6 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

6.1 Til lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner

Til § 1

I andre ledd første punktum i lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner er det vist til «lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt». Denne loven er erstattet av lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. Det foreslås at henvisningen endres til «forsvarsloven».

6.2 Til lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager

Til § 3

Henvisningen i tredje ledd oppdateres ettersom lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister er opphevet og erstattet av lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven).

6.3 Til lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

Til § 28

I nr. 1 tredje ledd er ordet «folketrygden» feilskrevet. Dette foreslås rettet opp.

6.4 Til lov 6. juli 1951 nr. 4 om Norges Krigsskaderåd

Til § 2

Sjuende ledd viser til «lov av 17. juli 1953 nr. 3». Riktig henvisning skal være «lov av 17. juli 1953 nr. 2». Departementet foreslår at henvisningen rettes opp.

6.5 Til lov 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse

Til § 19

Andre punktum viser til «forordning av 12. mars 1790». Riktig henvisning skal nå være panteloven § 1-5. Departementet foreslår at henvisningen rettes opp.

Til § 25 og § 30

§ 25 første ledd andre punktum viser til «forsikringsloven», det vil si lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven). Bestemmelsene følger nå av lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) §§ 2-12 flg. Også § 30 første ledd andre punktum viser til «forsikringsloven». Riktig henvisning skal være lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven), se lovens kapittel 5. Departementet foreslår at lovhenvisningene rettes opp.

6.6 Til lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd

Til § 47

I paragrafen slås det fast at overtredelse av bestemmelsen i § 46 (taushetsplikt) straffes etter straffelovens bestemmelser om offentlige tjenestemenn. § 46 ble opphevet og avløst av § 7 om taushetsplikt for Arbeids- og velferdsetaten i lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen. Brudd på taushetsplikt for offentlige ansatte straffes etter straffeloven § 209. Bestemmelsen i § 47 tredje ledd er etter dette overflødig, og det foreslås at bestemmelsen utgår.

6.7 Til lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

Til § 31

I fjerde ledd går det fram at prosentsatsene for premietilskott og for egenkapitaltilskott fastsettes av pensjonsordningens styre og godkjennes av «Sosialdepartementet». Slike henvisninger bør være nøytrale, og det foreslås at dette endres til «departementet».

6.8 Til lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

Til § 25

Ordet «tilleggskjennelse» er feilskrevet i første ledd andre punktum, og det foreslås at skrivefeilen rettes.

6.9 Til lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie

Til § 9

Lovhenvisningen i nr. 3 tredje ledd oppdateres ettersom lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt er opphevet og erstattet av lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (forsvarsloven). Endringen har ingen materiell betydning.

Til § 10

Henvisningen i nr. 1 tredje ledd oppdateres ettersom lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) er opphevet og erstattet av lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven). Bestemmelsen som tidligere framgikk av ligningsloven § 6-17 nr. 3 framgår nå av skatteforvaltningsforskriften § 7-12-2 andre ledd, som er hjemlet i skatteforvaltningsloven.

Endringen i nr. 5 første ledd bokstav a skyldes at lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt er opphevet og erstattet av lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (forsvarsloven).

Endringene har ingen materiell betydning.

Til § 11

Paragrafhenvisningen i nr. 5 andre ledd tas ut da det ikke er nødvendig med slik henvisning innen samme lovparagraf.

Lovhenvisningene i nr. 6 oppdateres ettersom tjenestemannsloven er erstattet av statsansatteloven.

Endringene har ingen materiell betydning.

6.10 Til lov 23. august 1996 nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v.

Til § 2

Lovhenvisningen i andre ledd oppdateres ettersom lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister er opphevet og erstattet av lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven). Endringen har ingen materiell betydning.

6.11 Til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

Til § 2-4

I første punktum vises det til Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og Rådsforordning (EØF) nr. 574/72. Forordningene er erstattet av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 og Europaparlaments- og rådsforordning (EF) 987/2009 og henvisningen foreslås rettet opp. I tillegg er uttrykket «rettigheter og plikter» tatt ut som overflødig.

Til § 2-6

Andre ledd første punktum viser til «arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader» etter kapittel 11. Siden tilleggsstønadene ved lov 16. juni 2017 nr. 43 ble flyttet til et nytt kapittel 11 A, foreslås det å endre henvisningen slik at det blir i tråd kapittelinndelingen. Dessuten foreslås det å erstatte «eller» uføretrygd med «og» uføretrygd.

