andre områder. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 40 mill. kroner.

Post 30 Opprydding Søve

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har pålagt staten v/Nærings- og fiskeridepartementet å rydde opp radioaktivt avfall etter gruvevirksomheten til AS Norsk Bergverk ved Søve gruver i Telemark. 1. januar 2020 ble Nærings- og fiskeridepartementets fagetat Norsk nukleær dekommisjonering (NND) gitt i oppdrag å stå for gjennomføring av oppryddingen.

Anbud for oppryddingen ble kunngjort 25. februar 2021, med forventet kontraktsinngåelse høsten 2021. Det ble imidlertid klaget på tildelingen av anbudet, og det ble begjært midlertidig forføyning for tingretten 1. november. Dom i saken forelå 17. desember 2021, og staten v/NND tapte saken. Det innebærer at det må utlyses ny anbudskonkurranse. Ny kunngjøring av anskaffelsen planlegges gjennomført i løpet av høsten 2022, men det er usikkert når kontrakt vil bli signert og gjennomføringen av tiltak kan starte. Det vil trolig ikke skje før i begynnelsen av 2023. Dette reduserer bevilgningsbehovet i 2022.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 35,7 mill. kroner, til 5 mill. kroner.

Kap. 908 Institutt for energiteknikk

Post 70 Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 01

Institutt for energiteknikk (IFE) har behov for å øke kompetansen for å kunne oppfylle pålegg og konsesjonskrav fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Videre er det behov for å øke vaktbemanningen for å kunne følge opp det nye sikkerhetskonseptet som er etablert. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner.

Post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

For å sørge for god fremdrift i oppryddingsarbeidet er det i Saldert budsjett 2022 bevilget 40 mill. kroner til lån til IFE for å finansiere flytting av laboratorier og infrastruktur ut av området med nukleær virksomhet som skal overtas av staten. Flytteprosjektet er forsinket, og i 2022 vil det være behov for om lag 15 mill. kroner i prosjekteringskostnader. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner.

Samlet kostnad for flyttingen anslås nå til totalt 120 mill. kroner. For å kunne sette i gang flyttingen trenger IFE en forpliktelse fra staten om finansiering. Det foreslås derfor en fullmakt om tilsagn om lån på 105 mill. kroner som sammen med bevilgningen i 2022 dekker de anslåtte flyttekostnadene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å innføre et gebyr på 400 kroner for å utstede høyhastighetsbevis. Hjemmel for gebyr inntas i en ny bestemmelse i forskrift om gebyr for utstedelse av sertifikater og påtegninger til maritimt personell. I 2022 er det anslått at direktoratet utsteder i underkant av 3 000 sertifikater, noe som medfører inntekter på om lag 1 mill. kroner, jf. kap. 3910, post 02. Kostnadene på 1 mill. kroner for innføring av høyhastighetsbevis er av varig art.

Gebyrinntektene for NIS-skip ventes å bli om lag 8 mill. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett for 2022 på grunn av økt aktivitet, jf. kap. 3910, post 04. Den økte aktiviteten medfører behov for å øke tilsyns- og kontrollvirksomheten, særlig innen ny teknologi ved nybygg og ombygginger. Driftsutgiftene øker dermed tilsvarende.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 635 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5

Samlet foreslås bevilgningen økt med 8,4 mill. kroner.

Kap. 911 Konkurransetilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 205 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 45 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Ved Stortingets vedtak 238 i 2021 ble Fiskeridirektoratets driftspost redusert med 24 mill. kroner av hensyn til realistisk budsjettering, jf. Innst. 78 S (2021–2022) og Prop. 27 S (2021–2022). Midlene var knyttet til den avgiftsfinansierte styrkingen av fiskerikontrollen, hvor oppbygging av ny kapasitet og oppstart av utviklingsprosjekter først gir full budsjetteffekt i 2022. I tråd med orienteringen i Prop. 27 S (2021–2022) foreslås det derfor å bevilge 24 mill. kroner i 2022.

Det fremmes videre forslag om å redusere bevilgningen med 5,15 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 3917, post 01, som følge av at reglene for bokføring av refusjoner er endret fra bruttoføring til nettoføring, jf. Finansdepartementets rundskriv R-101.

Det vises til omtale under kap. 922, post 71 om forlengelse av Radarsat-avtalen. Fiskeridirektoratet er en av brukeretatene av satellittdata fra avtalen, og direktoratets driftsbevilgning foreslås redusert med 0,9 mill. kroner til inndekning av forlengelsen av avtalen.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,7 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5

På dette grunnlaget foreslås det å øke bevilgningen med netto 17,3 mill. kroner.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

I forbindelse med statsregnskapet for 2021, dekket posten 7,9 mill. kroner av Havforskningsinstituttets andel av mindreinntekt på kap. 5574, post 74 i 2021. På den bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 7,9 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på Havforskningsinstituttets kap. 923, post 22.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 61 (Ny) Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) ble det øremerket 2 mill. kroner til en søkbar tilskuddsordning for kommunale ungdomsfiskeprosjekter under kap. 900, post 75, jf. Innst. 8 S (2021–2022). Midlene foreslås flyttet til en egen ny post 61, jf. omtale under kap. 900, post 75.

Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner under posten.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

For å redusere kostnaden ved innføringen av nye rapporteringskrav for fiskeflåten under 15 meter foreslås det å opprette en tidsavgrenset tilskuddsordning på posten.

Tilskuddet vil være en engangsstøtte på 7 000 kroner per fartøy til å dekke deler av kostnaden til innkjøp og installasjon av nytt utstyr. Ordningen vil i 2022 gjelde fartøy mellom 10 og 15 meter, og ha et anslått omfang på 15 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner foreslås dekket av midler fra fiskerikontrollavgiften og det resterende av overførte midler på posten. Ordningen vil administreres av Garantikassen for fiskere.

På den bakgrunn fremmes forslag om å øke bevilgningen over kap. 919, post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene med 10 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 900, post 21.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning

I statsråd 22. oktober 2021 ble det gjort enkelte endringer i ansvarsdelingen mellom næringsministeren og fiskeri- og havministeren. Dette betyr at ansvaret for maritim forskning flyttes fra næringsministeren til fiskeri- og havministerens portefølje. For å følge opp dette foreslås det å flytte 158,0 mill. kroner tilknyttet maritim forskning under kap. 920, post 50 til post 51. Fiskeri- og havministerens bevilgning til Forskningsrådet samles med det under post 51.

Videre foreslås det å overføre 1,5 mill. kroner fra kap. 920, post 50 til Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 55 for å dekke virksomhetskostnader Forskningsrådet har i forbindelse med etableringen av en felles digital inngang til virkemiddelapparat sammen med blant annet Innovasjon Norge.

For å bidra å dekke inn andre satsinger i 2022, herunder havvind, samt redusere de samlede utgiftsøkningene i 2022 foreslås det også en reduksjon på med 22,6 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 182,1 mill. kroner.

Post 51 Tilskudd til marin og maritim forskning

For å samle fiskeri- og havministerens bevilgning til Forskningsrådet foreslås det å flytte 158,0 mill. kroner knyttet til maritim forskning fra kap. 920, post 50. I tillegg foreslås det å endre betegnelsen på posten fra Tilskudd til marin forskning til Tilskudd til marin og maritim forskning.

Polarforskningsprogrammet GoNorth skal gjennomføre et forskningstokt i 2022. I den forbindelse foreslås det å overføre 5 mill. kroner fra Utenriksdepartementets kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 70, Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet til Nærings- og fiskeridepartementets kap. 920, post 51. Det vises til ytterligere omtale under kap. 118, post 70.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 163,0 mill. kroner.

Kap. 922 Romvirksomhet

Post 50 Norsk Romsenter

Bevilgningen foreslås redusert med 100 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Den europeiske jordobservasjonssatellitten Sentinel 1-B sluttet uventet å virke 23. desember 2021 etter bare drøyt fem år i bane. Sentinel 1-C vil komme i bruk høsten 2023. For å dekke opp for bortfall av satellittdata for norske brukeretater frem til høsten 2023, foreslås det å forlenge Radarsat-avtalen med Canada for datatilgang ut 2023. Årlige utgifter er 1,5 mill. USD, tilsvarende om lag 13,3 mill. kroner, og disse må bevilges i 2022. Det foreslås at utgiftsøkningen dekkes av tilsvarende overføring fra budsjettene til de departementene som har de største brukeretatene av dataene. Foruten Nærings- og fiskeridepartementet omfatter dette Forsvarsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Den europeiske romorganisasjonen ESA prisjusterer årlig rammen for Norges innbetalinger til ESAs frivillige programmer basert på den europeiske konsumprisindeksen. Prisjustert innbetaling for 2022 er 46,8 mill. euro, som med valutakurs per 1. mars 2022 tilsvarer 461,2 mill. kroner. Dette innebærer en reduksjon i Norges innbetaling for 2022 på 7,6 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 5,7 mill. kroner.

Post 73 EUs romprogrammer

Bevilgningen skal dekke Norges kontingent til deltakelse i EUs romprogram 2021–2027 og gjenstående forpliktelser fra forrige programperiode for Galileo, EGNOS og Copernicus. Oppdatert programbudsjett og valutajusteringer viser samlet et noe høyere bevilgningsbehov enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2022. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1,9 mill. kroner.

Kap. 923 Havforskningsinstituttet

Post 01 Driftsutgifter

Lofoten-Vesterålen havobservatorium består av en kabel som er påmontert noder og sensorer som detekterer ulike data i vannmassene. Dataene benyttes i forskning og overvåking av marint miljø. Kabelen kortsluttet i april 2021, og i september ble det avdekket at en del av kabelen var revet av. Dersom anskaffelsesprosessen starter i 2022, kan havobservatoriet reetableres i 2023. Samlet kostnad for reetablering anslås til 60,4 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med 5,3 mill. kroner, samt en bestillingsfullmakt på 53 mill. kroner i 2022 for å ferdigstille anskaffelsen i 2023, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til økt kunnskap som grunnlag for lokalisering av havvind og havbruk til havs for å frembringe kunnskap om effekter på miljø og økosystemer og legge til rette for sameksistens med andre næringer.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner som delvis inndekning av økte kostnader til drift av forskningsfartøy på kap. 926, post 01, jf. omtale under.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 1,1 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 4,2 mill. kroner.

Post 21 Driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 380 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

For å dekke inn Havforskningsinstituttets andel av mindreinntekt på kap. 5574, post 74 i 2021, foreslås det å redusere bevilgningen med 7,9 mill. kroner, jf. omtaler under ovennevnte post og under kap. 917, post 22.

Kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Post 01 Driftsutgifter

Nytt kystgående forskningsfartøy blir levert fra verftet høsten 2022, og det vil påløpe kostnader med oppfølging av verftet og drift i siste del av året. Havforskningsinstituttet har fått i oppdrag å drifte Kartverkets fartøy «Hydrograf» fra 2022, og instituttet skal ha 10 pst. av brukstiden. For å dekke økte driftskostnader som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 923, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 285 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5

Samlet foreslås bevilgningen økt med 9,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker kostnader til drift av forskningsfartøy som Havforskningsinstituttet drifter på oppdrag fra andre institusjoner. Blant annet på grunn av økte drivstoffkostnader er det behov for økte bevilgninger på både utgifts- og inntektssiden, jf. også omtale under kap. 3926, post 01.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 155 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 34,6 mill. kroner.

Kap. 935 Patentstyret

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 445 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Euronext VPS har gått over til ny prismodell fra 2022, som bl.a. innebærer at VPS fakturerer bankene etterskuddsvis hver måned i stedet for årlig. Basert på en markedsverdi av statens børsnoterte selskaper på om lag 950 mrd. kroner vil årsgebyret for 2022 for Nærings- og fiskeridepartementets VPS-konto bli om lag 14 mill. kroner. Dette inkluderer forvaltningshonorar.

Normalt har utgiftene ligget på om lag 5,2 mill. kroner samlet for Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementets VPS-kontoer. Årsgebyret for Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementets VPS-konto for 2021 vil ligge på om lag 7,3 mill. kroner. I 2022 forfaller årsgebyret for 2021, samt 11 månedlige betalinger for 2022. Det innebærer et samlet behov på om lag 40,4 mill. kroner, 14,9 mill. kroner mer enn Saldert budsjett 2022.

På dette grunnlaget foreslås bevilgningen økt med 14,9 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til drift av Gruve 7, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Det forventes årlige underskudd fra driften av Gruve 7, og Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) har anslått et betydelig kapitalbehov de kommende årene som må dekkes av staten. I Saldert budsjett 2022 er det bevilget 51 mill. kroner til å dekke det anslåtte driftsunderskuddet. Størrelsen på de årlige underskuddene fra Gruve 7 vil i stor grad avhenge av utviklingen i kullprisen, og i noen grad hvor lenge gruven må drives for å forsyne kraftverket i Longyearbyen. Grunnet høye kullpriser i slutten av 2021 og i begynnelsen av 2022 har SNSK estimert at driftstilskuddet for 2022 kan reduseres med 10,2 mill. kroner til 40,8 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 10,2 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS

Det vises til Innst. 401 S og Prop. 1 S (2016–2017) hvor det ble etablert en tilskuddsordning med en ramme på 320 mill. 2017-kroner til en overgangsordning i Mantena AS for eldre ansatte som ikke fikk videreført sitt medlemskap i Statens pensjonskasse. For 2022 er det bevilget 66,9 mill. kroner. Mantena anslår imidlertid nå at pensjonsutbetalinger som dekkes av ordningen, vil beløpe seg til 115 mill. kroner. Årsaken er at færre enn ventet gikk av med pensjon i 2021, og at flere vil gå av i 2022. Selskapet har overført bevilgninger fra tidligere år på 21,9 mill. kroner. Justert for dette vil det være behov for å øke bevilgningen med 26,2 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 26,2 mill. kroner.

Post 92 Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) eier og forvalter i dag en betydelig næringsbyggmasse i Longyearbyen gjennom det heleide datterselskapet Store Norske Næringsbygg AS. Nærings- og fiskeridepartementet har mottatt en henvendelse fra styret i SNSK om å bidra med 40 mill. kroner i egenkapital og lån slik at selskapet kan kjøpe Huset i Longyearbyen. Huset er lokalisert like utenfor bykjernen hvor det i dag drives restaurant- og konferansevirksomhet. Selger er Spitsbergen Eiendom AS. SNSK har også fremforhandlet en langsiktig leieavtale med Hurtigruten Svalbard om driften av Huset. Kjøpet av bygget, og leieavtalen som er inngått, er gjort på kommersielle vilkår og skal gi en forretningsmessig avkastning. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer et kjøp av Huset som godt tilpasset SNSKs portefølje og strategi, samt også statens mål med eierskapet. Det foreslås derfor at staten som eier tilfører kapital til SNSK på kommersielle vilkår. Forslaget innebærer 24 mill. kroner i lån og 16 mill. kroner i egenkapital. Lånet vil bli gitt på markedsmessige betingelser og med pant i bygget som omfattes av transaksjonen. Avdrag og renter vil på vanlig måte bli inntektsført i de årlige statsbudsjettene.

Det foreslås å øke bevilgningen med 24 mill. kroner.

Post 95 (Ny) Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Det vises til omtale under post 92. Det foreslås en bevilgning på 16 mill. kroner i egenkapital til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS til å finansiere kjøpet av Huset i Longyearbyen.

Kap. 970 Kystverket

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Bevilgningen foreslås redusert med 4,2 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Havpanelet

I henhold til Prop. 1 S (2021–2022) videreføres Havpanelet frem mot 2025 for å bidra til gjennomføringen av handlingsplanen for omstilling til en bærekraftig havøkonomi. Anslaget for Norges utgifter til Havpanelet var 15 mill. kroner årlig, men da andre giverland nå er kommet til kan det norske bidraget reduseres til 10 mill. kroner. En andel av utgiftene ble opprinnelig dekket av et spleiselag mellom sju departementer. Det foreslås på denne bakgrunn en rammeoverføring fra Utenriksdepartementet under kap. 118, post 21 på 0,2 mill. kroner til posten.

Vardø havn

I NTP 2022–2033 er det satt av 200 mill. kroner til tiltak i tilknytning til Vardø havn, og prosjektet har planlagt oppstart i 2026–2027. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner til videre utredning av prosjektet innseiling Vardø.

Inndekning av forlengelse av Radarsat-avtalen

Det vises til omtale under kap. 922, post 71 om forlengelse av Radarsat. Kystverket er en av brukeretatene av satellittdata fra avtalen, og direktoratets driftsbevilgning foreslås redusert med 2,2 mill. kroner for å bidra til inndekning av forlengelsen av avtalen.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 2,0 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

Regjeringen ønsker å gjeninnføre et statlig ansvar for fiskerihavnene, og vil at dette skal skje i dialog med fylkene som har fått overført ansvar for fiskerihavner. Nærings- og fiskeridepartementet har på denne bakgrunn opprettet en dialog med fylkeskommunene, herunder om tilbakeføring av eierskap av fiskerihavneanlegg til staten fra de fylkeskommunene som har overtatt et ansvar. Kystverket har fått i oppdrag å gjennomføre denne prosessen med fylkeskommunene.

Det arbeides med sikte på at det kan legges frem en samlet sak om gjeninnføring av statlig ansvar for fiskerihavnene i statsbudsjettet for 2023.

Det er bevilget 35,2 mill. kroner til den kommunale tilskuddordningen til fiskerihavneanlegg i 2022, og midlene har vært forutsatt overført til fylkene etter at de har signert avtale om å overta ansvaret for fiskerihavneanleggene. I lys av den pågående prosessen for å gjeninnføre statlig ansvar for fiskerihavnene, og for at det skal være mulig å gi tilsagn om tilskudd over denne ordningen, foreslås det en tilsagnsfullmakt på posten på 35,2 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Alle kommuner vil kunne søke om tilskudd fra ordningen.

Post 70 Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres

Det er ikke behov for midler på posten i 2022 ut over det Kystverket har disponibelt gjennom overførte ubrukte bevilgninger fra tidligere år. Det er knyttet en tilsagnsfullmakt til posten, og det vil derfor være mulig å gi tilsagn om nye tilskudd også i 2022. Det foreslås å redusere bevilgningen med 32,4 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres

I 2022 er det gitt en tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner på posten, jf. Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2021–2022). I forbindelse med budsjettavtalen i Stortinget for statsbudsjettet for 2022 ble bevilgningen økt med 40 mill. kroner uten at tilsagnsfullmakten ble økt tilsvarende.

Ordningen på posten er toårig, og det kan utbetales â-konto tilskudd i samsvar med påløpte kostnader inntil 75 pst. av tilsagnet. Erfaringsmessig skjer det vesentligste av utbetalinger ved sluttrapportering i år to. For å kunne tildele tilsagn i tråd med tilleggsbevilgningen på posten foreslås det at tilsagnsfullmakten økes til 95,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Bevilgningen på kap. 2440, post 30 Investeringer foreslås økt med 500 mill. kroner. Økningen skyldes høyere utbyggingsinvestering på Johan Sverdrup fordi investeringene kommer tidligere enn planlagt, høyere investeringsanslag på Ormen Lange fase 3 samt økt produksjonsboring på Draugen. Økningen motvirkes delvis av redusert produksjonsboring på Troll.

Anslaget på kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter er økt med 275 mrd. kroner. Økningen skyldes høyere olje- og gasspriser. Det er lagt til grunn en oljepris på 884,5 kroner per fat, sammenlignet med 558,7 kroner per fat i Saldert budsjett 2022.

Anslaget på kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter er økt med 8,8 mrd. kroner. Økningen skyldes økte kostnader knyttet til kjøp av tredjepartsgass, høyere elektrisitetspriser og kostnader knyttet til klimagassutslipp.

Anslaget på kap. 5440, underpost 24.4 Avskrivninger er økt med 1,2 mrd. kroner.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat er økt med 265 mrd. kroner, fra 95,5 mrd. kroner til 360,5 mrd. kroner.

Samlet innebærer forslaget at netto kontantstrøm fra SDØE økes med 265,7 mrd. kroner fra 96,2 mrd. kroner til 361,9 mrd. kroner.

Kap. 2460 Eksportfinansiering Norge

Post 24 Driftsresultat

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge AS (Eksportkreditt) ble slått sammen til Eksportfinansiering Norge (Eksfin) 1. juli 2021. Eksfin tok over forvaltning av garantiordningene som GIEK hadde ansvar for, og forvaltningen av eksportkredittordningen som Eksportkreditt hadde ansvar for, jf. Innst. 600 S (2020–2021) og Prop. 195 S (2020–2021).

Som følge av sammenslåingen ble det ved behandling av Prop. 27 S (2021–2022) lagt til grunn at immaterielle eiendeler, varige driftsmidler og netto betalbar gjeld skulle overføres fra Eksportkreditt til Eksfin. Det var lagt opp til at Eksportkreditt skulle avvikles og oppløses i 2021. Nærings- og fiskeridepartementet besluttet imidlertid å avvente å avvikle Eksportkreditt. Grunnen var at en rettssak om tvangssalg av to skip hvor Eksportkreditt var part, ble utsatt fra høsten 2021 til primo 2022. Overføring av eiendeler og gjeld fra Eksportkreditt til Eksfin også utsatt.

Netto betalbar gjeld, som i hovedsak utgjør feriepenger som var påløpt i 2021 og som vil komme til utbetaling i 2022, utgjør 3,4 mill. kroner. Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler utgjør 2,8 mill. kroner. Til sammen vil utgiftene øke med 6,2 mill. kroner.

