2 Lovforslag som følge av forslag i Prop. 1 S (2018–2019) og oppfølging av anmodningsvedtak

2.1 Endring av opptjeningsperioden for dagpenger – folketrygdloven §§ 4-4, 4-11 og 4-15

2.1.1 Innledning og bakgrunn

Minsteinntektskravet for rett til dagpenger, se folketrygdloven § 4-4, bør tjenes opp i en periode som ligger tettest mulig opp til tidspunktet for søknad om dagpenger. Det foreslås at opptjeningsperioden skal løpe fra den siste kalendermåneden før søknad om dagpenger, og enten 12 eller 36 kalendermåneder tilbake i tid. Det foreslås en tilsvarende endring i perioden som legges til grunn for opptjening av dagpengegrunnlaget etter § 4-11.

Vurderingen av om tidligere inntekt gir grunnlag for å innvilge dagpenger i 52 eller 104 uker er knyttet til beregningen av minsteinntekten, se folketrygdloven § 4-15. Som følge av at opptjeningsperioden for minsteinntekten flyttes, vil beregningen av stønadsperiodens lengde endres tilsvarende.

I tillegg foreslås det ny hjemmel til å gi forskrift om hva som regnes som siste avsluttede kalendermåned og søknadstidspunkt.

2.1.2 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett er det et vilkår for rett til dagpenger at søkeren det siste avsluttede kalenderåret før søknaden har hatt en arbeidsinntekt som minst svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. Alternativt må arbeidsinntekten de tre siste avsluttede kalenderårene ha vært på minst tre ganger grunnbeløpet. Dette følger av folketrygdloven § 4-4. Tilsvarende opptjeningsperiode gjelder for inntekten som legges til grunn ved beregningen av dagpengenes størrelse, se folketrygdloven § 4-11. Også når det gjelder vurderingen av om tidligere inntekt gir grunnlag for å innvilge kort (52 uker) eller lang (104 uker) dagpengeperiode, er det inntekt i enten det siste eller de tre siste avsluttede kalenderår som legges til grunn.

Etter gjeldende regler vil de som blir arbeidsløse og søker dagpenger, ikke få regnet inntekt i søknadsåret med i minsteinntekten eller i dagpengegrunnlaget. Har disse ikke hatt tilstrekkelig inntekt i tidligere år, vil de ikke få innvilget dagpenger før etter kommende årsskifte, selv om arbeidsinntekten i inneværende år overstiger 1,5G, som er kravet til minsteinntekt, se folketrygdloven § 4-4 første ledd bokstav a.

Arbeids- og velferdsetaten har tilgang til og henter opplysninger om den enkeltes inntekt direkte fra Skatteetatens inntektsregister. Bakgrunnen for at det er hele, avsluttede kalenderår som legges til grunn, er at man tidligere ikke har hatt tilgang til løpende inntektsopplysninger. Av praktiske årsaker valgte man derfor å bruke inntekten for hele inntektsåret ved beregningen av minsteinntekten og grunnlaget for dagpenger. Med innføringen av a-ordningen, der arbeidsgivere månedlig rapporterer om utbetalte lønninger, har Arbeids- og velferdsetaten nå fått tilgang til løpende inntektsopplysninger.

2.1.3 Departementets vurderinger og forslag

Dagpenger under arbeidsløshet skal gi midlertidig inntektssikring til personer som har tapt inntekt som følge av arbeidsløshet, mens de søker nytt arbeid. Forsikringshensyn tilsier at man, både når det gjelder inngangsvilkårene og beregningsreglene, primært bør knytte rettighetene til og kompensere for det mest aktuelle inntektstapet og ikke et inntektstap som ligger langt tilbake i tid. Opptjeningsperioden bør derfor ligge så tett opp til søknadstidspunktet som mulig.

Stortinget fattet følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018):

Forslag til endringer i dagpengeordningen som bedre ivaretar inntektssikring for nylig arbeidsledige

Vedtak nr. 63, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre, fremme forslag til endringer i dagpengeordningen som styrker arbeidslinjen, og som på en bedre måte enn i dag ivaretar formålet om inntektssikring for de som nylig har blitt arbeidsledige.»

Personer som har jobbet mye og har tjent minst 1,5G like før ledigheten, vil etter gjeldende regler ikke få rett til dagpenger dersom inntekten er opptjent i søknadsåret. Disse må etter gjeldende regler vente til kommende årsskifte før de fyller minsteinntektskravet og kan få innvilget dagpenger. Dette er uheldig og i liten grad i tråd med arbeidslinjen.

