7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Ordningene under LUF omfatter virkemidler innenfor næringsutviklings- og miljøtiltak, herunder bl.a. tilskuddsordninger, utviklingsprogrammer og prosjekter.

7.1.1 Økonomisk oversikt over fondet

Regnskap og prognoser for utviklingen av fondet er basert på Landbruksdirektoratets rapport nr. 19/2019. Per 31. desember 2018 var fondets egenkapital 1 710 mill. kroner. Av dette var 1 621 mill. kroner innestående i Norges Bank, inkl. a konto i Innovasjon Norge. 127 mill. kroner var utestående investeringslån forventet tilbakebetalt i løpet av 2020. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF.

Fondet har ansvar for innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd. Ansvar per 31. desember 2018 er beregnet til 2 660 mill. kroner. En vesentlig del av ansvaret er knyttet til rentestøtteordningen. Mens de fleste andre tilsagn kommer til utbetaling i løpet av en 5-årsperiode, hadde rentestøtteordningen en planlagt utbetalingsperiode på 15 år. De faktiske utbetalingene fra rentestøtteordningen er avhengig av rentenivået. Ordningen ble avviklet i jordbruksoppgjøret i 2015, og dette vil etterhvert bidra til at det langsiktige ansvaret reduseres. Staten vil være forpliktet til å utbetale rentestøtte for tilsagn som allerede er gitt.

Partene er enige om å tilføre LUF 60,4 mill. kroner i 2019 gjennom omdisponering av midler i 2019, jf. tabell 7.1. Partene er videre enige om at bevilgningen til fondet for 2020 økes med 117 mill. kroner og settes til 1 250,6 mill. kroner.

I 2019 svekkes fondets likviditet med 299,5 mill. kroner. Prognosen for 2020 viser at fondets egenkapital og likviditet svekkes ytterligere. Erfaring viser at den faktiske utviklingen kan avvike noe fra prognosene. Kapitalsituasjonen og likviditetsutviklingen for LUF må holdes under oppsyn.

7.1.2 Tilskuddsramme for LUF

Tabell 7.2 viser tilskuddsramme for LUF i 2020, samt endring i tilskuddsramme fra 2019 til 2020. Tilskuddsrammen for fondet for 2020 foreslås satt til totalt 1 694 mill. kroner, inkl. rentestøtteutbetalinger.

En vesentlig del av tilskuddsrammen for LUF for 2020 er avsatt til ordninger som skal stimulere til investering og bedriftsutvikling, næringsutvikling og gründerskap i landbruket. Skogbruk, og ordninger knyttet til klima- og miljøtiltak, utgjør en annen sentral del av tilskuddsrammen til fondet.

7.2 Rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket

I Granavolden-plattformen heter det at satsingen på lokal mat og drikke skal fortsette. Innretningen på kapitaltilgangen og investeringsvirkemidlene for alle bruksstørrelser gjennom Innovasjon Norge skal vurderes for å bidra til fornying av driftsbygninger og rekruttering. Videre peker plattformen på styrking av grunnlaget for skogbruket gjennom kostnadsreduserende tiltak, fjerning av flaskehalser i infrastrukturen og utbygging av skogsbilveier og tømmerkaier. Det vises også til styrking av FoU-innsats knyttet til utvikling av plantesorter og dyreegenskaper som er godt tilpasset framtidige klimakrav og endrede produksjonsforhold, samt styrking av landbruksutdanning og iverksetting av kompetanserettede tiltak for å stimulere til rekruttering til næringene. Flere av virkemidlene som ligger under LUF er viktige virkemidler for å oppnå disse ambisjonene. Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål, samt Stortingets behandling av denne, er videre retningsgivende for satsing på andre landbruksbaserte næringer utenom tradisjonelt jordbruk. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling og Stortingets behandling av denne, legger også grunnlag for den videre innretningen av virkemidlene knyttet til rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket under LUF. Sentrale mål for virkemidlene er å legge til rette for flere gründere, flere vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer i landbruket. Risikoavlastende virkemidler er et viktig bidrag til å få en mer konkurransedyktig og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Flere av virkemidlene har blant annet som mål å lette oppstartsutfordringer og bidra til kompetanseutvikling i næringen. Ordningene har derfor betydning for rekrutteringen til landbruket.