Til § 2-9

Ved lov 16. juni 2017 nr. 43 ble tilleggsstønadene flyttet til et eget kapittel 11 A, se merknaden til § 2-6. Riktig henvisning i første ledd bokstav b er derfor «11 A (tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak)». Forslaget retter opp henvisningen.

Til § 2-13

I første ledd foreslås det å erstatte begrepet «minstepensjon» for enslige med «minste pensjonsnivå for enslige» og samtidig vise til «§ 19-8 sjette ledd bokstav a».

Til § 3-2

I første ledd vises det til § 3-6. Bestemmelsen ble opphevet ved lov 16. desember 2011 nr. 59. Siden det bare er to paragrafer igjen som det vises til, foreslås det å erstatte «eller» med §§ 3-5 «og» § 3-7.

Til § 3-5

Fjerde ledd bokstav b andre punktum viser til «§ 3-6 tredje ledd». § 3-6 ble opphevet ved lov 16. desember 2011 nr. 59 (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) uten at henvisningen ble justert samtidig, se Prop. 130 L (2010–2011). Riktig henvisning skal være «§ 12-12 tredje ledd andre punktum». Forslaget retter opp dette.

Til § 3-7

I første ledd bokstav a foreslås å ta ut ordet «ledd» etter «tredje», slik at bestemmelsen viser til «tredje og fjerde ledd».

Til § 3-14

Første og andre ledd viser til § 12-11. Bestemmelsen om fastsetting og endring av uføretrygd er ved lov 16. desember 2011 nr. 59 endret til § 12-10. Henvisningene foreslås rettet opp.

Til § 3-15

Første ledd andre punktum viser til § 3-1 fjerde ledd bokstav b. Ved lov av 27. mai 2016 nr. 14 ble paragrafnummeret endret fra § 3-1 til § 3-2. Forslaget retter opp henvisningen.

Til § 3-17

Femte ledd viser til § 12-7 tredje ledd. Ved lov 20. juni 2014 nr. 24 ble bestemmelsen om uføretidspunktet flyttet til § 12-8. Henvisningen foreslås rettet opp.

I sjette ledd foreslås det å ta ut «uførepensjon eller». Det fins ikke lenger uførepensjon, men uføretrygd etter de nye reglene, (se § 3-17 andre ledd bokstav a) og en uføretrygd som er en omregnet uførepensjon (se samme bestemmelse bokstav b).

Til § 3-24

I andre ledd bokstav e vises det til § 3-19 sjette ledd. Siden § 3-19 bare har ett ledd, foreslås det å ta ut «sjette ledd».

Til innholdsfortegnelsen i kapittel 4

Tolvte strekpunkt i innholdsfortegnelsen til kapittel 4 viser § 4-17. Denne paragrafen ble opphevet ved lov 17. desember 2010 nr. 80, men innholdsfortegnelsen ble ikke samtidig rettet opp.

Til §§ 4-3, 4-12, 4-13 og 4-26

I §§ 4-3 andre ledd første punktum og 4-13 andre ledd er «prosent» forkortet til «pst.», og i folketrygdloven §§ 4-12 første ledd første punktum, 4-13 første ledd bokstav a og 4-26 andre ledd er «per» forkortet til «pr.». For et klarere lovspråk foreslår departementet at «pr.» og «pst.» i disse bestemmelsene rettes til henholdsvis «per» og «prosent».

Til § 4-4

Bestemmelsen gjelder vilkåret om minsteinntekt for å få rett til dagpenger. Mens det etter gjeldende første ledd er inntekt for det sist avsluttede eller de siste tre avsluttede kalenderårene som inngår i minsteinntekten, foreslås det at inntekten de siste 12 eller 36 avsluttede kalendermånedene før det søkes om dagpenger, nå inngår i minsteinntekten. Første og fjerde ledd er endret i tråd med dette.

I nytt femte ledd gis departementet hjemmel til å gi forskrifter om hva som skal regnes som de siste avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet og om hva som skal regnes som søknadstidspunktet etter bestemmelsene i kapittel 4. Se punkt 2.1.

Til § 4-6

I første ledd tredje strekpunkt er et manglende komma satt inn. Henvisningen i femte strekpunkt er endret slik at det vises til den offisielle korttittelen (sosialtjenesteloven).

Til § 4-10

I første ledd bokstav b fjernes et overflødig «eller» etter kommaet i listen.

Til § 4-11

Bestemmelsen gjelder grunnlaget for beregning av dagpenger. Mens det etter gjeldende andre ledd er inntekt for det sist avsluttede eller de siste tre avsluttede kalenderårene som inngår i grunnlaget, skal nå inntekten de siste 12 eller 36 avsluttede kalendermånedene før det søkes om dagpenger, inngå i dagpengegrunnlaget. Andre ledd er endret i tråd med dette. Se punkt 2.1.

