Prop. 12 L (2018–2019)

Endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover samt oppfølging av anmodningsvedtak om pleiepengeordningen (samleproposisjon høsten 2018)

Til innholdsfortegnelse

Forslag
til lov om endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover

I

I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner endres i § 1 andre ledd første punktum henvisningen til «lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt» til «forsvarsloven».

II

I lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager skal § 3 tredje ledd første punktum lyde:

Fagforening som har innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 39 første ledd, kan slutte tariffavtale som avviker fra bestemmelsene i første ledd og fra føresegner fastsatt etter annet ledd.

III

I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn endres i § 28 nr. 1 tredje ledd første punktum ordet «folketryden» til «folketrygden».

IV

I lov 6. juli 1951 nr. 4 om Norges Krigsskaderåd endres i § 2 sjuende ledd andre punktum «lov av 17. juli 1953 nr. 3» til «lov 17. juli 1953 nr. 2».

V

I lov 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse gjøres det følgende endringer:

I § 19 andre punktum skal henvisningen til «forordning av 12. mars 1790» endres til «panteloven § 1-5».

I § 25 første ledd andre punktum og § 30 første ledd andre punktum skal ordet «forsikringsloven» endres til «finansforetaksloven».

VI

I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd oppheves § 47 tredje ledd.

VII

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere endres i § 31 fjerde ledd første punktum ordet «Sosialdepartementet» til «departementet».

VIII

I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 25 første ledd andre punktum skal ordet «tillleggskjennelse» endres til «tilleggskjennelse».

IX

I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres følgende endringer:

§ 9 nr. 3 tredje ledd skal lyde:

På de vilkår som følger av §§ 6 og 7, kan arbeidsgiver legge feriefritid for ett år til tid hvor arbeidstaker utfører førstegangstjeneste i Forsvaret i henhold til forsvarsloven.

§ 10 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Feriepengegrunnlaget skal fremgå av sammenstilling som sendes arbeidstaker etter skatteforvaltningsforskriften § 7-12-2 andre ledd.

§ 10 nr. 5 første ledd bokstav a skal lyde:

  • a) pliktig militærtjeneste i henhold til forsvarsloven,

§ 11 nr. 5 andre ledd skal lyde:

Det kan gjøres fradrag i utbetaling etter reglene i nr. 3 andre ledd.

§ 11 nr. 6 skal lyde:

(6) (Utbetaling fra solidaransvarlig etter allmenngjøringsloven, arbeidsmiljøloven og statsansatteloven)

Der solidaransvarlig oppdragsgiver utbetaler arbeidsvederlag til arbeidstaker i medhold av allmenngjøringsloven § 13, utbetales feriepenger av arbeidsvederlaget samtidig. Det samme gjelder der solidaransvarlig innleier utbetaler arbeidsvederlag til innleid arbeidstaker i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-12 c og statsansatteloven § 11 sjette ledd.

X

I lov 23. august 1996 nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. skal § 2 første ledd andre punktum lyde:

Vilkåret er at krav om slik allmenngjøring er framsatt av en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon som er part i avtalen og har innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 39.

XI

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 2-4 første ledd første punktum skal lyde:

Bestemmelsene i EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 og 2 (forordning (EF) nr. 883/2004 og forordning (EF) nr. 987/2009) får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv. som er omfattet av EØS-avtalens personkrets og som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen, som om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium.

§ 2-6 andre ledd første punktum skal lyde:

Ved yrkesskade (kapittel 13) har et medlem som nevnt i første ledd rett til stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, tilleggsstønader etter kapittel 11 A og uføretrygd etter kapittel 12.

§ 2-9 første ledd bokstav b skal lyde:

  • b) stønad og pensjon etter kapitlene 4 (arbeidsløshet), 6 (grunnstønad og hjelpestønad), 7 (gravferd), 11 (arbeidsavklaringspenger), 11 A (tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak), 12 (uføretrygd), 15 (enslig mor eller far), 16 (tidligere familiepleier), 17 (gjenlevende ektefelle), 18 (barnepensjon), 19 (alderspensjon) og 20 (ny alderspensjon), eller

§ 2-13 første ledd skal lyde:

For en person som har bosatt seg i Norge etter 1992, og som mottar en utenlandsk pensjonsytelse som svarer til minste pensjonsnivå for enslige (§ 19-8 sjette ledd bokstav a), omfatter medlemskapet ytelser etter kapitlene 6, 12, 16, 17, 18, 19 og 20 bare i perioder da vedkommende har pensjonsgivende inntekt eller mottar pensjon fra folketrygden.

