2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Behovet for lovendringer
Under covid-19-pandemien har flere stater erfart at tvangsmessig uttransportering av utlendinger til hjemstaten i enkelte tilfeller har blitt forvansket av at mottakerland stiller krav om dokumentasjon for gjennomført covid-19-test før innreise. Den som ønsker å motsette seg tvangsutsendelse til hjemlandet eller til en ansvarlig Dublin-stat mv., har dermed i noen tilfeller hatt muligheten til å forhindre gjennomføringen ved å nekte å la seg teste. Politiet har meldt om flere tilfeller hvor dette har skjedd også i Norge, og problemstillingen er stadig aktuell.
Tilsvarende utfordringer har gjort seg gjeldende i utleverings- og arrestordresakene. Flere stater, herunder Norge, har opplevd vanskeligheter med å effektuere et endelig vedtak fordi den ettersøkte har nektet å la seg teste for covid-19 før uttransportering og begjærende stat, transittland eller transportselskapet har krevd dokumentasjon på negativ covid-19-test før innreise eller påstigning. Det er også eksempler på at den ettersøkte har motsatt seg at testresultatet meddeles videre, herunder til flyselskapet, i forbindelse med uttransportering.
Det er uheldig at en utlending kan nekte å medvirke til en covid-19-test og med dette hindre gjennomføringen av et gyldig fattet vedtak som innebærer at vedkommende har plikt til å forlate Norge. Dette strider mot den alminnelige rettsfølelsen og er skadelig for tilliten til innvandringspolitikken. På samme måte er det uheldig at en ettersøkt effektivt kan trenere eller forhindre effektueringen av et endelig utleverings- eller overleveringsvedtak ved å nekte å la seg teste. Dette vil kunne få negative konsekvenser for internasjonalt rettslig samarbeid. I de tilfellene vedkommende sitter varetektsfengslet i anledning saken, kan testnekt i ytterste konsekvens føre til at vedkommende blir løslatt fra varetekt og eventuelt unndrar seg strafforfølgning eller soning i begjærende stat. Alternativt vil det kunne føre til at vedkommende sitter varetektsfengslet en lengre periode i Norge, med de uheldige økonomiske og administrative konsekvenser dette medfører.
I Norge og noen andre land gjelder det ikke lenger ekstraordinære tiltak mot covid-19-pandemien, verken innenlands eller på innreiseområdet. Lovendringene som foreslås i proposisjonen er imidlertid knyttet til at en del mottakerland, transittland og transportselskaper fremdeles krever fremleggelse av negativ covid-19-test før innreise eller påstigning. Pandemien kan også utvikle seg i en negativ retning, globalt eller regionalt, med det resultat at flere land gjeninnfører slike innreisetiltak. Denne muligheten må antas å være høyst reell i mange måneder fremover. På denne bakgrunn kan norske myndigheter fortsatt ha et behov for å teste en utlending eller en ettersøkt for covid-19 før effektuering av et endelig vedtak i utlendings-, utleverings- og overleveringssakene. Tiltakene vil sikre at norske myndigheter har nødvendige virkemidler tilgjengelige dersom det stilles krav om gjennomført covid-19-test og en utlending eller en ettersøkt forsøker å forhindre uttransportering ved å nekte å la seg teste. De nye reglene foreslås å gjelde til 1. juli 2023. Dette er i samsvar med foreliggende lovforslag om forlengelse av midlertidige og covid-19-relaterte bestemmelser i smittevernloven, jf. bl.a. Prop. 103 L (2021-2022) om midlertidige endringer i smittevernloven og helseberedskapsloven (forlengelse av midlertidige forskriftshjemler for håndtering av koronapandemien).
2.2 Høringen
Forslag til midlertidig hjemmel for pålegg om undersøkelse og tvangstesting for covid-19 mv. ble sendt på høring 7. februar 2022. Høringsfristen ble satt til 1. mars 2022. Den forkortede høringsfristen ble begrunnet i at departementet mente det var nødvendig å få på plass hjemmel for pålegg om undersøkelse og tvangstesting for covid-19 så raskt som mulig, også for at tiltakene skulle få virkning under den pågående pandemien.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR)
Barneombudet
Datatilsynet
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet (Kripos)
Domstolsadministrasjonen
Helsedirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norad
Personvernnemnda
Politidirektoratet
Politidistriktene
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Statsforvalterne
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Økokrim
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
Politihøgskolen
Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Sivilombudet
Amnesty International Norge
Antirasistisk senter
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske Helsingforskomité
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Flyktninghjelpen
Folk og forsvar
Forsvarergruppen av 1977
Gatejuristen
Human Rights Houses
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juristforbundet
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Norsk Folkehjelp
Norsk Innvandrerforum
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
Rettferdighet i asylpolitikken (RIA)
Rettspolitisk forening
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
Følgende instanser hadde realitetsmerknader til forslaget:
Helse- og omsorgsdepartementet
Datatilsynet
Helsedirektoratet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Kripos
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
Oslo statsadvokatembeter
Politidirektoratet
Politiets utlendingsenhet
Riksadvokatembetet
Utlendingsdirektoratet
Vest politidistrikt
Øst politidistrikt
Allmennlegeforeningen
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Legeforeningens Menneskerettighetsutvalg
Norges Røde Kors
Rådet for legeetikk.
Hovedsynspunkter i sentrale høringsuttalelser er nærmere redegjort for i under punkt 3.7 og 4.3 nedenfor.