Endringer som følge av kommune- og regionreformen og regional tilpassing av virkemiddelbruken

Som en del av kommunereformen og regionreformen vil kommunene og fylkeskommunene overta forvaltningsansvaret for flere tilskuddsmidler under LUF fra 1. januar 2020. Kommunene får ansvaret for forvaltning av tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, tilskudd til tiltak i beiteområder og tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap. Fylkeskommunene får ansvaret for forvaltning av prosjektmidler til kystskogbruket og tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak fra 1. januar 2020. Videre får fylkeskommunene fra 1. januar 2020 ansvaret for utarbeidelse av regionalt næringsprogram for landbruket, i samarbeid med det regionale partnerskapet, der faglagene deltar. Trøndelag fylkeskommune har fra 1. januar 2018 deltatt i et toårig forsøk med ansvar for å utarbeide regionalt næringsprogram. En evaluering av forsøket vil foreligge i juni 2019, der også erfaringer med utarbeidelse av regionalt næringsprogram i to andre fylker og koblingen til regionalt bygdeutviklingsprogram vil inngå. Evalueringen vil bli brukt som et kunnskapsgrunnlag for å forberede permanent overføring av regionalt næringsprogram til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. I lys av evalueringen vil departementet også vurdere om det er behov for et regionalt bygdeutviklingsprogram som overbygning for de tre delprogrammene regionalt skog- og miljøprogram, regionalt miljøprogram og regionalt næringsprogram. Fylkesmannen skal fortsatt utarbeide regionalt miljøprogram og regionalt skog- og klimaprogram i samarbeid med det regionale partnerskapet.

For de virkemidlene som fordeles fylkesvis vil departementet legge ny regionsstruktur til grunn for fordeling av midlene. Dette gjelder for utrednings- og tilretteleggingsmidlene (UT), investerings- og bedriftsutviklingsmidlene (IBU), regionale midler til rekruttering og kompetanseheving (RK) og regionalt miljøprogram (RMP). Det legges til grunn at næringsutøvere og organisasjoner i Oslo kan søke om midler som blir tilført Viken fylke.

Innovasjon og vekst i grøntsektoren

Frukt- og grøntsektoren er i vekst og utgjør omlag 12 prosent av verdiskapingen i landbruket. Sektoren har et stort innovasjonspotensial, og forbrukertrender tyder på et økende markedspotensial. Avtalepartene er enige om at det skal etableres en særskilt satsing på grøntsektoren med mål om å øke norskandelen, og møte etterspørselen med mest mulig norskprodusert vare.

Satsingen består av to elementer:

1. Forsterking av virkemidler fra FoU og rekruttering til produktutvikling og omsetning, herunder:

   • 65 mill. kroner øremerkes investeringer i grøntsektoren over investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU), jf. omtale under IBU-ordningen i kap. 7.2.1. Denne avsetningen er nasjonal, og inngår ikke i den fylkesvise fordelingen. Støtteandelen for prosjektene følger av forskriften.

   • 9 mill. kroner av IBU-ordningen øremerkes til produsenter som ønsker å etablere småskalaproduksjon av grønnsaker, frukt og bær jf. omtale under IBU-ordningen i kap. 7.2.1.

   • Forsterket FoU-innsats. 10 mill. kroner av forskningsmidlene over jordbruksavtalen øremerkes forskning innenfor grøntsektoren.

   • Finansiering av prosjektet Presisjonsjordbruk ut i praksis (PRESIS) med 4 mill. kroner per år i 5 år.

   • Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket styrkes med 10 mill. kroner til 87 mill. kroner. Teknologiutvikling og -investeringer i grøntsektoren prioriteres.

   • Opplysningskontoret for frukt og grønt styrkes med 4 mill. kroner.

   • Graminors frukt- og bærsenter på Njøs styrkes med 5 mill. kroner til sortsutvikling og foredling i 2019.