§ 3-2 første ledd skal lyde:

Grunnpensjonen fastsettes på grunnlag av trygdetid (§§ 3-5 og 3-7), og er uavhengig av tidligere inntekt.

§ 3-5 fjerde ledd bokstav b andre punktum skal lyde:

Bestemmelsene i § 12-12 tredje ledd andre punktum gjelder tilsvarende.

§ 3-7 første ledd bokstav a andre punktum skal lyde:

Reglene i § 12-12 tredje og fjerde ledd gjelder ved fastsettelsen av framtidig trygdetid.

§ 3-14 første og andre ledd skal lyde:

Når et medlem mottar hel uføretrygd (§ 12-10), beregnes opptjente pensjonspoeng (§ 3-13) ved at den pensjonsgivende inntekten divideres med grunnbeløpet.

Når et medlem mottar gradert uføretrygd (§ 12-10), gjøres det først et fradrag i den pensjonsgivende inntekten med en så stor prosent av grunnbeløpet som svarer til den gjenværende arbeidsevnen. Deretter beregnes pensjonspoengene ved at differansen divideres med grunnbeløpet.

§ 3-15 første ledd andre punktum skal lyde:

Som pensjonsgivende inntekt regnes også inntekt som omfattes av lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard § 3-2 fjerde ledd b.

§ 3-17 femte og sjette ledd skal lyde:

For tidsrommet fra uføretidspunktet, se § 12-8, til uføretrygd blir utbetalt, godskrives det pensjonspoeng dersom opptjente pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt etter § 3-13 er lavere, se også § 3-14 femte ledd. Det skal likevel ikke regnes med pensjonspoeng etter tredje ledd for år før medlemmet fyller 20 år.

Dersom medregning av framtidig trygdetid for uføretrygden er begrenset på grunn av utenlandsopphold etter fylte 16 år, godskrives det pensjonspoeng til og med det siste året vedkommende har fått framtidig trygdetid for.

§ 3-24 andre ledd bokstav e skal lyde:

  • e) mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19.

I innholdsfortegnelsen i kapittel 4 skal tolvte strekpunkt lyde:

  • dagpenger til særskilte grupper står i §§ 4-18 og 4-19

§ 4-3 andre ledd første punktum skal lyde:

For at medlemmet skal få rett til dagpenger, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 50 prosent.

§ 4-4 første ledd skal lyde:

For å få rett til dagpenger må medlemmet

  • a) i de siste tolv avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet, eller

  • b) i løpet av de siste 36 avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet.

§ 4-4 fjerde ledd skal lyde:

Inntekt utbetalt i de 36 forutgående månedene før første søknadstidspunkt som har vært lagt til grunn i en full stønadsperiode, kan ikke legges til grunn for en ny periode.

§ 4-4 nytt femte ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hva som skal regnes som de siste avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet og om hva som skal regnes som søknadstidspunktet etter bestemmelsene i dette kapitlet.

§ 4-6 første ledd tredje strekpunkt skal lyde:

  • deltakelse i arbeidsmarkedstiltak,

§ 4-6 første ledd femte strekpunkt skal lyde:

  • ulønnet arbeid som pålegges etter sosialtjenesteloven,

§ 4-10 første ledd bokstav b skal lyde:

  • b) har sluttet uten rimelig grunn,

§ 4-11 andre ledd skal lyde:

Dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra medlemmets brutto arbeidsinntekt de siste tolv avsluttede kalendermånedene før han eller hun søker om stønad, eller får fastsatt nytt dagpengegrunnlag etter bestemmelsene i § 4-16 første ledd, andre og tredje punktum. Dersom det gir et høyere grunnlag, fastsettes dagpengegrunnlaget i stedet ut fra gjennomsnittlig brutto arbeidsinntekt i de siste 36 avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet. Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapitlet, sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker.