Etter gjeldende regler kan kravet til minsteinntekt være oppfylt dersom søkeren har hatt en arbeidsinntekt på minst 3G i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene. Det innebærer at dagpengene kan kompensere for inntektstap som ligger opp mot fire år forut for søknaden om dagpenger. De som søker dagpenger, kan dermed få innvilget dagpenger uten at det foreligger et aktuelt tap, og selv om hun eller han ikke nylig er blitt arbeidsløs. Dette kan være personer som selv har valgt å være utenfor arbeidslivet en periode, for eksempel for å ta utdanning eller å reise, men som etter noen år vil kunne søke og få innvilget dagpenger på grunnlag av inntekt som var opptjent flere år tilbake.

Ved vurderingen av kravet om minst 50 prosent tap av arbeidstid for rett til dagpenger (arbeidstidsreduksjonen), se folketrygdloven § 4-3, er det som hovedregel arbeidstiden umiddelbart før ledigheten som legges til grunn. Opptjeningsperioden for minsteinntekt og dagpengegrunnlaget bør i utgangspunktet samsvare med denne perioden. Med a-ordningen skal arbeidsgivere månedlig rapportere om utbetalte lønninger, det vil si langt hyppigere enn tidligere. Dermed vil inntekt tett opp til tidspunktet for søknad om dagpenger nå kunne inngå i minsteinntekten og dagpengegrunnlaget.

Departementet foreslår på bakgrunn av dette at inntekten de siste 12 eller 36 månedene før tidspunktet for søknad om dagpenger legges til grunn ved beregning av minsteinntekten etter folketrygdloven § 4-4 og dagpengegrunnlaget etter folketrygdloven § 4-11. Siden inntekten rapporteres per kalendermåned i a-ordningen, må den inntekten som legges til grunn, gjelde de siste avsluttede kalendermånedene, og ikke fra dato til dato. Dette framgår av forslaget til lovtekst.

Endringsforslaget følger opp anmodningsvedtak nr. 63, 4. desember 2017. Arbeidsløse som etter gjeldende regler ikke får innvilget dagpenger fordi de ikke har hatt tilstrekkelig inntekt det siste eller de siste tre avsluttede kalenderårene, vil med endringen kunne få dagpenger på grunnlag av inntekt i søknadsåret. Dette kan komme nyutdannete med kortere arbeidsforhold til gode. På den annen side vil arbeidsløse som har lengre perioder uten arbeidsinntekt før de søker dagpenger, og som i dag får dagpenger, ikke fylle minsteinntektskravet når inntekten ligger for langt tilbake i tid. Dette er i tråd med anmodningsvedtaket.

Arbeidsgiverne skal rapportere til a-ordningen etterskuddsvis innen den 5. i måneden etter lønnsutbetalingen, eventuelt innen første virkedag etter den 5. Dermed vil det ikke være mulig å få regnet med all inntekt helt fram til søknadstidspunktet. I praksis vil det også forekomme justeringer og etterrapporteringer, og det vil være arbeidsgivere som ikke overholder rapporteringsfristen. Erfaringer med a-ordningen viser imidlertid at de fleste av de 5-10 prosentene av arbeidsgivere som ikke overholder fristen, likevel har rapportert til a-ordningen innen den 15. i måneden etter utbetalingsmåneden. På bakgrunn av dette kan det være behov for nærmere regulering i forskrift om hvordan slik etterrapportering skal håndteres og hvilke måneder som skal regnes som de «siste» 12 eller 36 månedene før søknadstidspunktet, det vil si fra hvilket tidspunkt forut for søknadstidspunktet opptjeningsperioden skal regnes.

Videre er det slik at dagpenger ikke kan innvilges fra et tidligere tidspunkt enn søknadstidspunktet. Dette framgår av folketrygdloven § 4-9. Utgangspunktet er at tidspunktet for søknad er det tidspunktet dagpengesøknaden er levert til eller registrert hos Arbeids- og velferdsetaten. I mange tilfeller sammenfaller tidspunktet for levering/registrering av søknad om dagpenger med dato for registrering som arbeidssøker. Det kan også være grunn til å stille spørsmål om søknadstidspunktet først er tidspunktet for levering av komplett søknad, det vil si fullstendig utfylt søknad med tilstrekkelig dokumentasjon. Videre vil mange som har mottatt oppsigelse av arbeidsforhold, søke dagpenger på et tidspunkt de ikke (ennå) fyller vilkårene for dagpenger, typisk før oppsigelsestiden er utløpt. Dagpenger kan ikke innvilges før vilkårene er oppfylt, men det kan være rimelig at opptjeningsperioden i dette tilfellet regnes fra ledighetstidspunktet, det vil si et tidspunkt lenger fram i tid, og ikke det faktiske søknadstidspunktet. Etter departementets vurdering illustrerer dette at det kan være behov for å gi nærmere bestemmelser også om hva som regnes som «søknadstidspunktet».