Til § 4-15

Stønadsperiodens varighet bestemmes ut fra om minsteinntekten er over eller under 2G. Når opptjeningsperioden for minsteinntekten endres, innebærer dette en tilsvarende endring for fastsettingen av stønadsperioden. Første ledd er oppdatert i tråd med endringen i § 4-4. I tillegg er leddet omredigert noe, for å gjøre bestemmelsen mer leservennlig. Se punkt 2.1.

I første ledd første punktum er to ganger grunnbeløpet formulert som «2 ganger grunnbeløpet», mens dette i andre punktum er formulert med tallord, «to ganger grunnbeløpet». For et mer konsekvent lovspråk foreslås det at dette i andre punktum endres til «2 ganger grunnbeløpet.»

Etter folketrygdloven § 4-13 andre ledd graderes dagpengene mot arbeidet tid i en 14 dagers periode (meldeperioden), og ikke mot arbeidstiden per uke. Andre ledd er derfor rettet opp i tråd med dette. I tillegg er en feilhenvisning til § 4-13 femte ledd tatt ut. Se punkt 5.2.

Til § 4-25

Ved lov 17. desember 2010 nr. 80 ble første ledd bokstav e, opphevet. Bokstav d avsluttes nå med komma, mens det skulle vært et punktum. Departementet foreslår at dette rettes opp.

Til innholdsfortegnelsen i kapittel 5

§ 5-24 a er ikke med i innholdsfortegnelsen. Det foreslås et nytt tolvte strekpunkt med ordlyden «stønad til helsetjenester i et annet EØS-land står i § 5-24 a».

Til § 6-3

Første ledd bokstavene d, f, g og h har ved en feil et punktum i slutten av listepunktet. Forslaget retter opp dette.

Til § 8-22

I andre ledd første punktum vises det til bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Det foreslås å ta inn hvem det er som kan kreve inn, slik det er gjort i § 12-14 fjerde ledd.

Til § 8-35

Andre ledd endres slik at sykepengegrunnlaget til selvstendig næringsdrivende skal beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten som er fastsatt for de tre siste årene før vedkommende ble sykmeldt. Inntekten for det enkelte året reguleres i samsvar med grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet. Ved beregningen skal det for det enkelte år bare tas med en tredel av inntekten mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet. Inntekt over tolv ganger grunnbeløpet tas ikke med.

Endringen medfører at man ikke lenger skal omregne inntekten til poengtall når man skal beregne sykepengegrunnlaget til selvstendig næringsdrivende. Utover dette vil ikke endringen innebære en materiell endring av regelverket.

Tredje ledd endres slik at særregelen om at man skal fastsette sykepengegrunnlaget ved skjønn dersom et medlem ikke har pensjonspoengtall for de tre siste årene fjernes. For at det skal bli beregnet pensjonspoengtall må man ha tjent over ett grunnbeløp. Når man går bort fra å omregne inntekten til pensjonspoengtall (se endringen i andre ledd), og all inntekt anvendes i beregningen, vil det ikke lenger være behov denne særregelen. Sakene kan følge hovedregelen i andre ledd.

Regelen om at sykepengegrunnlaget skal fastsettes ved skjønn for et medlem som har blitt yrkesaktiv i løpet av de siste tre årene, videreføres med noen språklige endringer. Se punkt 5.1.

Til § 8-36

Første ledd bokstav a avsluttes med et punktum. Det riktige skal være et komma og forslaget retter opp dette.

Til § 8-39

Fjerde ledd endres slik at sykepenger til frilansere som har tegnet forsikring, ytes på grunnlag av inntekten som medlemmet har hatt som frilanser fastsatt etter § 8-38 femte ledd. Endringen medfører at sykepenger fra forsikringen ikke lenger skal ytes etter den inntekt som frilanseren har betalt premie etter. Endringen medfører også at sykepengegrunnlaget til frilansere som har tegnet forsikring de første 16 dagene og sykepengegrunnlaget fra 17. dag, blir det samme. Det skal da ikke lenger fastsettes to sykepengegrunnlag i disse sakene.

Personer som er kombinert arbeidstaker/frilanser vil fra 1. januar 2019 få sykepengegrunnlaget fastsatt på bakgrunn av inntekt rapportert til a-ordningen for hvert av inntektsforholdene. Det vil ikke lenger ikke være nødvendig med en særregel for å fastsette sykepengegrunnlaget for de som er kombinert arbeidstaker/frilanser med forsikring, og dagens regel i fjerde ledd andre punktum fjernes.

