7 Økonomiske og administrative konsekvenser. Likestillingsmessige konsekvenser. Ikrafttredelse

7.1 Innledning

Dette kapitlet belyser økonomiske konsekvenser, inkludert konsekvenser for den enkelte, og administrative konsekvenser som følge av at minstegrensen for rett til medlemskap i Statens pensjonskasse fjernes. Konsekvensene er vurdert opp mot gjeldende rett. Kapitlet belyser også likestillingsmessige konsekvenser samt ikrafttredelse.

7.2 Økonomiske konsekvenser

Lovendringen vil få virkning framover i tid for de som fra og med ikraftsettelsestidspunktet har eller får en stillingsbrøk under 20 prosent. Statens pensjonskasse (SPK) har utarbeidet et anslag for økonomiske kostnader som følge av at minstegrensen på 20 prosent for rett til medlemskap i SPK og Pensjonsordning for apotekvirksomhet (POA) fjernes.

Å fjerne minstegrensen på 20 prosent for rett til medlemskap vil øke utgiftene til utbetaling av alderspensjon gjennom økt opptjening av tjenestepensjon. SPK har beregnet merutbetalinger til påslagspensjon gitt at minstegrensen fjernes.1 Ifølge SPK er det svært få personer med stillingsbrøk under minstegrensen som tilhører årskull eldre enn 1963-kullet, og i 2020 utgjorde dette nær 1 000 personer. Som en forenkling er det lagt til grunn at årskull født før 1963 får påslagspensjon istedenfor bruttopensjon. I beregningene er det forutsatt at all pensjonsopptjening skjer på grunnlag av inntekt under 7,1 G, da det nesten ikke er noen med stilling under 20 prosent som har et pensjonsgrunnlag over dette. Videre har SPK lagt til grunn at grunnbeløpet er 106 399 kroner (Grunnbeløp fra 1. mai 2021) og at avkastningen tilsvarer reguleringen av folketrygdens grunnbeløp. Det er forutsatt at opptjeningen under dagens minstegrense vil fordele seg på samme måte som i 2020 for alle år i hele perioden.

I de første årene etter innføringen er kostnaden svært lav og beregnet til bare 15 500 kroner i 2025, hvorav 15 000 kroner for SPK og 500 kroner for POA. Merutbetalingen til alderspensjon, som følge av at minstegrensen fjernes, vil øke gradvis over tid fram til 2090 når regelverket er fullt ut innfaset. I 2090 forventer SPK at nivået på merutbetalingen for påslagspensjon vil utgjøre 12,8 millioner kroner i årlig utbetaling i SPK-ordningen, jf. figur 7.1. For POA-ordningen er merutbetalingen i 2090 anslått til 1,4 millioner kroner, jf. figur 7.2.

Forstørr bilde

Kilde: Statens Pensjonskasse

Forstørr bilde

Kilde: Statens Pensjonskasse

I tillegg til økte utbetalinger av ordinær alderspensjon, vil det bli økte utbetalinger knyttet til at noen mottar særalderspensjon etter særaldersgrense, og til uføre- og etterlatteytelser. Disse kostnadene er ikke tallfestet, men de økonomiske konsekvensene antas å bli relativt små. Forslagene vil også gi merutbetalinger til betinget tjenestepensjon, som ytes til dem som ikke kvalifiserer for AFP. Omfanget er imidlertid usikkert. SPK har beregnet en øvre grense på om lag 7 millioner kroner i 2090, forutsatt at alle som omfattes av regelendringen får betinget tjenestepensjon. Trolig vil en betydelig andel kvalifisere for AFP, og merutbetalingen vil med all sannsynlighet bli betydelig lavere.

Selv om virkningen på pensjonsutbetalingene vil fases inn over tid, vil det å fjerne minstegrensen gi økte premieinntekter allerede fra iverksettelsestidspunktet. Premie-økningen for SPK er beregnet til 11,3 millioner kroner per år, noe som tilsvarer 0,05 prosent av samlet årlig premie i 2022. For POA er økningen beregnet til nær en million kroner, noe som tilsvarer 0,2 prosent av årlig premie. At økningen målt som andel av samlet årlig premie er høyere i POA enn i SPK, skyldes at det er en betydelig større andel med en stillingsandel under 20 prosent av full stilling i POA.

Den årlige premieøkningen knyttet til fjerning av minstegrensen i pensjonsordningen for sykepleiere i KLP er ikke anslått da KLP ikke har opplysninger om antall ansatte med stillingsbrøk under 20 prosent. Forutsatt at premien i ordningen øker prosentvis like mye som for SPK, så vil økningen tilsvare 5–6 millioner kroner i økt årlig premie. Dette kostnadsanslaget er beheftet med stor usikkerhet. Økningen i premieinntektene kan også bli høyere dersom en større andel sykepleiere arbeider i stillinger under 20 prosent enn det som er tilfellet for dem som vil bli tatt opp som medlemmer av SPK-ordningen.

Utgiftsøkningen knyttet til oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem forventes å være lav; i 2017 var det seks tilfeller med oppdrag under minstegrensen.