§ 4-12 første ledd første punktum skal lyde:

Dagpengene utbetales for fem dager per uke.

§ 4-13 første ledd bokstav a skal lyde:

  • a) delvis arbeidsløs og får mindre arbeidsinntekt fordi arbeidstiden per uke er blitt redusert,

§ 4-13 andre ledd skal lyde:

Graderte dagpenger ytes bare når vanlig arbeidstid i meldeperioden (se § 4-8) er redusert med minst 50 prosent i forhold til medlemmets vanlige arbeidstid (se § 4-3 annet ledd).

§ 4-15 første ledd skal lyde:

Det ytes hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til medlem som har hatt arbeidsinntekt, jf. § 4-4, på minst 2 ganger grunnbeløpet i de siste tolv månedene eller i gjennomsnitt av de siste 36 månedene før søknadstidspunktet. Dersom inntekten har vært lavere enn 2 ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 52 uker.

§ 4-15 andre ledd skal lyde:

I de tilfeller graderte dagpenger beregnes på grunnlag av lengre perioder enn en meldeperiode (se § 4-13 fjerde ledd), medregnes alle uker i beregningsperioden i forhold til bestemmelsene i første ledd.

§ 4-25 første ledd bokstav d skal lyde:

  • d) foreldrepenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14.

§ 4-26 andre ledd skal lyde:

Ved samordning etter foregående ledd skal dagpenger likevel ikke reduseres i større utstrekning enn at summen per uke av dagpenger og de ytelser det samordnes med, minst svarer til 3 prosent av grunnbeløpet.

I innholdsfortegnelsen i kapittel 5 skal tolvte strekpunkt lyde:

  • stønad til helsetjenester i annet EØS-land står i § 5-24 a

Nåværende tolvte og trettende strekpunkt blir trettende og nytt fjortende strekpunkt.

§ 6-3 første ledd skal lyde:

Grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter

  1. til drift av tekniske hjelpemidler

  2. til transport, herunder drift av medlemmets bil

  3. til hold av førerhund

  4. til teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon

  5. ved bruk av proteser, støttebandasje o.l.

  6. på grunn av fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen

  7. som følge av slitasje på klær og sengetøy

  8. til hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift

§ 8-22 andre ledd første punktum skal lyde:

Beløpet, med renter, kan inndrives av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven.

§ 8-35 andre og tredje ledd skal lyde:

Sykepengegrunnlaget skal svare til den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten som er fastsatt for de tre siste årene. Den pensjonsgivende årsinntekten for det enkelte året skal reguleres i samsvar med grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet. Ved beregningen skal det for det enkelte året bare tas med en tredel av inntekten mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet. Inntekt over tolv ganger grunnbeløpet tas ikke med.

Dersom medlemmets arbeidssituasjon eller virksomhet er varig endret, og denne endringen medfører at den pensjonsgivende årsinntekten avviker mer enn 25 prosent fra den inntekten som er beregnet etter andre ledd, fastsettes sykepengegrunnlaget ved skjønn ut fra den pensjonsgivende årsinntekten som kan godtgjøres på sykmeldingstidspunktet. Det gjelder også for et medlem som har blitt yrkesaktiv i løpet av de siste tre årene.

§ 8-36 første ledd bokstav a skal lyde:

  • a) sykepenger med 75 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag,

§ 8-39 fjerde ledd skal lyde:

Sykepengene fra forsikringen ytes på grunnlag av den inntekten som medlemmet har hatt som frilanser, fastsatt etter § 8-38 femte ledd.

§ 8-48 andre ledd skal lyde:

Den som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger, har rett til den høyeste av ytelsene, jf. § 11-27 første ledd.

§ 8-49 tredje ledd skal lyde:

Til et medlem som mottar tiltakspenger etter​ forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv., og som fyller kravet til minste arbeidsinntekt i § 4-4, ytes det sykepenger fra og med dagen etter at tiltakspengene opphører.

I innholdsfortegnelsen i kapittel 10 skal andre strekpunkt lyde:

  • generelle vilkår står i §§ 10-3 og 10-4

§ 13-2 andre ledd første strekpunkt oppheves.

Sjette strekpunkt skal lyde:

  • arbeidsavklaringspenger står i § 11-22

Nåværende andre til ellevte strekpunkt blir første til tiende strekpunkt.

