12 Ikrafttredelse

12.1 Høringsnotatets forslag

Departementet foreslo i høringsnotatet at reglene om land-for-land-rapportering skal tre i kraft straks med virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2016 eller senere. For foretak som begynte på et nytt regnskapsår 1. januar 2016, betyr dette at den første land-for-land-rapporten skal leveres senest 31. desember 2017.

12.2 Høringsinstansenes merknader

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til at reglene om primær rapporteringsplikt skal gjelde fra og med regnskapsåret 2016. Flere instanser er imidlertid negative til at den sekundære rapporteringsplikten for andre foretak enn morselskapet, skal gjelde fra og med samme tidspunkt.

PwC uttaler at mange norske foretak ikke vil få klarlagt om de har sekundær rapporteringsplikt før første rapportering skal finne sted. Høringsinstansen mener derfor at den sekundære rapporteringsplikten tidligst bør gjelde for regnskapsåret 2017 eller at fristen for å levere land-for-land-rapport for regnskapsåret 2016 etter sekundær rapporteringsplikt utsettes til 31. desember 2018.

Den norske Revisorforening antar at sekundær rapporteringsplikt vil bli aktuelt for en del norske foretak og at slike foretak kan bli oppmerksom på dette på et sent tidspunkt. Denne høringsinstansen er derfor også av den oppfatning at fristen for rapportering første gang bør utsettes utover 31. desember 2017.

Norsk olje og gass uttaler at det ikke bør inntre sekundær rapporteringsplikt for norske datterselskap i tilfeller hvor morselskapets hjemland har fremmet forslag til regler om land-for-land-rapportering, men ikke vedtatt eller gjennomført disse på en slik måte at de omfatter regnskapsåret 2016.

12.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet opprettholder utgangspunktet fra høringsnotatet om at plikten til å levere land-for-land-rapport skal gjelde fra og med regnskapsåret som starter 1. januar 2016 eller senere. Dette betyr at den første land-for-land-rapporten skal leveres senest 31. desember 2017. Gjennomføringen av land-for-land-rapportering i deltakerlandene i BEBS-prosjektet skal evalueres i 2020. Det er derfor viktig at leveringen av land-for-land-rapporter starter på det tidspunktet som er forutsatt i prosjekter slik at landene kan evaluere reglene på et godt grunnlag.

Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at innføringen av den sekundære rapporteringsplikten bør utsettes.

Departementet bemerker at den sekundære rapporteringsplikten er viktig for at norske skattemyndigheter skal få land-for-land-rapporter i tilfeller hvor det internasjonale systemet med utveksling av rapporter svikter. Rapporteringsplikten er avgjørende for at skattemyndighetene også i slike tilfeller skal kunne gjennomføre et mer effektivt kontrollarbeid. Prinsipielt sett har det enkelte foretak i Norge selv har ansvar for å avklare om det vil få sekundær rapporteringsplikt. Foretaket kan skaffe seg en slik avklaring på et tidlig tidspunkt ved å henvende seg til morselskapet, blant annet ved å vise til den rapporteringsplikten som vil inntre for foretaket dersom morselskapet ikke leverer rapport i sitt hjemland.

Samtidig er det slik at deltakerlandene i BEPS-prosjektet innfører land-for-land-regelverket på ulike tidspunkter som følge av at de har forskjellige interne lovgivningsprosedyrer. Det er mulig at et betydelig antall norske datterforetak vil få sekundær rapporteringsplikt for regnskapsåret 2016, kun fordi en del land som har til hensikt å innføre land-for-land-lovgivning i sin interne rett, ikke har rukket å gjøre dette. Departementet er derfor enig med høringsinstansene i at det er behov for en tilpasning av den sekundære rapporteringsplikten det første året. En tilpasningsordning kan utformes på flere måter, for eksempel ved at rapporteringsplikten innføres samtidig som at Skatteetaten instrueres om ikke å ilegge administrative reaksjoner for mislighold det første året, eller ved at det gis et generelt unntak fra sekundær rapporteringsplikt for regnskapsåret 2016. Det må antas at det første alternativet vil bli administrativt krevende for Skatteetaten fordi den i hvert enkelt tilfelle må undersøke om morselskapets hjemland har gitt regler om land-for-land-rapportering. Departementet foreslår derfor at regelen om sekundær rapporteringsplikt ikke skal ha virkning før fra og med regnskapsåret 2017.

Departementet viser til forslag til regel om ikraftsetting i lovforslagets romertall II.