8 Tidspunkt for levering av land-for-land-rapport

8.1 Høringsnotatets forslag

Departementet foreslo i høringsnotatet at land-for-land-rapporten skal leveres senest 31. desember i året etter regnskapsåret.

8.2 Høringsinstansenes merknader

Fem høringsinstanser har uttalt seg om den foreslåtte fristen for å levere land-for-land-rapport. Tre av dem gir på ulike måter uttrykk for at fristen er satt for sent, mens to mener fristen for å levere internprisingsdokumentasjon etter de reglene som allerede finnes i ligningsloven, må samordnes med den fristen som skal gjelde for land-for-land-rapporten.

Norsk Øko-Forum uttaler at informasjon fra norske morselskap vil komme relativt raskt, men forstår forslaget slik at norske skattemyndigheter må vente relativt lenge før de får oversendt rapporter fra utlandet. Denne høringsinstansen mener dette vil svekke tallenes relevans for skattemyndighetene. Instansen viser til at land-for-land-rapportering etter regnskapsloven og verdipapirhandelloven skal skje samtidig med konsernregnskapsrapporteringen.

Publish What You Pay Norge mener også rapporteringssystemet innebærer at skattemyndighetene ikke tidsnok får land-for-land-rapporter med informasjon om norske datterselskap. Denne høringsinstansen viser til at rapportene først skal leveres til utenlandske myndigheter, og så sendes til Norge via automatiske utvekslingsavtaler. Dersom slik avtale ikke foreligger, vil det inntre sekundær rapporteringsplikt for det norske datterselskapet. Høringsinstansen mener dette vil føre til at det kan gå både to og tre år fra regnskapsåret er over til skattemyndighetene har rapportene, et tidspunkt da kontrollarbeidet til norske skattemyndigheter normalt er avsluttet. Publish What You Pay Norge uttaler at tregheten i det foreslåtte regelverket medfører at informasjonen er noe irrelevant når den mottas.

Statistisk sentralbyrå har vurdert forslaget til regler om land-for-land-rapportering ut i fra om rapportene, eventuelt på litt sikt, kan erstatte oppgaver Statistisk sentralbyrå innhenter til statistikkformål. Denne høringsinstansen uttaler at den foreslåtte leveringsfristen er for sen for at den skal kunne overholde sine internasjonale rapporteringsfrister.

Den norske Revisorforening støtter forslaget om at det bør være en romslig frist for rapportering. Denne høringsinstansen mener imidlertid dette hensynet må veies mot brukernes behov for opplysninger og andre frister for rapportering. Instansen viser til at fristen for rapportering til Statistisk sentralbyrå er kortere enn fristen som foreslås i regelverket land-for-land-rapportering og ber om at man gjør en ny vurdering av hvor lang fristen bør være.

Storbedriftenes skatteforum uttaler at den foreslåtte fristen passer dårlig sammen med fristen for å ferdigstille internprisingsdokumentasjon og å levere oppgave (RF-1123) etter ligningsloven § 4-12. Denne høringsinstansen mener at fristen for å levere oppgave og dokumentasjon etter § 4-12 bør endres til 31. desember i året etter regnskapsåret, med andre ord den samme fristen som skal gjelde for å levere land-for-land-rapport.

8.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at land-for-land-rapporten skal leveres senest 31. desember i året etter regnskapsåret.

Flere hensyn må veies mot hverandre ved fastsetting av fristen for å levere land-for-land-rapport og annen internprisingsdokumentasjon. Hensynet til skattemyndighetenes kontrollarbeid tilsier isolert sett at rapporten bør gis på et tidlig tidspunkt. På den annen side må det legges vekt på at det krever tid og ressurser for foretakene å skaffe til veie opplysningene som skal til for å oppfylle rapporteringsplikten. Den forslåtte leveringsfristen 31. desember i året etter regnskapsåret er senere enn fristen for å levere selvangivelse etter ligningsloven § 4-7 og årsregnskap etter regnskapsloven § 8-3. Fristen er imidlertid i samsvar med det som er foreslått i modellovgivning. Det framgår av modellovgivningen at fristen er satt fordi rapporten i noen tilfeller skal inneholde opplysninger som ikke er tilgjengelige på det tidspunktet foretaket skal levere selvangivelse.

