2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Oversikt

Straffelovgivningen retter seg mot handlinger som fører til skade eller fare for skade på viktige interesser. En av statens fremste oppgaver er å sørge for en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Iretteføringen har preventive virkninger og bidrar til å motvirke at samfunnet og borgerne utsettes for straffbare handlinger.

Lovbrytere straffes i henhold til rettskraftig forelegg eller dom. Det er et tiltagende samfunnsproblem at kriminaliteten har blitt mer grenseoverskridende, og at personer unndrar seg straffeforfølgning ved å utebli når domstolen skal behandle saken. Vi har i dag ikke tilstrekkelige virkemidler til å motvirke unndragelse i saker hvor alvorlighetsgraden ikke gir grunnlag for varetektsfengsling. Det er uheldig med en utvikling hvor Norge blir et «fristed» for lovbrytere som mangler tilknytning til landet, så vel som norske borgere som ikke møter til behandlingen av straffesaken, og ikke kan treffes på en kjent bopel eller arbeidssted. Samfunnet er tjent med at alle lovbrytere kan stilles til ansvar for straffbare handlinger.

Denne utviklingen skaper særlig problemer for iretteføring av straffesaker i de større byene. Spesielt i Oslo er det store utfordringer knyttet til kriminelle handlinger som begås av norske og utenlandske borgere uten kjent oppholdssted.

Oslo statsadvokatembeter beskriver situasjonen slik i en inspeksjonsrapport for Grønland politistasjon 10. november 2011:

«Når en siktet ikke har fast eller kjent adresse i Norge skaper dette store problemer i iretteføringsprosessen. […] Et stort antall hovedforhandlinger vil måtte utsettes fordi tiltalte ikke lar seg stevne. Hvis tiltalte lar seg stevne, unnlater vedkommende i mange saker å møte til hovedforhandling. Man kan da få uteblivelsesdom etter i medhold av straffeprosessloven § 281. Problemet da blir å få forkynt dommen slik at den kan bli rettskraftig.»

Statistikken over påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker for Oslo politidistrikt ser slik ut for saker eldre enn 12 måneder (per 1. januar det enkelte år):

I Grønland krets i Oslo er omlag 60 % av de pågrepne utenlandske borgere uten annen tilknytning til Norge enn at de oppholder seg her. Det er antakelig flere grunner til det store antallet saker som ikke er rettskraftig avgjort i Oslo, men det er god grunn til å tro at den store andelen pågrepne med utenlandsk statsborgerskap uten fast eller kjent adresse i Norge er en viktig årsak.

I saker hvor siktede må løslates før hovedforhandling kan det oppstå problemer med å få forkynt en eventuell fraværsdom. For å øke fremmøtet og få flere rettskraftige dommer for siktede som ikke møter, foreslår departementet at tid og sted for forkynnelse av en fremtidig dom kan forkynnes sammen med tiltalen og bevisoppgaven, og samtidig med innkalling til hovedforhandling eller ankeforhandling der siktede skal innkalles til den. Ved ankeforhandling skal også tidligere instansers dommer og påtalemyndighetens eventuelle anke eller motanke inkluderes.

Etter sommeren 2016 startes et to-årig prosjekt i Oslo med hurtigbehandling av straffesaker med et klart og oversiktlig bevisbilde hvor det foreligger unndragelsesfare, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Politiet, påtalemyndigheten og domstolene vil arbeide målrettet for å oppnå rask dom mens siktede er pågrepet eller varetektsfengslet. Målet er at det kan avsies dom i tingretten etter få dager, og allerede i løpet av første fengslingsperiode. Prosjektet vil omfatte saker hvor det antas å bli idømt ubetinget fengselsstraff.

Hurtigbehandlingsprosjektet er justert sammenlignet med det opprinnelige forslaget til «hurtigspor» som var på høring våren 2015. Det legges ikke lenger opp til at saker hvor det bare er aktuelt med forelegg eller betinget fengsel skal domstolsbehandles før siktede løslates. Det antatte lovbruddet vil her sjelden gi grunnlag for pågripelse eller varetektsfengsling helt frem til hovedforhandling kan avholdes.

