3 Konstitusjonelle og menneskerettslige skranker

3.1 Grunnloven

Følgende grunnlovsbestemmelser er av sentral betydning for forkynnelsesreglene:

«§ 95 Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Rettergangen skal være rettferdig og offentlig. Retten kan likevel lukke rettsmøtet dersom hensynet til partenes privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gjør det nødvendig.

Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet.»

Ǥ 98 Alle er like for loven.

Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.»

Om Grunnlovens bestemmelser om menneskerettigheter har Høyesterett uttalt at «de tilsvarende konvensjonsbestemmelsene som allerede er gjeldende norsk rett i medhold av menneskerettsloven § 2, skal danne utgangspunkt – naturlig nok – for grunnlovstolkingen», jf. Rt. 2015 s. 155 avsnitt 40.

3.2 EMK og SP

Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (EMK) og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) er gjort til en del av norsk rett ved menneskerettsloven § 2. Ved motstrid skal konvensjonsbestemmelsene gå foran bestemmelser i annen lovgivning, jf. menneskerettsloven § 3.

Menneskerettskonvensjonene gir individet grunnleggende rettigheter overfor staten. Rettigheter i konvensjoner som er inkorporert i norsk lov kan påberopes direkte overfor norske domstoler. Grunnleggende rettigheter i EMK og SP setter også grenser for hvordan norsk lovgivning kan utformes, og har derfor betydning for utformingen av reglene om forhåndsfastsettelse av tid og sted for forkynnelse av dom i norsk rett.

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) behandler saker der individer påberoper brudd på EMK av en stat. Domstolens avgjørelser er rettslig bindende for statene og har stor vekt som rettskilde. FNs menneskerettskomité (MRK) behandler klagesaker knyttet til brudd på SP. MRKs uttalelser er ikke rettslig bindende. Hvilken vekt uttalelser fra MRK får ved tolkning av konvensjonen må vurderes konkret, jf. Rt. 2015 s. 1388 (avsnitt 151–152). Det vil herunder ha betydning om MRK har kommet med en generell tolkningsuttalelse eller en individklageuttalelse.

Siktedes rettigheter er altså ivaretatt av både EMK og SP. Det er særlig EMK artikkel 6 og SP artikkel 14 som inneholder forpliktelser som har betydning for reglene om forkynnelse.

EMK artikkel 6 og SP artikkel 14 gir den som er siktet for en straffbar handling rett til en rettferdig rettergang («fair trial») i avgjørelsen av siktelsen mot ham. «Fair trial» er et generelt og overordnet prinsipp for rettergangen. Hvilke konkrete krav som kan utledes av prinsippet er utdypet gjennom praksis, særlig fra EMD. Domstolen har lagt til grunn en helhetsvurdering når den har tatt stilling til om rettergangen har vært rettferdig. Et isolert brudd på enkelte sider av prinsippet kan således oppveies av andre forhold. Dette innebærer også at enkelte av de opplistede minimumsrettighetene i EMK artikkel 6 nr. 3 i visse tilfeller kan tolkes innskrenkende.

I denne proposisjonen foreslår departementet at tid og sted for forkynnelse av dom kan fastsettes forut for hovedforhandling. Ankefristen vil begynne å løpe selv om siktede verken møter til domstolsbehandlingen eller forkynnelsen av dommen. Resultatet kan bli en rettskraftig dom uten at siktede faktisk har fått dommen i hende.

I saker med unndragelsesfare er ofte det eneste tidspunktet det offentlige har kontakt med siktede mens han sitter pågrepet forut for hovedforhandling. For at ordningen som helhet skal tilfredsstille kravet i EMK artikkel 6 nr. 1 og SP artikkel 14 nr. 1 om rettferdig rettergang (fair trial) bør det derfor legges opp til at siktede sikres mest mulig informasjon om hva saken gjelder samtidig med innkallingen til forkynnelse av dommen. At siktede har rett til å straks bli underrettet om innholdet i siktelsen, og grunnen til at han er siktet, følger også av EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav a, jf. SP artikkel 14 nr. 3 bokstav a. Siktede har rett til å få denne informasjonen på et språk som han forstår, slik at det om nødvendig må benyttes tolk. Siktede bør også opplyses om konsekvensene av uteblivelse, herunder at saken kan fremmes i hans fravær, og at dommen kan bli rettskraftig ved ankefristens utløp.

Siktede har rett til å avhøre vitner, og innkalle egne vitner, etter EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav d, jf. SP artikkel 14 nr. 3 bokstav e. For å kunne ivareta denne retten bør han derfor på et tidlig stadium gjøres kjent med hvilke bevis som er tenkt ført i saken. Dette kan gjøres ved at han sammen med innkallingen også får forkynt bevisoppgaven.

For å ikke svekke verdien av at opplysningene gis på et tidlig stadium bør det være kort tid både til domstolsbehandlingen og forkynnelse av dommen. Dette hensynet må imidlertid veies opp mot at siktede må få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar, herunder i samråd med en eventuell forsvarer, jf. EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav b og c, jf. SP artikkel 14 nr. 3 bokstav b. Det må også, når det er påkrevd etter gjeldende rett, settes av nok tid til skriftlig oversettelse av dommen. Etter Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i HR-2001-23 må kravet om oversettelse ses i sammenheng med EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav e, jf. SP artikkel 14 nr. 3 bokstav f om siktedes rett til vederlagsfri bistand av tolk hvis han ikke kan forstå eller snakke det språket som blir brukt i retten, og kravet til en rettferdig rettergang i EMK artikkel 6 nr. 1.