Departementet foreslår på bakgrunn av dette også nye forskriftshjemler i folketrygdloven § 4-4. Departementet vil vurdere behovet for forskriftsregulering nærmere i samråd med Arbeids- og velferdsetaten.

Stønadsperiodens varighet, 52 eller 104 uker, bestemmes ut fra om minsteinntekten er over eller under 2G. Når opptjeningsperioden for minsteinntekten flyttes til de siste 12 eller 36 månedene før tidspunktet for søknad, innebærer dette at også perioden for vurdering av stønadsperioden endres. Folketrygdloven § 4-15 oppdateres i tråd med dette.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven §§ 4-4, 4-11 og 4-15.

2.1.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. juli 2019.

Forslaget anslås ikke å ha konsekvenser for dagpengebevilgningen, se Prop. 1 S (2018–2019) Arbeids- og sosialdepartementet, kapittel 2541, post 70.

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak knyttet til pleiepengeordningen

Stortinget fattet 11. oktober 2017 følgende anmodningsvedtak etter trontaledebatten:

Endringer i pleiepengeordningen

Vedtak nr. 1, 11. oktober 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i pleiepengeordningen som sikrer mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med pleie- og omsorgsoppgaver.»

Regjeringen anser dette vedtaket som fulgt opp gjennom budsjettforliket inngått 22. november 2017 mellom de daværende regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre. På bakgrunn av forliket ble regelverket endret, slik at det blir gitt 100 prosent ytelse gjennom hele den ordinære perioden (inntil 5 år), se folketrygdloven § 9-12 første ledd, samt at unntaket for psykisk utviklingshemmede personer over 18 år er gjeninnført, se folketrygdloven § 9-10 tredje ledd. Disse endringene er trådt i kraft. Dette anmodningsvedtaket er generelt utformet, og oppfølgingen av det må også ses i sammenheng med oppfølgingen av øvrige anmodningsvedtak knyttet til pleiepengeordningen. Disse omtales i det følgende.

Stortinget fattet 4. desember 2017 følgende anmodningsvedtak etter finansdebatten:

Vilkår for å få pleiepenger (andre enn foreldre)

Vedtak nr. 55, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede om vilkåret for å få pleiepenger bør endres slik at et annet familiemedlem kan tre inn i en av foreldrenes sted.»

Et vilkår for rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10 er at den som søker «har omsorg» for barnet. Det er ikke et krav at den som søker må være en av foreldrene til barnet. Pleiepenger kan mottas av inntil to personer, dersom barnets behov for tilsyn tilsier det. Det vil ofte være mor og far, men kan også være en av foreldrene og en annen omsorgsperson, som for eksempel steforelder, bestemor eller tante. Kravene til medlemskap i folketrygden, tap av pensjonsgivende inntekt, opptjeningstid og at vedkommende er borte fra arbeidet på grunn av pleien og tilsynet av det syke barnet, er de samme for alle som får pleiepenger. Slik bestemmelsen har vært praktisert, har det imidlertid blitt stilt krav om at den som skulle få pleiepenger måtte ha omsorg for barnet også forut for det særlige behovet for tilsyn og pleie. Dette kan gi uheldige og urimelige utslag i enkeltsaker, særlig for personer som er eller blir alene om omsorgen for barn.

En praksisendring, som innebærer at man legger vekt på omsorgssituasjonen slik den er på søknadstidspunktet, vil gi familiene større valgfrihet og fleksibilitet. En slik praksisendring krever ingen endringer i lov eller forskrift. Regjeringen vil gi Arbeids- og velferdsdirektoratet beskjed om at praksis skal endres fra 1. januar 2019.

Det er vanskelig å anslå hvor mange flere som vil få rett til pleiepenger med denne praksisendringen, men det antas å gjelde svært få. Endringene vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Effekter av denne praksisendringen vil inngå i den allerede påbegynte evalueringen av pleiepengeordningen. Evalueringen gjennomføres av Oxford Research AS. Arbeidet med evalueringen startet allerede i 2017, og vil pågå fram til 2022.

Stortinget fattet 11. desember 2017 følgende anmodningsvedtak etter behandlingen av dok. 8:17 LS (2017–2018):

Pleiepengerettigheter for frilansere mm.

Vedtak nr. 163, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som ivaretar selvstendig næringsdrivende og frilansere som får alvorlig syke barn, slik at de ivaretas med tilsvarende pleiepengerettigheter som arbeidstakere.»

I henhold til folketrygdloven § 9-10 ytes pleiepenger til «et medlem» som har omsorg for barn, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Det er et krav om medlemskap i folketrygden, og det skilles ikke mellom arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende. Vilkår og rettigheter er de samme for alle gruppene, og både arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende får 100 prosent stønad fra første dag. Selvstendig næringsdrivende og frilansere som får alvorlig syke barn er derfor allerede ivaretatt med tilsvarende pleiepengerettigheter som arbeidstakere.

