3 Gjennomføringen av forhandlingene
Forhandlingene om Reindriftsavtalen 2019/2020 startet den 12. desember 2018 ved en gjennomgang av Totalregnskapet 2017 med budsjett for 2018, samt en presentasjon av enkelte utredninger. Den 9. januar overleverte NRL sitt krav til Staten. På bakgrunn av endringene i regjeringen, ble Statens tilbud først lagt fram den 7. februar. Det ble gjennomført forhandlinger 13. - 15. februar og 25. - 26. februar. Den 26. februar ble Staten og NRL enige om en reindriftsavtale for avtaleåret 2019/2020.
3.1 NRLs krav
NRL overleverte Staten ved Landbruks- og matdepartementet (LMD) sitt krav til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2019/2020 den 9. januar 2019. Kravet hadde en økonomisk ramme på 192,96 mill. kroner.
NRL viste til at målet om at reindriften skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig ble lagt til grunn allerede i St.meld. nr. 28 (1991–92), og at denne målsettingen er videreført i den nye reindriftsmeldingen. NRL viste til at de har gitt sin tilslutning til den tredelte målsettingen for reindriften. Det ble påpekt at bærekraftsmålene virker inn på hverandre og er tett knyttet sammen som følge av samspillet mellom tilgjengelige beitearealer, reinflokken og menneskene i næringen.
For å nå målene om en bærekraftig næring, viste NRL til at dette er avhengig av bl.a. følgende grunnleggende elementer:
Sikre reindriftens beiteområder mot inngrep og forstyrrelser.
Redusere tap som følge av rovvilt, inngrep, togpåkjørsler m.m.
Sikre reindriftsutøvernes rett til medvirkning og innflytelse i forvaltningen.
Sikre at reindriftens tradisjons- og erfaringsbaserte kunnskaper blir vektlagt som kunnskapsgrunnlag i alle saker som berører reindriften, herunder også i areal- og rovviltforvaltningen.
Sikre god produktivitet, markedstilgang, kostnadseffektivitet og gode priser på reinprodukter.
Sikre gode og rettferdige skatte- og avgiftsordninger.
Sikre gode generasjonsovergangsordninger.
Sikre tilgang til nødvendige HMS- og velferdsordninger.
For avtaleåret 2019/2020 ønsket NRL å prioritere følgende tiltak:
Øke de frie midlene i RUF.
Øke distriktstilskuddet for å styrke distriktenes arbeid med arealsaker og lovpålagte oppgaver.
Styrke ordninger knyttet til tidligpensjon, velferdsordninger, kvinner og HMS.
Styrke siidaandelenes økonomi.
Økning av særskilt tilskudd til sijteandeler i Trollheimen.
3.2 Statens tilbud
Staten la fram sitt tilbud 7. februar 2019. Tilbudet hadde en økonomisk ramme for Reindriftsavtalen 2019/2020 på 130,6 mill. kroner. Dette var en økning på 7,5 mill. kroner sammenlignet med inneværende avtale.
Statens tilbud la opp til en videreføring og styrking av arbeidet med å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsrettet næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Den dreining man har hatt av virkemidlene med vektlegging av næringsretting og tilrettelegging for de som har reindrift som hovedvirksomhet, en dreining som et samlet Storting har sluttet seg til, ble foreslått videreført. I tillegg ble det lagt opp til en oppfølging av tiltak fremmet i Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter.
Vinteren og våren 2017 var utfordrende for store deler av reindriften. Store deler av beiteområdene låste seg og medførte en omfattende beitekrise. Årsakene til krisen var sen vår med mye snø og is. Krisen resulterte bl.a. i at slakteuttaket i 2017 ble redusert med 26.000 rein. Videre ble det en reduksjon i kalvetilgangen og vektene i mange distrikter. Dette medførte igjen et forholdsvis lavt slakteuttak i 2018. Krisen har resultert i at mange reindriftsfamilier fortsatt har store økonomiske utfordringer i etterkant av denne krisen. Med bakgrunn i denne krisen, og at tilpasning av reintallet nylig er gjennomført, påpekte Staten i sitt tilbud viktigheten av å opprettholde hovedlinjene i dagens tilskuddssystem også for Reindriftsavtalen 2019/2020. Dette vil gi stabilitet om ordningene over reindriftsavtalen. Videre ble det vist til at en videreføring også vil støtte opp om de reindriftsutøverne som har fulgt opp gitte reduksjonsvedtak. Slik som tidligere år, ble det lagt opp til at siidaandeler som ikke følger opp gitte reduksjonskrav, heller ikke vil ha rett til tilskudd over avtalen.