Ovennevnte innebærer at driftsinntektene (underpost 01) økes med 3,4 mill. kroner, fra 218,2 mill. kroner til 221,6 mill. kroner. Driftsutgiftene (underpost 02) økes med 6,2 mill. kroner, fra 342,1 mill. kroner til 348,3 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 2460, post 24 foreslås dermed økt med 2,8 mill. kroner, fra 123,9 mill. kroner til 126,7 mill. kroner.

Post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning

Posten gjelder lån til Eksfins for å dekke utbetalinger under alminnelig garantiordning. Ved utgangen av 2021 var utlånet 8 mrd. kroner. I Saldert budsjett 2022 ble det bevilget 3 mrd. kroner til økt lånebehov, i tråd med Eksfins anslag. Som følge av nye rutiner for når det skal utbetales erstatning fra garantiordningene til lån under eksportkredittordningen, er anslag på lånebehov i 2022 endret. Endringene vil ikke ha betydning for samlet lånebehov, men medfører behov for å trekke opp lån tidligere enn tidligere lagt til grunn. For 2022 er det anslått at bevilgningsbehovet vil øke med 4,7 mrd. kroner til 7,7 mrd. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 4,7 mrd. kroner.

Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 70 Garantipremie fra garantiordning luftfart

I Saldert budsjett 2022 er det bevilget 30,9 mill. kroner i inntekter fra garantiordningen for luftfart. Inntektene anslås nå til 39 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 8,1 mill. kroner.

Post 86 (Ny) Tvangsmulkt

I henhold til anskaffelsesloven kan Nærings- og fiskeridepartementet gi offentlige oppdragsgivere pålegg som er nødvendige for å sørge for oppfyllelse av Norges internasjonale forpliktelser. Dersom slike pålegg ikke blir oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt. Pålegg som gir grunnlag for tvangsmulkt, vil bare være aktuelt i unntakstilfeller. Skatteetaten har fullmakt til å inntektsføre tvangsmulkt og overtredelsesgebyr på post 86. Etaten har hjemmel i lov om Statens innkrevingssentral § 1, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 til å tvangsinnkreve krav som det foreligger tvangsgrunnlag for. Hittil i år er det postert 0,2 mill. kroner på posten.

Det foreslås en bevilgning på 200 000 kroner.

Kap. 3902 Justervesenet

Post 01 Gebyrinntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 35 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 03 Inntekter fra salg av tjenester

Bevilgningen foreslås redusert med 35 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 3903 Norsk akkreditering

Post 01 Gebyrinntekter og andre inntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 55 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Post 01 Gebyrinntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 500 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 50 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 90 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 01 Tilbakeføring av tilskudd

Sjøfartsdirektoratet har fra 2019 forsterket kontrollen av utbetalingene under tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Det antas at de siste års forsterkede kontroller har hatt en preventiv effekt og at behovet for tilbakebetalinger reduseres. På usikkert grunnlag forventes tilbakebetalinger på 2 mill. kroner.

Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 3,3 mill. kroner.

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Post 01 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

Bevilgningene foreslås redusert med 320 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 02 Maritime personellsertifikater

Bevilgningene foreslås redusert med 40 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5. Det foreslås videre at bevilgningen økes med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 910, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 960 000 kroner.

Post 04 Gebyrer for skip i NIS

Bevilgningen foreslås redusert med 80 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5. Det foreslås videre at bevilgningen økes med 8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 910, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 7,9 mill. kroner.

Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Post 87 Overtredelsesgebyr

Posten gjelder overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser. Det har allerede blitt fakturert ut overtredelsesgebyrer ut over størrelsen bevilgningen på 100 000 kroner. Det er sannsynlig at det vil bli fakturert ut ytterligere overtredelsesgebyrer, som vil bli innbetalt i løpet av året. Det er usikkerhet knyttet til størrelsen på posten grunnet både antall og type saker.

Det foreslås å øke bevilgningen med 9,9 mill. kroner.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 01 Refusjoner og diverse inntekter

Det fremmes forslag om å redusere kap. 3917, post 01 med 5,15 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 917, post 01 som følge av at reglene for bokføring av refusjoner er endret fra bruttoføring til nettoføring.

Post 05 Saksbehandlingsgebyr

Bevilgningen foreslås redusert med 35 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 3923 Havforskningsinstituttet

Post 01 Oppdragsinntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 530 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Post 01 Oppdragsinntekter

Det vises til omtale under kap. 926, post 21. Det foreslås å øke bevilgningen med 34,8 mill. kroner.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 210 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 34,6 mill. kroner

Kap. 3935 Patentstyret

Post 03 Gebyrer immaterielle rettigheter

Bevilgningen foreslås redusert med 170 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 5325 Innovasjon Norge

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Under Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning skal midler som ikke er bundet opp i tilsagn om tilskudd eller tapsfond for lån eller garantier ved utgangen av året, tilbakeføres. Annullerte eller reduserte tilsagn om tilskudd ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn ble gitt, skal også tilbakeføres.

Bevilgningen foreslås økt med 208,4 mill. kroner, hvorav om lag 181 mill. kroner gjelder udisponerte tilskuddsmidler knyttet til de ekstraordinære omstillingsordningene for reiselivsnæringen og eventbransjen i 2021. Om lag 32 mill. kroner gjelder i hovedsak annullerte og ikke utbetalte tilsagn knyttet til etablerertilskudd til kommersialisering, tilsagn til bioøkonomiprosjekter og trebasert innovasjonsprogram som ble innvilget i 2018.

Post 52 (Ny) Tilbakeføring fra kondemneringsordning for skip

Kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart ble etablert i august 2020 med en bevilgning på 75 mill. kroner. Kondemneringsordningen for offshoreskip ble etablert i juni 2021 med en bevilgning på 150 mill. kroner. Hele rammen for kondemneringsordningen for offshoreskip er utnyttet, og det er ikke bevilgninger til ordningen i 2022. I nærskipsfartsordningen ble det i 2020 gitt investeringsstøtte til to prosjekter på samlet 14 mill. kroner, og i 2022 et kondemneringstilskudd på 1,9 mill. kroner. Det gjenstår 53,4 mill. kroner i ordningen. Regjeringen viser til lav etterspørsel etter kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart og foreslår at ordningen avvikles. Resterende midler i ordningen tilbakeføres til statskassen.

Posten foreslås bevilget med 53,4 mill. kroner.

Post 70 Låneprovisjoner

Innovasjon Norge betaler en låneprovisjon på 0,4 pst. av sine innlån i statskassen. Provisjonen innbetales etterskuddsvis. Låneprovisjon for 2021 som innbetales i 2022, utgjør i underkant av 72,4 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 2,6 mill. kroner.

Kap. 5329 Eksportkredittordningen

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Som følge av at Eksportfinansiering Norge (Eksfin) har justert rutiner for når det skal utbetales erstatning fra garantiordningene til lån som er innvilget under eksportkredittordningen, er anslag på posten økt med 4,7 mrd. kroner, jf. omtale under kap. 2460, post 90. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 4,7 mrd. kroner.

Post 95 (Ny) Tilbakeføring av innskutt egenkapital og likvidasjonsutbytte

Som følge av opprettelsen av Eksfin ble alle arbeidsoppgavene og ansatte i det statlige aksjeselskapet Eksportkreditt overført til Eksfin 1. juli 2021. Når Eksportkreditt blir oppløst etter kap. 16 i aksjeloven, skal resterende verdier overføres til staten. Det var lagt opp til at selskapet skulle oppløses i 2021, og at likvidasjonsutbyttet på 21,9 mill. kroner skulle inntektsføres på kap. 5329, post 95, jf. Innst. 78 S (2021–2022) og Prop. 27 S (2021–2022). Videre fikk Nærings- og fiskeridepartementet fullmakt til å godkjenne sluttoppgjøret for Eksportkreditt og endelig oppløse selskapet.

Som følge av en rettssak på slutten av 2021 om tvangssalg av to skip hvor Eksportkreditt var part, ble avviklingen utsatt til 2022. Likvidasjonsutbyttet vil dermed komme i 2022.

På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning på 21,9 mill. kroner.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 71 Avgifter immaterielle rettigheter

Patentstyrets oppdaterte prognosemodell, årsresultat for 2021 og regnskap per 28. februar 2022, tilsier et lavere inntektsanslag for 2022. Dette begrunnes med at koronapandemien og dagens situasjon med krig i Europa antas å kunne påvirke kundenes adferd. Blant annet kommer 3/4 av Patentstyrets inntekter fra utenlandske virksomheter som ønsker rettigheter i Norge. Prognosene er usikre. Bevilgningen foreslås redusert med 15,5 mill. kroner.

Post 77 Sektoravgifter Kystverket

Nedgangen i sjøtrafikken som følge av pandemien reduserer anslaget på inntekter fra Kystverkets sektoravgifter. Reduksjonen innebærer 95,3 mill. kroner i lavere inntekter fra losavgifter og 2,7 mill. kroner i lavere inntekt fra sikkerhetsavgiftene. Bevilgningen foreslås redusert med 98 mill. kroner.

Kap. 5614 Renter fra Eksportfinansiering Norge

Post 80 Renter fra lån til Alminnelig garantiordning

Som følge av endring i anslag på lånebehov på kap. 2460, post 90 er det behov for å endre anslag på renter. Det foreslås å øke bevilgningen med 31 mill. kroner.

Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Innovasjon Norges innovasjonslåneordning finansieres med innlån fra statskassen hvor renten følger statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes av rentemarginen mellom innlån og utlån. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres statskassen i påfølgende år. Netto rentemargin ble budsjettert til 21 mill. kroner. Det faktiske beløpet ble 38,5 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås derfor økt med 17,5 mill. kroner

Post 85 Utbytte, lavrisikoordningen

Det er satt et krav om at Innovasjon Norges egenkapitalandel for lavrisikolåneordningen skal være på 10,5 pst. Alt overskytende overskudd når egenkapitaldekning på 10,5 pst. er nådd, skal tilbakeføres til staten. Overskuddet for 2021 ble budsjettert til 100 mill. kroner, mens årsregnskapet viser et overskudd på om lag 164 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås derfor økt med 64 mill. kroner

Kap. 5629 Renter fra eksportkredittordningen

Post 80 Renter

Som følge av endring i anslag på lånebehov, jf. omtale under kap. 5329, post 90 er det behov for å endre anslag på renter. Bevilgningen foreslås økt med 90 mill. kroner.

Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Post 85 Utbytte

Basert på opplysninger fra selskapene anslås det at de samlede utbytteinntektene i 2022 blir 33,5 mrd. kroner, mot 25,7 mrd. kroner i saldert budsjett, jf. tabell 2.5. Utbyttene fra de børsnoterte selskapene anslås å bli 20,1 mrd. kroner. Anslag for utbytter fra de børsnoterte selskapene er basert styrenes forslag til utbytte for regnskapsåret 2021 som utbetales i 2022.

Utbyttene fra de unoterte selskapene anslås til å bli til sammen om lag 13,4 mrd. kroner, mot 10,9 mrd. kroner i Saldert budsjett 2022. For Nammo AS, Statkraft SF og Mesta AS er utbytteanslaget økt på grunn av bedre resultat for 2021 enn tidligere anslått. For Baneservice AS og Argentum er utbytteanslaget økt på grunn av bedre resultat for 2021 enn tidligere anslått, samt økt utbytteandel. For Posten Norge AS er utbytteanslaget økt på grunn av høyere utbytteandel, samt et ekstrautbytte for å justere balansen. Anslagene er usikre og avhenger av selskapenes endelige regnskapstall for 2021 og selskapenes utvikling.

Det foreslås at bevilgningen økes med 7,8 mrd. kroner fra 25,7 til 33,5 mrd. kroner.

Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA

Post 85 Utbytte

Equinor ASA betaler kvartalsvis utbytte. Styret vedtar utbytte for første, andre og tredje kvartal basert på fullmakt fra generalforsamlingen. Utbytte for fjerde kvartal (og for året totalt) vedtas av generalforsamlingen basert på styrets anbefaling. Utbetalingen av utbytte skjer om lag fire måneder etter at utbytte annonseres i forbindelse med fremleggelsen av selskapets kvartalsresultater.

Utbytte for tredje og fjerde kvartal 2021 og første og andre kvartal 2022 blir utbetalt i 2022. For tredje kvartal 2021 har Equinor betalt utbytte på 0,18 dollar per aksje. For fjerde kvartal 2021 har styret foreslått et utbytte på 0,20 dollar per aksje. For budsjettformål legges det til grunn at et tilsvarende utbytte som for fjerde kvartal utbetales for første og andre kvartal 2022. Dette er kun en teknisk fremskriving og representerer ikke et syn på, eller forventning til, fremtidig utbytte.

Det foreslås å øke bevilgningen med 13,7 mrd. kroner, fra 13 til 26,7 mrd. kroner.

Andre saker

Garanti- og tilsagnsfullmakt for norsk deltakelse i InvestEU

Det vises til Prop. 181 S (2020–2021) og Stortingets vedtak 4. juni 2021 om samtykke til å innarbeide InvestEU-forordningen i EØS-avtalen, som muliggjør norsk deltakelse i InvestEU. Det vises også til Prop. 1 S (2021–2022), Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Innst. 8 S (2021–2022) med forslag og vedtak om bevilgning på 262 mill. kroner til norsk deltakelse i InvestEU.

InvestEU er et nytt EU-program som samler og videreutvikler finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapitalinvesteringer fra 13 tidligere rammeprogram og Det europeiske fondet for strategiske investeringer, for perioden mellom 2021 og 2027. Den totale EU-garantien under programmet er på 26,2 mrd. euro, hvorav 40 pst. utgiftsføres i EU-budsjettet som avsetning til tap. 75 pst. av EU-garantien skal implementeres av Den Europeiske investeringsbanken (EIB) og Det europeiske investeringsfondet (EIF), mens den resterende andelen skal implementeres av Den nordiske investeringsbank (NIB) og andre internasjonale finansinstitusjoner. De delene av InvestEU som implementeres av EIB og EIF startet i andre kvartal i 2022, mens det antas at virkemidlene gjennom NIB kan implementeres først rundt årsskiftet 2022/23. EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av InvestEU-forordningen i EØS-avtalen ventes i juli 2022. Forordningen vil bli innlemmet gjennom endringer i EØS-avtalens protokoll 31 og 32. Det er også ventet at norsk deltakelse kan formaliseres gjennom avtaler med Europakommisjonen i juli 2022.

Norges andel av den totale EU-garantien på 26,2 mrd. euro vil utgjøre 462 mill. euro for hele programperioden, tilsvarende 4 555 mill. kroner basert på valutakurs per 1. mars 2022. Den samlede avsetningen til tap for hele perioden skal utgjøre 40 pst. av den norske delgarantien. Europakommisjonen har i samarbeid med EIB og EIF gjort grundige vurdering av risiko og forventet tap i de ulike virkemidlene. Det legges til grunn et gjennomsnittlig forventet tap på under 40 pst. av den totale garantien. Etter EUs beregninger er det 95 pst. sannsynlighet for at tapene blir under 40 pst. av garantien. Programmet vil bli fulgt opp tett i EU-systemet. Ved behov kan EU gjøre justeringer i implementeringen av programmene underveis, for å bidra til at tapene blir under 40 pst. av garantien.

Regjeringen legger opp til å delta i alle virkemidlene som er igangsatt under programmet, med unntak av virkemidler under programområdet for sosiale investeringer og humankapital. I tillegg mener regjeringen at Norge, på lik linje med andre EU-land, bør delta i InvestEU-portalen for prosjekter og bedrifter som søker investering. Kostnaden for deltakelse i portalen er estimert til rundt 800 000 kroner årlig. I tillegg må det påregnes om lag 300 000 kroner årlig til administrasjon. Det foreslås at kostnaden dekkes gjennom bevilgningen på 262 mill. kroner til norsk deltakelse i InvestEU. Avtalen mellom Europakommisjonen og banken er ikke ferdigforhandlet ennå. Det er dermed uavklart om norsk deltakelse i virkemidlene under NIB kan dekkes innenfor gjeldende ramme. Disse virkemidlene antas å bli implementert fra årsskiftet 2022/23.

Regjeringen foreslår en garantifullmakt på 4 555 mill. kroner, tilsvarende 462 mill. euro, for Norges deltakelse i programmet, jf. forslag til romertallsvedtak. Etablert praksis ved inngåelse av statsgarantier er å samtidig fremme forslag om realistisk avsetning til tap for hele garantirammen. For deltakelse i EU-programmet legger imidlertid regjeringen til grunn at Norge må følge samme profil som EUs tapsavsetninger. Dette innebærer at Norges innbetaling fordeles over programperioden og vil variere noe fra år til år. De årlige innbetalingene vil også variere noe med eurokursen. For å ivareta Norges forpliktelse om samlede tapsavsetninger foreslås en tilsagnsfullmakt på 1 562 mill. kroner under kap. 924, post 70, tilsvarende 158,4 mill. euro basert på valutakurs per 1. mars 2022, jf. forslag til romertallsvedtak. Resterende forpliktelse dekkes av bevilgningen i Saldert budsjett 2022. Om lag 1/7 av midlene vil trolig komme til utbetaling etter programperioden.

Tilskuddsbeløp skal i henhold til stortingsvedtak av 8. november 1984 utbetales etter hvert som mottakeren har behov for å dekke de aktuelle utgiftene. For å kunne følge samme innbetalingsplan for tapsavsetning som EU foreslås fullmakt om å kunne fravike dette prinsippet, slik at midlene kan overføres en gang per år, jf. forslag til romertallsvedtak.

For andre rammeprogram varierer den norske kontingenten for deltakelse årlig med beregningsreglene som følger EØS-avtalens protokoll 31, herunder proporsjonalitetsfaktoren som beregnes ut fra forholdet mellom Norges og EUs økonomi. I tråd med Artikkel 8 i EØS-avtalens Protokoll 32 vil det legges andre beregningsregler til grunn for norsk deltakelse i InvestEU. Det forventes at det legges en fast proporsjonalitetsfaktor til grunn for hele programperioden, heller enn at denne varierer årlig. Denne faktoren er ikke endelig avklart med EU og vil bli bestemt i en egen avtale norsk om deltakelse i programmet.

Grønn plattform – Innovasjon Norge

Innovasjon Norges bevilgning til Grønn plattform for 2022 er på 217,7 mill. kroner. Av dette skal 102,5 mill. kroner dekke de treårige prosjektene som fikk tilsagn i 2021, mens resterende 115,2 mill. kroner settes av til ny utlysning i 2022.

I nysalderingen for 2021-budsjettet ble bevilgningen redusert til 0 fordi det ikke var forventet utbetalinger i 2021. Det ble i stedet vedtatt en tilsagnsfullmakt på 368 mill. kroner for å dekke tilsagn som ville komme til utbetaling i 2022 eller senere. Videre ble det lagt til grunn at forslag om økt bevilgning eller tilsagnsfullmakt for 2022 skulle vurderes i forbindelse med RNB 2022. Det anslås nå at gjeldende bevilgning for 2022 vil være tilstrekkelig til å dekke forventede utbetalinger frem til utgangen av 2022.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt for å dekke tilsagn som gis innen utgang av 2022, som kommer til utbetaling i senere år. Dette omfatter en utlysning i 2022 på til sammen 345,6 mill. kroner, hvorav 115,2 mill. kroner kommer til utbetaling i 2022 og dekkes av årets bevilgning. I tillegg kommer tilsagn gitt i 2021 som forventes utbetalt etter 2022 på 218,8 mill. kroner. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 450 mill. kroner tilknyttet kap. 2421, post 75, jf. forslag til romertallsvedtak.

Geoparker

I budsjettene for 2020 og 2021 bevilget Stortinget 3 mill. kroner til drift av de tre norske UNESCO Global Geoparks: Trollfjell, Magma og Gea Norwegica. Bevilgningen ble gitt over Norges geologiske undersøkelses (NGUs) kap. 905, post 80. Bevilgningen ble fulgt opp av NGU med en lik fordeling mellom de tre parkene (1 mill. kroner til hver park).

Støtten ble ikke videreført i 2022-budsjettet, men næringskomiteen så «det som viktig å vurdere videre organiseringen og finansieringen for å legge til rette for at geoparkene kan driftes på en god måte som tilfredsstiller UNESCOs krav.»

I henhold til økonomiregelverket bør staten være tilbakeholden med å gi driftsstøtte til private aktører. Regjeringen mener at UNESCO globale geoparker selv må skaffe sin finansiering, gjerne i form av samarbeid mellom medvirkende kommuner og ev. fylkeskommuner, samt lokale aktører, næringsliv mv. I den grad geoparkene er reiselivsaktører, tilrås at geoparkene samarbeider med sine destinasjonsselskaper om markedsføring heller enn at staten skal gi direkte driftsstøtte.

Salg av eiendommer på Rausand

I 2021 ble salget av statens eiendommer på Rausand gjennomført av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet. Det ble innhentet uavhengige takster og foretatt en grundig gjennomgang av den miljømessige situasjonen på eiendommene for å sørge for en ryddig og god prosess som også gjør at utfordringene knyttet til forurensning på eiendommene blir håndtert. Det er videre utarbeidet prospekt, foretatt utlysning av eiendommene på det åpne markedet og gjennomført mange forhandlingsrunder med potensiell kjøper (Veidekke ASA). Gjennom avtalen med Veidekke er ansvaret for forurensningsutfordringene avklart, noe som sørger for at det blir ryddet opp i forurensningen på området i tråd med krav fra miljømyndighetene. Veidekke tar videre ansvar for fysisk sikring av tilkomst til personheissjakten, samt ventilering og overvåking av sjakten med hensyn til eventuell gassdannelse fra massene som ligger i sjakten. Massene skal ligge urørt og sjakten skal ikke benyttes av kjøper i fremtiden. I sum er dette ansvar som ellers ville medført betydelige kostnader for staten. Salgssummen reflekterer at kjøper har påtatt seg dette ansvaret.