Økonomisk trygghet ved alvorlig syke barn (oppheve tidsbegrensningen)

Vedtak nr. 166, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 fremme en egen sak for Stortinget om å utvide pleiepengeordningen, med rett til 100 pst. kompensasjon av tidligere inntekt, slik at pleiepenger også kan ytes etter 1 300 stønadsdager til personer som har omsorg for barn under 18 år som har en sykdom eller skade og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie og at ordningen dermed blir en tidsubegrenset ytelse for foreldre med varig syke barn.»

Pleiepenger er en ytelse for yrkesaktive personer med omsorg for barn som midlertidig må være borte fra jobb på grunn av sykt barn, og ytelsen dekker det umiddelbare inntektstapet. Den ytes etter samme regler som sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, opplæringspenger og omsorgspenger, og kravet til opptjeningstid er fire uker. Gjennomsnittlig uttak av pleiepenger i 2015 var 36 dager for barn som var livstruende og alvorlig syke, og 22 dager for barn til behandling i helseinstitusjon. Varig syke barn er inkludert i ordningen fra 1. oktober 2017. Dette er en vesentlig utvidelse av ordningen, og det antas også å ha påvirket gjennomsnittlig stønadstid. Videre vil det å oppheve tidsbegrensningen i seg selv kunne påvirke lengden på uttaket. Det er derfor vanskelig å anslå framtidig gjennomsnittlig tidsbruk i ordningen. De andre ytelsene med fire ukers opptjeningstid dekker inntektstap i kortere perioder enn pleiepengeordningen gjør i dag. Dersom fire ukers opptjeningstid skal legges til grunn for en tidsubegrenset ytelse kan det gi en rekke uheldige, tilfeldige utslag, samtidig som det åpner muligheter for uheldige tilpasninger.

En ordning med pleiepenger med 100 prosent kompensasjon uten tidsavgrensning vil ha karakter av å være en statlig pleielønn. En slik innretning har ikke vært utredet med hensyn til arbeidsinsentiver, provenyeffekter, likestillingsperspektivet, konsekvenser for mottakere, kommunene og arbeidsgivere, eller utforming av nødvendige lov- og forskriftsendringer, herunder EØS-rettslige problemstillinger. Et av formålene med endringene i pleiepengeordningen i 2017 var at det skulle bli lettere å kombinere arbeid og pleiepenger. Dersom tidsbegrensningen fjernes, øker det sannsynligheten for at flere får lange fravær uten kontakt med arbeidsplassen, og dermed mister tilknytningen til arbeidslivet. Dette er ikke i samsvar med arbeidslinjen, og kan dessuten gjøre det svært vanskelig å komme tilbake i jobb når omsorgsbehovet ikke lenger er tilstede.

Det bør også vurderes om nivået på utbetalingen ved en så langvarig ytelse bør være uavhengig av hvilken inntekt foreldrene hadde på tidspunktet da behovet oppsto. Ved kortvarig behov er inntekten på det tidspunktet behovet oppstår oftest et riktig utgangspunkt. Dette brukes også ved beregning av sykepenger og foreldrepenger. Når det dreier seg om inntektstap over flere år, gir den aktuelle ukesinntekten når behovet oppstår ikke nødvendigvis det beste bilde av personens reelle inntektstap. Ved andre langvarige ytelser, som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, beregner man ytelsen med utgangspunkt i inntekt over et lengre tidsrom i årene før behovet oppstår.

Den någjeldende tidskontoen på 1300 dager (fem år) løper tidligst fra 1. oktober 2017, da endringer i pleiepengeordningen trådte i kraft. Det følger av folketrygdloven § 9-12 femte ledd at når to personer tar ut ugraderte pleiepenger samtidig, telles to stønadsdager. Første mulige tidspunkt for når kvoten er brukt opp, er derfor 1. april 2020, dersom to omsorgspersoner tar ut 100 prosent hver hele tiden. Dersom det bare er én omsorgsperson som mottar pleiepenger, vil kvoten ikke være brukt opp før 30. september 2022. Regjeringen vil raskt utrede en endring som innebærer at pleiepengeperioden kan være 1 300 dager (fem år) også når to omsorgspersoner tar ut ugradert ytelse samtidig.

