5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om endrede rutiner ved forkynnelse av dom i straffesaker legger til rette for et samarbeid mellom domstolene og politiet der sakstilfanget og de lokale forholdene for øvrig gjør det hensiktsmessig. Det antas at de større tingrettene vil ha et sakstilfang og en fleksibilitet som kan gjøre det formålstjenlig å ha forhåndsavsatt tid til slike saker. Det antas også at enkelte politidistrikter, for eksempel i grenseområder, har et tilfang av saker med unndragelsesfare som kan aktualisere ordningen også i mindre domstoler. Ordningen fordrer også en god kommunikasjon hvor domstolene umiddelbart blir varslet om at et forhåndsavsatt tidspunkt for domstolsbehandling faktisk vil bli benyttet, eller et forelegg er vedtatt, slik at de kan tilpasse den nødvendige dommerkapasitet.

Forslaget er ett av flere tiltak for en raskere straffesaksavvikling. Endringen vil bidra til at den samlede saksbehandlingstid blir kortere, og at dommer blir raskere rettskraftige. Forslaget kan føre til noe merarbeid for politiet ved forkynnelse av innkallingen, og fordre tilpassing av rutiner og vitneførsel til fastsatte tidspunkter kort tid frem i tid både for domstolen og politiet. Departementet mener likevel at forslaget er tilstrekkelig fleksibelt til at den enkelte domstol og politidistrikt kan tilpasse rutinene etter egen ressurssituasjon, herunder rettssalskapasitet. Samtidig vil forslaget medføre besparelser for politiet. De som ikke møter til domstolsbehandling eller doms- eller fremmøteforkynnelse, påfører i dag politiet unødvendig og omfattende ekstraarbeid. Ressurser vil dermed frigjøres til forkynnelse av andre dokumenter, og færre rettssaker må utsettes på grunn av manglende forkynnelse av tiltaler og stevninger. Departementet legger etter dette til grunn at ordningen kan dekkes innenfor gjeldende økonomiske rammer for domstolene og politiet.

Etter sommeren 2016 vil det som nevnt innledningsvis påbegynnes et to-årig prosjekt i Oslo med hurtigbehandling av straffesaker med et klart og oversiktlig bevisbilde hvor det foreligger unndragelsesfare. Prosjektet fordrer et nært samarbeid mellom Oslo politidistrikt, Oslo statsadvokatembeter, Kripos, Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og forsvarere. Det er avsatt øremerkede midler til prosjektet, blant annet til én påtalejurist, én etterforsker og én saksbehandler i Oslo politidistrikt, to dommere og én saksbehandler i Oslo tingrett og 1/3 dommerstilling og 1/3 saksbehandlerstilling i Borgarting lagmannsrett.

Hurtigbehandlingsprosjektet vil arbeide målrettet for å oppnå rask dom i ubetingede saker mens siktede sitter varetektsfengslet. Lovendringen i denne proposisjonen vil være et supplerende tiltak til prosjektet for også å bidra til hurtigere behandling av saker med unndragelsesfare, hvor siktede må løslates fordi det antatte lovbruddet ikke gir grunnlag for varetektsfengsling eller pågripelse frem til saken kan behandles. Dette vil typisk gjelde saker der det er tale om å ilegge betinget fengselsstraff eller utferdige forelegg. Det legges opp til at restkapasitet i prosjektet i Oslo vil kunne benyttes til å behandle en del av disse sakene.