Til § 8-48

Andre ledd viser til § 11-23 om forholdet til andre fulle ytelser fra folketrygden. Ved lov 16. juni 2017 nr. 43 ble bestemmelsen flyttet til § 11-27. Henvisningen foreslås rettet opp.

Til § 8-49

Tredje ledd gir regler om rett til sykepenger til personer som i stedet for dagpenger, mottar tiltakspenger i forbindelse med deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. I forbindelse med vedtakelsen av lov 20. juni 2014 nr. 24 kom det inn en skrivefeil i § 8-49 tredje ledd. Departementet foreslår at «tiltakspenge retter» blir endret til «tiltakspenger etter».

Til innholdsfortegnelsen i kapittel 10

Andre strekpunkt viser til «§§ 10-2 til 10-4». Paragraf 10-2 ble opphevet ved lov 16. juni 2017 nr. 44, i kraft 1. januar 2018. Henvisningen foreslås derfor rettet til «§§ 10-3 og 10-4».

Til § 13-2

Andre ledd første strekpunkt i bestemmelsen henviser til § 3-30 (beregning av pensjoner ved yrkesskade). Sistnevnte bestemmelse ble opphevet ved lov 16. desember 2011 nr. 59 (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre), uten at henvisningen ble justert samtidig. Da bestemmelser om beregning av pensjoner med videre vil gjenfinnes via øvrige henvisninger i § 13-2, foreslås at første strekpunkt oppheves som overflødig.

Sjette strekpunkt viser til § 11-26. Bestemmelsen om yrkesskadefordeler ved arbeidsavklaringspenger står i § 11-22. Forslaget retter opp dette.

Til § 18-3

Tredje ledd andre punktum viser blant annet til «§ 3-21». Sistnevnte bestemmelse ble opphevet ved lov 16. desember 2011 nr. 59 (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre), uten at henvisningen samtidig ble justert, se Prop. 130 L (2010–2011). Riktig henvisning til erstatning for § 3-21 skal være «§ 12-3 tredje ledd». Det foreslås at dette rettes opp.

Til innholdsfortegnelsen i kapittel 19

Kapittel 19 Alderspensjon ble ved lov 16. desember 2011 nr. 59 tilføyd en ny § 19-9 a om overgang fra uføretrygd til alderspensjon for personer i visse årskull. Innholdsfortegnelsen i kapitlet ble ved en feil ikke oppdatert samtidig, og dette foreslås rettet. Nytt sjette strekpunkt skal lyde «- overgang fra uføretrygd til alderspensjon for personer født i 1944 til 1953 står i § 19-9 a». I siste strekpunkt er ordet «Alderspensjon» endret til «alderspensjon».

Til innholdsfortegnelsen i kapittel 20

I strekpunkt åtte og tjueen er det gjort retting til liten forbokstav. Punktumet er fjernet i strekpunkt tjue.

Til § 20-7

Første ledd viser blant annet til folketrygdloven § 4-17 femte ledd, som gjaldt særregler om dagpenger til personer over 64 år. Sistnevnte bestemmelse ble opphevet ved endringslov 17. desember 2010 nr. 80, se Prop. 16 L (2010–2011). Henvisningen i § 20-7 ble ved en feil ikke samtidig justert, og forslaget retter opp dette.

Til innholdsfortegnelsen i kapittel 21

Fjerde strekpunkt viser til §§ 21-4 til 21-4 c (bestemmelser om innhenting og utveksling av opplysninger mv.). Ved lov 9. april 2013 nr. 14 ble kapitlet tilføyd en ny § 21-4 d som gjelder masseinnhenting av opplysninger i kontrolløyemed. Innholdsfortegnelsen ble ved en feil ikke justert tilsvarende. I siste strekpunkt er punktumet til slutt i setningen fjernet.

Til § 21-12

I fjerde ledd andre punktum er Nasjonalt klageorgan feilstavet. Forslaget retter opp dette.

Til innholdsfortegnelsen i kapittel 22

Åttende strekpunkt viser til § 22-6 «Sosialkontoret». Bestemmelsen heter «Utbetaling til Nav-kontor o.a.» Forslaget retter opp dette.

Til § 22-2

I andre ledd første punktum er Arbeids- og velferdsetaten skrevet med liten forbokstav. Forslaget retter opp skrivefeilen.

Til § 22-7

Første ledd andre punktum viser til § 26 i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Ved lov 25. juni 2010 nr. 29 ble § 26 endret til § 28. Forslaget retter opp henvisningen.