Nærings- og fiskeridepartementet har fullmakt til å avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom. I dette tilfellet er de totale kostnadene ved salget høyere enn salgsinntektene. Kostnadene ble 1 562 000 kroner og inntektene 659 338 kroner. Det fremmes ikke forslag om økt bevilgning til DMF til å dekke netto salgskostnader. Det legges til grunn at disse netto salgskostnadene kan trekkes fra netto salgsinntekter fra eventuelle fremtidige avhendinger av andre gruveeiendommer.

Merutgifter under Havforskningsinstituttet

I 2021 var det en merutgift i oppdragsvirksomheten til Havforskningsinstituttet på 44,4 mill. kroner. Av dette er 14,3 mill. kroner knyttet til opptjente inntekter som faktureres i 2022. Det gjenstår et udekket merforbruk på 30 mill. kroner som må dekkes inn. Av dette er 22,6 mill. kroner knyttet til mindreinntekter pga. bortfall av oppdrag fra Norad og FAO som følge av koronapandemien, og 7,4 mill. kroner knyttet til feil budsjettering av mva. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med en løsning på hvordan merutgiften kan dekkes inn og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Justering i produksjonskapasitet for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret

I Prop. 1 S for 2022 ble det ikke fremmet bevilgning på kap. 3917, post 13, som gjelder vederlag i forbindelse med vekst i produksjonskapasitet for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret. Det ble samtidig varslet at man ville komme tilbake til saken i forbindelse med revidert budsjett 2022. Nærings- og fiskeridepartementets jobber nå med justering av produksjonskapasitet for lakse- og ørretoppdrett som kan gi en vekst i kapasiteten i grønne områder. Inntil kapasitetsjusteringen er avklart er det ikke mulig å gi et godt anslag, og dermed ikke hensiktsmessig å fremme en bevilgning. Kapasitetsjusteringen vil ta utgangspunkt i akvakulturregisteret per november 2021. En andel av eventuell kapasitetsøkning vil tilbys etablerte oppdrettere i grønne områder til en forhåndsfastsatt pris per tonn. Den resterende kapasiteten, inkludert det som eventuelt ikke blir kjøpt til fastpris, vil tilbys på auksjon senere i år.

I tillegg vil oppdrettere som oppfyller særskilte kriterier, kjent som unntakskriteriene, få tilbud om inntil 6 pst. vekst, uavhengig av miljøstatus i produksjonsområdet, basert på nærmere regler i produksjonsområdeforskriften. Slik vekst i områder som ikke er grønne vil komme i tillegg til den alminnelige veksten. Slik vekst i områder som er grønne vil gå på bekostning av salg på auksjon, ettersom det ikke kan tildeles mer enn 6 pst. vekst i de grønne områdene.

Nærings– og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet tidspunkt med forslag til bevilgning på posten og om endring av bevilgning til vederlag til de berørte kommunene og fylkeskommunene på kap. 919, post 60 etter at tildelingene er gjennomført.

Oppfølging av anmodningsvedtak om regional tilstedeværelse for Eksfin

For å bedre kontakten med næringslivet er det besluttet at Eksportfinansiering Norge (Eksfin) skal etablere sterkere regional tilstedeværelse i viktige eksportregioner, inkl. regioner som har eksportmuligheter og vekstpotensial, jf. oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 764 (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen utrede en sterkere regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering Norge ut fra en målsetting om sterkere regional tilstedeværelse i viktige eksportregioner, og komme tilbake til Stortinget med saken.»

På bakgrunn av en utredning fra Eksfin besluttet Nærings- og fiskeridepartementet i samråd med Kommunal- og distriktsdepartementet våren 2022 at de to regionkontorene skal etableres i Ålesund og Stavanger. Arbeidet med etablering av regionkontor har høy prioritet i Eksfin. Eksfin har dialog med Innovasjon Norge om samlokalisering de to stedene og er i gang med rekruttering. Det er forventet at regionkontorene er operative innen oktober 2022.

Oppfølging av anmodningsvedtak om Finnmarksløpet – et verktøy for promotering av Norge

Regjeringen viser til at Stortinget ved behandling av Dok. 8 S 105 (2021–2022) og tilhørende Innst. 239 S (2021–2022) den 26. april 2022 fattet følgende anmodningsvedtak nr. 498 (2021–2022):

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Finnmarksløpet for å vurdere videreføring av prosjektet «Finnmarksløpet – et verktøy for promotering av Norge» i 2022 og 2023, og melde tilbake til Stortinget om dette i revidert nasjonalbudsjett for 2022.»

Finnmarksløpet har tidligere søkt om og fått økonomisk støtte fra ulike offentlige instanser, blant annet fylkeskommune, Innovasjon Norge og direkte over statsbudsjettet. I statsbudsjettet for 2021 ble det gitt 5 mill. kroner i støtte til prosjektarbeid i regi av Finnmarksløpet. Det ble i næringskomiteens innstilling lagt vekt på at prosjektet «Finnmarksløpet – et verktøy for promotering av Norge» bør vurderes i det ordinære virkemiddelapparatet. Nærings- og fiskeridepartementet har innledet dialog med Finnmarksløpet for å vurdere videreføring av prosjektet «Finnmarksløpet – Et verktøy for promotering av Norge» i 2022 og 2023. Anmodningsvedtak nr. 498 (2021–2022) anses med dette som fulgt opp.

2.10 Landbruks- og matdepartementet

Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker lønns- og driftsutgifter i departementet. Bevilgningen foreslås redusert med 0,3 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,4 mill. kroner knyttet til finansiering av ny løsning for e-postsynkronisering i departementene. Samlet foreslås bevilgningen redusert med 0,6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Av bevilgningen på posten gjelder 30 mill. kroner etablering av Bionova i 2022. Landbruks- og matdepartementet arbeider sammen med Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Finansdepartementet med å utrede organisering og innretning av Bionova. Før det kan utbetales midler fra ordningen, er det viktig at saken er godt forberedt og tilstrekkelig utredet. Regjeringen foreslår derfor at etableringen av Bionova skyves til 2023. Landbruks- og matdepartementets vurdering er uansett at ordningen tidligst vil kunne være etablert mot slutten av 2022. Av hensyn til helheten i budsjettopplegget og realistisk budsjettering, foreslås det derfor å redusere bevilgningen på posten med 30,0 mill. kroner.

Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Bevilgningen på posten går til Veterinærinstituttets arbeid med kunnskapsutvikling, formidling og beredskap. Bevilgningen foreslås redusert med 0,3 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 1115 Mattilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker lønns- og driftsutgifter i Mattilsynet. Bevilgningen foreslås redusert med 1,3 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker blant annet utgifter ved tiltak som er satt i verk av Mattilsynet i henhold til matloven, dyrehelsepersonelloven og dyrevelferdsloven i de tilfellene der kostnadene ikke kan drives inn fra dyreeier. I tråd med Prop. 78 S (2021–2022), blir utgifter ved nødvendige tiltak knyttet til innførsel av kjæledyr fra Ukraina til Norge også belastet posten.

Om lag fire pst. av de fordrevne fra Ukraina har med seg kjæledyr til Norge. Disse dyrene vil sjelden oppfylle vilkårene for innførsel. Ukraina har en dårligere dyrehelsestatus enn Norge, særlig når det gjelder rabies. Avhengig av status for det enkelte dyret fra Ukraina, kan det være aktuelt med parasittbehandling, vaksinasjon, identitetsmerking med mikrochips og karanteneopphold.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 30 mill. kroner for å dekke utgiftene til nødvendige tiltak knyttet til kjæledyr fra Ukraina.

Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

Bevilgningen på posten går til Norsk institutt for bioøkonomi sitt arbeid med kunnskapsutvikling, formidling og beredskap. Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 1137 Forskning og innovasjon

Post 50 Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd

Bevilgningen på posten går til landbruks- og matforskning, og hovedsakelig forskningsaktivitet i regi av Norges forskningsråd. Av hensyn til helheten i budsjettopplegget, foreslås bevilgningen redusert med 10 mill. kroner.

Post 51 Grunnbevilgninger m.m., Norges forskningsråd

Bevilgningen på posten går til grunnbevilgninger til instituttene i landbruks- og matsektoren. Bevilgningen foreslås redusert med 0,6 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster som følge av endrede jobbreisevaner, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,0 mill. kroner. Økte utgifter dekkes inn av økte inntekter gjennom et større kapitaluttak fra Viltfondet enn først budsjettert, jf. omtale under kap. 5576, post 72. Midlene skal dekke økte utgifter til drift av villreinnemnder og jegerregisteret.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 4,5 mill. kroner. Økte utgifter dekkes inn av økte inntekter gjennom et større kapitaluttak fra Viltfondet enn først budsjettert, jf. omtale under kap. 5576, post 72. Midlene vil i hovedsak bli brukt til bestandsovervåking av hjortevilt og villsvin, og til digitalisering av jegerdokumentasjon.

Post 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner. Økte utgifter dekkes inn av økte inntekter gjennom et større kapitaluttak fra Viltfondet enn først budsjettert, jf. omtale under kap. 5576, post 72. Midlene vil bli brukt til prioriterte søknader i tilskuddsordningen.

Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker lønns- og driftsutgifter i Landbruksdirektoratet. Bevilgningen foreslås redusert med 0,2 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 73 Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker blant annet utgifter i forbindelse med radioaktivitet etter Tsjernobylulykken på utmarksbeite, f.eks. kontrollmåling av radioaktivitet og nedforing etter beiting. For å motvirke eventuell radioaktivitet i dyr på beite blir det brukt giesesalt, som reduserer opptaket av radioaktivt cesium. For høye verdier av radioaktivitet medfører at dyr ikke kan brukes til mat.

Det er nå behov for at Landbruksdirektoratet kjøper inn ny lagerbeholdning av saltslikkestein tilsatt giesesalt, og det foreslås derfor at bevilgningen økes med 3,4 mill. kroner.

Post 77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Oppfølging av anmodningsvedtak om pelsdyrkompensasjonsordninger

Stortinget fattet i juni 2021 to anmodningsvedtak som gjelder kompensasjonsordninger til pelserier og fôrkjøkken. Anmodningsvedtakene ser ut til å omfatte syv virksomheter og det foreslås at kompensasjonen til disse blir ført på kap. 1142, post 77. Følgende foreslås tilføyd i formålet med bevilgningen fra Landbruks- og matdepartementets Prop. 1 S (2021–2022):

På posten vil det også bli ført kompensasjon til pelserier og fôrkjøkken, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 1129 og 1130 av 4. juni 2021.

Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskader det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning, og bevilgningen dekker disse utgiftene. Tilsagn om erstatning for naturskader blir gitt med en frist for oppretting på tre år, og utbetaling av erstatning skjer når skaden er rettet opp. Det er derfor knyttet en tilsagnsfullmakt til posten.

Det var i 2021 færre erstatningssaker enn tidligere, og det ligger nå an til færre erstatningssaker i 2022 enn først estimert. På bakgrunn av oppdaterte prognoser for utbetalinger i 2022 foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 48,3 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten på posten foreslås også redusert med 26,8 mill. kroner til 47,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 74 Direkte tilskudd, kan overføres

Det er pågående forhandlinger mellom jordbrukets forhandlingsutvalg og staten om jordbruksavtalen for 2022. I statens tilbud foreslås det en ekstraordinær utbetaling til jordbruket i 2022 på 1,8 mrd. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen på denne posten økes tilsvarende. Det tas forbehold om at beløpet vil kunne bli fordelt på flere poster under kap. 1150, noe regjeringen i så fall kommer tilbake til i proposisjonen om jordbruksoppgjøret.

Kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Post 30 Husleie

Bevilgningen gjelder inntekter fra Veterinærmedisinsk oppdragssenter (VESO) for husleie på Adamstuen i Oslo. Statsbygg har overtatt ansvaret for denne leieavtalen og for fakturering av husleie. Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 1,0 mill. kroner.

Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

Post 72 Jeger- og fellingsavgifter

Jeger- og fellingsavgifter som blir betalt inn til Viltfondet blir inntektsført i statsbudsjettet på denne posten. Inntektene til Viltfondet er økende, noe som gir rom for større uttak av kapital fra Viltfondet i 2022 enn først forutsatt. Bevilgningen på posten foreslås økt med 7,0 mill. kroner. Utgiftene under kap. 1140, post 01, 21, og 71 økes tilsvarende, jf. omtale under kap. 1140.

Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

Post 85 Utbytte

Utbytte fra Statskog SF for 2021 settes til 75 pst. av årsresultatet etter skatt, jf. Prop. 1 S (2021–2022) for Landbruks- og matdepartementet. Årsregnskapet for 2021 viser et resultat etter skatt på 33,4 mill. kroner. Dette er noe høyere enn lagt til grunn i Prop. 1 S (2021–2022). Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 8,4 mill. kroner.

2.11 Samferdselsdepartementet

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 140 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 417 000 kroner for å dekke inn investeringskostnader knyttet til ny løsning for e-postsynkronisering for departementene på felles IKT-plattform, jf. omtale under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 557 000 kroner.

Kap. 1313 Luftfartstilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Kartverket gjennomfører et prosjekt om nasjonalt register over luftfartshindre, blant annet på bakgrunn av to sikkerhetstilrådinger fra Statens havarikommisjon og en EU-forordning om kvalitet på luftfartsdata. Prosjektet finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett. Utgiftene har blitt vesentlig høyere enn opprinnelig lagt til grunn, fordi man blant annet har undervurdert kompleksiteten i de tekniske løsningene. Det er avklart at utviklingen av Norsk luftfartsregister skal gjennomføres etter en modell som gir bedre brukervennlighet og økonomiske gevinster på sikt enn andre alternativer, og som innebærer en moderne, automatisert forvaltningsløsning for luftfartshinderdata i første halvår 2023. Det er viktig at løsningen kommer på plass innen forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (luftfartshinderforskriften) trer i kraft 1. januar 2023, og at det etableres en permanent løsning som vil stå seg på sikt. Denne løsningen medfører et økt finansieringsbehov på 9,5 mill. kroner i 2022. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 4,5 mill. kroner til delvis dekking av merutgiftene til formålet, mot tilsvarende reduksjoner på andre budsjettposter under Samferdselsdepartementet, mens resterende 5 mill. kroner dekkes innenfor gjeldende bevilgning på posten.

Bevilgningen foreslås redusert med 720 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3,8 mill. kroner.

Kap. 1314 Statens havarikommisjon

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 270 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 1315 Tilskudd til Avinor AS

Post 70 (Ny) Tilskudd

Det er i Prop. 1 S (2021–2022) for Samferdselsdepartementet vist til at Avinor i 2022 kan komme i brudd med vedtektene til selskapet som stiller krav om en egenkapitalandel på 40 pst. Det ble videre vist til at Samferdselsdepartementet ville vurdere ytterligere tiltak overfor selskapet, blant annet å videreføre selskapets adgang til midlertidig å kunne avvike fra det vedtektsfestede egenkapitalkravet. Generalforsamlingen i Avinor har på denne bakgrunn gitt selskapet midlertidig adgang til å kunne avvike fra det vedtektsfestede egenkapitalkravet i 2022, men ikke underskride 35 pst.

For å ta høyde for behov for økonomisk støtte til Avinor i andre kvartal og legge til rette for at egenkapitalandelen ikke faller under 35 pst. foreslår regjeringen å bevilge 250 mill. kroner i tilskudd til selskapet.

Post 71 Tilskudd til pålagte oppgaver

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 200 mill. kroner.

Finansiering av den nye lufthavnen i Bodø utgjør offentlig støtte etter EU/EØS-regelverket, som må notifiseres og godkjennes av ESA før både offentlige midler kan utbetales og bygging kan starte. Samferdselsdepartementet er i dialog med ESA om saken, og trolig vil et godkjent vedtak foreligge i løpet av 2023. For 2022 er det bevilget 200 mill. kroner for å dekke Avinors kostnader til planlegging av den nye lufthavnen i Bodø. Disse midlene kan heller ikke utbetales før ESAs godkjenning foreligger.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022 vedtok Stortinget en kostnadsramme for ny lufthavn i Bodø. I Prop. 1 S (2021–2022) for Samferdselsdepartementet ble det presentert en finansieringsplan og en fordeling av kostnadsrisikoen for den nye lufthavnen. Av proposisjonen går det frem at et endelig utbyggingsvedtak skal fattes av Avinor. I januar 2022 kunngjorde Avinor at selskapet hadde utsatt utbyggingsvedtaket for den nye lufthavnen med 12 måneder. Avinor begrunnet utsettelsen med selskapets økonomiske situasjon på grunn av pandemien, og at selskapet ikke fant det forsvarlig å påta seg risikoen det vil innebære å ta en beslutning om gjennomføring av prosjektet i denne situasjonen.

Regjeringen vil øke statens samlede bidrag til den nye lufthavnen med 390 mill. kroner og redusere Avinors bidrag til denne med samme beløp. Statens netto finansieringsbyrde til prosjektet flytting av Bodø lufthavn vil med dette utgjøre 3 114 mill. kroner. I tillegg kommer foreløpig uavklarte utgifter til opprydding på dagens lufthavn og tilpasninger for Forsvaret på den nye lufthavnen. Videre vil regjeringen at staten tar halvparten av kostnadsrisikoen mellom kostnadsanslagene P50 og P85 for den nye lufthavnen. Regjeringen ønsker med disse tiltakene å legge til rette for at Avinor kan fatte et utbyggingsvedtak for den nye lufthavnen.

Kap. 5619 Renter av lån til Avinor AS

Post 80 Renter

Det foreslås å øke bevilgningen med 104 000 kroner på grunn av endringer i gjeldende rentesatser for statens lån til Avinor AS.

Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er i Saldert budsjett 2022 redusert med 15 mill. kroner på grunn av forventet gevinst av reduserte reiseutgifter fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien. En betydelig del av reisevirksomheten i Statens vegvesen skjer på trafikant- og kjøretøyområdet, og det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1320, post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn.

På bakgrunn av at regjeringen nå foreslår at en større del av virksomhetenes forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien hentes ut, foreslås bevilgningen redusert med 5,6 mill. kroner, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,4 mill. kroner.

Post 22 Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 49,5 mill. kroner mot tilsvarende økninger på andre budsjettposter under Samferdselsdepartementet.

Reduksjonen tas primært fra vedlikehold av riksveiene.

Post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 8 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 1320, post 01, jf. omtale under post 01.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 5,6 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 13,6 mill. kroner.

Post 29 OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30

Behovet for midler i 2022 til OPS-kontraktene E18 Grimstad–Kristiansand og rv. 3/25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet ventes å bli redusert med om lag 55 mill. kroner.

Det skal gjennomføres en rekke tiltak i fem tunneler på OPS-strekningen E39 Klett–Bårdshaug i Trøndelag for å ivareta krav i tunnelsikkerhetsforskriften. Det er inngått avtale med OPS-selskapet om godtgjørelse for tunneloppgradering. Samlet godtgjørelse er avtalt til om lag 340 mill. kroner, som medfører et økt behov på 110 mill. kroner i 2022.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 55 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjoner på andre budsjettposter under Samferdselsdepartementet.

Post 30 Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332, post 66

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 130 mill. kroner, mot tilsvarende økninger på andre budsjettposter på statsbudsjettet.

Reduksjonen vil innebære noe lavere aktivitet innenfor riksveiinvesteringene i løpet av året. I tråd med porteføljestyring vil redusert aktivitet tas der det er mest hensiktsmessig ut fra overordnede mål for bevilgningen.

Post 65 Tilskudd til fylkesveier, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 39 mill. kroner som et tilskudd til Agder fylkeskommune i 2022 for bygging av ny fylkesvei mellom E18 og Eydehavn. Det vises til omtale av saken i Prop. 1 S (2021–2022) for Samferdselsdepartementet.

Det er planlagt å etablere en ny batterifabrikk og tilhørende næringspark i Arendal som kan få stor lokal og regional betydning. Ifølge Agder fylkeskommune er det en viktig forutsetning for nyetablering at det bygges en ny veiforbindelse mellom E18 og Eydehavn.

Samferdselsdepartementet presiserer at dette ikke innebærer bindinger for kommende budsjettår.

Post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften, kan overføres

Det ble overført 109,8 mill. kroner fra 2021 til 2022 på grunn av mindreforbruk. Dette reduserer isolert sett bevilgningsbehovet inneværende år med tilsvarende beløp. Økte drivstoffpriser ventes imidlertid å øke kompensasjonsbehovet til ferjedriften i år med om lag 50 mill. kroner. Forslaget vil ikke påvirke gjeldende takster eller omfang innenfor ferjetilbudet.

Gratis ferjer

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022 ble det satt av 30 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 64 Skjønnstilskudd, til innfasing av gratis ferjer i trafikksvake samband, dvs. samband med under 100 000 passasjerer årlig, jf. Prop. 1 S Tilllegg 1 (2021–2022) og Innst. 2 S (2021–2022). Forslaget er en oppfølging av Hurdalsplattformen om å innføre gratis ferjer til øyer og samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og i trafikksvake samband. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) ble det opplyst at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 med forslag til innretting på bruken av midlene.

