1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om Reindriftsavtalen 2019/2020, inngått mellom Staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) 26. februar 2019.

I kapittel 1 og 2 gjennomgås det politiske grunnlaget og en del av de ytre rammene for avtalen. Kapittel 3 går nærmere inn på gjennomføringen av forhandlingene. Kapittel 4 omhandler noen sentrale utviklingstrekk med særlig vektlegging av den økonomiske utviklingen. Kapittel 5 omtaler enkelte aktuelle politikkområder, og kapittel 6 redegjør nærmere om den fremforhandlede avtalen. Kapittel 7 omtaler forslag til endringer i statsbudsjettet 2019.

Reindriftsavtalen 2019/2020 gjelder bevilgninger over kapittel 1151 for kalenderåret 2020, og omdisponeringer innenfor vedtatt budsjett for 2019. Bevilgningen innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet (LMD). Det forutsettes at Stortinget i sin behandling av proposisjonen gir LMD fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindriftsavtalen, som er knyttet til bevilgninger i 2020.

1.1 Grunnlaget for forhandlingene om Reindriftsavtalen 2019/2020

Det sentrale politiske grunnlaget for forhandlingene er Stortingets behandling av Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter, Granavolden-plattformen, samt Stortingets behandling av de siste års reindriftsavtaleproposisjoner. Sametinget fremmer et eget innspill til de årlige reindriftsavtaleforhandlingene. Reindriftsavtaleforhandlingene gjennomføres etter de bestemmelser som er gitt i Hovedavtalen for reindriften.

1.1.1 Hovedavtalen for reindriften

Hovedavtalen ble inngått mellom Staten ved Landbruksdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) 26. februar 1993. I henhold til avtalens § 2 skal LMD og NRL føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte mål og retningslinjer for reindriftspolitikken.

Reindriftsforhandlingene gjennomføres hvert år. Perioden for de årlige avtalene løper fra 1. juli til 30. juni. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i en felles forståelse av næringens økonomiske situasjon. Som grunnlag for dette, utarbeider Økonomisk utvalg for reindriften et totalregnskap for reindriften.

Hovedavtalen har åpnet for at partene kan kreve forhandlinger også om andre forhold utenom de økonomiske virkemidlene. Dette er faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for utvikling av næringen mot de mål som er fastsatt for reindriftspolitikken. Denne åpningen innebærer ikke at reindriftsnæringen, representert ved NRL, kan fremme ethvert faglig krav i forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene. Imidlertid kan NRL løfte problemstillinger gjennom forhandlingene, og LMD kan bidra til at NRL får tatt opp saken med rette fagdepartement.

I henhold til hovedavtalen skal forhandlingene være sluttført innen 1. mars.

Ved brudd i forhandlingene fremmer staten, i henhold til hovedavtalen, på eget grunnlag overfor Stortinget, forslag om tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode.

1.1.2 Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter

Den 5. april 2017 la regjeringen frem Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter. Denne stortingsmeldingen om reindriftspolitikken er den første meldingen om reindrift på 25 år.

I meldingen vises det til at økologisk bærekraftig drift og økt produksjon danner grunnlaget for de unike mulighetene i reindriften. I meldingen presenteres strategier og tiltak for at næringen bedre skal kunne utnytte sitt potensiale i en rasjonell og markedsorientert retning. Reindriftens inntekter skal i størst mulig grad skapes ved å selge etterspurte produkter og tjenester til markedet. Dette vil sikre grunnlaget for den unike næringen og kulturbæreren som reindriften er.

Delmålene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift som ble fastsatt gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 28 (1991–92), er videreført i den nye meldingen. Det understrekes at økologisk bærekraft er en grunnleggende forutsetning for å ivareta reindriftskulturen framover, og for utvikling av næringen og potensialet for økt lønnsomhet.

Ved behandling av meldingen gav Stortinget i all hovedsak sin tilslutning til de tiltakene som var foreslått i meldingen.

Når det gjelder dyrevelferd og tap, støtter flertallet regjeringens tiltak for å hindre spredning av sykdommen Chronic Wasting Disease (CWD). Videre påpekte flertallet at det må sikres tilgang til erstatningsfôr i år med vanskelige beiteforhold. Når det gjelder tap av rein til rovvilt, ba flertallet om at det gjøres en ny gjennomgang av rovdyr- og beiteprioriterte områder. Flertallet understreket at tilfeller av rovdyrtap må begrenses og erstattes fullt ut når det forekommer. Med dette som utgangspunkt, ba flertallet regjeringen om raskt å bidra til at rovdyr- og rovfuglproblemene reduseres i et samspill mellom myndigheter og næringen.

Tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at reindriftsnæringen skal få økt sin produksjon og lønnsomhet. Komiteens flertall støtter at det prioriteres midler over reindriftsavtalen til forskningsprosjekter for mer kunnskap om ulike arealinngreps innvirkning på reindriften. Flertallet finner det positivt at det jobbes aktivt for å bygge opp kompetanse hos reinbeitedistriktene om plan- og bygningsloven, samt at det bygges opp kompetanse om reindrift og reindriftsrettigheter hos fylkeskommuner og kommuner. Flertallet var også positive til videreføring av arbeidet med å få helhetlige og dynamiske kart over reindriftens arealbruk, og viste til at disse kartene vil være konfliktforebyggende og gi forutsigbarhet.

I en oppfølging av meldingen fremmet Regjeringen den 10. april 2019 forslag om endringer i reindriftsloven knyttet til en tilgjengeliggjøring av reintall og obligatorisk individmerking. De enkelte siidaandelers reintall skal gjøres tilgjengelig internt i næringen. I dag har ikke reineierne umiddelbar tilgang til slike opplysninger, og formålet med endringen er å gi bedre forutsigbarhet og trygghet i driften, ved at reineierne får mer pålitelig kunnskap om reintallene internt.