Til § 22-10

Andre ledd bokstav c har en henvisning til § 9-13. Ved lov 11. mai 2017 nr. 25 er § 9-13 flyttet til § 9-14. Bestemmelsen gjelder opplæringspenger ved kurs for et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn. Lovforslaget retter opp henvisningen.

Andre ledd bokstav d har en henvisning til §§ 9-10 til 9-12. Etter lov 11. mai 2017 nr. 25 er det riktig også å vise til § 9-13, slik at henvisningen inkluderer pleie av nærstående, slik det står i lovteksten.

Fjerde ledd bokstav a viser til «stønad ved medisinsk rehabilitering» som ble benyttet tidligere da rehabiliteringspenger var hjemlet sammen med hjelpemidler i kapittel 10 under kapitteloverskriften «Ytelser under medisinsk rehabilitering». Rehabiliteringspenger var en ytelse som ble gitt per dag og er erstattet med arbeidsavklaringspenger. Paragrafene 10-5 til 10-7 hjemler stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet, dagliglivet og ulike stønadsformer. Henvisningen er derfor endret til «stønad til bedring av funksjonsevnen».

Fjerde ledd bokstav b viser til § 11-12. Ved lov 16. juni 2017 nr. 43 er tilleggsstønadene flyttet til et eget kapittel 11 A. Det foreslås å endre henvisningen i tråd med dette.

Sjuende ledd andre punktum viser til «og tilleggsstønader». Ved lov 16. juni 2017 nr. 43 er tilleggsstønadene som nevnt flyttet til et eget kapittel og kapittel 11 hjemler nå kun arbeidsavklaringspenger. Det foreslås å ta ut «og tilleggsstønader» slik at henvisningen blir korrekt. Forslaget følger opp dette.

Henvisningen til «dagpenger under arbeidsløshet» er endret til «dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4».

Til § 22-12

Andre ledd fjerde punktum viser til § 12-12 tredje ledd. Bestemmelsen omhandlet tidligere at vedkommende beholdt retten til uførepensjonen selv om den reduseres eller falt helt bort under tidsbegrenset arbeidstrening eller ved hvilende rett. Hvilende rett står nå i § 12-10 tredje ledd. Forslaget retter opp henvisningen.

Til § 22-13

Fjerde ledd bokstav b viser til § 15-6 andre ledd som tidligere sa at det kan gis overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen. Dette framgår nå av § 15-8 første ledd tredje punktum. Forslaget retter opp henvisningen.

Til § 22-14

Femte ledd første punktum viser blant annet til § 22-15 sjuende ledd og § 22-15 a femte ledd. Ved lov 18. desember 2015 nr. 121 fikk § 22-15 nytt sjuende ledd. Riktig henvisning blir til § 22-15 åttende ledd. Ved den samme endringsloven fikk § 22-15 a et nytt sjette ledd. Lovforslaget retter opp henvisningene.

Til innholdsfortegnelsen i kapittel 23

Tiende strekpunkt endres til «folketrygdens midler». Kommaene etter første til niende strekpunkt og punktumet etter tiende strekpunkt fjernes.

Til § 23-10

Tredje ledd viser til § 3-21, som ved lov 16. desember 2011 nr. 59 ble opphevet. Innholdet om ung ufør er tatt inn i § 12-13 tredje ledd. Det foreslås å endre henvisningen. Det vises også til § 14-12 og § 14-20. I Ot.prp. nr. 29 (1995–1996) var § 14-12 Engangsstønad ved fødsel og § 14-20 Engangsstønad ved adopsjon. Nå framgår engangsstønad ved fødsel og adopsjon samlet i § 14-17. Forslaget retter opp henvisningen. Henvisningen til «lov 17. februar 1989 nr. 2» erstattes med den offisielle korttittelen «forskotteringsloven».

Til innholdsfortegnelsen i kapittel 25

Sjette strekpunkt viser til § 25-5 a, som ved lov 19. desember 2014 nr. 74 er opphevet. Forslaget opphever strekpunktet.

Fra 1. januar 2019 trer de nye bestemmelsene om tap av retten til å praktisere for trygdens regning i §§ 25-6 og 25-7 og formell advarsel i § 25-7 a i kraft, se lov 22. juni 2018 nr. 45. I sjette og sjuende strekpunkt foreslås det at henvisningen til de nevnte bestemmelsene tas inn. Nåværende niende og tiende strekpunkt blir åttende og niende strekpunkt.

Paragraf 25-10 om arbeidsgivers opplysningsplikt mangler i innholdsfortegnelsen og blir tiende strekpunkt.

I siste strekpunkt foreslås det å ta inn liten forbokstav i «unntak» og punktumet etter siste strekpunkt fjernes.