§ 18-3 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Det samme gjelder barnepensjon etter unntaksbestemmelsene for flyktninger, og tilleggspensjon som etter § 18-5 andre ledd gis til foreldreløse barn på grunnlag av bestemmelsene for unge uføre i § 3-22 og § 12-3 tredje ledd.

I innholdsfortegnelsen i kapittel 19 skal sjette strekpunkt lyde:

  • overgang fra uføretrygd til alderspensjon for personer født i 1944 til 1953 står i § 19-9 a

Nåværende sjette til syttende strekpunkt blir sjuende til attende strekpunkt.

«Alderspensjon» i siste strekpunkt endres til «alderspensjon».

Innholdsfortegnelsen i kapittel 20 skal lyde:

Bestemmelser om

  • formål og virkeområde står i § 20-1

  • alder står i § 20-2

  • sammensetning av alderspensjon står i § 20-3

  • pensjonsbeholdning står i § 20-4

  • pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt står i § 20-5

  • pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste står i § 20-6

  • pensjonsopptjening for dagpengemottakere står i § 20-7

  • pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd står i § 20-7 a

  • pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid står i § 20-8

  • garantipensjon står i §§ 20-9, 20-10 og 20-11

  • levealdersjustering, nøytralt uttak og delingstall står i §§ 20-12 og 20-13

  • uttak av alderspensjon står i § 20-14

  • vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år står i § 20-15

  • omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad står i § 20-16

  • omregning av pensjon ved opptjening mv. etter pensjonsuttak står i § 20-17

  • regulering av pensjonsbeholdning og pensjoner står i § 20-18

  • alderspensjon til årskullene 1954–1962 står i § 20-19

  • gjenlevendetillegg til årskullene 1954–1957 ved uttak av alderspensjon til og med 2019 står i § 20-19 a

  • garanti for opptjente rettigheter står i § 20-20

  • pensjon opptjent før 1. januar 2010 står i § 20-21

  • alderspensjon under institusjonsopphold og straffegjennomføring står i §§ 20-22 og 20-23

§ 20-7 første ledd skal lyde:

Et medlem som mottar dagpenger etter kapittel 4, får pensjonsopptjening på grunnlag av inntekt som omfattes av § 4-11 andre ledd.

I innholdsfortegnelsen i kapittel 21 skal fjerde strekpunkt lyde:

  • innhenting og utveksling av opplysninger mv. står i §§ 21-4 til 21-4 d

Siste strekpunkt skal lyde:

  • forskrifter står i § 21-17

§ 21-12 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Slike vedtak kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer eller til Nasjonalt klageorgan for helsetjenester.

I innholdsfortegnelsen i kapittel 22 skal åttende strekpunkt lyde:

  • utbetaling til Nav-kontor o.a. står i § 22-6

Kommaet i første, tiende og trettende strekpunkt fjernes, samt punktumet etter siste strekpunkt.

§ 22-2 andre ledd første punktum skal lyde:

Departementet gir forskrifter om direkte oppgjør og om adgang for Arbeids- og velferdsetaten og Helsedirektoratet til å nekte direkte oppgjør.

§ 22-7 andre punktum skal lyde:

Utbetaling av ytelsen kan i tilfelle utsettes i opptil tre uker, med mindre annet følger av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 28 og forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen.

§ 22-10 andre ledd bokstav c og d skal lyde:

  • c) opplæringspenger ved kurs for et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn (§ 9-14)

  • d) pleiepenger for pleie av barn og nærstående (§§ 9-10 til 9-13)

§ 22-10 fjerde ledd bokstav a og b skal lyde:

  • a) stønad til bedring av funksjonsevnen (§§ 10-5 til 10-7)

  • b) tilleggsstønader (kapittel 11 A)

§ 22-10 sjuende ledd andre punktum skal lyde:

Departementet gir forskrifter om utbetaling og kontroll av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 og arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11.

§ 22-12 andre ledd fjerde punktum skal lyde:

Uføretrygd til en person som i en periode ikke har hatt utbetalingsrett etter § 12-10 tredje ledd, utbetales fra og med den måneden den pensjonsgivende inntekten blir redusert.