Departementet minner om at det uansett kan gis pleiepenger uavhengig av kvoten dersom barnet har en livstruende sykdom som ikke er varig. Tidligere var det et vilkår om livstruende eller svært alvorlig sykdom for i det hele tatt få pleiepenger uten sykehusinnleggelse. Det er grunn til å tro at det er de mest pleietrengende barna som får tilsyn og pleie fra to omsorgspersoner samtidig, og det kan være rimelig at disse ikke får en kortere pleiepengeperiode enn barn som trenger tilsyn og pleie fra én person. Med en slik endring vil ingen tidskonto være brukt opp før 1. oktober 2022. Det vil uansett ikke være behov for å foreta en endring som innebærer en omfattende utvidelse av tidsrammen for ordningen allerede i 2018. Dersom det gjøres en endring med hensyn til tidsrammen når det er to omsorgspersoner, vil det være tilstrekkelig om Stortinget vedtar en lovendring tidlig i 2022, slik at den kan tre i kraft 1. juli 2022, noe som vil være i god nok tid før noen familier har brukt opp kvoten.

Pleiepengeordningen, slik den gjelder fra oktober 2017, skal evalueres fram til 2022. Denne evalueringen vil være et godt grunnlag for vurdering av behovet for endringer i gjeldende tidsbegrensning. Evalueringen undersøker blant annet utviklingen i antall pleiepengemottakere og årsaker til eventuelle endringer, om nye grupper mottakere har kommet til, om grupper som også tidligere var i ordningen har fått det bedre, og om noen har fått det verre. Evalueringen skal også undersøke effekten ordningen har på retur til arbeid etter endt pleiepengeperiode, hvorvidt endringene påvirket kjønnsbalansen i mottak av pleiepenger, og om endringene har heldige eller uheldige virkninger i et likestillingsperspektiv. Videre vil vi få kunnskap om – og i tilfelle hvordan – de nye reglene har påvirket forholdet mellom pleiepenger og henholdsvis omsorgspenger, opplæringspenger og sykepenger. Evalueringen vil også si noe om hvordan forholdet til arbeidsplass/arbeidsgiver er for pleiepengemottakerne og ikke minst om – og i tilfelle hvordan – den nye pleiepengeordningen påvirker kommunens ansvar for å tilby nødvendig helse- og omsorgstjenester, og om ordningen har hatt virkning for kommunal omsorgsstønad (tidligere omsorgslønn).

Alle de ovennevnte forhold vil være viktige grunnlag for å vurdere behovet for forbedringer/justeringer i ordningen. Videre kan evalueringen peke på behov for andre endringer.

På bakgrunn av at det nylig er gjort store endringer i ordningen, og den ovenfor nevnte evaluering, fraråder regjeringen å fatte vedtak om en omfattende endring nå. Regjeringen tilrår isteden at et slikt vedtak vurderes senere, når kunnskapsgrunnlaget er noe bedre.

Anmodningsvedtaket er imidlertid tydelig på at Stortinget ønsker å fatte et slikt vedtak allerede nå. Det er vanskelig å estimere kostnadene ved en opphevelse av dagens grense på fem år. Dette skyldes at vi ikke vet hvor mange som har behov for pleie og omsorg i mer enn fem år før de fyller 18. Vi vet heller ikke om en utvidelse av retten til pleiepenger vil føre til atferdsendringer blant foreldrene.

I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2019 stilte Finanskomiteen/KRFs fraksjon 8. oktober 2018, spørsmål om provenyeffekten ved en utvidelse som omtalt ovenfor (spørsmål 85). Regneeksempelet nedenfor ble utarbeidet i denne forbindelse, og gir en oversikt over kostnader alt etter hvor mange foreldre som har behov for pleiepenger utover gjeldende grense på 1 300 dager fram til barnet fyller 18 år ved 100 prosent kompensasjon. Vi understreker at anslagene er svært usikre, blant annet fordi det ikke er tatt hensyn til atferdsendringer som følge av en slik endring. Det er en forutsetning i beregningene av kostnader at kun én forelder mottar pleiepenger til enhver tid. I nåværende regelverk vil samtidig uttak av begge foreldrene halvere antall dager med pleiepenger som kan tas ut. Dersom tidsbegrensningen fjernes er det grunn til å tro at samtidig uttak vil øke, noe som vil gi betydelig høyere utgifter enn anslått her. Usikkerheten kan illustreres av Kaasa-utvalgets anslag i NOU 2011: 17, der anslåtte merutgifter knyttet til å innføre rett til pleiepenger med 50 prosent kompensasjon ved varig syke barn uten tidsbegrensning var beregnet til minimum 180 mill. kroner, og maksimum 4 560 mill. kroner.

Regneeksempel for kostnader. Helårseffekt i mill. kroner.

En ordning med rett til pleiepenger uten tidsbegrensning vil kreve minimum fire måneders utviklingstid i dagens saksbehandlingssystem. Det vil ikke være administrative konsekvenser av betydning, men en liten forenkling i Arbeids- og velferdsetatens saksbehandling.