Regjeringen foreslår nå å øke bevilgningen til gratis ferjer med 59 mill. kroner. Disse midlene foreslås fordelt med 53 mill. kroner over fylkeskommunenes rammetilskudd, jf. omtale under Kommunal- og distriktsdepartementet kap. 572, post 64, og 6 mill. kroner til riksveiferjedrift. Regjeringen foreslår dermed bevilgninger på totalt 89 mill. kroner til gratis ferjer i 2022, fordelt med 83 mill. kroner til fylkesveiferjer og 6 mill. kroner til riksveiferjer. Regjeringen foreslår samtidig å utvide ordningen til også å omfatte delstrekninger til øyer og samfunn uten veiforbindelse til fastlandet. Tiltakene innføres i andre halvår 2022.

En bevilgning på 83 mill. kroner legger til rette for at fylkeskommunene kan innføre gratis ferjer i alle fylkeskommunale ferjesamband i helårsdrift med under 100 000 passasjerer på årsbasis, i løpet av andre halvår 2022. Bevilgningen vil også gjøre det mulig å innføre gratis ferjer på strekninger innenfor flerkantsamband som går til øyer og samfunn uten veiforbindelse til fastlandet. Se tabeller under Andre saker for en oversikt over samband som er aktuelle for ordningen, og som ligger til grunn for fordelingen av midlene. Regjeringen legger dermed til grunn at disse sambandene vil kunne bli gjort gratis med denne bevilgningen. Innfasing og innretningen av ordningen med gratis ferje må likevel vurderes konkret av fylkeskommunene for hvert enkelt samband. Det kan være lokale forhold, blant annet gjeldende kontraktsforhold, som kan medføre tekniske og praktiske utfordringer med å gjøre de aktuelle sambandene gratis i 2022.

Til riksveiferjedrift foreslås 6 mill. kroner til gratis ferje til øyene Røst og Værøy på riksveiferjesambandet Bodø–Røst–Værøy–Moskenes i Nodland og til Skipavik i sambandet Hjelmeland–Skipavik–Nesvik i Rogaland. Andre samband eller delstrekninger i riksveiferjedriften omfattes ikke av tiltaket. Riksveiferjesambandet Drag–Kjøpsvik i Nordland hadde under 100 000 passasjerer i 2019, men har klare grenseflater til riksveiferjesambandet Bognes–Skarberget, da begge sambandene krysser Tysfjorden. For å unngå stor overflytting av trafikk fra Bognes–Skarberget, med de kapasitetsmessige konsekvenser dette vil kunne ha, foreslår ikke regjeringen å gjøre sambandet Drag–Kjøpsvik gratis.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på post 72 med 54 mill. kroner.

Kap. 1323 Vegtilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 70 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Post 71 Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak

Ved Stortingets behandling av Prop. 51 S (2021–2022) om endringer i statsbudsjettet for 2022 under bl.a. Samferdselsdepartementet og Innst. 119 S (2021–2022) ble det bevilget 50 mill. kroner som følge av myndighetspålagte smitteverntiltak som følge av pandemien. Smitteverntiltakene ble avviklet i februar 2022. Det er forskriftsfestet at det gis tilskudd kun for perioder med myndighetspålagte smitteverntiltak. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 25 mill. kroner.

Kap. 1332 Transport i byområder mv.

Post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 250 mill. kroner, mot tilsvarende økninger på andre budsjettposter under Samferdselsdepartementet. Det er redusert behov i 2022 for statlig tilskudd til Fornebubanen, i hovedsak på grunn av dårligere fremdrift enn forutsatt.

I tillegg er fordelingen av midler mellom de øvrige prosjektene som får tilskudd over posten endret. Det er anslått et mindrebehov på 250 mill. kroner grunnet redusert fremdrift for Bussveien på Nord-Jæren og på 100 mill. kroner for Metrobuss i Trondheim. Behovet for statlige midler til Bybanen i Bergen har økt med 350 mill. kroner. Dette skyldes endret periodisering av ventende utgifter i prosjektet. Samlet behov for tilskudd til Bybanen over posten vil med det være om lag 950 mill. kroner i 2022, noe som innebærer at hele det resterende statlige bidraget til Bybanen blir utbetalt i 2022.

Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 1,3 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – utredninger, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,4 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1352, post 76 Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren.

Videre foreslås bevilgningen på posten redusert med 20 mill. kroner, mot tilsvarende økninger på andre budsjettposter på statsbudsjettet.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 21,4 mill. kroner.

Post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 300 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjoner på andre budsjettposter under Samferdselsdepartementet. Med forslaget tas det høyde for økt vederlag til togselskapene ved reforhandling av inngåtte trafikkavtaler, blant annet avtalene om trafikkpakke 1 Sør, 2 Nord og 3 Vest. Den foreslåtte økningen skal også dekke videreføring av kompensasjonen for reduserte billettinntekter som følge av koronapandemien ut juni 2022.

Selv om myndighetspålagte smitteverntiltak er avviklet, reiser fortsatt færre med tog enn før pandemien. I årene fremover vil antakelig antall reisende være lavere enn lagt til grunn i togselskapenes kalkyler da trafikkavtalene om de ulike trafikkpakkene ble inngått. Togselskapene har i disse avtalene hele inntektsrisikoen i avtaleperioden. Staten er ikke forpliktet til å gjøre endringer i avtalene selv om forventningene om utviklingen i fremtidige inntekter er endret. Samtidig kunne togselskapene ikke forutse pandemien og endringene i forutsetningene for avtalene som dette har medført. Dersom avtalene ikke endres, er det en risiko for at enkelte av togselskapene kan gå konkurs. Dette vil føre til redusert rutetilbud i en overgangsperiode og usikkerhet for de ansatte.

Regjeringen vil opprettholde et godt togtilbud til de reisende og til en god pris for staten. Jernbanedirektoratet har derfor fått mandat til å reforhandle trafikkavtalene med togselskapene. Det vil bli vurdert om usikkerhetsfordelingen mellom staten og togselskapene bør endres for å ta høyde for den store usikkerheten for passasjerutviklingen i tiden fremover. Dersom det ikke lykkes å komme til enighet med enkelte av togselskapene, vil Jernbanedirektoratet gå i forhandlinger med enten Vy eller Flytoget om direktekjøp av persontransport med tog på de aktuelle strekningene.

Endret fullmakt til kjøp av persontransport med tog

Som følge av avlyst konkurranse om trafikkpakke 4, reforhandling av inngått trafikkavtaler og ny direktetildelt avtale om togtilbudet på Østlandet for 2023, er det behov for endret fullmakt til kjøp av persontransport med tog.

I 2022 har Samferdselsdepartementet fullmakt til å forplikte staten for fremtidige budsjettår på kap. 1352, post 70 Kjøp av persontransport med tog, innenfor en samlet ramme for gamle og nye forpliktelser på 32 630 mill. kroner og med ramme for forpliktelser som forfaller hvert år på 3 400 mill. kroner. Denne fullmakten omfatter blant annet fremtidige forpliktelser knyttet til Trafikkpakke 4. Regjeringen har avlyst konkurransen om denne trafikkpakken. Dette reduserer isolert sett de samlede fremtidige forpliktelsene. Reforhandling av de inngåtte trafikkavtalene vil imidlertid øke forpliktelsene til kjøp av persontransport med tog for fremtidige budsjettår.

Dagens direktetildelte avtale med Vygruppen om deler av togtilbudet på Østlandet løper ut 2022. Som omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) for Samferdselsdepartementet, vil det i 2022 bli inngått en direktetildelt avtale med Vygruppen som vil gjelde for 2023. Innretningen av avtalen vil bli tilpasset at regjeringen har stanset konkurranseutsettingen av jernbanen.

Den ettårige avtalen vil løpe frem til nye direktetildelte avtaler om togtilbudet på Østlandet planlegges å tre i kraft i desember 2023. Avtaler om direktekjøp av persontransport med tog på Østlandet planlegges som følge av dette inngått i 2023. Disse er dermed ikke omfattet av forslag til endret fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover 2022. Dette innebærer at den samlede rammen for gamle og nye forpliktelsene foreslås redusert til 12 900 mill. kroner. For å ta høyde for økte forpliktelser knyttet til reforhandling av trafikkavtaler, foreslås rammen for samlede forpliktelser som forfaller hvert år økt til 5 200 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 76 Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,4 mill. kroner for å ta høyde for økte leieutgifter til Bane NOR for parkering av historisk togmateriell, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1352, post 21 Spesielle driftsutgifter – utredninger. Forskriften til tilskuddsordningen vil endres slik at tilskuddet også kan dekke utgifter til parkering av historisk togmateriell.

Andre saker

Bruk av midler til investeringer til fornying og vedlikehold av jernbanenettet

Samferdselsdepartementet orienterte i Prop. 1 S (2021–2022) og Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 om arbeidet med endringer i jernbanesektoren og innføring av styringselementer fra Nye Veier. Det opplyses i Prop. 1 S (2021–2022) at departementet har inngått en avtale med Bane NOR SF som tydeliggjør Bane NORs handlingsrom og ansvar, noe som gir foretaket større ansvar for resultater og for å holde de avtalefestede økonomiske rammene. Det er innført en modell der Jernbanedirektoratet og Bane NOR inngår fastprisavtaler for store investeringsprosjekter etter at Stortinget har vedtatt kostnadsramme. Dersom Bane NOR fullfører et prosjekt til en kostnad under fastprisen, vil differansen mellom prosjektkostnad og utbetalt fastpris beholdes i Bane NOR og kan brukes i andre prosjekter. Tilsvarende vil prosjektkostnader utover fastprisen måtte dekkes av foretaket selv enten fra tidligere kostnadsbesparelser eller ved å tilpasse fremdriften i prosjektene/tiltakene i porteføljen.

Gjennomføringen av investeringsporteføljen til jernbane kan i løpet av året endre seg sammenlignet med forutsetningene som lå til grunn for Prop. 1 S det enkelte år. Det har derfor vært praksis at bevilgningen til investeringer i jernbanen, nå på kap. 1352, post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, også kan nyttes til fornying og vedlikehold av jernbanenettet som bevilges over kap. 1352, post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, når dette vurderes å gi best måloppnåelse. Det nye avtaleregimet mellom Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet og Bane NOR er ikke ment å redusere muligheten for å fortsette denne praksisen. Endrede forutsetninger i løpet av budsjettåret vil fortsatt kunne medføre endret fremdrift for prosjekter i porteføljen. Dette sammen med lavere prosjektkostnader enn avtalt fastpris, kan medføre at Bane NOR vil kunne nytte mer til fornying og vedlikehold av jernbanen enn lagt til grunn i statsbudsjettet de enkelte årene.

Oppfølging av anmodningsvedtak om fylkeskommunal kollektivtransport

Stortingets anmodningsvedtak nr. 361, 24. januar 2022 ble truffet ved behandlingen av Prop. 51 S (2021–2022) om endringer i statsbudsjettet 2022 under bl.a. Kommunal- og distriktsdepartementet og Samferdselsdepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter), og Innst. 119 S (2021–2022):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 vurdere kollektivselskapenes passasjerutvikling og økonomiske situasjon og legge frem forslag for å kompensere for tap av billettinntekter og forhindre rutekutt.»

Bevilgningen ble økt med 1 480 mill. kroner for å kompensere fylkeskommunene i perioden januar–juli 2022 for reduserte inntekter og økte kostnader til fylkeskommunal kollektivtrafikk som følge av pandemien. Samferdselsdepartementet har mottatt oppdaterte prognoser for reduserte inntekter og økte kostnader fra fylkeskommunene. Det anslås at differansen mellom økte kostnader og reduserte inntekter i perioden januar–juli vil kunne dekkes innenfor gjeldende bevilgning. Myndighetspålagte smitteverntiltak ble avviklet i februar. Statistikk for mars og april viser en positiv trend i antall reisende. Antall reiser i Oslo og Viken er tilbake på 85-90 pst. av nivået før pandemien og er for noen på tilnærmet samme nivå som tidligere. Pandemien kan føre til endringer i reisemønstre også på lang sikt, og det er nødvendig at fylkeskommunene tilpasser kollektivtilbudet til en ny normal.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

2.12 Klima- og miljødepartementet

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert med til sammen 1,2 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,6 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Videre foreslås posten redusert med 0,7 mill. kroner som skal rammeoverføres til Kommunal- og distriksdepartementets kap. 510,post45 som bidrag til ny løsning for e-postsynkronisering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås økt med til sammen 6,0 mill. kroner.

Havpanelet skal videreføres frem mot 2025 for å bidra til gjennomføringen av handlingsplanen for omstilling til en bærekraftig havøkonomi. Hittil har Norge vært eneste bidragsyter til drift av sekretariatet. Klima- og miljødepartementet bidrar med en andelsmessig dekning som er rammeoverført til Utenriksdepartementet. Norges bidrag reduseres som følge av at andre giverland har kommet til. Det foreslås derfor at det tilbakeføres 1,7 mill. kroner til kap. 1400, post 21 mot tilsvarende reduksjon på kap. 118, post 21.

Videre foreslås det å flytte 4,3 mill. kroner fra kap. 1400, post 76 til post 21 da midlene skal utbetales til statlige mottakere. 3,8 mill. kroner går til oppfølging av handlingsplanen for sirkulær økonomi i regi av Direktoratet for byggkvalitet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. 0,5 mill. kroner skal gå til internasjonalt kjemikaliearbeid i regi av Folkehelseinstituttet.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås å flytte 4,3 mill. kroner fra kap. 1400, post 76 til post 21, jf. nærmere omtale under post 21.

Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Post 51 Forskningsprogram under Norges forskningsråd

I 2022 er det bevilget 40,0 mill. kroner over MAROFF-programmet som skal bidra til raskere grønn omstilling i maritim næring og norsk grønn konkurransekraft. Midlene skal gå til prosjekter som gir utslippskutt også i internasjonal skipstrafikk, og prosjekter som er industrielt skalerbare. 1,5 mill. kroner skal benyttes til administrativ oppfølging av satsingen. 38,5 mill. kroner er tildelt Norges forskningsråd, resterende er holdt tilbake og foreslås overført til Kunnskapsdepartementet på kap. 285, post 55.

Kap. 1411 Artsdatabanken

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 36 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 1412 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt

Posten foreslås redusert med til sammen 0,9 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Videre foreslås posten redusert med 0,3 mill. kroner som skal rammeoverføres til Nærings- og fiskeridepartementets kap. 922, post 71 som bidrag til finansiering av forlengelse av Radarsat-avtalen med Canada for tilgang til satellittbilder i 2023.

Post 70 Internasjonale samarbeidsprosjekter

Bevilgningen på posten dekker kontingenter til deltakelse i internasjonale meteorologiske organisasjoner. Posten foreslås redusert med 2,2 mill. kroner, hovedsakelig som følge av redusert behov for midler til EUMETSAT.

Kap. 1420 Miljødirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt med til sammen 3,2 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,8 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Videre foreslås posten økt med 5,0 mill. kroner for å ivareta arbeidet med gjennomføring av klima- og miljøregelverk under EUs grønne giv.

EUs grønne giv, herunder «Klar for 55»-pakken, ambisjonen om null forurensning, et giftfritt miljø og sirkulær økonomi og mobiliseringen av industrien, er en svært omfattende strategi for et grønt, bærekraftig og konkurransedyktig Europa. EUs grønne giv og «Klar for 55»-pakken vil få konsekvenser for norsk miljøforvaltning, og også for norsk næringsliv, myndigheter, kommuner og fylkeskommuner. Økte ressurser skal blant annet bidra til korrekt og rettidig gjennomføring av våre forpliktelser etter EØS-avtalen, og gi raskere implementering av klima- og miljøpolitikk. Regjeringen har foreløpig ikke tatt stilling til hvilke deler av EUs grønne giv og «Klar for 55»-pakken som eventuelt vil være EØS-relevante og eventuelt innlemmes i norsk rett.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samlet sett foreslås posten redusert med 17,3 mill. kroner.

Det foreslås å omdisponere 19,3 mill. kroner fra post 21 fordelt med 12,3 mill. kroner til kap. 1471, post 21 og 7,0 mill. kroner til kap. 1473, post 70, jf. omtale under postene.

Videre foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,0 mill. kroner ifb. utgifter til tomtesalg, mot en tilsvarende inndekning over inntektsbevilgning på kap. 4420, post 40, jf. omtale under denne.

Post 30 Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres

For å bidra til å redusere de samlede utgiftsøkningene i 2022 foreslås det en reduksjon på kap. 1420, post 30 med 4,0 mill. kroner.

Post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,7 mill. kroner for å dekke forventede forpliktelser i 2022 knyttet til merutgifter til erstatningsoppgjør for to tidligere vernede områder.

Post 35 Statlige erverv, skogvern, kan overføres

For å bidra til å redusere de samlede utgiftsøkningene i 2022 foreslås det en reduksjon på kap. 1420, post 35 med 50,0 mill. kroner.

Post 38 Restaurering av myr og annen våtmark, kan overføres

For å bidra til å redusere de samlede utgiftsøkningene i 2022 foreslås det en reduksjon på kap. 1420, post 38 med 20,0 mill. kroner.

Post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres

Posten foreslås redusert med 50,0 mill. kroner mot tilsvarende økning av tilsagnsfullmakten. Dette for å tilpasse bevilgningen til forventet utbetalingstakt på posten, da det vanligvis tar 2–4 år fra tilsagn gis til det kommer til utbetaling. Tilsagnsfullmakten på posten foreslås derfor økt med 50 mill. kroner til 450,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning

Posten foreslås økt med 35,0 mill. kroner som følge av økningen i avgiftssatsen for HFK/PFK på 29 pst. fra 2021 til 2022, fastsatt i statsbudsjettet for 2022. I opprinnelige estimat for 2022 ble det lagt til grunn samme avgiftssats som i 2021, 591 kroner/GWP-tonn. Avgiftssatsen på HFK/PFK-gassene ble økt til 766 kroner/GWP-tonn i 2022.

Post 78 Friluftsformål, kan overføres

For å bidra til å redusere de samlede utgiftsøkningene i 2022 foreslås det en reduksjon på kap. 1420, post 78 med 2,0 mill. kroner.

Kap. 1424 Senter mot marin forsøpling

Post 01 Driftsutgifter

I 2021 vedtok Solberg-regjeringen at formålet med Senter for oljevern og marint miljø skulle endres slik at senteret fra 1. januar 2022 skulle være et nasjonalt senter dedikert til arbeidet mot marin forsøpling. I den forbindelse ble senteret overført fra Samferdselsdepartementet til Klima- og miljødepartementet, samt at senterets ansvar for oljevern ble overført til Kystverket.

Fra og med budsjettåret 2022 ble senterets tilknytningsform endret fra forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (nettobudsjettert virksomhet) til ordinært forvaltningsorgan (bruttobudsjettert virksomhet). I overgangen fra netto- til bruttobudsjettert virksomhet ble ubrukt bevilgning, dvs. beholdningskontoen i Norges Bank ved utgangen av 2021 på 16,9 mill. kroner, inntektsført på kap. 4424, post 01. Dette er ubrukte bevilgninger fra senterets oppstart i 2018 til utgangen av 2021. I budsjettet for 2022 er det opprettet en merinntektsfullmakt under kap. 1424, post 01 knyttet til inntektskapittel 4424, post 01. Det foreslås derfor å øke kap. 1424, post 01 med 16,9 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 4424, post 01.

Kap. 1425 Fisketiltak

Post 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

Som følge av reduserte inntekter til Statens fiskefond i 2021, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1425, post 70 med 2,0 mill. kroner. Se utdypende omtale under kap. 5578, post 72.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,2 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 22 Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres

Posten foreslås økt med til sammen 3,4 mill. kroner.

1,5 mill. kroner skal gå til å dekke utgifter til det pågående arbeidet med basisutstillingen til verdensarvområdene. Utgifter til denne delen av tilretteleggingsarbeidet er av en slik art at de bør dekkes over post 22, istedenfor post 79. Inndekningen gjøres ved å redusere bevilgningen på post 79 tilsvarende.

Videre er det behov for 1,9 mill. kroner til kjøp av tjenester til rådgivning og prosjektering av tekniske brannsikringsanlegg ved tre av stavkirkene. Inndekningen av utgiftsøkningen på post 22 skjer ved at bevilgningen på post 73 reduseres tilsvarende.

Post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1429, post 73 med 1,9 mill. kroner, som omdisponeres til kap. 1429, post 22, jf. omtale under posten.

Post 79 Tilskudd til verdensarven, kan overføres

For å dekke utgifter til tilretteleggingsarbeidet med basisutstillingen til verdensarvområdene over kap. 1429, post 22, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1429, post 79 med 1,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1429 post 22.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak

Bevilgningen foreslås redusert med 42 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert med til sammen 1,4 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Videre foreslås posten redusert med 0,8 mill. kroner som skal rammeoverføres til Nærings- og fiskeridepartementets kap. 922, post 71 som bidrag til finansiering av forlengelse av Radarsat-avtalen med Canada for tilgang til satellittbilder i 2023.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I desember 2021-januar 2022 ble det etablert et nytt lossested i Antarktis for å bidra til driften av Trollstasjonen. Operasjonen pågikk ut januar og kostnadene fordeles derfor over to år. I nysalderingen for 2021 ble det bevilget 9,6 mill. kroner til formålet. Det ble da varslet at det ville være behov for en tilleggsbevilgning i 2022, men at behov og kostnadsanslag var usikkert. Den totale kostnaden på operasjonen endte på 23,8 mill. kroner og det foreslås en tilleggsbevilgning på 14,2 mill. kroner for å dekke de resterende kostnadene med delvis inndekning på 12,3 mill. kroner fra kap. 1420, post 21.