   • Norsk Landbruksrådgiving vil ha en nøkkelrolle knyttet til rådgiving og kompetanseheving innen frukt- og grøntproduksjon.

2. Etablering av et rådgivende utvalg

   Det skal etableres et rådgivende utvalg bestående av aktørene i verdikjeden, avtalepartene og virkemiddelapparatet. Følgende aktører inviteres til å delta i utvalget: Norsk Gartnerforbund, NHO mat og drikke, Produsentforeningen 1909, Norsk Landbruksrådgivning, Innovasjon Norge, NIBIO, Nordgrønt, Hoff, Bama, Gartnerhallen, Opplysningskontoret for frukt og grønt og Matmerk. Landbruksdirektoratet skal være sekretariat. Avtalepartene kommer tilbake til endelig mandat og ledelse av utvalget.

   Utvalget skal innen 15. mars 2020 legge fram en langsiktig plan for styrket innovasjon, vekst og økt norskandel for grøntproduksjoner (grønnsaker, frukt, bær, potet og blomster). Utvalget skal blant annet vurdere markedsmuligheter og ulike markedskanaler, innovasjonsbehov, potensial for produkt- og sortsutvikling, bærekraftige løsninger i produksjonen, samt rekruttering.

   Det settes av inntil 1 mill. kroner over ordningen Nasjonale tilretteleggingsmidler til arbeidet.

   Det tas stilling til utvalgets videre arbeid i forbindelse med jordbruksforhandlingene i 2020. Det er behov for å styrke innsatsen innenfor grøntsektoren. Partene er enige om en rekke tiltak som samlet skal bidra til innovasjon og vekst for sektoren.

   Det vises til nærmere omtale av de enkelte tiltakene senere i kapittel 7.

Innsats for utvikling og bruk av miljø- og klimavennlig teknologi i landbruket

Landbruket må tilpasse seg endrede klimaforhold og bidra til redusert påvirkning på miljø og klima. Teknologi er en sentral driver for utvikling av bærekraftige løsninger innenfor jordbruksproduksjonen. I fjorårets jordbruksoppgjør ble det lagt opp til en mer helhetlig og samordnet utviklingspakke for miljø- og klimavennlig teknologi i jordbruket. Formålet var å stimulere til reduserte klimagassutslipp fra sektoren, bidra til mer miljøvennlig drift og øke verdiskapingen og konkurransekraften gjennom effektiv ressursutnyttelse. Dette ble gjort gjennom en klarere vektlegging av, og forsterket innsats innen miljø- og klimavennlig teknologi i eksisterende ordninger. Ordningene omfattet tiltak fra FoU, via pilotering og investering til rådgivning og praktisk gjennomføring på det enkelte gårdsbruk. Satsingen omfattet styrking av forskningsmidlene og klima- og miljøprogrammet. Formålet med Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket ble utvidet slik at det også omfattet utviklingsprosjekter knyttet til teknologiutvikling i landbruket. Prosjekter med miljø-, klima- og energieffektive løsninger innenfor IBU-ordningen ble prioritert. I tillegg ble det lagt til rette for styrking av rådgiving om presisjonsjordbruk i regi av Norsk Landbruksrådgiving. Det ble også opprettet en koordineringsgruppe for en mer helhetlig og mer effektiv virkemiddelbruk på området. Gruppen har hatt to møter og fungerer som en arena for utveksling av kunnskap, dialog om virkemiddelbruk og samordning av innsats.

Det er ønskelig å videreføre innsatsen knyttet til miljø- og klimavennlig teknologi fra fjorårets jordbruksoppgjør, samt å utvikle innsatsen særskilt innenfor frukt- og grøntsektoren, jf. omtale ovenfor av samordnet innsats for styrking av denne sektoren.

7.2.1 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket har et todelt formål; å bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommene, med mål om økt sysselsetting, og å bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket, med særskilt mål om effektivisering av produksjonen. Gjennom investeringer og moderniseringer i driftsapparatet og bruk av ny teknologi, oppnås effektivisering og økt produktivitet i landbruket. Ordningen er også et målrettet virkemiddel for å fremme rekruttering til næringen, både fordi yngre gårdbrukere investerer i større grad enn eldre, og fordi mange eldre som investerer gjør det for å legge til rette for neste generasjon. Næringsutøvere under 35 år er prioritert i deler av regelverket. I 2018 gikk 33 pst. av tilskuddsmidlene til personlige støttemottakere under 35 år. Dette er en økning på 6 prosentpoeng fra 2017, og en markant økning fra 2010/2011, da den lå på 19 pst.