Dersom Stortinget til tross for manglende utredning av individuelle, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser ønsker å oppheve tidsbegrensningen i pleiepengeordningen nå, kan det gjøres gjennom følgende endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd:

I kapittel 9. Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom, gjøres følgende endringer i kapitteloversikten:

Sjette strekpunkt oppheves.

§ 9-10. Pleiepenger til medlem med omsorg for syke barn

Et medlem som har omsorg for barn under 18 år, har rett til pleiepenger når barnet på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og medlemmet derfor må være borte fra arbeidet.

Dersom barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie tilsier det, kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig, se også § 9-16 andre ledd.

Til et medlem som har omsorg for en person med utviklingshemming som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.

§ 9-11. Graderte pleiepenger

Det kan ytes graderte pleiepenger når barn som nevnt i § 9-10 trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men hvor det er etablert tilsyns- og avlastningsordning deler av dagen eller noen dager i uken.

Ytelsen graderes ned for hver time barnet har tilsyn av andre, målt mot en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Ytelsen kan graderes ned til 20 prosent. Har barnet tilsyn av andre mer enn 80 prosent, foreligger det ikke rett til pleiepenger.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gradert ytelse.

§ 9-12. Antall pleiepengedager – oppheves

§ 9-15. Utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger

Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.

Beregningsgrunnlaget skal ikke fastsettes på nytt ved ny stønadsperiode dersom det er gått mindre enn fire uker siden forrige stønadsperiode. Hvis det har vært endringer i inntekten, skal det fastsettes nytt beregningsgrunnlag.

Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke.

Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.

Pleiepenger og omsorgsdager (innføre karensdager)

Vedtak nr. 167, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en ordning der det ikke gis pleiepenger for de fem første dagene pr. barn i løpet av hele 18-årsperioden, såfremt foreldrene har fem omsorgsdager disponibelt idet pleiepengeperioden starter.»

Forslaget innebærer at første gang et barn i en familie som har minst ett barn under tolv år får behov for pleie og omsorg, som i utgangspunktet gir rett til pleiepenger, vil pleiepenger ikke ytes til foreldre som har rett til omsorgspenger i fem dager eller mer på det aktuelle tidspunktet. Det vil ikke berøre andre omsorgspersoners rett til pleiepenger. En slik innretning av karensdager vil kunne skape problemer for de berørte familiene og merarbeid for Arbeids- og velferdsetaten.

For familiene kan innretningen som skisseres i anmodningsvedtaket oppleves som tilfeldig og urettferdig. Omsorgspengedager («sykt-barn-dager») gjelder foreldre til barn under tolv år, mor og far har hver sin rett til omsorgspengedager og antall dager øker bare beskjedent dersom det er mer enn to barn i familien. Foreldre med rett til pleiepenger risikerer med en slik ordning å bruke opp alle omsorgspengedager på det ene barnet, også om dette barnet er over tolv år, slik at det kan bli vanskelig å yte nødvendig omsorg dersom andre barn (også yngre barn) i familien blir syke. Det er heller ikke rimelig at foreldre som har igjen 1 – 4 omsorgspengedager det aktuelle året, eller foreldre som bare har barn som har fylt tolv år når behovet for pleiepenger første gang oppstår, ikke skal omfattes. Foreldre med kronisk syke barn og/eller som er alene om omsorgen, har rett til flere omsorgspengedager enn andre. Det er derfor grunn til å tro at denne gruppen i større grad enn andre vil kunne ha igjen minst fem omsorgspengedager, og dermed rammes hardere av denne endringen.

Innretningen av karensdager som foreslått henger videre dårlig sammen med at pleiepenger kan ytes til andre omsorgspersoner enn foreldrene. Disse kan ha rett til omsorgspengedager fordi de har egne barn under tolv år. Det vil i slike tilfeller være urimelig dersom muligheten til å bruke omsorgspengedager med egne barn reduseres som følge av mottak av pleiepenger på grunn av omsorg for et annet barn. Departementet legger derfor til grunn at karensdager ikke skal omfatte andre pleiepengemottakere enn foreldrene.

For Arbeids- og velferdsetaten vil en innretning av karensdager knyttet til omsorgspengedager, som skissert i anmodningsvedtaket, være en administrativt krevende ordning, samtidig som det er et begrenset innsparingspotensial. Det er videre grunn til å tro at endringen vil kunne medføre en viss merutgift knyttet til sykepenger uten at disse kan tallfestes. I tillegg vil forslaget ha administrative konsekvenser knyttet til manuelt merarbeid i saksbehandlingen, økt saksbehandlingstid, samt innhenting av dokumentasjon for bruk av omsorgspengedager fra begge foreldrenes arbeidsgivere.