Kap. 1473 Kings Bay AS

Post 70 Tilskudd

Kings Bay AS (KB) avtale om levering av flytjenester mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund gikk ut den 31. mars 2022. Denne avtalen varen del av et trepartssamarbeid mellom Lufttransport FW AS (LT) som tjenesteyter, Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSK) og KB som oppdragsgivere. SNSK er i ferd med å legge ned sin gruvedrift i Svea, og har derfor ikke behov av flytjenester etter 1. august 2022. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) står det at «Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget ifb RNB 2022 når avtalen er ferdigforhandlet dersom det er behov for å pådra staten økte forpliktelser for fremtidige budsjettår.».

KB har nå fremforhandlet et tillegg til gjeldende avtale med LT for levering av flytjenester for tidsintervallet frem til 31. juli 2024.

Fra august 2022 blir KB eneste part i avtalen med LT, og må bære hele kostnaden. I budsjett for 2022 vil derfor økte kostnader for flytransport fra 1. august til 31. desember i 2022 være på 7,0 mill. kroner.

Bevilgningen til Kings Bay på kap. 1473, post 70 foreslås økt med 7,0 mill. kroner med tilsvarende inndekning fra kap. 1420, post 21 for å dekke de økte merutgiftene knyttet til ny transportavtale.

Kap. 1481 Klimakvoter

Post 22 Internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kan overføres

Det foreslås å sette ned bevilgningen for 2022 med 15 mill. kroner, til 85 mill. kroner. Det tar tid å etablere nye kvoteprogram under Parisavtalen, hvor Norge primært jobber gjennom to kanaler: Verdensbankfondet Transformative Carbon Asset Facility (TCAF) og Global Green Growth Institute (GGGI). Justeringen av 2022-bevilgningen skjer i hovedsak på bakgrunn av at det i oktober 2021 ble vedtatt ny transaksjonsstruktur i TCAF. Den nye transaksjonsstrukturen innebærer at de første utbetalingene som gjøres til et kvoteprogram vil komme fra de deltakerne i TCAF som har bidratt med klimafinansiering. Norge deltar i TCAF med karbonfinansiering og vil derfor mest sannsynlig ikke foreta store utbetalinger før 2024. I GGGI jobbes det også med å utvikle kvoteprogrammer. Her forventes det at opptil fire programmer vil være klare for kontraktinngåelse i 2023. Det vil derfor heller ikke være betaling for utslippsreduksjoner fra disse programmene i 2022.

Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Post 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres

På grunn av økt antall flyktninger fra Ukraina til Norge i 2022 anslås de innenlandske flyktningutgiftene som kan rapporteres som bistand å øke med 5,8 mrd. kroner, jf. omtale under Utenriksdepartementet. Av dette har regjeringen besluttet å omprioritere 4 mrd. kroner fra øvrige deler av bistandsbudsjettet. Det foreslås å omprioritere 300,0 mill. kroner fra kap. 1482, post 73 Klima- og skogsatsingen til kap. 179, post 21 under Utenriksdepartementet med dette formål.

Budsjettposten er i stor grad bundet opp i langsiktige politiske og juridiske tilskuddsavtaler. En del av disse gjelder betaling for reduserte utslipp av klimagasser i skoglandene, som kommer til utbetaling når resultatene leveres. Dersom partnerne til Klima- og skoginitiativet samlet leverer resultater i 2022 som overgår budsjettrammen på posten, vil initiativets betalingsforpliktelser delvis utsettes til senere år.

Kap. 4411 Artsdatabanken

Post 02 Diverse inntekter

Innbetalingene fra Norges Forskningsråd til offentlig PhD ble avviklet ultimo 2021. Dette var ikke i hensyntatt i budsjettet for 2022. Det foreslås derfor å redusere diverse inntekter på kap. 4411, post 02 med 0,2 mill. kroner.

Kap. 4420 Miljødirektoratet

Post 40 (Ny) Salg av eiendom og festetomter i statlig sikrede friluftsområder

På noen av de statlig sikrede friluftslivsområdene som Miljødirektoratet eier, er det festeforhold der festerne er gitt mulighet til innløsing av festetomtene sine. Det er vanskelig å forutse omfanget av inntekter fra innløsing av festetomter, men ny informasjon tilsier at det blir slike inntekter i år. I tillegg til inntekter fra innløsing av festetomter kommer det unntaksvis inntekter fra salg av eiendom. I 2022 vil Bjørnøy fyr ved Bodø komme for salg.

Det foreslås på bakgrunn av dette en bevilgning på 4,5 mill. kroner på posten.

Kap. 4424 Senter mot marin forsøpling

Post 01 (Ny) Diverse inntekter

Senteret ble overført fra Samferdselsdepartementet til Klima- og miljødepartementet fra 1. januar 2022, og endret samtidig tilknytningsform fra netto- til bruttobudsjettert virksomhet. I overgangen fra netto- til bruttobudsjettert virksomhet ble ubrukt bevilgning fra tidligere år, dvs. beholdningskontoen i Norges Bank ved utgangen av 2021 inntektsført på kap. 4424, post 01 med 16,9 mill. kroner. Det foreslås derfor at kap. 4424, post 01 økes med 16,9 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 1424, post 01, jf. merinntektsfullmakt på kap. 1424, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4424, post 01.

Kap. 4481 Salg av klimakvoter

Post 01 Salgsinntekter

Inntekter fra kvotesalg i 2022 anslås til om lag 2 156 mill. kroner. Dette er omtrent 513 mill. kroner høyere enn det som ligger inne i saldert budsjett for 2022. Økningen skyldes i hovedsak høye kvotepriser, som mer enn oppveier den negative effekten av et noe lavere antall kvoter til salgs og en sterkere krone.

Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Post 72 Fiskeravgifter

I 2021 var innbetalingene til Statens fiskefond lavere enn budsjettert, og fondskapitalen ble derfor redusert med knapt 2,0 mill. kroner. For å unngå at fondskapitalen er lavere enn ønsket, foreslås det å redusere bruken av fondsmidler over statsbudsjettet i 2022. Midlene fra fondet som inntektsføres i statsbudsjettet over denne posten, foreslås redusert med 2,0 mill. kroner i 2022, mot tilsvarende reduksjon på utgiftssiden under kap. 1425, post 70, jf. omtale under denne.

Andre saker

Fullmakt til å avhende areal for makeskifte ved skogvern samt andre avhendelser knyttet til vern og sikring av friluftsområder

Det foreslås at Klima- og miljødepartementet får fullmakt til å godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Miljødirektoratet for inntil 25 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Nedenfor redegjøres det for at det er behov for slik fullmakt knyttet til makeskifte eller salg av areal innkjøpt til verneformål, dernest for at det er behov for slik fullmakt til å avhende areal innkjøpt til friluftslivsformål. Det foreslås en felles fullmakt til disse formålene.

Begrunnelse for en stående fullmakt til avhending av areal i forbindelse med makeskifte og av areal innkjøpt for verneformål:

Stortinget har ved en rekke anledninger vist til at det skal legges til rette for makeskifte som oppgjørsform ved skogvern av privat eiendom, herunder i St. meld. (2002–2003). Miljødirektoratet har derfor et kontinuerlig oppdrag om å gjennomføre makeskifteprosesser som del av skogvernarbeidet.

I forbindelse med Statskog sine arronderingssalg er det også gitt politiske føringer om at Miljødirektoratet skal vurdere kjøp av disse eiendommene for vern eller bruk i makeskifte med private grunneiere. Dette fremgår bl.a. av Prop. 1 S for 2022 under Klima- og miljødepartementet.

I forkant av kjøp av areal for makeskifte legges det vekt på å avklare grunneiers interesse for de aktuelle arealene, slik at staten ikke blir sittende med uønsket eiendom. I situasjoner der makeskiftearealet som kjøpes er mer verdt enn det arealet som vernes, vil staten bli sittende med et restareal som ofte vil være lite attraktivt på grunn av størrelse og/eller arrondering. Aktuell grunneier vil ofte være interessert i å kjøpe dette arealet av staten, som en del av makeskiftesaken.

For å avhende statlige arealer, også arealer kjøpt inn som makeskiftearealer, kreves det samtykke i hver sak fra Stortinget. Størrelsen og verdien på makeskiftareal er ofte små, og å legge frem hver enkelt sak for Stortinget er ressurskrevende. At avklaringer tar tid, kan også bidra til et økt konfliktnivå og mindre effektiv gjennomføring av skogvernet. Dette taler for at Klima- og miljødepartementet får en stående fullmakt i slike saker.

Gjennom postomtalene i Prop. 1 S (2021–2022) for Klima- og miljødepartementet er det også åpnet for at bevilgningene for de andre vernepostene under kap. 1420 (32, 33, 34 og 36) kan brukes til kjøp av areal som er vernet eller planlagt vernet, og dette er gjort i en del tilfeller de siste 30-40 årene. Ofte vil ikke alt areal i en innkjøpt eiendom være aktuelt for vern pga. lave verneverdier og/eller inngrep av ulike slag. Slike restareal forsøkes brukt i makeskifte i skogvern der dette er mulig, men salg av slike mindre arealer er også ønskelig i noen tilfelle. Også her tilsier størrelse og potensiell nytte for andre statsetater behov for en smidig løsning for avhending.

Begrunnelse for en stående fullmakt til avhending av areal innkjøpt for friluftslivsformål:

Staten ved Miljødirektoratet eier og forvalter en del eiendommene som er statlig sikrede friluftslivsområder. Disse er sikret til friluftslivsformål for allmennheten, og skal i utgangspunktet ikke omdisponeres eller selges. Retningslinjene for forvaltning av disse gir føringer for i hvilke tilfeller det likevel, av ulike hensyn, kan være aktuelt for staten å samtykke til omdisponering. Ifølge retningslinjene kan omdisponering skje i saker der andre tungtveiende samfunnstjenlige hensyn må prioriteres, og/eller der en omdisponering eller et salg vil kunne bedre de totale forholdene for utøvelse av friluftsliv i området. Det kan også skje for å oppnå mer rasjonelle eiendomsgrenser eller for å imøtekomme arealbehov knyttet til offentlig infrastruktur mv. Som oftest vil det da dreie seg om mindre arealer lav verdi som friluftsområde. Det er både arbeids- og tidkrevende å legge frem hver slik sak for Stortinget for å be om fullmakt til avhending, og det er derfor ønskelig med en stående fullmakt.

Oppfølging av anmodningsvedtak om å utrede forbud mot fossile brensler på byggeplasser

Anmodningsvedtak 35 (Meld. St. 1 (2021–2022), Innst. 2 S (2021–2022)), 2.12.2021:

«11. Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.»

I supplerende tildelingsbrev til Miljødirektoratet av 18. mars 2022 har Klima- og miljødepartementet gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede utslippsreduserende tiltak på bygg- og anleggsplasser, herunder vurdere et forbud mot fossile brensler og vurdere andre tiltak som kan bidra til å redusere utslipp fra bygg- og anleggsplasser. Frist for leveranse er 1. desember 2022.

Deling av felles utviklingsfond opprettet ved vernet av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat

I forbindelse med vern av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat bevilget Stortinget til sammen 30,0 mill. kroner til et felles utviklingsfond for kommunene Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal. Regjeringen forutsatte i St.prp. nr. 1 (2008–2009), jf. Budsjett-Innst. S. nr. 9 (2008–2009), at fondet skulle forvaltes som et felles fond med et styre sammensatt av de tre kommunenes ordførere og to representanter fra Innovasjon Norge.

De tre kommunene har fattet likelydende kommunestyrevedtak om at de nå ønsker å dele fondet mellom seg, og viser til at det er færre felles prosjekter på tvers av kommunegrensene enn hva som var forventet ved opprettelsen av fondet. Flertallet av søknadene til utviklingsfondet har vært rettet mot tiltak hjemmehørende i den enkelte kommune. Dette skaper fordelingsmessige utfordringer i prioritering av søknadene. Kommunene ønsker også bedre samordning mellom utviklingsfondet og kommunenes øvrige fondsmidler. De viser til at en deling av fondet med en fordelingsnøkkel de har blitt enige om vil gi et mer målrettet næringsarbeid i den enkelte kommune og mindre ressursbruk til administrering av midlene. Kommunene har i påvente av avklaring fra departementet stanset bruk av fondsmidlene.

Regjeringen mener det er grunn til å etterkomme anmodningen fra kommunene. Siden regjeringen i forslaget til Stortingets bevilgning hadde føringer om felles forvaltning av fondet, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009), orienteres herved Stortinget om at fondet deles på de tre kommunene.

Betaling for verifiserte utslippsreduksjoner fra tropisk skog

I tråd med tildelingskriteriene for kap. 1482, post 73 i Prop. 1 S betales det blant annet for verifiserte reduksjoner av klimagassutslipp fra tropisk skog. Klima- og skoginitiativet inngår bilaterale partnerskap med tropiske skogland, der skoglandene setter seg mål om å redusere utslipp fra avskoging, og Klima- og skoginitiativet forplikter seg til å betale når avtalte resultater leveres. Skogland har stilt spørsmål ved unødvendig strenge oppfølgingskrav som følger etter at midlene er utbetalt. Det innvendes at når skoglandet leverer utslippsreduksjoner, har de allerede investert mye i form av politiske vedtak og gjennomføring av en arealpolitikk som resulterer i redusert avskoging. De har gjennomgått strenge godkjenningsprosesser for å verifisere at utslipp har gått ned, med miljømessige og sosiale sikringsmekanismer. Når Norge i tillegg stiller en rekke krav knyttet til oppfølging av bruken av de opptjente midlene, inkludert åpner for at midlene kan kreves tilbakebetalt, har land påpekt at dette oppfattes som «dobbel kondisjonalitet». Et resultatbasert samarbeid skulle være enklere enn mer tradisjonell bistand til prosjekter, men oppfattes i stedet som mer komplekst.

Norsk utviklingspolitikk har som mål å jobbe i partnerskap og å styrke samarbeidslandenes eierskap. Som ledd i en fornyelse av Klima- og skoginitiativet, i tråd med Hurdalsplattformen, foreslår regjeringen en justering i modellen for resultatbaserte betalinger, med mål om større likevekt mellom partene i resultatbaserte partnerskap. Formålet er å imøtekomme kritikken fra skogland om dobbel kondisjonalitet knyttet til resultatbaserte utbetalinger, og å dermed styrke insentivet som ligger i resultatbaserte utbetalinger. Dette skal igjen bidra til å øke måloppnåelsen til Klima- og skoginitiativet.

Det foreslås ingen endring i tildelingskriteriene for kapittelposten. Kravene som stilles til bruken av midlene i mottakerlandet vil også forbli de samme. Dette innebærer at det skal være avtalefestet at midlene må brukes i tråd med formålet for kapittelposten om å bidra til et stabilt klima, bevart naturmangfold og bærekraftig utvikling. Det skal videre være avtalefestet at midlene må brukes i tråd med OECD-DACs regelverk for offisiell utviklingsbistand (ODA).

I omtalen av posten i Prop. 1 S er det et krav at betaling for verifiserte utslippsreduksjoner skal skje til fond. Regjeringen foreslår å utrede muligheten for å utvide dette til at betaling for verifiserte utslippsreduksjoner også kan gjøres direkte til nasjonale eller sub-nasjonale myndigheter. Prop. 1 S fastslår videre at avtaler om betaling for utslippsreduksjoner bør gi anledning til kontroll og tilbakebetaling av tilskudd innenfor et rimelig tidsrom dersom midlene ikke forvaltes i tråd med intensjonen. Det foreslås at regjeringen også vurderer muligheten for at rapportering på resultatbaserte utbetalinger under Klima- og skoginitiativet kan baseres på mottakerlandets egen finansforvaltning og budsjett- og regnskapsrapportering. Dette forutsetter at det i forkant gjøres en vurdering av at regelverk, systemer og kapasitet for håndtering og rapportering av midlene er tilstrekkelig solide til å sikre god forvaltning. Herunder kommer vurdering av systemer for forebygging og håndtering av økonomiske misligheter og at alle eventuelle misligheter sanksjoneres. Videre må det stilles krav om tilstrekkelig åpenhet og at offentligheten har tilgang til informasjon om hvordan pengene brukes og resultatene som oppnås.

Vurderingen av om modellen kan gjennomføres skal være begrunnet i anerkjente internasjonale kilder og skal sikre god forvaltning av midlene.

Dersom vurderingen fører til at man åpner for å endre modellen for rapportering på resultatbaserte betalinger for verifiserte utslippsreduksjoner, kan regjeringen iverksette endringen i inneværende år og åpne for vurdering av utvalgte land.

Oppfølging på klimamål under Parisavtalen etter COP26

I hovedbeslutningen fra klimaforhandlingene i Glasgow (COP26) i 2021 bes alle land å vurdere om sine klimamål for 2030 er i tråd med Parisavtalens temperaturmål. Dette skal landene gjøre i løpet av 2022. Det er ikke et krav om at landene må forsterke målene sine, men landene må gjøre en vurdering og kunne begrunne at deres mål er i tråd med temperaturmålet i Parisavtalen. Norge vil følge denne oppfordringen og vurdere sitt klimamål i lys av Parisavtalens prinsipper og beste vitenskapelige grunnlag, blant annet FNs klimapanels rapporter.

2.13 Finansdepartementet

Kap. 21 Statsrådet

Post 01 Driftsutgifter

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 0,6 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Utgifter knyttet til Regjeringen Solberg

Ved fratredelse kan medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere etter nærmere regler tilstås fratredelsesytelse eller godtgjørelse i karantenetid. Til politikere i Regjeringen Solberg påløper det også i 2022 slike utgifter, i tillegg til feriepenger. Da disse utgiftene ikke var hensyntatt i Saldert budsjett 2022, foreslås bevilgningen på posten økt med 4 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 21, post 01, med 3,4 mill. kroner.

Kap. 41 Stortinget

Post 01 Driftsutgifter

På grunn av lavere innkjøp til Stortingets kafeteriaer enn budsjettert har Stortingets presidentskap foreslått at bevilgningen på posten reduseres med 0,3 mill. kroner. Salgsinntektene på kap. 3041, post 01, foreslås redusert med samme beløp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Stortingets presidentskap har bedt om at bevilgningen på posten økes med 2,8 mill. kroner. Merbehovet gjelder to nye utvalg som Stortinget har opprettet – Riksrevisjonsutvalget (1,5 mill. kroner) og Representantordningsutvalget (1,3 mill. kroner).

Post 70 Tilskudd til partigruppene

Stortingets presidentskap har bedt om at bevilgningen på posten økes med 14,0 mill. kroner. Om lag 60 pst. av økningen skyldes at stortingsvalget i 2021 bl.a. medførte at både antall partigrupper og antall grupper med rett til opposisjonstilskudd økte med én. Det regnes også med noe høyere lønns- og prisvekst enn lagt til grunn ved budsjetteringen av tilskudd til partigruppene.

Kap. 3041 Stortinget

Post 01 Salgsinntekter

Se omtale under kap. 41 Stortinget, post 01 Driftsutgifter. På grunn av lavere innkjøp til Stortingets kafeteriaer har Stortingets presidentskap foreslått at bevilgningen på posten reduseres med 0,3 mill. kroner.

Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 0,2 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Ny løsning for e-postsynkronisering

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner for å delfinansiere en ny løsning for e-postsynkronisering for departementene på felles IKT-plattform, jf. nærmere omtale under kap. 510, post 45 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Lavere utgifter til reiser, kurs og seminar

Pandemien medførte også i 2021 at Finansdepartementet fikk lavere utgifter til reiser, kurs, seminarer og andre arrangementer enn regnet med. Som følge av dette ble ubrukt bevilgning på posten overført til 2022. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 8,0 mill. kroner. Midlene foreslås omdisponert til andre kapitler for å dekke forslag om nødvendige og uforutsette utgiftsøkninger, samt tidligere disponeringer, se nærmere omtale under post 21.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1600, post 01, med 8,9 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Tiltak for å motvirke de økonomiske konsekvensene av pandemien la også i 2021 beslag på betydelige deler av departementets kapasitet. Av den grunn oppsto det forsinkelser i arbeidet med flere planlagte prosjekter. Kapasiteten for å hente inn forsinkelsene i 2022 er begrenset. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 17 mill. kroner. Midlene foreslås omdisponert til andre kapitler for å dekke nødvendige og uforutsette merutgifter.

Av de foreslåtte bevilgningsreduksjonene på kap. 1600, postene 01 og 21 foreslås til sammen 25 mill. kroner omdisponert til følgende nødvendige og uforutsette merutgifter under Finansdepartementets budsjettområde:

• Forsert utstyrsoppgradering i Tolletaten – 3 mill. kroner

• Regelverksarbeid i Skatteetaten – 10 mill. kroner

• Inndekning av tiltak i Prop. 78 S (2021–2022), jf. omtale under – 12 mill. kroner

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 78 S (2021–2022) om økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina, jf. Innst. 270 S (2021–2022), ble bevilgningen på kap. 1610 Tolletaten, post 01 Driftsutgifter, økt med 12 mill. kroner. Bevilgningsøkningen skal dekke Tolletatens merutgifter til innføring av vareførselskontroll på Svalbard i 2022. For å hindre omgåelse av sanksjons- og eksportkontrollregelverk ble det 29. april 2022 vedtatt en bestemmelse i tolloven som gir departementet hjemmel til å fastsette i forskrift at loven skal gjelde for Svalbard, jf. Prop. 70 L (2021–2022) og Innst. 250 L (2021–2022). Denne forskriften ble fastsatt 6. mai 2022.