Kommaene i innholdsfortegnelsen fjernes.

Til § 25-13

I andre ledd andre punktum er det gjort unntak fra § 12-12 andre ledd i forbindelse med forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent. I tidligere § 12-12 andre ledd ble det gitt bestemmelser om ventetid på ett år og friinntekt. Ved lov 16. desember 2011 nr. 59 er bestemmelsene om ventetid og friinntekt opphevet. Det foreslås at punktumet oppheves.

6.12 Til lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester

Til § 8

Første ledd tredje punktum viser til lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. Loven er opphevet og erstattet av lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven). Henvisningen foreslås rettet til «statsansatteloven».

6.13 Til lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Til § 14-9

Sjette ledd henviser ved en inkurie til «andre punktum». Dette endres til «første punktum», som er korrekt henvisning. Endringen har ingen materiell betydning.

6.14 Til lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen

Til § 7

Paragrafen omhandler taushetsplikt for ansatte i Arbeids- og velferdsetaten. Andre ledd andre punktum har en bestemmelse om at en brukerkontakt som nevnt i folketrygdloven​ § 15-12 femte ledd, kan få oppgitt navn og adresse på enslige forsørgere som mottar overgangsstønad innenfor brukerkontaktens virkeområde. Brukerkontaktordningen ble avviklet ved lov 19. juni 2015 nr. 42. Bestemmelsen om unntak fra taushetsplikt overfor en brukerkontakt foreslås derfor opphevet.

6.15 Til lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Til § 25

Andre ledd har en henvisning blant annet til folketrygdloven § 15-10, som tidligere omhandlet folketrygdens krav på refusjon i underholdsbidrag ved utbetalt overgangsstønad. Bestemmelsene om refusjon ble opphevet ved lov 15. juni 2001 nr. 37, se Ot.prp. nr. 43 (2000–2001). Henvisningen til § 15-10 foreslås derfor tatt ut.

«Lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott» endres til «forskotteringsloven», som er den offisielle korttittelen.

Til § 29

Paragrafen angir vilkårene for kvalifiseringsprogrammet.

I første ledd foreslås det at aldersgrensen lovfestes og at den nedre aldersgrensen endres fra 19 til 18 år.

Andre ledd er innholdsmessig en videreføring av gjeldende lov § 29 andre ledd bokstav a og b.

Tredje ledd erstatter gjeldende lov § 29 andre ledd bokstav c, og den språklige endringen har til hensikt å tydeliggjøre at kommunens adgang til å avslå søknad om kvalifiseringsprogram fordi arbeids- og velferdsforvaltningen ikke har mulighet til å tilby program, kun er ment for unntakstilfeller. Bestemmelsen er ment å være en sikkerhetsventil, og kommunens adgang til å avslå en søknad om kvalifiseringsprogram etter denne bestemmelsen er snever. Formålet er å dekke de tilfellene der det er forhold utenfor kommunens kontroll som gjør det uforholdsmessig byrdefullt å tilby et tilpasset program. Mangler på statlige eller kommunale tiltak er eksempler på forhold som ikke gir grunnlag for avslag på søknad om kvalifiseringsprogram.

Endringen i fjerde ledd er en omformulering av gjeldende forskriftshjemmel og innebærer ikke en innholdsmessig endring.

Til § 30

Første ledd første punktum viderefører gjeldende § 30 tredje ledd.

Første ledd andre punktum fastslår at den vesentlige delen av programmet skal bestå av tiltak som direkte forventes å styrke deltakers muligheter for overgang til arbeid etter endt program. Bestemmelsen erstatter gjeldende § 30 første ledd første del av punktumet, som krever at programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking. Endringen innebærer at det ikke er regulert i lov hvilke tiltak som skal inngå i programmet.

Første ledd tredje punktum viderefører gjeldende § 30 første ledd siste del.

Første ledd siste punktum erstatter § 30 andre ledd siste punktum. Etter gjeldende rett kan det settes av tid til helsehjelp, opptrening, egenaktivitet med videre. Etter forslaget vil oppramsingen av aktiviteter i loven erstattes av en angivelse av formålet med aktivitetene, slik at det kan settes av tid til aktiviteter som bedrer deltakers helse.

Andre ledd første punktum er en videreføring av gjeldende § 30 fjerde ledd.