Statens bidrag til investeringer i landbruket er i dag betydelig. I perioden 2014–2019 har avsetningen til IBU-midlene økt med om lag 20 pst. eksklusiv den ekstraordinære investeringsstøtten på 75 mill. kroner som ble avsatt i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til IBU-ordningen videreføres med 634,5 mill. kroner.

Særskilt investeringsramme for grøntsektoren

Det vises til omtale av satsing på innovasjon og vekst innen grøntproduksjon i kapittel 7.2. Med bakgrunn i dette avsettes det 65 mill. kroner av rammen for ordningen til investeringer innen grønnsaker, frukt, bær, poteter og blomster. Denne avsetningen er nasjonal og inngår ikke i den fylkesvise fordelingen. Innovasjon Norges distriktskontor kan trekke på den nasjonale avsetningen og fatter vedtak om tilskudd. Det ordinære IBU-regelverket legges til grunn for vurdering av tildeling av støtte. Dette innebærer at det for eksempel kan gis investeringstilskudd til:

• Vanningsanlegg (faste investeringer), innstallering av lysanlegg i veksthus, tunell og andre dekksystemer for frukt, bær-, blomster-, grønnsaks-, og potetproduksjon.

• Tilskudd til nyplanting innen frukt- og bærdyrking.

• Tekniske investeringer i lager og sorteringsanlegg.

• Tiltak som gir arronderingsmessige forbedringer og bedre driftsløsninger for frukt- og bærdyrking kan inngå som en del av kostnadsoverslaget der disse kostnadene er vesentlige.

Støtte over IBU-ordningen til omlegging fra fossil energi til fornybar energi i veksthus må sees i sammenheng med støtte fra ENOVA.

Partene er videre enige om å øremerke 9 mill. kroner av IBU-ordningen til produsenter som ønsker å etablere småskalaproduksjon av grønnsaker, frukt og bær, jf. kapittel 7.2. Det kan gis tilskudd til kostnader knyttet til etablering av dyrkingsfelt, utvikling og betjening av lokale markeder, bygging av kjøle- og lagerkapasitet, samt tilegning av kompetanse. Utvikling av bærekraftig emballasje kan også omfattes av ordningen. Denne avsetningen er nasjonal, og inngår ikke i den fylkesvise fordelingen. Støtteandelen for prosjektene følger av forskriften.

Ekstra tilskudd for bygg i tre

Investering i ny driftsbygning eller vesentlig oppgradering av eksisterende bygningsmasse er et omfattende moderniseringsprosjekt for det enkelte landbruksforetak. Det er viktig at det i forbindelse med et slikt prosjekt også ses på muligheten for å oppnå gode miljø- og klimaeffekter, og at dette inngår i vurderingen av tildeling av støtte. Hensyn til energiforsyning og valg av byggemateriale er et eksempel på dette. Avtalepartene er enige om å innføre et ekstra tilskudd ved investering i landbruksbygg i tre på inntil 20 pst. av ordinært innvilget tilskuddsbeløp. Den totale rammen for støtte til driftsbygninger i tre kan overskride kronetaket med inntil 400 000 kroner slik at trebruk stimuleres også i de større prosjektene. For å få opp aktiviteten, skal det særskilte tilskuddet gjelde i en periode på tre år. I tillegg til at økt tilskudd ved bruk av tre kan være stimulerende for aktiviteten, er det viktig at klima- og miljøvennlige løsninger kommuniseres som en løsning fra dag én i planleggingsprosessen. Både landbrukets organisasjoner, rådgiverapparatet og virkemiddelapparatet har i så måte en viktig rolle. Dette har også betydning for hjemmemarkedets evne til å ta i bruk ny norskutviklet teknologi.