Som opplyst i Prop. 78 S (2021–2022), avsnitt 1.4, foreslo regjeringen ikke samtidig inndekning for utgiftsøkningen, men varslet at man ville komme tilbake til dette som del av en samlet vurdering ifb. Revidert nasjonalbudsjett 2022. Av den samlede innsparingen på kap. 1600 Finansdepartementet, foreslås 12 mill. kroner benyttet til å dekke inn ovennevnte, vedtatte bevilgningsøkning på kap. 1610 Tolletaten. Det vises til nærmere omtale av de øvrige utgiftsøkningene under kap. 1610, post 01 og kap. 1618, post 01.

Kap. 1602 Finanstilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 70 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,6 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 1610 Tolletaten

Post 01 Driftsutgifter

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 1,9 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Oppgradering av deteksjonsportaler

Ved grensen mot Russland på Storskog er det installert deteksjonsportaler for å registrere spaltbart og radioaktivt materiale på eller i kjøretøy som skal inn i Norge. Det er behov for å oppgradere disse til en kostnad av om lag 3 mill. kroner. En klart forverret sikkerhetssituasjon og økt mulighet for hendelser med radioaktive utslipp gjør en slik oppgradering spesielt påkrevd. Den foreslåtte bevilgningsøkningen motsvares av forslag om tilsvarende reduksjon på kap. 1600 Finansdepartementet, som omtalt ovenfor.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1610, post 01, med 1,1 mill. kroner.

Kap. 1618 Skatteetaten

Post 01 Driftsutgifter

Endrede jobbreisevaner

Bevilgningen foreslås redusert med 4,8 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Skatteetatens arbeid med skattlegging av internasjonale konsern

I Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022, kap. 17 Skattlegging av internasjonale selskap, omtales arbeidet i OECD med en mer rettferdig og effektiv beskatning av internasjonale konsern. Hensikten med arbeidet er bl.a. fordeling mellom flere land av beskatningsrett til selskapsoverskudd og minimumsbeskatning av multinasjonale selskap for å svekke insentivene til overskuddsflytting. I oktober 2021 ble 136 land, herunder Norge, enige om en politisk prinsipperklæring for et nytt skattesystem. I henhold til oppnådd, overordnet enighet om endringer i prinsippene for internasjonal beskatning, legges det opp til at nye regler skal tas inn i nasjonal lovgivning i løpet av 2023 og ha virkning fra 2024. Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022, punkt 4.2.

Arbeidet på dette området var ikke kommet tilstrekkelig langt til at det var grunnlag for å innarbeide utgiftsmessige konsekvenser i statsbudsjettforslaget for 2022. Skatteetaten er nå i gang med å utarbeide nye regelverk, bygge opp intern kompetanse og vurdere behovet for eventuelle tilpasninger av IT-systemer. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1600 Finansdepartementet, som omtalt ovenfor.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1618, post 01, med 5,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker blant annet innkrevingsutgifter for skatt og avgifter samt saksomkostninger i rettssaker. Det har de siste årene vært krevende å anslå bevilgningsbehovet, særlig på grunn av arbeidsmessige begrensninger under pandemien, samt innfasing av kommunale skatteoppkrevere i etaten. Innkrevingsaktiviteten ble i 2021 noe hemmet av pandemien, og det ble derfor overført 11,4 mill. kroner i ubrukt bevilgning fra 2021 til 2022. Det ventes større aktivitet og høyere utgifter i 2022 enn i 2021. Anslått bevilgningsbehov er likevel lavere enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2022. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 34,8 mill. kroner til 230 mill. kroner.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Fremdriften i Skatteetatens prosjekt for dialogbaserte skattemeldinger er noe forsinket sammenlignet med det som var forutsatt. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 15 mill. kroner. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2024. Kostnadsrammen er uendret.

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Post 02 Oppdragsinntekter

Inntektene på post 02 kommer fra brukerfinansierte oppdrag som utgiftsføres på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter. Bevilgningen på post 02 overstiger for 2022 utgiftene på kap. 1620, post 21, med 9 mill. kroner. Forskjellen gjelder anslått belastning av kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, ved utføring av brukerfinansierte oppdrag. Etter en ny gjennomgang av de klassifiseringer og beregninger som lå til grunn for merverdiavgiftsbelastningen, er anslaget for belastning av kap. 1633 redusert til 6,1 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2,9 mill. kroner.

Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 70 (Ny) Tilskudd til støtteberettigede virksomheter, overslagsbevilgning

Ordningen med tilskudd til støtteberettigede virksomheter ble avsluttet i 2020. Som følge av endringssøknader, klagebehandling og kontrolltiltak vil det også bli enkelte utbetalinger i 2022. Det foreslås derfor bevilget 1 mill. kroner på posten.

Post 71 (Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard

Også kompensasjonsordningen for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard, ble avsluttet i 2020. Etter kontrolltiltak og korreksjon av avgiftsgrunnlag, vil det bli enkelte mindre utbetalinger også i 2022. Det foreslås derfor bevilget 0,1 mill. kroner på posten.

Post 72 (Ny) Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning

Støtteordningen for å ta permitterte tilbake i jobb ble avsluttet i 2021. På grunnlag av endringssøknader gjøres det også en del utbetalinger i 2022. Det foreslås bevilget 5 mill. kroner på posten.

Post 73 Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning

Stortinget behandlet 24. januar 2022 Prop. 51 S (2021–2022) og Innst. 119 S (2021–2022) om økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter. Blant annet ble det vedtatt å bevilge 4 300 mill. kroner på kap. 1634, ny post 73 Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak.

Utgiftsbehovet har vist seg klart lavere enn først anslått, men er fortsatt usikkert. Fristen for å søke støtte var 10. mai. Bevilgningen foreslås redusert med 3 300 mill. kroner til 1 000 mill. kroner.

Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

På dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler.

Bevilgningen foreslås økt med 235 mill. kroner knyttet til forliket i etterkant av ulykken med KNM Helge Ingstad. Det har vært en rettslig prosess mellom staten ved Forsvarsdepartementet og tankskipets rederi, Twitt Navigation Ltd. Staten anførte at tankskipet medvirket til ulykken og krevde erstatning for at KNM Helge Ingstad gikk tapt. Forut for den berammede rettssaken ble det gjennomført rettsmekling, som endte med at partene inngikk forlik. I dette forpliktet Twitt seg til å betale staten en erstatning på 235 mill. kroner som fullt og endelig oppgjør av alle krav mellom partene.

I tillegg foreslås bevilgningen på posten økt med 500 mill. kroner på bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, blant annet knyttet til regnskapsførte inntekter fra frekvensauksjoner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 735 mill. kroner.

Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Post 85 Overføring

I saldert budsjett for 2022 er det ført opp en bevilgning på 10 600 mill. kroner på kap. 5351, post 85. Bankens representantskap fastsatte 23. februar 2022 endelig overføring til 11 108,2 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5351, post 85 foreslås økt med 995,2 mill. kroner.

Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

Post 71 Ordinær skatt på formue og inntekt

Det vises til forslag om omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt. Se omtale i Prop. 88 LS (2021–2022) Omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 600 mill. kroner.

Post 72 Særskatt på oljeinntekter

Det vises til forslag om omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt. Se omtale i Prop. 88 LS (2021–2022) Omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 22 100 mill. kroner.

Kap. 5536 Avgift på motorvogner mv.

Post 75 Omregistreringsavgift

Innføring av omregistreringsavgift for elbiler ble utsatt fra 1. januar 2022 til 1. mai 2022 fordi endringen måtte godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før den kunne iverksettes. Se omtale i Prop. 114 LS (2021–2022) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.).

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 25 mill. kroner.

Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft

Post 70 Avgift på elektrisk kraft

Det vises til forslag om utsatt iverksetting av fritak for elavgift for egenprodusert fornybar kraft. Se omtale i Prop. 114 LS (2021–2022) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.).

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 4 mill. kroner.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 80 (Ny) Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Renten på foliokontoen i Norges Bank beregnes på grunnlag av renten banken får på sine utenlandske krav. Renten fastsettes for ett kvartal av gangen. Siden tredje kvartal 2020 har renten vært 0 pst. I Saldert budsjett 2022 er det ikke ført opp bevilgning på posten.

Markedsrentene ventes å bli høyere fremover slik at det vil bli gitt renter på foliokonto fra tredje kvartal av. Gjennomsnittlig innestående på kontoen gjennom 2022 anslås til 350 mrd. kroner. På kap. 5605, post 80, foreslås det ført opp en bevilgning på 448,8 mill. kroner.

Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

Post 85 Utbytte

I Saldert budsjett 2022 er det ført opp 104,1 mill. kroner på kap. 5692, post 85. Beløpet var basert på at det ville bli gitt samme utbytte for 2021 som for 2019 – forrige året som det ble gitt utbytte.

Bankens styre har for 2021 anbefalt et utbytte på 40 mill. euro, hvorav 21,5 pst. eller 8,6 mill. euro går til Norge. Basert på eurokursen per 21. mars tilsvarer det 82,9 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 21,1 mill. kroner.

Andre saker

IMFs låneordninger for lavinntektsland (PRGT) – nye norske bidrag

Det internasjonale valutafondet (IMF) sine spesielle låneordninger for lavinntektsland med subsidiert rente finansieres gjennom frivillige bidrag til fondet Poverty Reduction and Growth Trust (PRGT). Pandemien har ført til sterk vekst i utlånene under PRGT og etterspørselen fremover anslås å være sterk. IMF har derfor bedt bedrestilte medlemsland om å bidra med nye lån og subsidiemidler. På bakgrunn av vår kvote i IMF er Norge blitt forespurt om å bidra med en ny låneavtale på minst 150 mill. SDR2 og nye subsidiemidler på rundt 21 mill. SDR. Med valutakursene per 29. april 2022 tilsvarer dette henholdsvis 1 865 mill. kroner og 261 mill. kroner.

Regjeringen mener Norge bør søke å imøtekomme forespørselen fra IMF. Fattige land er hard rammet av pandemien og står fortsatt overfor krevende utfordringer. IMF har spisskompetanse på håndtering av økonomiske kriser og har gitt viktig støtte til utsatte medlemsland under pandemien. Dette har satt de spesielle lavinntektsordningene under press. Låneprogram med IMF vil i mange tilfeller også utløse annen multilateral og bilateral støtte.

Det er praksis at avtaler om lån til PRGT inngås mellom IMF og Staten v/Finansdepartementet. Den administrative oppfølgingen ivaretas i all hovedsak av Norges Bank i henhold til sentralbankloven § 3-10. Lån gis gjennom omplassering av Norges Banks valutareserver. Kostnadene er knyttet til merarbeid eller lavere avkastning som eventuelt måtte følge av disse omplasseringene. Statsbudsjettet påvirkes med et tidsetterslep i den grad Norges Banks overskudd påvirkes på en slik måte at det får konsekvens for de årlige overføringene til statskassen.

Norges Bank mener det er forsvarlig, med hensyn til valutareservenes størrelse, sammensetning og formål, å stille ytterligere 150 mill. SDR i lånemidler til rådighet for PRGT. Lån til IMFs PRGT vurderes å ha betryggende sikkerhet. Norge har fra tidligere tre låneavtaler med PRGT. Ved utgangen av desember 2021 var utestående beløp under disse avtalene samlet på 333,3 mill. SDR og potensialet for nye trekk fremover begrenset til 400 mill. SDR.

Regjeringen vil også bidra med 130 mill. kroner i nye gavemidler over bistandsbudsjettet, med forbehold om Stortingets samtykke, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

For en nærmere beskrivelse av Norges lån til IMF og IMFs virksomhet generelt vises det til kapittel 10 i Finansmarkedsmeldingen 2022 (Meld. St. 12 (2021–2022)).

På denne bakgrunnen bes det om fullmakt til at Staten v/Finansdepartementet inngår en avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om å stille nye lånemidler til disposisjon for IMFs spesielle låneordninger for lavinntektsland (PRGT) med en ramme på 150 mill. SDR, jf. forslag til romertallsvedtak.

2.14 Forsvarsdepartementet

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Det er besluttet å nedsette en forsvarskommisjon som skal vurdere hvilke potensielle sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10–20 års perspektiv, i samsvar med Stortingets vedtak ved behandling av Innst. 87 (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021). Forsvarskommisjonen påbegynte sitt arbeid i januar 2022 og skal levere rapport senest 3. mai 2023. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 17 mill. kroner knyttet til merkostnader i den forbindelse mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1760, post 45.

For å dekke utgifter som påløp i forbindelse med at representanter for generalsekretæren i NATO, NATOs råd samt assisterende generalsekretærer for Defence Policy and Planning, Public Diplomacy og Operations besøkte øvelse Cold Response 2022, foreslås det å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1700, post 43.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 308,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1700, post 22.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1700, post 73, til dekning av et tilskudd til stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1720, post 01, til forlengelse av en stilling ved Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCD COE) i Estland.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1700, post 01 redusert med 293,9 mill. kroner.

Post 22 (Ny) IKT-virksomhet FD, kan overføres

Forsvarsdepartementets IKT-organisasjon (FD IKT) har de siste årene fått i oppdrag å levere graderte IKT-tjenester til statlige og private virksomheter. Dette gjelder blant annet leveranser av Nasjonalt begrenset nett (NBN), hvor det per februar 2022 er totalt 84 virksomheter med over 6 100 brukere tilkoblet samt Nasjonalt hemmelig nett (NHN) som fra 2022 blir rullet ut til Norges utenriksstasjoner, departementene og prioriterte virksomheter. Det er også besluttet at Forsvarsdepartementet skal levere IKT-plattform til SMK, departementene, Norges utenriksstasjoner og DSS, jf. pågående program for Felles IKT-tjenester til departementsfellesskapet. I tillegg skal ny felles saks- og arkivløsning til departementsfellesskapet leveres på Forsvarsdepartementets IKT-plattform.

Flere av FD IKTs leveranser av IKT-tjenester er i hovedsak brukerfinansierte, herunder Nasjonalt Begrenset nett (NBN) og Nasjonalt Hemmelig Nett (NHN). For å kunne synliggjøre hvilke IKT-tjenester som leveres fra FD IKT, samt kunne skille disse aktivitetene fra Forsvarsdepartementets øvrige drift i rollen som regjeringskontor, foreslås det å etablere en ny post 22 med stikkordet «kan overføres» under kap. 1700. I tillegg foreslås det å opprette en ny post 02 under kap. 4700 knyttet til inntekter for IKT-virksomhet i Forsvarsdepartementet. Brukerfinansierte IKT-tjenester innebærer at det kan være større inntekter ett kalenderår som vil dekke utgiftene som påløper i det neste kalenderåret, og omvendt.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås posten bevilget med 314,3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjoner under kap. 1700, post 01 og kap. 1760, post 45.

I tillegg foreslås posten bevilget med 20 mill. kroner, mot en tilsvarende inntektsbevilgning under kap. 4700, post 02, jf. omtale der.

Samlet foreslås kap. 1700, post 22 bevilget med 334,3 mill. kroner.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres

Posten benyttes til uforutsette utgifter som trenger rask avklaring.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,8 mill. kroner mot en tilsvarende bevilgning under kap. 1700, ny post 60.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner knyttet til utgifter i forbindelse med at representanter for generalsekretæren i NATO, NATOs råd, samt assisterende generalsekretærer for Defence Policy and Planning, Public Diplomacy og Operations, besøkte øvelse Cold Response 2022, mot en tilsvarende bevilgningsøkning på kap. 1700, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1700, post 43 redusert med 3,3 mill. kroner.

Post 52 (Ny) Overføring til statlige forvaltningsorgan

Det foreslås å opprette en ny post 52 Overføring til statlige forvaltningsorganer under kap. 1700 Forsvarsdepartementet. Posten foreslås bevilget med 16 mill. kroner knyttet til et tilskudd til Norges forskningsråd, mot tilsvarende reduksjoner under kap. 1700, post 73 og kap. 1760, post 45.

Det foreslås også bevilget 3,3 mill. kroner i tilskudd til Innovasjon Norge knyttet til finansiering av to stillinger som forsvarsindustriråd i henholdsvis i Washington og ved EU-delegasjonen i Brussel, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1700, post 73.

Samlet foreslås kap. 1700, post 52 bevilget med 19,3 mill. kroner.

Post 60 (Ny) Overføringer til kommuner og fylkeskommuner

Det er inngått partnerskapsavtale mellom Forsvarsdepartementet og Målselv kommune og Troms og Finnmarks fylkeskommune om videreføring av Midt-Troms karrieresenter. I Saldert budsjett 2022 er tilskuddet bevilget over kap. 1700, post 43. For å etterleve føringer om bruk av kapittel og post i statens kontoplan, foreslås det å opprette en ny post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner. Posten foreslås bevilget med 1,8 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1700, post 43.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,2 mill. kroner knyttet til en tilskuddsordning for historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig, mot en tilsvarende økning under kap. 1720, post 71. Forslaget har sin bakgrunn i at tilskuddet fra 2022 forvaltes av Forsvaret på vegne av Forsvarsdepartementet.

Post 73 Forskning og utvikling, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,9 mill. kroner for et enkeltstående tilskudd til stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning i 2022. Endringsforslaget gjelder et forskningsprosjekt om helsemessige konsekvenser av Forsvarets operasjoner i Bosnia/Kroatia, Kosovo og Libanon og noen mindre justeringer på øvrige forskningsprosjekter, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1700, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1700, post 52, knyttet til et tilskudd til Norges forskningsråd.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1700, post 52, knyttet til tilskudd til Innovasjon Norge knyttet til finansiering av to stillinger som forsvarsindustriråd i henholdsvis i Washington og ved EU-delegasjonen i Brussel.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 5,6 mill. kroner for å finansierefire ettårige forskningsprosjekter på veteranfeltet etter Norges bidrag i Afghanistan i 2022. Bevilgningen foreslås omdisponert til kap. 1720, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1700, post 73 redusert med 8 mill. kroner.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres

Storbritannia har etablert en flernasjonal britisk-styrt ordning, der land kan bidra med penger for å anskaffe forsvarsmateriell som imøtekommer Ukrainas behov direkte fra industrien. Den britiske ordningen gir giverlandene en trygghet for at finansielle bidrag raskt omsettes i militær assistanse av verdi for Ukraina. Storbritannia har i mange år bistått Ukraina i oppbygging og utrustning av landets forsvar og er gjennom sin kontakt med ukrainsk side godt stilt til å identifisere og prioritere ulike behov. Storbritannia har også en stor og mangesidig forsvarsindustri, som på kort tid kan levere materiell. Storbritannia vil i samarbeid med Polen ta ansvar for å bringe materiellet frem til Ukraina. Det foreslås å bevilge 400 mill. kroner i tilskudd til ordningen.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), ny langtidsplan for forsvarssektoren, ble det fattet vedtak om at Norge skal delta i European Defence Fund (EDF) for perioden 2021–2027. EDF er EUs program for forsvarsforskning og utvikling av forsvarskapabiliteter og skal bidra til felles utvikling av forsvarsmateriell og -teknologi i hele verdikjeden fra forskning til utvikling og produksjon.

I Saldert budsjett 2022 ble det bevilget 20,5 mill. kroner til formålet. I sitt budsjettinnspill for 2021 hadde ikke EU-kommisjonen gjort estimater for utbetalingsprofilen, og det ble derfor lagt til grunn en utbetalingsprofil tilsvarende som for EUs 8. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (Horisont 2020). Gjennom EU-delegasjonen har Forsvarsdepartementet mottatt en oppdatert utbetalingsprofil fra EFTA-sekretariatet som er vesentlig forskjellig fra tidligere, med større utbetalinger i de første årene enn først antatt. Forpliktelsene går parallelt med EDF-utlysningene i syvårsperioden 2021–2027, men utbetalingene fordeles på flere år. Kontingenten i 2022 er økt til 12,2 mill. euro (124,8 mill. kroner). Kontingenten forventes å øke i årene fremover, hvor toppunktet forventes å ligge over 300 mill. kroner rundt 2025–2026. Totalt er EDF-forpliktelsen på om lag 2 mrd. kroner fordelt over syvårsperioden, mens det faktiske utbetalingsvinduet trolig vil strekke seg til 2030 eller forbi. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1700, post 78, økt med 104,3 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1710, post 78, økt med 504,3 mill. kroner.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 43 mill. kroner knyttet til brukerbetaling for Nasjonalt begrenset nett, mot en tilsvarende økning under kap. 4700, ny post 02. Det vises til nærmere omtale under kap. 1700, ny post 22.

Post 02 (Ny) IKT-virksomhet FD, inntekter

Det foreslås å bevilge 43 mill. kroner på posten knyttet til brukerbetaling for Nasjonalt begrenset nett mot en tilsvarende reduksjon under kap. 4700, post 01.

Det foreslås å bevilge posten med 20,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1700, ny post 22 knyttet til økte refusjoner for drift av Nasjonalt begrenset nett.

Samlet foreslås kap. 4700, post 02, bevilget med 63,0 mill. kroner.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 234,9 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av inntektene under kap. 4710, post 01, jf. nærmere omtale under kap. 4710, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 70 mill. kroner knyttet til prosjekt for Sikker teknologisk infrastruktur. Økningen medfører ikke økte prosjektkostnader samlet over prosjektperioden, men skyldes økt produksjon i prosjektet i 2022 og 2023.

Det foreslås å øke bevilgningen med 31,2 mill. kroner i forbindelse med strengt nødvendige HMS-tiltak i Ubåt-bunkeren i Laksevåg. Midlene foreslås omdisponert fra kap. 1760, post 45.