Bestemmelsene om forkynnelse av straffedommer og virkningen av at ankefristen oversittes må videre sees i sammenheng med EMK tilleggsprotokoll nr. 7 artikkel 2 nr. 1, jf. SP art. 14 nr. 5, om at enhver som er kjent skyldig av en domstol for en straffbar handling skal ha rett til å få skyldspørsmålet eller straffutmålingen overprøvd av en høyere domstol. Lovforslaget er særlig rettet mot saker med unndragelsesfare. Mange av sakene vil derfor kunne gjelde siktede med utenlandsk statsborgerskap. Det må derfor påses at utøvelsene av rettighetene etter konvensjonene blir sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som rase, farge, språk, religion, nasjonal opprinnelse eller tilknytning til en nasjonal minoritet, jf. EMK artikkel 14, jf. SP artikkel 6.

Den nærmere vurderingen av bestemmelsene vil bli foretatt fortløpende nedenfor under punkt 4.1 om gjeldende rett og punkt 4.4 om departementets vurdering. En gjengivelse av artiklene i norsk oversettelse følger nedenfor.

EMK artikkel 6 lyder i norsk oversettelse:

«Artikkel 6. Retten til en rettferdig rettergang

1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsies offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser.

2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter:

   1. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham;

   2. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar;

   3. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse;

   4. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham;

   5. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten.»

SP artikkel 14 har en lignende bestemmelse, som i norsk oversettelse lyder:

«Artikkel 14

1. Alle skal være like for domstolene. Enhver har ved behandlingen av en siktelse mot ham for en straffbar handling eller av spørsmål om hans rettigheter og forpliktelser i et tvistemål, rett til upartisk og offentlig rettergang ved en kompetent, uavhengig og upartisk domstol som er opprettet i henhold til lov. Pressen og offentligheten kan utelukkes fra hele eller en del av rettergangen av hensyn til sedelighet, den offentlige orden (ordre public), eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, eller hvis hensynet til partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning retten finner det strengt nødvendig når offentlighet på grunn av ekstraordinære forhold vil skade rettferdighetens interesser; dog skal enhver dom i en straffesak eller i et tvistemål offentliggjøres med mindre hensynet til mindreårige krever at dette ikke skjer, eller rettergangen gjelder ekteskapssaker eller saker om foreldremyndighet eller vergemål for barn.

2. Enhver som er siktet for en straffbar handling skal anses uskyldig inntil hans skyld er bevist etter loven.

3. Enhver har ved behandlingen av en siktelse mot ham for en straffbar handling, rett til følgende minimumsgarantier, uten forskjellsbehandling:

   1. Å bli underrettet omgående, utførlig og på et språk som han forstår om innholdet av og grunnen til siktelsen mot ham.

   2. Å få tilstrekkelig tid og anledning til å forberede sitt forsvar og til å rådføre seg med en forsvarer som han selv har valgt.

   3. Å få sin sak pådømt uten unødig opphold.

   4. Å være tilstede i retten, og å forsvare seg personlig eller ved en forsvarer han selv har valgt; å bli underrettet om sin rett til dette dersom han ikke har forsvarer, og, hvis rettferdshensyn krever det, å få oppnevnt en forsvarer; og da uten omkostninger for ham selv dersom han ikke har tilstrekkelige midler.

   5. Å avhøre eller få avhørt vitner som føres mot ham og å innkalle og avhøre egne vitner på de samme betingelser som de vitner som føres mot ham.

   6. Å få gratis bistand av tolk, dersom han ikke forstår eller taler det språk som brukes i retten.

   7. Ikke å bli tvunget til å vitne mot seg selv eller til å erkjenne seg skyldig.

4. I saker mot unge mennesker skal rettergangen avpasses hensynet til vedkommendes alder og ønskeligheten av å fremme deres rehabilitering.

5. Enhver som er domfelt for en forbrytelse skal ha rett til å få domfellelsen og straffutmålingen overprøvet av en høyere instans i overensstemmelse med lov.

6. Når noen er blitt dømt for en straffbar handling ved endelig dom og når dommen senere er blitt omgjort eller han er blitt benådet på grunn av en ny eller nyoppdaget omstendighet, som på avgjørende måte viser at dommen var feilaktig, skal den som har måttet utstå straff som følge av en slik dom, ha erstatning i overensstemmelse med lov, med mindre det bevises at det helt eller delvis skyldes ham selv at sakens fakta ikke ble kjent i tide.

7. Ingen skal kunne tiltales eller straffes på ny for en lovovertredelse som han allerede er blitt endelig dømt eller frifunnet for i overensstemmelse med loven og rettergangsordningen i det enkelte land.»

EMK tilleggsprotokoll 7 artikkel 2 lyder i norsk oversettelse:

«Art. 2 Ankerett i straffesaker

1. Enhver som er kjent skyldig av en domstol i en straffbar handling, skal ha rett til å få skyldspørsmålet eller straffeutmålingen overprøvd av en høyere domstol. Utøvelsen av denne rett, herunder de grunner som må foreligge for at den kan bli utøvd, skal være regulert ved lov.

2. Det kan bli gjort unntak fra denne rettighet for straffbare handlinger av mindre art, slik det er foreskrevet ved lov, eller i tilfeller hvor en person fikk sin sak prøvd av den høyeste domstol i første instans eller ble kjent skyldig etter anke over en frifinnelse.»

SP har tilsvarende bestemmelse i EMK art. 14 nr. 5, se over.

EMK artikkel 14 lyder i norsk oversettelse:

«Artikkel 14 Forbud mot diskriminering

Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.»

SP har en liknende generell diskrimineringsbestemmelse, som i norsk oversettelse lyder:

«Artikkel 26

Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.»