§ 22-13 fjerde ledd bokstav b skal lyde:

  • b) Overgangsstønad til enslig mor gis for tidsrommet før fødselen dersom kravet blir satt fram innen tre måneder etter barnets fødsel, se § 15-8 første ledd tredje punktum.

§ 22-14 femte ledd første punktum skal lyde:

Trekk etter § 12-14, § 22-15 åttende ledd eller § 22-15 a sjette ledd eller avregning etter § 22-16 avbryter foreldelse.

I innholdsfortegnelsen i kapittel 23 skal tiende strekpunktet lyde:

  • folketrygdens midler står i § 23-11

Kommaene etter første til niende strekpunkt og punktumet etter tiende strekpunkt fjernes.

§ 23-10 tredje ledd skal lyde:

Tilskottet skal minst dekke utgiftene til ytelsene etter §§ 3-22, 7-2 andre ledd, 10-6, 12-13 tredje ledd,14-17 og 17-9 og kapitlene 6, 15 og 16 i denne loven, til tilbakebetaling etter barnelova § 80 og til bidragsforskott etter forskotteringsloven i den utstrekning utgiftene ikke blir dekket ved refusjon fra de bidragspliktige.

Innholdsfortegnelsen i kapittel 25 skal lyde:

Bestemmelser om

  • arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret står i § 25-1

  • arbeidsgiverens plikt til å føre statistikk over sykefravær, utarbeide oppfølgingsplan og gjennomføre dialogmøte står i § 25-2

  • gebyr og tvangsmulkt står i § 25-3

  • særskilt meldeplikt for samboere står i § 25-4

  • behandleres plikt til å delta i samarbeidsmøter står i § 25-5

  • tap av retten til å praktisere for trygdens regning står i §§ 25-6 og 25-7

  • formell advarsel står i § 25-7 a

  • tilbakekreving av utlånte dokumenter står i § 25-8

  • Arbeids- og velferdsetatens opplysningsplikt om forventet arbeidsinntekt står i § 25-9

  • arbeidsgivers opplysningsplikt står i § 25-10

  • opplysningsplikt overfor barnevernstjenesten står i § 25-11

  • straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger står i § 25-12

  • forsøksvirksomhet står i § 25-13

  • forholdet til framtidig lovgivning står i § 25-14

  • forskrifter står i § 25-15

  • unntak fra loven ved krise i freds- og krigstid står i § 25-17

§ 25-13 andre ledd andre punktum oppheves.

XII

I lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester skal § 8 første ledd tredje punktum lyde:

Melding skal også gis ved masseoppsigelser eller permitteringer av arbeidstakere som omfattes av statsansatteloven.

XIII

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. skal § 14-9 sjette ledd andre punktum lyde:

Ved beregning av ansettelsestid etter første punktum skal det ikke gjøres fradrag for arbeidstakers fravær.

XIV

I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen skal § 7 andre ledd andre punktum oppheves.

XV

I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gjøres følgende endringer:

§ 25 andre ledd skal lyde:

Folketrygdens refusjonsrett etter forskotteringsloven § 10 har fortrinnsrett overfor kommunens refusjonsrett etter første ledd.

§ 29 skal lyde:

§ 29 Kvalifiseringsprogram

Kvalifiseringsprogram gjelder for personer mellom 18 og 67 år med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven.

Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering og at tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet.

Kommunen er ikke forpliktet til å innvilge program dersom det på grunn av forhold ved søkeren vil være uforholdsmessig byrdefullt å tilby et program.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om retten til kvalifiseringsprogram og om bruken av arbeidsevnevurderinger.

§ 30 skal lyde:

§ 30 Kvalifiseringsprogrammets innhold

Innholdet i kvalifiseringsprogrammet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Den vesentlige delen av programmet skal bestå av tiltak som direkte forventes å styrke deltakers muligheter for overgang til arbeid etter endt program. Programmet kan også inneholde tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Det kan settes av tid til aktiviteter som bedrer deltakers helse.

Programmet skal være helårig og på full tid. Inntil 50 prosent stilling eller gjennomføring av læretid kan kombineres med fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Summen av inntektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor programmet skal minst utgjøre full tid.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om programmets innhold.