Bevilgningen foreslås økt med 28,4 mill. kroner knyttet til moderniserings- og effektiviseringstiltak i Forsvarsbygg mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1760, post 45. Midlene planlegges nyttet til moderniserings- og effektiviseringstiltak innenfor energieffektivisering og kategoristyring av prosjekter innenfor eiendom, bygg og anlegg.

Forsvarsbygg gjennomfører en utredning for tilbakeføring av renhold til Forsvarsbygg. I den forbindelse har Forsvarsbygg økte utgifter knyttet til en prosjektgruppe for utredningen, bestående av interne årsverk og innleie av eksterne konsulenter. Bevilgningen foreslås derfor økt med 6,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1760, post 45.

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1710, post 01 økt med 368,8 mill. kroner.

Post 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 80 mill. kroner knyttet til økt fremdrift i prosjektet for etablering av fasiliteter for de maritime patruljeflyene på Evenes flystasjon. Midlene foreslås omdisponert fra kap. 1760, post 45.

Statsforvaltningen har behov for saksbehandling, samhandling og informasjonsflyt av åpen og skjermingsverdig ugradert og sikkerhetsgradert informasjon. Trusselen i det digitale rom er økende og den sikkerhetspolitiske situasjonen har medført et behov for bedre beskyttelse av denne informasjonsbehandlingen. Regjeringen har besluttet at løsningene for dette skal baseres på en felles, sikker IKT infrastruktur. Dette realiseres gjennom noen midlertidige tiltak og gjennom et oppstartet prosjekt for å fremskaffe tilstrekkelig infrastruktur for et stort antall brukere i årene som kommer. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1710, post 47, med 32 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1760, post 45.

Det foreslås oppstart av et EBA-investeringsprosjekt for anskaffelse av nytt kommandoplassmateriell. Det foreslås derfor å øke i bevilgningen med 4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1760, post 45.

I forbindelse med et EBA-investeringsprosjekt for understøttelse av et materiellinvesteringsprosjekt for levetidsforlengelse av Ula-klassen ubåter foreslås bevilgningen økt med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1760, post 45.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1710, post 47 økt med 118 mill. kroner.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsinntekter

Det foreslås å øke bevilgningen med 79,1 mill. kroner på grunn av økte inntekter fra brukerstyrte prosjekter. Videre foreslås bevilgningen økt med 155,8 mill. kroner som følge av at Forsvarsbygg mottar økte inntekter fra NATO for å utføre prosjekter knyttet til NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Forslaget motsvarer tilsvarende økte utgifter under kap. 1710, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 4710, post 01, økt med 234,9 mill. kroner.

Post 47 Salg av eiendom

Forsvarsbygg forventer en økning i inntekter knyttet til salg av de tidligere lokalene til befalsskolen for infanteriet i Trøndelag (Kristiansten festning i Trondheim), Åsegarden leir, og eiendommer på Mågerø og Håøya.

Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 82,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1760, post 45.

Kap. 1720 Forsvaret

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 844,9 mill. kroner som følge av en tilsvarende økning av inntektskravet, jf. omtale under kap. 4720, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 11 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under Helse- og omsorgsdepartementets kap. 710, post 23, knyttet til Forsvarets arbeid med å bistå kommunene med å vaksinere mot covid-19.

Det foreslås å øke bevilgningen med 76 mill. kroner knyttet til behovet for å opprettholde og styrke tilstedeværelsen i enhanced Forward Presence (eFP) i Litauen. Merbehovet fordeler seg som følger:

• 25 mill. kroner er relatert til styrkingen av eFP for tre måneder. Dette inkluderer deployering og redeployering av personell og materiell samt løpende utgifter i oppdragsperioden og etterarbeid.

• 51 mill. kroner er relatert til å videreføre eFP på dagens nivå også annet halvår 2022. Det var i utgangspunktet planlagt med en nedskalering av personellstyrken fra om lag 150 ned mot om lag 110 i andre halvår 2022. Som følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen fremstår en slik nedskalering som lite ønskelig. Årsaken til merbehovet er nødvendigheten av å bemanne denne kontingenten med personell på kontrakt for oppdragets varighet, og ikke stadig tjenestegjørende personell som normalt. Omdisponeringen muliggjør en videreføring av styrkebidraget i Litauen med et personellvolum på tilnærmet dagens nivå med personell på kontrakt for oppdragets varighet.

Bevilgningen foreslås omdisponert fra kap. 1760, post 45.

I Prop. 14 S (2020–2021) orienterte regjeringen om å levetidsforlenge et begrenset antall Ula-klassen ubåter. Det legges opp til en videreføring av ubåtkapasitet fra Ula-klassen ut 2030. Anbefalingen er å levetidsforlenge minimum to Ula-klassen ubåter gjennom en såkalt hovedrutine nr. 4, samt ekstra årsrutiner. Løsningen vil sikre vedvarende operativ ubåtkapasitet frem til nye ubåter er innfaset, og anses robust nok til å håndtere mindre forsinkelser i leveransen av nye ubåter. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 60 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1760, post 45.

I Prop. 14 S (2020–2021) er det orientert om behovet for å opprettholde kontinuerlig minemottiltakskapabilitet i overgangen mellom eksisterende minemottiltakskapabilitet og den nye kapabiliteten. Gjennom prosjektet P1039 er hensikten å opprettholde den tekniske tilgjengeligheten på dagens mineryddingsfartøyer (Alta-/Oksøy-klassen), frem til ny minemottiltakskapabilitet er faset inn gjennom prosjekt P6359. Forsvaret har identifisert et merbehov for P1039 utover eksisterende omfang. Dette skyldes blant annet forsinkelser i prosjektet for anskaffelse av nye fartøy med påfølgende behov om å beholde dagens mineryddingsfartøy også utover 2025, og at enkelte delsystemer ikke var med i vurderingen som opprinnelig lå til grunn for prosjektet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 28 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1760, post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 27,2 mill. kroner knyttet til at ansvaret for Innovasjon og eksperimentering (CD&E) er overført til Forsvaret fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Midlene foreslås omdisponert fra kap. 1760, post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 17,8 mill. kroner knyttet til at Forsvaret, etter pålegg fra Forsvarsdepartementet, har inngått en avtale om å videreføre ordningen med flymedisinsk evakuering med Scandinavian Airlines. Midlene foreslås omdisponert fra kap. 1760, post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7 mill. kroner for å øke antall studieplasser ved Cyberingeniørskolen. Midlene foreslås omdisponert fra kap. 1760, post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 5,6 mill. kroner knyttet til flytting av finansiering av fire ulike forskningsprosjekter på veteranfeltet etter Norges bidrag i Afghanistan:

• Digitalisering av helsedata gamle veteraner – videreføring av pilotprosjekt.

• Skader i forbindelse med Afghanistanbidraget.

• Oppfølging av Afghanistanundersøkelsen – Gjesteforskeropphold USA.

• «Den tapte krigen. Meningsdannelse i opinionen og blant veteraner etter uttrekning fra Afghanistan».

Bevilgningen foreslås omdisponert fra kap. 1700, post 73.

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,7 mill. kroner knyttet til at Forsvaret på vegne av Forsvarsdepartementet betaler faktura fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i forbindelse med anløp av reaktordrevne fartøy til norske havner. Midlene foreslås omdisponert fra kap. 1760, post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,8 mill. kroner knyttet til forlengelse av en stilling ved Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCD COE) i Estland. Midlene foreslås omdisponert fra kap. 1700, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 41,7 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen med 15,6 mill. kroner knyttet til overføring av driftsansvaret for avhendingslagre fra Forsvaret til Forsvarsmateriell. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1760, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 8,7 mill. kroner knyttet til en rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementet for kjøp av satellittdata fra Radarsat, jf. nærmere omtale under Nærings- og fiskeridepartementets kap. 922, post 71.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,3 mill. kroner knyttet til bonusutbetaling til militært ansatte på ordningen med særskilt aldersgrense i Forsvarsmateriell. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1760, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1720, post 01, økt med 1 013,7 mill. kroner.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,2 mill. kroner knyttet til tilskuddsordning for historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig, som fra 2022 forvaltes av Forsvaret på vegne av Forsvarsdepartementet. Midlene foreslås omdisponert fra kap. 1700, post 71.

Kap. 4720 Forsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Det foreslås å øke bevilgningen med 887,8 mill. kroner mot en økning under kap. 1720, post 01, knyttet til ulike merinntekter under Forsvaret. Inntektene er knyttet til 733 mill. kroner i refusjon fra allierte for tjenester levert i forbindelse med vinterøvelsen Cold Response, og 154,8 mill. kroner i refusjon fra Nærings- og fiskeridepartementet for nasjonal slepeberedskap.

Bevilgningen foreslås redusert med 42,9 mill. kroner mot en reduksjon under kap. 1720, post 01. Inntektsreduksjonen følger av 20,2 mill. kroner i bortfall av refusjon grunnet ny utdanningsordning. Før utdanningsreformen var elevene ansatte i Forsvaret med lønn og betalte for hybel og forpleining. Etter reformen er de elever og betaler ikke for hybel og forpleining. Inntektene reduserer også med 14,5 mill. kroner i forbindelse med bortfall av refusjoner knyttet til at den internasjonale operasjonen MINUSMA i Mali er avsluttet, og 8,2 mill. kroner knyttet til at ansvaret for Innovasjon og eksperimentering (CD&E) som tidligere lå hos Forsvarets forskningsinstitutt, er overført til Forsvaret. Ansvaret for sistnevnte ble i 2021 flyttet til Forsvaret og faktureringen utgår derfor.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 4720, post 01 økt med 845,0 mill. kroner.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45

Det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner knyttet til økte inntekter mot en tilsvarende reduksjon under kap. 4760, post 01, jf. nærmere omtale under kap. 4760, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 15,6 mill. kroner knyttet til overføring av driftsansvaret for avhendingslagre fra Forsvaret til Forsvarsmateriell. Midlene foreslås omdisponert fra kap. 1720, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 8 mill. kroner knyttet til behov for å styrke kapasiteten til å utarbeide beslutningsdokumenter for investeringer. Midlene foreslås omdisponert fra kap. 1760, post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,3 mill. kroner knyttet til bonusutbetalinger til ansatte som er på ordningen med særskilt aldersgrense (T-35) i Forsvarsmateriell. Midlene foreslås omdisponert fra 1720, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1760, post 01, økt med 60,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

De økonomiske forutsetningene for langtidsplanen for forsvarssektoren legger til grunn at Forsvarsdepartementet i hovedsak må kunne håndtere uforutsette endringer innenfor gjeldende budsjettrammer. Det er derfor på kap. 1760, post 45 avsatt midler til å kunne håndtere nødvendige merutgifter andre steder i forsvarsbudsjettet som ikke var kjent eller avklart på budsjetteringstidspunktet i 2022, eller der hvor det på budsjetteringstidspunktet var uavklart på hvilken budsjettpost utgiftene vil treffe. Merinntekter, med tilhørende utgiftsside, og mindrebehov er derfor samlet på kap. 1760, post 45, før fordeling til de kapitler og poster som får merbehov sammenlignet med saldert budsjett. Det vises til nærmere omtale under det enkelte bevilgningsforslag som innebærer omdisponeringer fra eller til kap. 1760, post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 339,5 mill. kroner som følge av endringer i valutaforutsetningene i budsjetterte utbetalinger i 2022 for investeringskostnadene i store materiellprosjekter. For 2022 er de forventede merutgiftene som følge av valutakursendringer på 684,8 mill. kroner. Hensynstatt valutajusteringen i Saldert budsjett 2022 på 345,3 mill. kroner, foreslås bevilgningen på kap. 1760, post 45 økt med 339,5 mill. kroner. Den foreslåtte bevilgningsendringen baserer seg på realiserte valutadifferanser i januar og februar 2022, pluss planlagte utbetalinger i mars til desember 2022 i utenlandsk valuta, gitt oppdaterte betalingsplaner og valutakurser per 1. mars 2022.

Bevilgningen foreslås økt med 82,4 mill. kroner knyttet til merinntekter som skyldes salg av de tidligere lokalene til befalsskolen for infanteriet i Trøndelag (Kristiansten festning i Trondheim), Åsegarden Leir, og eiendommer på Mågerø og Håøya. Utgiftene motsvares av en tilsvarende inntektsøkning under kap. 4710, post 47.

Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner knyttet til merinntekter på royalties fra diverse utviklingsprosjekter fra selskapene Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo AS og Thales. Midlene fra royalties er knyttet til innbetalinger fra leverandører for at de kan selge produkter utviklet under kontrakter finansiert over forsvarsbudsjettet. Inntektene budsjetteres på kap. 4760, post 45. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1760, post 45 tilsvarende, til dekning av andre merutgifter som har oppstått.

Bevilgningen foreslås redusert med 101,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 4760, post 45. Forslaget er knyttet til en endring av forventede inntekter fra Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS), som etablerer motordepot for F-35. Refusjoner fra KAMS regnskapsføres i 2022 som en utgiftsreduksjon på kap. 1760, post 45, og gir derfor ikke inntekter på kap. 4760, post 45. Justeringen gjøres for å fremstille statens regnskap på en mer korrekt måte.

Bevilgningen foreslås redusert med 80 mill. kroner knyttet til dekning av merbehov på kap. 1710, post 47 i forbindelse med økt fremdrift i prosjektet for etablering av fasiliteter for de maritime patruljeflyene på Evenes flystasjon i 2022. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1710, post 47.

Bevilgningen foreslås redusert med 76 mill. kroner knyttet til merbehov for Enhanced Forward Presence Litauen (eFP), herunder behov for å opprettholde og styrke tilstedeværelsen i eFP i Litauen. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1720, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 60 mill. kroner knyttet til levetidsforlengelse Ula-klassen ubåter. Det legges opp til en videreføring av ubåtkapasitet fra Ula-klassen ut 2030. Anbefalingen er å levetidsforlenge minimum to Ula-klassen ubåter gjennom en såkalt hovedrutine nr. 4, samt ekstra årsrutiner. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1720, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 32 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1710, post 47, knyttet til prosjekt for felles sikker IKT-infrastruktur, jf. nærmere omtale under kap. 1710, post 47.

Bevilgningen foreslås redusert med 31,2 mill. kroner knyttet til gjennomføring av planlagte strengt nødvendige HMS-tiltak knyttet til ubåtbunkeren på Laksevåg. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1710, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 28,4 mill. kroner knyttet til omstillingsmidler som skal anvendes til tiltak for kategoristyring av eiendom, bygg og anlegg (EBA) og energieffektivisering. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1710, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 28 mill. kroner for å dekke kostnader knyttet til levetidsforlengelse for Alta/Oksøy-klassen mineryddere. Forsvaret har identifisert et merbehov for prosjektet P1039 utover eksisterende omfang. Dette skyldes blant annet forsinkelser i prosjektet for anskaffelse av nye fartøy med påfølgende behov om å beholde dagens mineryddingsfartøy også utover 2025, og at enkelte delsystemer ble utelatt i vurderingen som opprinnelig lå til grunn for prosjektet. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1720, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 27,2 mill. kroner knyttet til ansvaret for Innovasjon og eksperimentering (CD&E). Dette ansvaret er overført til Forsvaret fra Forsvarets forskningsinstitutt. Bevilgningen fordeles på en rekke avdelinger i Forsvaret, og det er derfor hensiktsmessig at midlene omdisponeres til kap. 1720, post 01.

Forsvaret har, etter pålegg fra Forsvarsdepartementet, inngått en avtale om å videreføre ordningen med flymedisinsk evakuering med Scandinavian Airlines. Bevilgningen foreslås redusert med 17,8 mill. kroner knyttet til forlengelse av avtalen. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1720, post 01 for å dekke utgifter til forlengelse av avtalen.

Bevilgningen foreslås redusert med 17 mill. kroner for å dekke utgifter i forbindelse med ny forsvarskommisjon, i samsvar med Stortingets vedtak ved behandling av Innst. 87 (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021). Midlene foreslås omdisponert til kap. 1700, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til et tilskudd til Norges forskningsråd. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1700, post 52.

Bevilgningen foreslås redusert med 8 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til styrking av kapasitet til å utarbeide beslutningsdokumenter til investeringer hos Forsvarsmateriell. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1760, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til Forsvarets behov for et økt antall studieplasser ved Cyberingeniørskolen. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1720, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 6,3 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til et prosjekt om tilbakeføring av renhold til Forsvarsbygg. I den forbindelse er det opprettet en prosjektgruppe som består av interne årsverk og innleie av eksterne konsulenter knyttet til utredning av kostnader til etablering/klargjøring for renholdstjenester. Midlene foreslås overført til kap. 1710, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 5,6 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til IKT virksomheten i FD, jf. omtale under kap. 1700, post 22. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1700, post 22.

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til oppstart av EBA-investeringstiltak for anskaffelse av nytt kommandoplassmateriell. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1710, post 47.

Bevilgningen foreslås redusert med 3,7 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til faktura fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i forbindelse med anløp av reaktordrevne fartøy til norske havner. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1720, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til EBA-investeringstiltak for understøttelse av materiellprosjekt om levetidsforlengelse ULA-klassen ubåter. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1710, post 47.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1760, post 45 redusert med 121 mill. kroner.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsinntekter

Det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner som følge av økte inntekter fra refusjoner fra Forsvaret for systemartikkelforvaltning, tjenester levert til Sjøforsvaret, inntekter fra Justis- og beredskapsdepartementet for tjenester levert til Norwegian All Weather Search and Rescue Helicopter-prosjektet (NAWSARH) og salg av tjenester på Forsvarets baser.

Videre foreslås bevilgningen økt med 8 mill. kroner som følge av merinntekter fra royalties. Midlene fra royalties er knyttet til innbetalinger fra leverandører for at de kan selge produkter utviklet under kontrakter finansiert over forsvarsbudsjettet. Midlene foreslås tilført kap. 1760, post 45.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 4760, post 01 økt med 48 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter

Bevilgningen foreslås økt med 117 mill. kroner knyttet til salg av F-16 kampfly. Norge planlegger i perioden 2022–2024 å selge 32 F-16 kampfly til Romania og 12 til det amerikanske selskapet Draken, se nærmere omtale under Andre saker.

Bevilgningen foreslås redusert med 101,8 mill. kroner knyttet til en endring av forventede inntekter fra Kongsberg Aviation Maintenance Services, jf. omtale under kap. 1760, post 45.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 4760, post 45, økt med 15,2 mill. kroner.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Sea King helikopterflåte skal levere flere flytimer på grunn av forsinkelser i innfasingen av SAR Queen, noe som øker utgiftene for vedlikehold av motorer og komponenter. Motorvedlikeholdsavtalen er som følge av dette utvidet og forlenget. I tillegg skal det gjennomføres delta-IRAN (vedlikeholdsprogram for levetidsforlengelse av helikoptre) på enkelte skrog. Tiltaket skal bidra til å opprettholde god beredskap frem til alle de nye redningshelikoptrene er satt i drift. Merbehovet på drift av Sea King er anslått til 70 mill. kroner. I tillegg foreslås en økning av Forsvarets utgifter til Norwegian All Weather Search and Rescue Helicopter-prosjektet på 13,9 mill. kroner. Luftforsvarets utgifter finansieres gjennom inntekter fra Redningshelikoptertjenesten, jf. omtale under kap. 454 under Justis- og beredskapsdepartementet.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1791, post 01 økt med 83,9 mill. kroner. Utgiftene motsvares av en tilsvarende inntektsøkning under kap. 4791, post 01.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsinntekter

Bevilgningen på kap. 4791, post 01 økt med 83,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1791, post 01, jf. nærmere omtale under kap. 1791, post 01.

Andre saker

Tilsagnsfullmakt under kap. 1700 Forsvarsdepartementet, post 73 Forskning og utvikling

Det foreslås å øke tilsagnsfullmakten på kap. 1700, post 73, med 180 mill. kroner, fra 320 mill. kroner til 500 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bakgrunnen for økningen er at bevilgningen knyttet til forsknings-, materiell- og utviklingsstøtte er flyttet fra kap. 1760, post 45, uten at bestillings- og tilsagnsfullmaktene på postene ble endret tilsvarende.

Bestillingsfullmakt under kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold, post, 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Det foreslås å redusere bestillingsfullmakten på kap. 1760, post 45 med 180 mill. kroner, fra 104 000 mill. kroner til 103 820 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bakgrunnen for reduksjonen er at bevilgningen knyttet til forsknings-, materiell- og utviklingsstøtte er flyttet fra kap. 1760, post 45 til kap. 1700, post 73, uten at bestillings- og tilsagnsfullmaktene på postene ble endret tilsvarende.

Informasjonssak om salg av F-16

Forsvarsmateriell (FMA) har arbeidet med å selge de norske F-16 jagerflyene som ble tatt ut av tjeneste 31. desember 2021. Forsvarsdepartementet godkjente høsten 2020 igangsetting av vedlikehold av fire fly i den hensikt å oppnå en høyere salgspris for flyene samt øke sannsynligheten for å få solgt flyene raskere. Vedlikeholdet av disse fire flyene blir ferdigstilt i april 2022.

Forsvarsmateriell har underskrevet kontrakt med det amerikanske selskapet Draken International om salg av inntil tolv fullt vedlikeholdte F-16 jagerfly, med en totalverdi på i overkant av 900 mill. kroner. Draken leverer tjenester til det amerikanske forsvaret. I tillegg er Forsvarsmateriell i prosess med å signere kontrakt med rumenske myndigheter om salg av 32 fly inkludert reservedeler, komponenter og bakkeutstyr. Kontrakten forventes å bli signert første halvår 2022 og har en totalramme på rett i overkant av 3,4 mrd. kroner. Om lag halvparten av kontraktssummene vil dekke vedlikeholdet som vil bli gjort av Kongsberg Aviation Maintenance Services før levering.