Departementet fraråder å innføre bestemmelser om karensdager generelt, og vil spesielt fraråde den foreslåtte måten, da denne gir liten innsparing og relativt store administrative kostnader for Arbeids- og velferdsetaten, familiene og arbeidsgiver. Dersom Stortinget ønsker å innføre en karensperiode, vil det etter departementets vurdering være mer hensiktsmessig for familiene og lettere å administrere en løsning som ikke knyttes til bruk av omsorgspengedager. Nedenfor skisseres to slike alternativer.

Alternativ 1: det kan innføres en karensperiode på tre dager per år ved nye stønadsperioder, uavhengig av barnets alder og eventuelt bruk av omsorgspengedager.

Alternativ 2: det kan innføres en karensperiode på tre dager per nye stønadsperiode, uavhengig av barnets alder og eventuelt bruk av omsorgspengedager. Dette kan kombineres med et forbehold om at det ikke regnes som en ny stønadsperiode dersom det er mindre enn fire uker siden forrige stønadsperiode. Løsningen skiller seg fra alternativ 1 ved at man kan få mer enn tre karensdager per år dersom barnet har lange perioder uten særskilt behov for tilsyn og pleie.

Begge de skisserte løsningene vil innebære at foreldre til ellers friske barn med for eksempel akutt infeksjonssykdom må bruke omsorgspengedager ved kortvarig sykdom, mens foreldre til barn med langvarig sykdom i bare liten grad omfattes av bestemmelsen om karensdager. Ved å sette antall karensdager til tre, skapes en sammenheng til det antall dager arbeidstakere kan levere egenmelding ved egen sykdom. Det er imidlertid ikke noe i veien for å beslutte at det skal være for eksempel fem karensdager også med disse ordningene.

En regelendring som foreslått i anmodningsvedtaket knyttet til karensdager, vil kreve minimum fire måneders utviklingstid i Arbeids- og velferdsetaten. Videre krever en ordning hvor karensdager knyttes til foreldrenes rett til omsorgspengedager, at Arbeids- og velferdsetaten innhenter dokumentasjon fra arbeidsgivere for å kunne behandle pleiepengesaken. Dette vil føre til manuelt merarbeid i saksbehandlingen, økt saksbehandlingstid, og dermed lengre ventetid for foreldrene, og til merarbeid og økt dokumentasjonskrav for både arbeidsgiverne og foreldrene. Det er videre uheldig for barnas personvern, da Arbeids- og velferdsetaten vil få opplysninger om når barn er syke uten at det foreligger en sak hvor sykdomstilfellet til dette barnet skal vurderes. Før pleiepengereformen var det i et normalår 5 600 barn med pleiebehov som ga rett til pleiepenger. Om lag 80 prosent hadde bare pleiepenger det ene året. Det legges til grunn at en iverksetting fra 1. januar 2019 innebærer at «første gang» med pleiepenger skal være første gang etter 1. januar 2019, og med dette utgangspunktet anslås at innsparingen av forslaget i anmodningsvedtaket, er på maksimalt 15 mill. kroner det første året. Som nevnt, krever endringen minst fire måneders utviklingstid, slik at en endring tidligst kan tre i kraft fra 1. mai 2019, noe som vil kunne gi en innsparing i 2019 på maksimalt 10 mill. kroner, det vil si 2/3 av helårseffekten. Den årlige innsparingen vil falle når flere har mottatt pleiepenger etter innføring av karensdager. Dersom 40 prosent av barna etterhvert har hatt pleiepenger tidligere, vil innsparingen bli på om lag 12 mill. 2019-kroner. Dersom det gjelder 50 prosent, kan innsparingen anslås til 11 mill. 2019-kroner, og hvis andelen øker til 60 prosent, kan innsparingen anslås til 9 mill. 2019-kroner.

En ordning med karensdager som skissert i de to alternative løsningene vil være noe enklere å administrere, da det ikke er nødvendig å innhente opplysninger om omsorgspengedager, og innsparingen vil være noe høyere, da den vil gjelde flere familier. Departementet har imidlertid ikke utredet økonomiske og administrative konsekvenser av de to skisserte alternativene.

Regjeringen anbefaler ikke å innføre en bestemmelse om karensdager i tråd med anmodningsvedtaket. Dersom Stortinget likevel ønsker å innføre denne begrensningen i retten til pleiepenger, kan det gjøres på ulike måter, avhengig av hvor omfattende bruk av karensdager Stortinget ønsker:

Det gjøres følgende endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd:

I kapittel 9. Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom, gjøres følgende endringer i kapitteloversikten:

Niende strekpunkt skal lyde:

• utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger, regler om karensdager står i § 9-15

Innretningen skissert i anmodningsvedtaket:

§ 9-15. Utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger, regler om karensdager

Nytt sjette ledd:

Det ytes ikke pleiepenger etter § 9-10 de første fem dagene per barn ved ny stønadsperiode, såfremt foreldrene har fem dager med rett til omsorgspenger jf. §§ 9-5 og 9-6, disponibelt idet pleiepengeperioden starter. Som ny stønadsperiode regnes pleiepenger for pleie av et barn som det tidligere ikke har vært utbetalt pleiepenger for.