Lovendringsforslagene i denne proposisjonen er et supplerende tiltak til prosjektet for også å bidra til hurtigbehandling av saker hvor siktede må løslates før hovedforhandling. På den måten kan det også oppnås en rettskraftig dom i de mindre alvorlige sakene der siktede ikke møter til domstolsbehandling eller forkynnelse av dom. Også i saker der siktede unndrar seg fra ankeforhandlingen etter en ubetinget dom i tingretten vil det kunne oppnås rettskraftige dommer i større grad enn tidligere. Forslaget til lovendringer gjelder imidlertid generelt, og kan benyttes i alle saker hvor forholdene ligger til rette for det.

Hurtigbehandlingsprosjektet som sådan vil i sin justerte form bli gjennomført innenfor gjeldende regelverk. For øvrig inngår det i særdomstolsutvalgets mandat å identifisere sakstyper innenfor straffesakskjeden, hvor hurtigere saksbehandling kan forhindre at personer unndrar seg straffeansvar eller kan medvirke til bedre samlet ressursutnyttelse. Videre skal straffeprosessutvalget i henhold til mandatet foreslå endringer som bedre møter dagens utfordringer, og som samtidig legger til rette for at også de mindre og enkle straffesakene avvikles på en rettssikker og effektiv måte.

2.2 Høringen

Forslaget om endringer i domstollovens regler om forkynnelse ble sendt på høring 10. april 2015, som en del av høringsnotatet «Forslag til prøveprosjekt i Oslo for raskere gjennomføring av straffesaker», til følgende instanser:

• Departementene

• Domstoladministrasjonen

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Tingrettene

• Riksadvokaten

• Statsadvokatene

• Politidirektoratet

• Politidistriktene

• Politiets sikkerhetstjeneste

• KRIPOS

• Politiets utlendingsenhet

• Politihøgskolen

• Advokatbevillingsnemnden

• Datatilsynet

• Direktoratet for utviklingssamarbeid

• Disiplinærnemnden for advokater

• Forbrukerrådet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

• Konkurransetilsynet

• Kontoret for voldsoffererstatning

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Norsk senter for menneskerettigheter

• Regjeringsadvokaten

• Statens sivilrettsforvaltning

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

• Utlendingsdirektoratet

• Utlendingsnemnda

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Amnesty International

• African Youth in Norway

• Antirasistisk Senter

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Den norske Helsingforskomité

• Forsvarergruppen av 1977

• Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

• Flyktninghjelpen

• Grenseland – Forum for Asylsøkere og Flyktninger

• Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon

• Human Rights Service

• Innvandrernes Landsorganisasjon

• Islamsk Råd Norge

• Juridisk rådgivning for kvinner

• Juss-Buss

• Jussformidlingen

• Jusshjelpa i Midt-Norge

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

• Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

• Kristent Interkulturelt Arbeid

• Landsorganisasjonen i Norge

• Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

• Norges Politilederlag

• Norges Juristforbund

• Næringslivets hovedorganisasjon

• Norsk Folkehjelp

• Norsk Innvandrerforum

• Norsk Organisasjon for Asylsøkere

• Norsk tolkeforening

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering

• Politiets Fellesforbund

• Politiembetsmennenes landsforening

• Rettspolitisk forening

• Røde Kors

• Statsautoriserte translatørers forening

• Stiftelsen Rettferd for taperne

• Straffedes Organisasjon i Norge

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• SOS rasisme

• Stine Sofies Stiftelse

• Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Høringen hadde frist 22. mai 2015. Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til forslaget om endringer i forkynnelsesregelverket:

• Domstoladministrasjonen

• Oslo tingrett

• Riksadvokaten

• Oslo statsadvokatembeter

• Politidirektoratet

• Asker og Bærum politidistrikt

• Oslo politidistrikt

• Politiets utlendingsenhet

• Den Norske Advokatforening

• Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess

• Norsk tolkeforening

Følgende instanser har uttalt at de ikke vil inngi høringsuttalelse eller at de ikke har merknader til høringsnotatet:

• Forsvarsdepartementet

• Finansdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Datatilsynet

• Bedriftsforbundet

• Landsorganisasjonen i Norge

• Stine Sofies Stiftelse