Betaling for flyene vil skje ved levering. Under forutsetning av at amerikanske myndigheter gir godkjenning, og at Utenriksdepartementet innvilger eksportlisens, forventes leveransen av seks fly til Draken å gjennomføres sommeren 2022. Leveranser av fly til Romania er forventet å gjennomføres i 2023 og 2024, med 16 fly hvert år.

Tilskudd over kap. 1700, post 71 og kap. 1720, post 71 etter Prop. 1 S (2021–2022)

I tillegg til de tilskuddsmottakere og de formål som er beskrevet i Prop. 1 S (2021–2022) for Forsvarsdepartementet under «sikkerhetspolitiske tilskudd» vil det gis tilskudd til følgende tilskuddsmottakere på posten:

• Tilskudd på 250 000 kroner til Center for a New American Security (CNAS). Tilskuddet gis til den amerikanske tankesmien CNAS som er et fellesprosjekt med UD. Prosjektet fokuserer på kunnskap om Russland.

• Tilskudd på 270 000 kroner til Center for Strategic and International Studies (CSIS). Dette gjelder en samarbeidsavtale mellom den amerikanske tankesmien CSIS og Forsvarsdepartementet. Avtalen fasiliterer for seminarer, møter og forskningssamarbeid mellom norsk og amerikansk side på det sikkerhetspolitiske området. CSIS har en særlig kompetanse på nordområdene og Arktis.

• Tilskudd på 300 000 kroner til Rhodium, som er en flerårig satsing i samarbeid med Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, med formål å øke kunnskapen om Kina.

Informasjon om interne endringer på kap. 1720 Forsvaret

Tabell 2.6 viser forsvarssjefens (FSJ) planlagte tildelinger til driftsenhetene på kap. 1720, post 01 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2022, relativt til opprinnelig plan for 2022.

De viktigste interne endringene kommer som følge av tildeling av midler til forsvarsgrenene for deltakelse på øvelse Cold Response 2022, overføring av midler fra Kystvakten til Luftforsvaret for gjennomføring av operativ testing av helikopteret NH90 i Luftforsvaret og omdisponering til Sjøforsvaret for forsterket nasjonale operasjoner.

Inkludert omdisponeringer mellom kapitler og poster på Forsvarsdepartementets budsjettområde, foreslås bevilgningen på kap. 1720 tilført 1 013,7 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1720, post 01.

2.15 Olje- og energidepartementet

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 500 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Videre foreslås det å overføre 380 000 kroner til kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett knyttet til brukerfinansiering av ny løsning for e-postsynkronisering i departementene.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 880 000 kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

Støtteordningene som er innført som følge av de ekstraordinære høye strømprisene skal evalueres. Selv om tiltakene som er innført reduserer konsekvensene av de høye kraft-prisene, krever situasjonen i kraftmarkedet videre oppfølging og utredning. Regjeringen har startet arbeidet med en gjennomgang av kraftsituasjonen, jf. Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021). Det vises for øvrig til omtale under Andre saker hvor arbeidet til Energikommisjonen og evaluering av erfaringene med utviklingen av kraftmarkedet og energisystemene er omtalt.

Arbeidet med å legge til rette for vindkraft til havs krever omfattende utredning og ulik type ekstern bistand, jf. Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021). Dette omfatter blant annet tilknyttingsløsninger for havvind, effektivisering av konsesjonsprosessen og utredning av støtte for flytende havvind. Etableringen av tildelingsmodell for vindkraft til havs medfører arbeid med både auksjonsmodell og valg av kvalitative kriterier. Videre er det behov for ulike typer forundersøkelser i forkant av en utbygging av havvind, jf. blant annet grunnundersøkelser i havvindområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, omtalt under kap. 1810, post 21.

Arbeidet med havvind, Energikommisjonen og situasjonen i kraftmarkedet og energisystemene, krever økte midler til ekstern bistand og evaluering. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 11,2 mill. kroner, hvorav 200 000 kroner gjelder tilbakeføring av midler fra Utenriksdepartementet knyttet til finansiering av sekretariatstjenester for Havpanelet for perioden 2022–2025.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 300 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 65 mill. kroner til grunnundersøkelser for havvindområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Undersøkelsene gir informasjon om dybde og havbunn, og er viktige for å velge plassering av vindkraftverkene innenfor utlysningsområdene. Videre omfatter arbeidet bearbeiding, sammenstilling, lagring og tilgjengeliggjøring av data til selskapene. Statens utgifter til prosjektspesifikke undersøkelser forutsettes tilbakebetalt av selskapene som får tildelt areal i de relevante områdene.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 500 000 kroner for å dekke inn økte utgifter ved å forlenge Radarsat-avtalen med Canada, jf. nærmere omtale under kap. 922 Romvirksomhet, post 71 Internasjonal romvirksomhet under Nærings- og fiskeridepartementet.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 64,5 mill. kroner.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det er behov for økt kunnskap om sammenhengene i kraftmarkedet de nærmeste årene, blant annet om hvordan endringene i kraftmarkedene rundt oss og vår tilknytning til disse påvirker det norske kraftmarkedet. Blant annet fører en større andel uregulerbar produksjon i kraftmarkedene til store prissvingninger og effektknapphet.

Dagens kraftmarkedsmodeller dekker ikke lenger behovene energimyndighetene og andre aktører har i sitt arbeid. For å kunne levere gode analyser og beslutningsunderlag har energimyndighetene behov for en ny modell. Statkraft, Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil samarbeide om en kostnadseffektiv anskaffelse og utvikling av ny kraftmarkedsmodell.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,2 mill. kroner for å øke NVEs analysekapasitet slik at direktoratet har tilstrekkelig kompetansebredde og prosjektledelse i samarbeids-prosjektet med Statkraft og Statnett.

Økningen motsvares av en tilsvarende reduksjon knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

NVE har behov for økt kunnskapsgrunnlag og data for å utnytte dagens modellapparat inntil ny kraftmarkedsmodell er på plass. NVE skal også bidra i arbeidet med utarbeidelse av anskaffelsesgrunnlag for ny kraftmarkedsmodell i samarbeid med Statnett og Statkraft. Det skal blant annet utredes innkjøps- og finansieringsmodell, organisering av hovedprosjektet og forvaltning av ny kraftmarkedsmodell.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,8 mill. kroner.

Post 26 Reguleringsmyndigheten for energi

Bevilgningen foreslås redusert med 300 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under Andre saker i avsnitt 2.5.

Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Post 51 Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen

Posten dekker utgifter til pilot- og demonstrasjonsprosjekter som bidrar til tidligfase markedsutvikling for hydrogen, med særlig vekt på utvikling og etablering av infrastruktur. Midlene inngår i et større samarbeid med virkemiddelaktører som Enova, Innovasjon Norge og Gassnova.

For å bidra til å redusere de samlede utgiftsøkningene i 2022 reduseres bevilgningen med 25 mill. kroner. Reduksjonen vil ikke i vesentlig grad gå utover aktiviteten i 2022.

Post 72 Norwegian Energy Partners

Det næringsrettede virkemiddelapparatet skal bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi. Norwegian Energy Partners (NORWEP) arbeider for eksport fra de norskbaserte energinæringene. NORWEP er et offentlig-privat-samarbeid, der også næringslivet bidrar med midler. For å styrke NORWEPs tjenestetilbud til energinæringene i 2022, foreslår regjeringen å øke tilskuddet til NORWEP med 5 mill. kroner.

Kap. 1840 CO₂-håndtering

Post 70 Gassnova SF, kan overføres

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022 vedtok Stortinget å bevilge 15 mill. kroner til utarbeidelse av søknad fra Fortum Oslo Varme til andre søknadsrunde i EUs innovasjonsfond, jf. Innst. 9 S (2021–2022). Fortum Oslo Varme har sendt søknad til EUs Innovasjonsfond. Det er brukt mindre midler enn bevilget og det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 8 mill. kroner.

Post 72 Langskip – fangst og lagring av CO₂, kan overføres

Posten omfatter utgifter til delprosjektene i Langskip. Byggearbeidene hos Norcem og Northern Lights begynte i januar 2021, med planlagt ferdigstillelse i 2024. Som en del av Langskip har staten også åpnet for å gi Fortum Oslo Varme (FOV) tilsagn om inntil 3 060 mill. kroner til CO₂-fangst ved avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo. Statens tilbud forutsetter at FOV oppnår tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder.

Det foreslås å øke bevilgningen med til sammen 390 mill. kroner, til 3 840 mill. kroner i 2022. Endringen knytter seg til økte kostnader til bygging av fullskala anlegg for karbonfangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik og forslag til revidert avtale om fangstprosjekt ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo som innebærer byggestart i 2022.

Fangst av CO₂ ved Norcems sementfabrikk i Brevik

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) redegjorde Olje- og energidepartementet for kostnads-økninger i CO₂-fangstprosjektet til Norcem. Olje- og energidepartementet og Gassnova har gjennomgått dokumentasjon for kostnadsoppdateringen for å vurdere årsakene til endringene og risikoen for ytterligere overskridelser. Det Norske Veritas (DNV) har gjennomført en revisjon av Norcems prosjektstyring. Revisjonen viste ingen avvik.

Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring etter statens prosjektmodell av de oppdaterte kostnadsestimatene og kostnadsøkningene. Det er også gjort en vurdering av risikoen for ytterligere kostnadsoverskridelser i Norcems prosjekt og Langskip som helhet. Gjennomgangen viser at kompleksitet og modenhet ble undervurdert da rammene for Norcems prosjekt ble satt.

Ekstern kvalitetssikrers oppdaterte estimater fra desember 2021 viser en forventet kostnad (P50) for Norcems prosjekt på 4 200 mill. kroner, en økning på 850 mill. kroner siden KS2 ble gjennomført i 2020. Ekstern kvalitetssikrers oppdaterte P85-estimat er 4 600 mill. kroner, en økning på 650 mill. kroner. Kostnadsøkningene skyldes blant annet kontraktsforhandlinger med Aker, undervurdering av prosjektets kompleksitet, designmodning og endring av komponenter, mangelfull kjennskap til eksisterende anlegg og økte kostnader som følge av Covid-19 og markedsendringer.

Gjennomgangen viser også at det er stor sannsynlighet for forsinkelser i prosjektet (på forventning er oppstart fire måneder forsinket), og at forsinkelsene vil påvirke statens kostnader knyttet til Northern Lights. Bygging av karbonfangstanlegget ved Norcems sementfabrikk i Brevik er om lag 30 pst. ferdigstilt.

Gjennom klausuler i avtalen med Norcem er staten forpliktet til å dekke 75 pst. av overskridelsene som gjelder Covid-19 og markedsendringer. Det foreslås på den bakgrunn å øke bevilgningen med 90 mill. kroner.

Partene er i henhold til tilskuddsavtalen forpliktet til i fellesskap å søke en omforent løsning for prosjektet. Med mindre partene blir enige om å fortsette, eller den ene av partene tar på seg å finansiere ferdigstillingen alene, vil prosjektet bli skrinlagt og hver av partene tar sine kostnader. Olje- og energidepartementet og Norcem er i forhandlinger om håndteringen av de øvrige kostnadsoverskridelsene. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget angående dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Fangst av CO₂ ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo

Det er inngått avtale mellom Oslo kommune og de nye eierne av FOV (Hafslund Eco, Infranode og HitecVision) om en finansieringsløsning som sikrer fullfinansiering av et fullskala anlegg for karbonfangst på Klemetsrud. FOV har økt sin egenandel til inntil 4 000 mill. kroner mens Oslo kommune vil dekke inntil 2 100 mill. kroner. Finansieringsløsningen ble vedtatt av Oslo bystyre 27. april, med forbehold om at Olje- og energidepartementet, ESA, NVE og Konkurransetilsynet gir de nødvendige samtykker.

Staten og FOV har inngått en avtale om tilskudd til etablering og drift av et CO₂-fangst-anlegg hos FOV. Avtalen forplikter staten å yte inntil 3 060 mill. 2022-kroner i tilskudd, fordelt på 2 040 mill. kroner til investering og 1 020 mill. kroner til dekning av driftsutgifter. Videre gis et tilleggstilskudd for CO₂ fanget utenfor kvoteplikt lik kvoteprisen i ETS fratrukket CO₂-avgiften. Avtalen trer i kraft dersom FOV oppnår tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder.

Gassnova har forlenget studieavtalen med FOV. I perioden har FOV utført aktiviteter i forbindelse med utarbeidelse av søknad til andre søknadsrunde i EUs Innovasjonsfond, som også inkluderer aktiviteter for å redusere risiko i en mulig gjennomføringsfase.

Fangstanlegget ved forbrenningsanlegget på Klemetsrud planlegger å fange om lag 400 000 tonn CO₂ i året. Gjennomføring av prosjektet vil gi et betydelig bidrag til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor, og til utvikling av klimateknologi som potensielt kan brukes i avfallsbransjen internasjonalt.

Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring etter statens prosjektmodell av kostnadsanslag og prosjekteringsendringer som er gjort i FOVs CO₂-fangstprosjekt. Ekstern kvalitetssikrers beregninger (2. kvartal 2022) indikerer en samlet styringsramme (P50) for investeringskostnadene på 4 650 mill. kroner og kostnadsramme (P85) på 5 550 mill. kroner. Styringsramme for driftskostnadene er beregnet til totalt 2 850 mill. kroner (P50) og kostnadsramme på totalt 3 600 mill. kroner (P85) for 10 års drift.

Det foreslås at staten kan inngå en revidert avtale med FOV der staten dekker 46 pst. av investeringskostnadene fra første krone opp til et maksimalbeløp for staten på 2 040 mill. kroner. Maksimalbeløpet justeres for inflasjon og valutakurser. Videre foreslås det at staten dekker 29 pst. av driftskostnadene opp til et maksimalbeløp for staten på 1 320 mill. kroner i en tiårsperiode fra driftsstart, men ikke etter 30. september 2036. Beløpet justeres for prisendringer og endringer i strømpris. Videre utvides perioden for tilleggstilskudd for CO₂ fanget utenfor kvoteplikt fra åtte til ti år fra faktisk driftsoppstart, men ikke etter 30. september 2036. Eventuelle inntekter til Fortum Oslo Varme fra salg av negative utslipp, sertifikater eller lignende for bio-CCS skal komme til fradrag i tilleggstilskuddet. For å ta høyde for økt motpartsrisiko økes beløpet for selskapets garantistillelse til staten i byggefasen fra 500 mill. kroner til 1 400 mill. kroner. Forslaget innebærer også at selskapet skal ha rett til midlertidig å stanse driften av anlegget dersom driften er tapsbringende. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Statens totale kostnader til investering og drift i ti år, tilleggstilskudd og økt tilskudd til kjøp av kapasitet i transport og lager er med det reviderte forslaget anslått til totalt om lag 3,5 mrd. kroner. Dette inkluderer et tilleggstilskudd som med dagens kvotepris og en opptrapping av CO₂-avgiften til 2 000 kroner per tonn i 2030 gir en beregnet utgift for staten på 130–140 mill. kroner. Tilleggstilskuddet kan bli mange ganger høyere, avhengig av kvotepriser og nivået på CO₂-avgiften.

Kostnadsrammen for statens tilskudd til investeringskostnader økes ikke som følge av forslaget, men vil bli benyttet fullt ut dersom faktiske investeringskostnader for prosjektet tilsvarer forventede kostnader (P50).

Kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

Post 70 Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag

Sektoravgift for kulturminnevern i regulerte vassdrag dekker utgifter til arkeologiske undersøkelser i vassdrag. Konsesjoner gitt før 1960 der det ikke ble gjort arkeologiske undersøkelser ved utbygging er omfattet av ordningen når konsesjon skal fornyes eller vilkårene revideres. Konsesjonæren betaler en avgift basert på størrelsen på produksjonen i reguleringsmagasinet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 25 mill. kroner. Innbetalingene knytter seg til fornyet reguleringskonsesjon for Altevatn og Hol.

Kap. 5680 Statnett SF

Post 85 Utbytte

Konsernets overskudd etter skatt for 2021, justert for endring i saldo for mer- og mindreinntekt etter skatt, utgjør 1 474 mill. kroner. For regnskapsåret 2021 er utbyttet fastsatt til 50 prosent av konsernets årsresultat.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 238 mill. kroner, til 737 mill. kroner. Resultatreduksjonen skyldes i hovedsak ekstraordinært høye systemdriftskostnader i 2021, blant annet knyttet til kjøp av oppregulert kraftproduksjon og reservekraft for å sikre balanse i kraftnettet, som følge av høye kraftpriser. Økte systemdriftkostnader i 2021 vil først innvirke på Statnetts inntektsramme i 2023. Økte flaskehalsinntekter brukes til å dekke utgifter som ellers ville måtte vært hentet inn over nettleien, herunder investeringer og drift, og påvirker ikke årsresultatet.

Andre saker

Kraftsituasjonen

Regjeringen redegjorde for utviklingen i kraftsituasjonen 2021–2022 i Meld. St. 11. (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021).

I starten av 2022 gikk kraftprisene noe ned i Sør-Norge og mye ned i Midt- og Nord-Norge. I Sør-Norge endte månedsprisene på 141 og 121 øre per kWh for henholdsvis januar og februar, mens det i mars ble satt ny kraftprisrekord på 187 øre per kWh. I april endte kraftprisen på 174 øre per kWh. Prisøkningen siden mars henger sammen med Russlands invasjon av Ukraina og økt usikkerhet i det europeiske kraftmarkedet. Prisforskjellene mellom Sør-Norge og Midt- og Nord-Norge har fortsatt utover i 2022, med gjennomsnittspriser i Midt- og Nord-Norge på henholdsvis 25 og 19 øre per kWh så langt i 2022. Disse delene av Norge påvirkes ikke i like stor grad av forholdene i Europa samtidig som magasinsituasjonen er normal. Likevel hadde Midt-Norge enkelte dager på høye nivåer i midten av april. Etter 22. april har prisene i Midt-Norge ligget på lave nivåer. I Nord-Norge har de lave prisene vedvart, og ligger på nivåer rundt 12 til 22 øre per kWh.

Fyllingsgraden i norske magasiner er per 24. april på 22,1 prosent, et nivå som ikke er uvanlig rett før snøsmeltingen setter inn. Magasinfyllingen er lavest i Sørøst-Norge med en fyllingsgrad på 14,4 prosent. Samlet sett er det rundt normalt med snø i norske fjell, men dette er skjevt fordelt utover landet. Det er mindre snø enn normalt over store deler av Øst-Norge, og normale eller over normale snømengder i resten av landet. Hittil i år har Norge produsert om lag 54,2 TWh og forbruket av kraft har vært på om lag 50,3 TWh. Norge har så langt i 2022 hatt en nettoeksport på 3,8 TWh. Til sammenlikning var nettoeksporten i samme tidsrom for 2021 på 3,3 TWh.

Usikkerheten om utviklingen i kraftsituasjonen videre gjennom 2022 og 2023 er stor, og vil påvirkes av forholdene i energimarkedene i Europa så vel som norske forhold. Termin-prisene på kraft tilsier at kraftprisene vil holde seg på et høyt nivå også i tiden fremover. Regjeringen følger nøye med på situasjonen og har bedt NVE vurdere mulige konsekvenser for den norske kraftsituasjonen under ulike scenarioer for utviklingen fremover.

Videre arbeid

Det er satt i gang et arbeid med en bred og grundig gjennomgang av kraftsituasjonen 2021–2022. Gjennomgangen vil bestå av ulike utredninger og utvalg som vil gi et godt kunnskapsgrunnlag for energipolitikken fremover, jf. omtale under kap. 1800, post 21.

Regjeringen satte 11. februar 2022 ned en bredt sammensatt energikommisjon. I kommisjonen sitter personer og organisasjoner som har som oppgave å representere interessegrupper, virksomheter og arbeidstakere i hele landet. Energikommisjonen skal i hovedtrekk kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at norsk industri og norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft. Det ble 11. juni 2021 også oppnevnt et strømnettutvalg som skal vurdere utviklingen av strømnettet. Strømnettutvalget skal levere sin innstilling innen 15. juni 2022.

Videre vil det settes i gang flere eksterne utredninger, samt gjennomføres interne utredninger i Olje- og energidepartementet (OED) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utredningene skal se på den økonomiske og velferdsmessige virkninger av høye kraftpriser, betydningen av høye kraftpriser for forbrukere, vurdering av kraftsituasjonen 2021–2022, vurdering av ulike tiltak i kraftmarkedet samt gjennomgang av de finansielle markedene i Norden og prissikringsmulighetene til kraftleverandørene i Norge.

Det vises til Stortingets anmodningsvedtak nr. 355, 21. januar 2022, i forbindelse med behandlingen av Prop. 50 L (2021–2022), jf. Innst. 118 L (2021–2022):

«Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvår 2022 komme tilbake med en evaluering av støttetiltakene for strøm, herunder samfunnsøkonomiske konsekvenser og fordelingsvirkninger. Sammenhengen mellom husholdningenes inntekt og strømforbruk bes belyst.»

I Meld. St. 11. (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), ble det gitt en foreløpig gjennomgang av praktiske erfaringer med strømstønadsordningen og en oversikt over hvordan ordningen har påvirket strømutgiftene til husholdninger. Evalueringen av støttetiltakene vil være en del av de eksterne utredningene som inngår i gjennomgangen av kraftsituasjonen 2021–2022.

Foreløpige resultater fra de ulike arbeidene vil bli presentert i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2022–2023).