2 Gjennomføringen av forhandlingene

Jordbrukets krav ble lagt fram 29. april. Statens tilbud ble lagt fram 7. mai. Den 9. mai meddelte Jordbrukets forhandlingsutvalg at de ville gå i forhandlinger. Den 16. mai inngikk staten jordbruksavtale med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for 2019–2020.

2.1 Jordbrukets krav

I sitt krav til jordbruksoppgjøret var jordbrukets hovedprioriteringer å redusere inntektsgapet, øke bruken av norske ressurser, styrke lønnsomheten i kornproduksjon samt en innovasjons- og vekstpakke for grøntnæringen. Jordbruket prioriterte videre å bedre økonomien på små og mellomstore bruk, og foreslo å gjeninnføre maksimalgrenser for flere tilskudd samt å gjeninnføre strukturdifferensierte satser for arealtilskudd.

Jordbruket krevde en gjennomsnittlig netto inntektsøkning på 31 000 kroner (om lag 9 ½ pst.) fra 2019, før oppgjør, til 2020. I tillegg krevde jordbruket at jordbruksfradraget ved ligningen skulle utvides med en inntektsvirkning på 170 mill. kroner, ved å øke beløpet i bunnen som gir fullt fradrag til 100 000 kroner. Med de tekniske forutsetningene jordbruket har lagt til grunn, ga det et rammekrav på 1 920 mill. kroner, hvorav 1 360 mill. kroner i økt budsjettstøtte over jordbruksavtalen, 249 mill. kroner i økte målpriser, 49 mill. kroner i overførte midler fra 2018 og en beregnet økt verdi av jordbruksfradraget på 92 mill. kroner.

2.2 Statens tilbud

Statens forhandlingsutvalg la i sitt tilbud vekt på at 2018 var et krevende år for jordbruket, preget av den ekstreme tørken, og at markedsutviklingen, med et stagnerende og delvis fallende marked, gir utfordringer med å øke verdiskapingen i næringa. Grunnlagsmaterialet viste en svakere vekst i produktiviteten enn på mange år, noe som skyldes både svakere utvikling i bruttoproduktet og lavere reduksjon i arbeidsforbruket.

Statens forhandlingsutvalg viste til jordbruksavtalen fra 2018 der partene var enige om at bedre markedstilpasning hadde et inntektspotensial på 250 mill. kroner, og la til grunn en forbedring av markedsbalansen på tilsvarende beløp. Overproduksjon gir fortsatt betydelige inntektstap, men det ligger til rette for bedre markedsbalanse i 2020. Statens forhandlingsutvalg la ellers til grunn de samme tekniske forutsetningene som jordbruket, unntatt utvidelsen av jordbruksfradraget som jordbruket hadde i sitt krav.

Tilbudet hadde en ramme på 1 000 mill. kroner. Det var finansiert med 249 mill. kroner i økte målpriser, 641 mill. kroner i økt bevilgning over kapittel 1150 og 49 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Økt verdi av det eksisterende jordbruksfradraget var anslått til 61 mill. kroner.

I tilbudet var det lagt vekt på å styrke inntektsmulighetene for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringa, og i tillegg i produksjoner med markedsmuligheter, som korn, frukt, grønnsaker og bær. Statens forhandlingsutvalg la også opp til flere tiltak for innovasjon og vekst i grøntsektoren.

2.3 Det videre forløpet av forhandlingene

Den 9. mai meddelte Jordbrukets forhandlingsutvalg i plenumsmøte at de ville starte forhandlinger. Det ble avholdt forhandlingsmøter i plenum i perioden 10.–12. mai, hvor partene gikk grundig gjennom krav og tilbud og utdypet standpunktene. I perioden 13.–16. mai ble det gjennomført sonderinger på lederplan. Den 16. mai mottok landbruks- og matministeren brev fra finansministeren hvor det ble varslet at regjeringen vil foreslå en økning av jordbruksfradraget i budsjettet for 2020. Utvidelsen skulle skje ved å øke det generelle fradraget innenfor en provenyramme på 90 mill. kroner. Utvidelsen vil ha en inntektsvirkning før skatt på 150 mill. kroner. Partene la det til grunn som en av rammebetingelsene for forhandlingene.

Statens forhandlingsutvalg la senere 16. mai fram et forslag til løsning med en ramme på 1 240 mill. kroner, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 1150 med 720 mill. kroner. Samtidig var det lagt til grunn økning i målprisene på 249 mill. kroner og den varslede utvidelsen av jordbruksfradraget tatt inn som del av finansiering av rammen.

I plenumsmøte samme dag gjennomgikk Statens forhandlingsutvalg og Jordbrukets forhandlingsutvalg sluttprotokollen fra forhandlingene. Statens forhandlingsleder konstaterte at det var inngått jordbruksavtale mellom partene, og sluttprotokollen ble underskrevet. Protokollen følger proposisjonen som vedlegg 1. Brevet fra finansministeren, med forslag til økning av jordbruksfradraget ifm. statsbudsjettet for 2020, følger som vedlegg 2. Referat fra plenumsmøtet 16. mai følger som vedlegg 3.

Styrene i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har meddelt at organisasjonenes styrer har godkjent den inngåtte jordbruksavtalen.