§ 32 skal lyde:

§ 32 Programmets varighet

Kvalifiseringsprogrammet gis så lenge deltakeren oppfyller vilkårene i § 29, men ikke lenger enn to år. Når særlige grunner tilsier det, kan programmet forlenges med inntil ett år. Godkjent permisjon og opphold etter vedtak om avbrudd, jf. § 34 første ledd, regnes ikke med i programmets varighet.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om varigheten av kvalifiseringsprogrammet.

§ 34 skal lyde:

§ 34 Avbrudd i og avslutning av program

Kommunen kan avbryte programmet for en periode eller avslutte programmet dersom det er saklig begrunnet i forhold ved deltakeren. Programmet skal avsluttes når det er sannsynlig at deltakeren ikke vil gjenoppta deltakelsen i programmet. Kommunen skal også avslutte programmet dersom det har vært avbrutt i ett år.

Programmet kan ikke avsluttes på grunn av fravær knyttet til ordinært arbeid, fødsel eller adopsjon det første året etter fraværets start.

§ 35 første ledd skal lyde:

For den tiden en person deltar i kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad. En person har ikke rett til kvalifiseringsstønad i perioden programmet er avbrutt etter § 34 første ledd.

§ 36 skal lyde:

§ 36 Reduksjon i kvalifiseringsstønad ved fravær

Ved fravær reduseres kvalifiseringsstønaden tilsvarende. Det gjelder ikke ved fravær som skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det er gitt tillatelse til.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om når det kan gis tillatelse til fravær med stønad etter første ledd annet punktum.

§ 37 skal lyde:

§ 37 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv.

I den utstrekning en deltaker i kvalifiseringsprogram har inntektsgivende arbeid eller lærlingelønn, reduseres stønaden inkludert barnetillegg tilsvarende, beregnet i forhold til antall timer med inntektsgivende arbeid eller gjennomføring av læretid. Stønaden reduseres ikke på grunn av mottatte barnebidrag.

§ 38 andre ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir andre ledd.

XVI

I lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer § 9-1 andre ledd og § 9-2 første ledd bokstav a skal henvisningen til «lov 6. desember 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter» endres til «lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter».

XVII

I lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister skal § 58 fjerde ledd første punktum lyde:

Retten sender uten opphold ankeerklæringen med de nødvendige dokumenter og utskrifter til Høyesterett.

XVIII

I lov 6. juni 2014 nr. 19 om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet skal § 8 lyde:

§ 8 Innhenting av opplysningar i saker om å halde tilbake ytingar og barnebidrag

Ved handsaminga av saker etter § 7 kan organet som skal treffe avgjerda, krevje opplysningar frå instansar og personar som er nemnde i folketrygdloven § 21-4 første leddet. Det er eit vilkår at opplysningane er naudsynte for avgjerda.

Ein kan til vanleg berre hente inn opplysningar om

  • a. namn, adresse, fødselsdato, slektskap og sivilstatus,

  • b. staden der barnet og bortføraren oppheld seg og tilhøva som dei lever under,

  • c. den fysiske og psykiske helsa til barnet og bortføraren og særlege behov og utgifter knytte til helsetilstanden deira,

  • d. bortføraren si inntekt og økonomi medan bortføringa varar, og

  • e. tilhøva mellom foreldra og barnet.

Ein kan berre hente inn opplysningane som er nemnde i andre leddet bokstavane b, c og e dersom ein ikkje kan skaffe opplysningane på anna vis.

Organ som tek del i handsaminga av ei barnebortføringssak, skal gje opplysningar etter paragrafen her av eige tiltak.

Dei som skal gje opplysningar etter paragrafen her, skal gjere dette utan hinder av teieplikt og utan godtgjersle.

XIX

I lov 5. april 2017 nr. 15 om endringer i folketrygdloven (endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv.) skal § 8-38 femte ledd lyde:

Sykepengegrunnlaget for frilansere fastsettes etter reglene i § 8-28 første, andre og tredje ledd bokstav a og b, § 8-29 og § 8-30 første til tredje ledd.

XX

Loven trer i kraft 1. januar 2019, med unntak av endringene i folketrygdloven §§ 4-4 og 4-11 og § 4-15 første ledd, som trer i kraft 1. juli 2019.

Til forsiden