Alternativ 1:

§ 9-15. Utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger, regler om karensdager

Nytt sjette ledd:

Det ytes ikke pleiepenger etter § 9-10 de første tre dagene i en ny stønadsperiode med mindre det allerede har vært gitt pleiepenger for pleie av barnet tidligere samme år.

Alternativ 2:

§ 9-15. Utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger, regler om karensdager

Nytt sjette ledd:

Det ytes ikke pleiepenger etter § 9-10 de første tre dagene i en stønadsperiode. Denne begrensningen kommer ikke til anvendelse dersom det er gått mindre enn fire uker siden forrige stønadsperiode.

Pleiepenger og ikke opptjente rettigheter (rett for ikke-yrkesaktive)

Vedtak nr. 168, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke konsekvenser det har å innlemme foreldre som ikke har opptjent rettigheter i ordningen.»

Pleiepengeordningen er, som sykepenger og foreldrepenger, erstatning for tapt inntekt. Den kommer i dag til anvendelse ved både kortvarig inntektstap og ved inntektstap i inntil fem år.

Regjeringen vil ikke sette i gang en større utredning av en offentlig pleielønn til erstatning for folketrygdens pleiepenger, hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad (tidligere omsorgslønn) på det nåværende tidspunkt.

Pleiepengeordningen, slik den gjelder fra oktober 2017, skal evalueres fram til 2022. Denne evalueringen vil være et godt grunnlag for vurdering av ordningen som sådan. Kunnskap om hvordan de nye reglene har påvirket forholdet mellom pleiepenger og henholdsvis omsorgspenger, opplæringspenger og sykepenger, samt utviklingen i behovet for kommunale tjenester til denne gruppen, vil kunne si noe om den økonomiske verdien av foreldrenes omsorgsarbeid. Dette vil igjen danne et godt utgangspunkt for en utredning av en endret pleiepengeordning som betaler personer som pleier egne barn uten at det er knyttet til tapt inntekt. En ordning som gir rett til stønad uavhengig av inntektstap, må innrettes på en helt annen måte enn dagens ordning med hensyn til blant annet stønadsnivå og opptjeningstid. Ordningen må ta hensyn til både foreldre uten opptjente rettigheter og til yrkesaktive foreldre som har behov for pleiepenger i en kort periode. Den må derfor ses i sammenheng med retten til omsorgspenger og hjelpestønad ved pleie av syke barn.

Ikke-yrkesaktive foreldre kan for øvrig ha rett til hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad (tidligere omsorgslønn) ved pleie av syke barn.

Den ovennevnte evalueringen undersøker også om og i tilfelle hvordan den nye pleiepengeordningen påvirker kommunens ansvar for å tilby nødvendig helse- og omsorgstjenester, og om ordningen har hatt virkning for kommunal omsorgsstønad (tidligere omsorgslønn). Det er grunn til å tro at omsorgspersoners pleie av syke barn avlaster kommunene, men det vil være av betydning å få mer informasjon om omfanget og den økonomiske betydningen av slik avlastning. Denne kunnskapen vil være et viktig grunnlag for å vurdere behovet for utvidelser, forbedringer og justeringer i ordningen. Videre kan evalueringen peke på behov for andre endringer som kan være bedre.

Det er nylig foretatt store endringer i pleiepengeordningen, og vi har foreløpig svært liten erfaring med hvordan den virker. Det finnes dermed lite grunnlag for å vurdere hvilke konsekvenser en eventuell slik endring vil få. En utvidelse som foreslått, vil potensielt være mye mer omfattende enn de endringene som allerede er trådt i kraft, og det er viktig å bruke tid på utredningen. Det vil blant annet være aktuelt å vurdere konsekvenser for arbeidstilknytning, likestilling, forholdet mellom privat omsorg og det hjelpetilbudet som gis fra kommunene – i tillegg til å se på økonomiske og administrative konsekvenser. Den nye pleiepengeordningen vil bli evaluert i perioden 2017–2022, og den vil gi et bedre grunnlag for slike vurderinger.

Regjeringen vil vurdere behovet for endringer i ordningen og i andre, tilstøtende ordninger i lys av den allerede igangsatte evalueringen. En utredning av konsekvensene av å innlemme foreldre som ikke har opptjent rettigheter, vil bli vurdert i den sammenheng.