Andre ledd andre punktum viderefører § 37 andre ledd første punktum. I tillegg er det foreslått at gjennomføring av læretid skal likestilles med arbeid når det gjelder muligheten for å kombinere dette med fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet, likevel slik at læretiden kan være på fulltid. Det følger av målgruppen for programmet og inngangsvilkårene for deltakelse at deltakere normalt ikke har inntektsgivende arbeid ved oppstart av programmet. Det kan imidlertid være aktuelt at utprøving i lønnet arbeid inngår i programmet etter hvert, og særlig i den avsluttende delen av programmet i forbindelse med overgang til ordinært arbeid. Tilsvarende vil gjelde for gjennomføring av læretid. Andre ledd tredje punktum er en videreføring av gjeldende § 37 andre ledd siste punktum.

Tredje ledd er en videreføring av gjeldende § 30 sjuende ledd. Ordet «bestemmelser» er endret til «regler».

Gjeldende femte og sjette ledd foreslås opphevet, se de alminnelige merknadene punkt 3.6.3.

Til § 32

Bestemmelsen angir rammene for kvalifiseringsprogrammets varighet og er endret slik at det oppnås variasjon i programmets varighet som i større grad har sammenheng med deltakerens forhold. Bakgrunnen for forslaget er å bidra til økt fleksibilitet, slik at målgruppen for kvalifiseringsprogrammet nås i større grad.

Første ledd første punktum regulerer maksimal varighet for kvalifiseringsprogrammet. Etter forslaget gis programmet så lenge deltakeren oppfyller vilkårene i loven § 29, men likevel ikke lenger enn to år. Dette erstatter dagens regel om at programmet kan gis for en periode for inntil ett år og at programmet etter en ny vurdering kan forlenges med inntil ett år. Endringen innebærer at deltakeren ikke lenger risikerer å «miste» programtid hvis det fattes kortere vedtak enn ett år ved innvilgelse av kvalifiseringsprogram. Tidsperspektivet ved innvilgelse av kvalifiseringsprogram skal være maksimalt to år. Det vil si at personer som har behov for lengre oppfølgning og bistand fra NAV-kontoret enn to år for å komme ut i arbeid, ikke er i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet.

Første ledd andre punktum åpner for at programmet kan forlenges med inntil ett år, når særlige grunner tilsier det. Etter gjeldende rett kan programmet forlenges etter en særskilt vurdering, se loven § 32 første ledd andre punktum. I Ot.prp. nr. 70 (2006–2007) framgår det at dette betyr at kommunen bare unntaksvis kan forlenge programmet utover to år og at forlengelse bare kan gis når «særlige grunner» tilsier at det er behov for en viss, begrenset forlengelse. Det legges til grunn at lovendringen på dette punktet er en videreføring av gjeldende rett. Videre innebærer lovendringen en utvidelse og lovfesting av muligheten for slik forlengelse til inntil ett år, mot dagens seks måneder som i dag er regulert i forskriften § 2 tredje ledd andre punktum.

Første ledd tredje punktum er endret, slik at opphold etter vedtak om avbrudd, se forslag til § 34 nytt første ledd, i likhet med godkjent permisjon, ikke regnes med i programmets varighet. Det foreslås også en språklig endring i bestemmelsen som ikke er ment å endre innholdet.

Andre ledd er omformulert, slik at det kan gis forskrift med nærmere regler om varigheten av kvalifiseringsprogrammet, og ikke som etter gjeldende rett; retningslinjer for varighetsvurderingen.

Til § 34

Bestemmelsen er endret, slik at det skilles mellom avbrudd for en periode og avslutning. Dette erstatter dagens bestemmelse om stans av kvalifiseringsprogrammet.

I høringsnotatet ble det foreslått at det i forskriften ikke skal være formelle begrensninger i hvor mange ganger en person i prinsippet kan tas inn igjen i et program. Sammen med dette forslaget har endringen i § 34 som formål å gi mer rom for fleksibilitet i situasjoner hvor det kan være behov for å avbryte programmet for en periode. Det er klageadgang på vedtak om avbrudd og avslutning, se loven § 47.

Etter første ledd første punktum er det et vilkår for at kommunen skal kunne avbryte eller avslutte et program, at det er saklig begrunnet i forhold ved deltakeren. Dette vilkåret er innholdsmessig en videreføring av gjeldende rett. Kommunen må vurdere om et program skal avbrytes eller avsluttes dersom det oppstår forhold ved deltakeren som kan påvirke videre deltakelse. Etter andre punktum skal programmet avsluttes når det er sannsynlig at deltakeren ikke vil gjenoppta deltakelsen i programmet. Tredje punktum bestemmer at kommunen skal fatte vedtak om å avslutte programmet hvis programmet har vært avbrutt i ett år. Bakgrunnen for dette er at fraværet da har vart så lenge at personens forutsetninger for deltakelse må vurderes på nytt på grunnlag av ny søknad.