I dag merkes reinen med det tradisjonelle merket med øresnitt. Formålet med obligatorisk individmerking er enklere kontroll, og å oppnå praktiske og driftsmessige gevinster i den daglige driften.

Både når det gjelder tilgjengeliggjøring av reintall og obligatorisk individmerking, forutsettes det utarbeidet forskrifter som skal regulere nærmere hvordan gjennomføringen skal skje.

Lovendringsforslagene vil etter Landbruks- og matdepartementets syn, være viktig i arbeidet med å styrke bærekraften i reindriften, og dermed gi et styrket grunnlag for livskraftige reindriftssamfunn.

I stortingsmeldingen var det også et forslag om endring av formålsparagrafen, som innebar at økologisk bærekraft skulle prioriteres. I dag er økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft likestilt. Regjeringen er kommet til at man ikke fremmer forslag om endring av formålsbestemmelsen nå.

1.1.3 Stortingets behandling av reindriftsavtaleproposisjonen de fem siste år

Utover behandlingen av Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter, behandler Stortinget reindriftspolitikken to ganger i året – ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen, og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet.

Ved Stortingets behandling av de fem siste års avtaleproposisjoner har en samlet næringskomité støttet opp om regjeringens reindriftspolitikk. Videre har det vært bred politisk enighet i den dreining man har hatt av virkemidlene med vektlegging av næringsretting og tilrettelegging for de som har reindrift som hovedvirksomhet.

Når det gjelder inneværende reindriftsavtale, uttalte en samlet næringskomité følgende ved behandlingen av Prop. 92 S (2017–2018) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2018/2019 m.m.):

«Komiteen merker seg at reindriftsavtalen legger til rette for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, og ser det som positivt at tiltak som bygger opp under økologisk bærekraft, er særlig prioritert.

Komiteen er enig i at det også i denne reindriftsavtalen prioriteres å støtte opp under dem som har fulgt opp vedtakene om reduksjon, mens de som ikke har fulgt gitte refusjonsvedtak, ikke har vært i posisjon til å få tilskudd»

1.1.4 Granavolden-plattformen

Granavolden-plattformen ble lagt fram den 17. januar 2019. I plattformen vises det til at den samiske reindriften er en viktig kulturbærer for det samiske folk. Grunnlaget for dette sikres gjennom en bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig bruk av beiteområdene. Derfor vil regjeringen, i samarbeid med reindriftsnæringen, legge til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring. Næringen må fortsette markedsorienteringen.

Følgende tiltak er konkretisert i plattformen:

• Legge til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring som gir grunnlag for økonomisk lønnsomhet og samisk kultur.

• Følge opp reindriftsmeldingen, blant annet gjennom endringer i reindriftsloven.

• Skjerpe kravene til offentliggjøring av reintall.

• Sanksjonere mot ny reintallsposisjonering for å hindre tilpasning på en måte som fortrenger aktører som har forholdt seg lojalt til tidligere fattede vedtak.

• Arbeide for å få på plass norsk-svensk reinbeitekonvensjon.

• Bekjempe dyresykdommen skrantesyke.

• Vurdere innretningen på tilskudd til reindrift med tanke på både å stimulere til næringsutvikling ved å belønne matproduksjon samtidig som man ivaretar kulturbaserte aspekter ved reindriften.

1.1.5 Sametingets innspill

Sametinget har observatørstatus under de årlige reindriftsavtaleforhandlingene. Dette innebærer også at Sametingets representant følger de interne møtene på Statens side under forhandlingene. Videre gis Sametinget, i henhold til § 4 i Hovedavtalenfor reindriften, anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.

Sametinget behandlet sitt innspill til årets forhandlinger under sitt plenumsmøte i desember 2018. Innspillet ble presentert i et eget møte med politisk ledelse i LMD og Sametinget den 15. januar 2019.

I møtet i forkant av forhandlingene om Reindriftsavtalen 2018/2019, anmodet Sametinget om at det må komme tydeligere fram i forhandlingsdokumentene hvilke områder i innspillet fra Sametinget som er fulgt opp fra statens side. I Statens tilbud ble dette fulgt opp ved at sammenfallende prioriteringer med Sametinget ble understreket. Tilsvarende tydeliggjøring ble også gjennomført ved årets forhandlinger.

I sitt innspill ba Sametinget om at avtalepartene prioriterer tiltak som sikrer reindriftens arealgrunnlag, tiltak som legger til rette for en positiv økonomisk utvikling, virkemidler som støtter opp om kulturell bærekraft og den familiebaserte reindriften. Videre foreslo Sametinget tiltak som sikrer rekruttering og kompetanseheving, samt velferdsordninger og HMS-tiltak.

I tillegg opprettholdt Sametinget tidligere krav om at det gjennomføres konsultasjoner om Statens tilbud før overlevering til NRL.

Slik som tidligere år ble kravet om konsultasjoner om Statens tilbud avvist. Etablering av en konsultasjonsordning, i tillegg til de ordinære forhandlingene, vil ikke samsvare med bakgrunnen og formålet med næringsavtalen. Gjennomføring av konsultasjoner med Sametinget om innretningen av Statens tilbud ville begrenset avtalepartenes handlingsrom, og etter departementets vurdering ikke vært forenlig med hva som var og er intensjonen med næringsavtalene. Regjeringens politikk er å videreføre gjeldende hovedavtale og å opprettholde en reindriftsavtale inngått mellom staten ved LMD og reindriftsnæringen representert ved NRL. Dette ble også påpekt i den siste reindriftsmeldingen.