7.3 Konsekvenser for den enkelte

Lovendringen vil få virkning for den enkelte som framover har en stilling under 20 prosent av full stilling.

Alle ansatte med stillingsandel under 20 prosent av full stilling vil som følge av regelendringen få pensjonsopptjening for arbeidet som utføres. I tillegg til den økonomiske verdien av alderspensjonen, vil et medlemskap innebære en økonomisk fordel for arbeidstakere under minstegrensen når det gjelder tilgang til uføre- og etterlattepensjon.

Ifølge SPK, var gjennomsnittlig årsinntekt for statsansatte med stillingsgrense under 20 prosent av full stilling ca. 13 000 kroner i 2020. Dersom vi ser bort fra at noen veldig få kan få tilleggssats for lønn over 7,1 G, så gir dette en årlig opptjent pensjonsbeholdning til påslagspensjon på 5,7 prosent multiplisert med årsinntekten. Årlig opptjening for en person født i 1963 med stillingsandel under 20 prosent utgjør da i gjennomsnitt rundt 750 kroner i økt pensjonsbeholdning. Ved uttaksalder 62 og 75 år vil opptjeningen for ett år gi henholdsvis 35 og 75 kroner i årlig utbetalt tjenestepensjon. Ved lengre opptjeningstid i en stillingsandel under 20 prosent enn ett år, vil den årlige utbetalte tjenestepensjonen bli høyere. En opphevelse av minstegrensen vil for enkelte som er født før 1963 også kunne gi lavere tjenestepensjon gjennom samordningsreglene, se nærmere omtale i punkt 6.3.5.

Det vil, om minstegrensen for medlemskap fjernes, være viktig å informere godt om forventet utbetalt pensjon til medlemmer med lav stillingsgrad og inntekt. God informasjon vil kunne bidra til at den enkelte får en realistisk forventning til hva pensjonsopptjeningen på grunnlag av små inntekter vil gi i utbetalt pensjon. Den enkelte med stillingsandel under 20 prosent av full stilling vil måtte betale pensjonsinnskudd av pensjonsgrunnlaget i henhold til fastsatt fordeling av den årlige premien mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I Statens pensjonskasse og Pensjonsordning for sykepleiere er innskuddet for arbeidstaker 2 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Selv om den økonomiske verdien for de fleste vil være liten, innebærer forslaget at også statsansatte i små stillingsbrøker kan tjene opp pensjon. Dette støtter opp under målet om at det norske pensjonssystemet skal legge til rette for at arbeid skal lønne seg, og at det – så langt det er praktisk mulig – tjenes opp pensjon på alt inntektsgivende arbeid uavhengig av arbeidets omfang. Utover opptjening av alderspensjon, vil også medlemmet være dekket av ytelser ved uførhet og ytelser til etterlatte. I tillegg vil medlemmer av lov om Statens pensjonskasse være omfattet av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

7.4 Administrative konsekvenser

I forbindelse med utarbeidelse av høringsnotatet, anslo SPK at systemkostnadene knyttet til en eventuell fjerning av minstegrensen ville utgjøre omtrent 1 million kroner. I sin høringsuttalelse oppgir SPK at de nå anslår at kostnadene til systemutvikling vil bli rundt 3,3 millioner kroner. De begrunner økningen med at fjerningen av minstegrensen vil være mer krevende å få på plass systemteknisk enn det de først antok. I tillegg kommer administrative kostnader knyttet til endring i rutiner, opplæring av ansatte samt informasjonsmateriell til arbeidsgivere og medlemmer.

SPK antar at fjerning av minstegrensen på 20 prosent vil medføre en liten økning i årlige saksbehandlingskostnader som følge av at antallet medlemmer med rett til en ytelse øker. Samtidig vil pensjonskassen ikke lengre måtte vurdere om flere stillinger i kombinasjon oppfyller dagens minstegrense på 20 prosent, noe som vil gi en administrativ besparelse.

7.5 Likestillingsmessige konsekvenser

Det er flere kvinner enn menn med stillinger under minstegrensen. I 2020 var andel kvinner med en stilling under minstegrensen 56 prosent i SPK, mens andelen i POA var 84 prosent. Også innenfor sykepleieryrket er det flest kvinner. Innenfor Spekter-området var andelen kvinner med en stillingsandel under minstegrensen 86 prosent, mens tilsvarende andel innenfor KS-området var 92 prosent.

En høy andel av de med stilling under minstegrensen er unge. I 2020 var 60 prosent av personene med en stilling under minstegrensen i SPK mellom 18 og 29 år, mens tilsvarende andel i POA var 71 prosent. For sykepleieryrket er ikke andelen unge like høy; 15 prosent av personene med en stilling under minstegrensen innenfor Spekter-området var under 30 år, og tilsvarende andel innenfor KS-området var 18 prosent.

7.6 Ikrafttredelse

Det foreslås at lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Departementet legger til grunn at forslagene kan tre i kraft fra 1. januar 2024.