Kalveslaktetilskuddet har økt betydelig de siste årene, fra 275 kroner per kalv i avtalen 2013/2014, til 500 kroner per kalv i avtalen 2018/2019. Utover å stimulere til produksjonsoptimalisering, har formålet med økningen vært at også kalv i lavere vektklasser blir levert til slakteriet. For at ordningen fremover ikke skal være reintallsdrivende, ønsket Staten at det fremover settes krav knyttet til vekt eller klasse for at kalveslaktet skal gi grunnlag for tilskudd. Videre ble det vist til at en innstramming av ordningen med kalveslaktetilskudd uten endringer av regelverket for produksjonspremie, trolig vil gi mindre effekt enn ønskelig. Dette har sammenheng med at en reineier ut fra dagens regelverk vil få produksjonspremie for kalver med lav vekt/klasse. På bakgrunn av de nevnte forhold, ønsket Staten at det ble gjennomført en utredning av dagens kalveslaktetilskudd og produksjonspremie, i den hensikt å få utredet eventuelle endringer som stimulerer til økt næringsretting og produksjonsoptimalisering. Det ble påpekt at eventuelle endringer også skulle ivareta de kulturbaserte aspekter ved reindriften, jf. Granavolden-plattformen.
Markedsituasjonen for reinsdyrkjøtt har over lengre tid vært i en positiv utvikling. Dette har også hatt en positiv innvirkning på produsentprisen. De siste årene er det registrert at reinkjøttmarkedet har blitt mer utfordrende. Det er de dyreste stykningsdelene som er vanskeligst å få omsatt. Reinkjøttmarkedet er sårbart. Redusert omsetning og økte lager kan få konsekvenser for framtidig slakteuttak. Av den grunn ble også tiltak som legger til rette for økt slakting og omsetning prioritert i Statens tilbud.
Over reindriftsavtalen har avtalepartene prioritert ordninger som støtter opp om etablering av tilleggsnæringer. Dette gjelder blant annet tilskudd til småskalaproduksjon og reiseliv over Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og utvikling, samt til etablering av lærings- og omsorgsbaserte tjenester. Staten påpekte i sitt tilbud viktigheten av fortsatt å stimulere til tilleggsvirksomheter i tilknytning til reindriften, og prioriterte en videreføring av Utviklingsprogrammet med enkelte justeringer, samt etablering av lærings- og omsorgsbaserte tjenester som en permanent ordning.
I tilbudet ble det orientert om at finansiering av tiltak for distrikter som er forhindret fra å bruke vinterbeiter i Sverige på grunn av at Norsk-svensk reinbeitekonvensjon ikke er på plass, vil, som tidligere år, bli løst på utsiden av reindriftsavtalen.
Staten orienterte også om en rekke forhold som ligger utenfor rammen for reindriftsavtaleforhandlingene i sitt tilbud. Dette gjaldt bl.a. reindriftsfradraget, innføring av avgiftsfritak for kjøp av driftsmidler i reindriften, CWD og tiltak for å hindre togpåkjørsler av rein.
3.3 Det videre forløpet av forhandlingene
Etter at krav og tilbud var fremlagt, ble det gjennomført to forhandlingsrunder.
Forhandlingsrunden ble innledet ved at NRL overleverte sitt tilsvar på Statens tilbud. Den andre forhandlingsrunden ble innledet ved at Staten la frem en sonderingsskisse til både ny reindriftsavtale og sluttprotokoll. NRL responderte skriftlig på sonderingsskissen den 26. februar. Staten og NRL fortsatte forhandlingene. Forhandlingene resulterte i at Staten la frem en justert skisse til både reindriftsavtale og sluttprotokoll. Etter nye forhandlinger kom partene på kvelden den 26. februar til enighet om Reindriftsavtalen 2019/2020 med sluttprotokoll.
Som vedlegg til proposisjonen følger Reindriftsavtalen for 2019/2020, sluttprotokollen til avtalen og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene.