5 Høringsinstansenes syn

5.1 Valg av hjemmel for utvisning når den midlertidige oppholdstillatelsen er bortfalt

Høringsinstansene er i all hovedsak positive til forslaget.

Politidirektoratet (POD) ser det som positivt at det tydeliggjøres i loven hvilket tidspunkt som skal legges til grunn ved valg av utvisningshjemmel, selv om Øst politidistrikt har noen innspill til innretningen og utformingen av bestemmelsen.

UNE, Advokatforeningen, Antirasistisk senter, Jussbuss, Jussformidlingen, NOAS og Rettspolitisk forening støtter forslaget. UNE viser til at departementets forslag er i tråd med stornemndas flertall. Advokatforeningen trekker frem de argumentene som er vektlagt av flertallet i stornemnda, særlig hensynet til forutberegnelighet. Presiseringen vil også bidra til homogenitet i praksis og likebehandling. NOAS viser til at utlendingens manglende kontroll over saksbehandlingstiden er en sentral betraktning.

Politiets utlendingsenhet (PU) og UDI mener at det er oppholdsstatus på vedtakstidspunktet som bør være avgjørende, med mindre den straffbare handlingen ble begått før midlertidig eller permanent oppholdstillatelse ble gitt. PU er enig i at det er uheldig at UDIs saksbehandlingstid kan føre til at vilkårene for utvisning kan bli oppfylt dersom denne strekker seg lenger enn oppholdstillatelsens gyldighetstid, men mener at dette må vurderes i lys av forvaltningslovens regler om at saker skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. utlendingsforskriften § 14-3 første ledd. De viser til at alle saker skal vurderes konkret, og der forvaltningen selv er skyld i saksbehandlingstidens lengde, vil dette være et moment i forholdsmessighetsvurderingen som det må ses hen til i helhetsvurderingen.

UDI mener at eventuelle urimelige utslag av å legge til grunn vedtakstidspunktet bør kunne tas hensyn til i forbindelse med den forholdsmessighetsvurderingen som uansett skal foretas. UDI tar også opp spørsmålet om hvordan et prinsipp om å legge til grunn vedtakstidspunktet skal overføres til saker om utvisning etter EØS-regelverket:

«UDI likebehandler EØS-borgere og andre som kan påberope seg EØS-regelverket med oppholdsrett med tredjelandsborgere med midlertidig oppholdstillatelse. Valg av vedtakstidspunktet kan medføre at EØS-borgere med kortvarig tilknytning og som heller ikke har til hensikt å være her i en lengre periode, ikke utvises for visse lovbrudd. Det er en del EØS-borgere som kun arbeider i Norge en kort periode, for eksempel i sesongbasert arbeid eller som er her på et kortvarig enkeltoppdrag, som begår kriminalitet mens de har oppholdsrett. Når UDI vurderer saken kan oppholdsretten ha bortfalt av ulike årsaker, eller EØS-borgeren kan ha forlatt landet etter kort tid. Disse personene har som regel liten eller ingen tilknytning til Norge.»

5.2 Frist for å treffe vedtak om utvisning

POD, PU og UNE er enig i at hensynet til forutberegnelighet for utlendingen ikke gjør seg gjeldende i like stor grad i de sakene hvor utlendingen har midlertidig oppholdstillatelse på vedtakstidspunktet og hvor den midlertidige tillatelsen utløper før ettårsfristen som ellers gjelder for utvisning. I disse sakene har ikke lenger utlendingen midlertidig oppholdstillatelse, og vedkommende kan således ikke ha en berettiget forventning om å kunne få bli i Norge.

Selv om det åpnes for unntak fra ettårsfristen påpeker Oslo politidistrikt at det er svært viktig at sakene prioriteres, da det kan være tale om straffedømte utlendinger som ikke soner, som befinner seg ulovlig i riket og som ikke har mulighet til å forsørge seg på lovlig vis. Et eventuelt vedtak om utvisning vil være et viktig virkemiddel for å beskytte samfunnet mot personer som kan utgjøre en samfunnsfare, stanse ytterligere kriminalitet og bidra til respekt for norske lover og regler.

PU og UNE viser for øvrig til at lang saksbehandlingstid uansett vil være et moment i forholdsmessighetsvurderingen etter utlendingsloven § 70.

Jussformidlingen og Jussbuss mener departementet bør opprettholde dagens ettårsfrist også i disse tilfellene av hensynet til forutberegnelighet, selv om Jussformidlingen anerkjenner at behovet for forutberegnelighet ikke vil være like stort i de tilfellene der utlendingen ikke lenger har oppholdstillatelse. Begge høringsinstanser viser til at forvaltningsloven § 11 a er for skjønnsmessig og generell, og at den gir begrenset med veiledning. Jussformidlingen trekker frem som alternativ at ettårsfristen erstattes med en annen konkret frist. De etterspør også en nærmere begrunnelse for forslaget og de savner statistikk for hvor mange saker som vil omfattes av endringen. Jussbuss mener at lang saksbehandlingstid i forvaltningen ikke bør være til ulempe for utlendingen.

NOAS og Rettspolitisk forening er uenig i forslaget og viser til at hensynet til forutberegnelighet for utlendingen må være avgjørende. De viser også til at det allerede finnes en hjemmel i utlendingsforskriften § 14-3 tredje ledd annet punktum som gir adgang til å avbryte fristen gjennom forhåndsvarselet, dersom utlendingen kan lastes for at vedtak ikke kan treffes innen fristen. De ser dermed ikke behovet for å gjøre endringer angående dette spørsmålet. Rettspolitisk forening mener forslaget føyer seg inn i rekken av endringer som bidrar til å skape usikkerhet for utlendinger i Norge, og mener det bør gjelde en absolutt frist for utvisning.

5.3 Tilfeller med sammenhengende straffbart forhold

PU, Oslo politidistrikt, UNE og NOAS støtter departementets forslag. UNE og NOAS viser til at når det straffbare forholdet ikke avsluttes før etter tillatelsens utløp, vil utlendingen ikke kunne ha noen berettiget forventning om å bli behandlet som om vedkommende fortsatt har midlertidig oppholdstillatelse. Ut fra dette virker det naturlig og logisk at utlendingen ikke bør nyte godt av det utvidede vernet mot utvisning etter utlendingsloven § 67 første ledd.