Departementet bemerker at fristen for å levere land-for-land-rapport er 31. desember i året etter regnskapsåret også i de tilfellene det foreligger sekundær rapporteringsplikt for andre konsernforetak enn morselskap etter ligningsloven § 4-13 nr. 2. Det enkelte foretaket i Norge er selv ansvarlig for å klarlegge om det har rapporteringsplikt etter denne regelen og at fristen overholdes.

Det er saksbehandlingstiden hos utenlandske skattemyndigheter som i praksis vil avgjøre når Skatteetaten kommer til å motta land-for-land-rapporter som er levert i utlandet. I avtalen som Norge har undertegnet sammen med 32 andre land, er det fastsatt at landene skal utveksle rapportene så raskt som mulig og senest 18 måneder etter utløpet av regnskapsåret. Det vil si at utenlandske skattemyndigheter har en frist på seks måneder til å oversende land-for-land-rapporten etter å ha mottatt rapporten fra den rapporteringspliktige. Dersom denne fristen ikke overholdes, kan det foreligge en slik feil i overholdelse av avtaleforpliktelsen som innebærer at den sekundære rapporteringsplikten blir aktuell.

Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å samordne fristene for å levere internprisingsdokumentasjon etter ligningsloven § 4-12 med den fristen som i proposisjonen her foreslås for å levere land-for-land-rapport. Skattemyndighetene har behov for opplysningene som gis etter disse reglene på forskjellige tidspunkter og det vil variere hvor tidkrevende det er å fremskaffe opplysningene som skal gis.

Fristen for å levere land-for-land-rapport er som nevnt satt til 31. desember i året etter regnskapsåret fordi rapporten i noen tilfeller skal inneholde opplysninger som ikke er tilgjengelige på det tidspunktet foretaket skal levere selvangivelse.

Oppgaveplikten etter ligningsloven § 4-12 nr. 1 skal oppfylles samtidig med at foretaket leverer selvangivelsen eller selskapsoppgave. Det fremgår av forarbeidene til regelen, Ot.prp. nr. 62 (2006–2007) kapittel 6.6.2, at det er mulig å gi de opplysningene som omfattes av oppgaveplikten før årsregnskapet er ferdig og at opplysningene som skal gis, er opplysninger foretaket vil kunne få oversikt over kort tid etter nyttår. Hensynet til skattemyndighetenes kontrollarbeid tilsier da at fristen ikke bør forskyves.

Dokumentasjonsplikten etter § 4-12 nr. 2 skal bare oppfylles når skattemyndighetene krever det og da senest innen en frist på 45 dager etter at kravet er framsatt. Etter departementets vurdering er det for denne dokumentasjonspliktens del mer hensiktsmessig med en såpass kort frist som først starter å løpe når skattemyndighetene ber om informasjonen, enn én generell frist som gjelder for alle kontrollerte transaksjoner mv. Fristen på 45 dager er såpass kort fordi foretakene til enhver tid må forventes å ha analyser og informasjon som gjør det mulig å sammenstille informasjon som viser at avtaler om transaksjoner er inngått på armlengdevilkår. I realiteten kreves det at foretakene kontinuerlig arbeider med internprisingsspørsmål og har rutiner for dette, jf. Ot.prp. nr. 62 (2006–2007) kapittel 6.7.3.3. Det at dokumentasjonen bare skal legges fram i de tilfellene skattemyndighetene ber om det, sikrer at arbeidet med å fullføre dokumentasjonen bare må gjøres i de tilfellene skattemyndighetene har bestemt seg for å gjennomføre nærmere undersøkelser av et bestemt forhold. Fristen på 45 dager vil utløpe før eller etter 31. desember i året etter regnskapsåret, alt avhengig av når skattemyndighetene ber om at dokumentasjonen fremlegges i den konkrete saken.