Det vises til de alminnelige merknadene i punkt 3.4.4.3.

Andre ledd gir et vern mot avslutning av kvalifiseringsprogrammet på grunn av fravær knyttet til ordinært arbeid, fødsel eller adopsjon det første året etter fraværets start. Bestemmelsen skal forstås bokstavelig, slik at vernet mot avslutning av program ved fødsel eller adopsjon gjelder fra tidspunktet for fødselen eller adopsjonen, og ikke fra et tidligere tidspunkt dersom det har vært svangerskapsrelatert fravær før fødsel. Ved slikt fravær må kommunen imidlertid være oppmerksom på at likestillings- og diskrimineringslovgivningen gir et sterkt vern mot diskriminering i forbindelse med graviditet.

Formålet med bestemmelsen er dels å legge forholdene bedre til rette for at deltakere skal kunne prøve seg i ordinært arbeid uten å være redd for at programmet avsluttes. Dels skal det legges bedre til rette for å gjenoppta deltakelse i kvalifiseringsprogrammet etter fødsel eller adopsjon.

Til § 35

Første ledd nytt andre punktum fastslår at en deltaker ikke har rett til kvalifiseringsstønad i perioden programmet er avbrutt etter nytt § 34 første ledd første punktum.

Til § 36

Av sosialtjenesteloven § 36 følger det at det ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende, jf. § 35. I forskrift kan det fastsettes nærmere regler om fravær og permisjon. Første ledd foreslås endret for å få tydeligere fram at kvalifiseringsstønaden skal reduseres ved fravær. Som i dag vil stønaden derimot ikke reduseres ved fravær som skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det er gitt tillatelse til. Se likevel om avbrudd i og avslutning av program i punkt 3.4.4.

I andre ledd endres ordlyden i forskriftshjemmelen for å tydeliggjøre gjeldende rett.

Til § 37

Første ledd første punktum er endret, slik at kvalifiseringsstønaden reduseres i forhold til antall timer med gjennomføring av læretid, tilsvarende det som etter gjeldende rett gjelder for arbeidsinntekt. Andre punktum er en videreføring av gjeldende tredje ledd. Innholdet i gjeldende andre ledd er foreslått flyttet til § 30 andre ledd andre og tredje punktum.

Til § 38

Andre ledd er foreslått opphevet fordi den er overflødig, se de alminnelige merknadene punkt 3.6.2.

6.16 Til lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Til §§ 9-1 og 9-2

I § 9-1 andre ledd og § 9-2 første ledd bokstav a vises det til «lov 6. desember 1981 nr. 61». Riktig lovhenvisning skal være «lov 12. juni 1981 nr. 61». Forslaget retter opp dette.

6.17 Til lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister

Til § 58

Endringen i første ledd innebærer at «Høyesteretts ankeutvalg» er endret til «Høyesterett».

6.18 Til lov 6. juni 2014 nr. 19 om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet

Til § 8

Første ledd andre punktum om at opplysningene ikke kan innhentes fra organ og personer som nevnt i folketrygdloven § 21-4, dersom de kan innhentes på «anna vis», er skilt ut som et eget tredje ledd, og er begrenset til å gjelde opplysninger etter andre ledd bokstavene b, c og e. Dette innebærer en plikt for etaten til å vurdere om slike opplysninger kan innhentes på annen måte, og at etaten faktisk først må prøve å skaffe opplysningene, normalt fra den saken gjelder, dersom dette blir vurdert som praktisk mulig.

Opplysninger om navn og adresse med videre etter andre ledd bokstav a skal kunne innhentes fra Folkeregisteret, og inntekts- og formueopplysninger etter andre ledd bokstav d kan innhentes direkte fra andre relevante instanser, som a-ordningen. Det er gjort en mindre språklig justering i § 8 andre ledd bokstav a ved at ordet «alder» er endret til «fødselsdato», som blir benyttet i folkeregisterloven § 3-1 og § 9-1, og innebærer ingen endring av innholdet. Det vises til punkt 4.

6.19 Til lov 5. april 2017 nr. 15 om endringer i folketrygdloven (endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv.)

Til § 8-38

Fra 1. januar 2019 skal sykepengegrunnlaget for frilansere fastsettes etter reglene som gjelder for arbeidstakere, og ikke etter reglene som gjelder for selvstendig næringsdrivende (se lov av 5. april 2017 nr. 15). Særregelen i folketrygdloven § 8-30 femte ledd passer ikke å anvende på frilansere, og henvisningen endres derfor. Femte ledd endres slik at det vises til § 8-30 første til tredje ledd, og ikke til hele § 8-30.