Tilskudd til sau

I jordbruksoppgjøret 2018 ble det bestemt at det ikke skulle gis tilskudd til investeringer i sauefjøs i 2019. Etter dialog med faglagene ble denne føringen moderert i forbindelse med oppdragsbrevet til Innovasjon Norge for 2019, og det ble gitt unntak for tilskudd til generasjonsskifte der målet er oppgradering av eksisterende produksjonsanlegg.

Det er et stort behov for fornying av driftsapparatet i saueproduksjonen, spesielt aktualisert ved generasjonsskifte. Investeringer i produksjonsanlegg innen saueproduksjon gjøres med en langsiktig planleggingshorisont. Investeringsordningen er i denne sammenhengen lite egnet som verktøy for å regulere markedsbalansen. Sauenæringen er en viktig distriktsnæring, og en slik føring kan bidra til sementering av næringen og hindre generasjonsskifter. Avtalepartene er enige om at det ikke skal legges til grunn slike føringer for 2020.

Risikolån

Ordningen med risikolån landbruk over IBU-ordningen er et supplerende verktøy som kan benyttes til å redusere risikoen i investeringsprosjekt særlig i områder med lavt pantegrunnlag. Innlån skjer gjennom Innovasjon Norges generelle innlånevirksomhet, mens tapsavsetningen skjer fra IBU-ordningen. Gjennomgangen av ordningen fra 2017 viste at 79 pst. av alle risikolån gitt i perioden 2006–2016 ble gitt innenfor sone 3 i det distriktspolitiske virkeområdet. I disse områdene med lavt pantegrunnlag, vil en slik toppfinansiering i begrenset grad være mulig i det private markedet. Ordningen videreføres med en ramme på 100 mill. kroner.

Andre endringer

Ny Parlaments- og rådsforordning for økologisk produksjon og merking av økologiske produkter ble vedtatt i EU 30. mai 2018, og trer i kraft 1. januar 2021. Det er forventet at endringene gjøres gjeldene i Norge fra samme tidspunkt. Den nye forordningen innfører bl.a. forbud mot dyrking i avgrenset medium. Dette er en dyrkingsform som er vanlig i drivhus i Norge. Videre arbeides det nå med utforming av detaljert gjennomføringsregelverk på en rekke områder, herunder husdyrhold. Det kan også komme endringer som krever bygningsmessige endringer. Denne «regelverkspakken» med Parlaments- og rådsforordningen og gjennomføringsrettsakter, vil erstatte gjeldende EØS-regelverk på området. Avtalepartene er enige om at økologiske produsenter som må foreta investeringer som følge av nytt økologiregelverk, skal prioriteres over IBU-ordningen.

I forbindelse med jordbruksoppgjøret 2016 ble det bestemt at Innovasjon Norge skulle få anledning til å gi tilsagn om støtte fra neste års ramme allerede i inneværende år. Begrunnelsen for dette var at man da regnet med å få bedre planleggings- og byggeprosesser, herunder bedre avtaler med entreprenører og leverandører. I praksis har Innovasjon Norge fått anledning til å bruke inntil 20 pst. av neste års ramme inneværende år. Innovasjon Norge viser til at ordningen har hatt minimal effekt ut over første året. Ordningen medfører uoversiktlige forhold knyttet til rapportering med et tilnærmet nullsumspill av å låne fra foregående år og låne til neste år. Avtalepartene er enige om at ordningen fases ut. I 2019 kan inntil 10 pst. av 2020-rammen overføres til 2019. Ordningen opphører fra 2020.

Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket skal legges til grunn for forvaltningen av midlene. Det gis videre følgende nasjonale føringer for forvaltningen av IBU-midler i 2020:

• Støtte til investeringsprosjekt som gir økt matproduksjon skal prioriteres til produksjoner med markedspotensial.

• Det skal prioriteres støtte til frukt-, grønt- og veksthusnæringen.

• I kornproduksjonen skal tilskudd til tørke- og lageranlegg prioriteres.

• I vurdering av lønnsomheten i investeringsprosjektene må det tas hensyn til det samlede næringsgrunnlaget på bruket.

• Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering mellom søknader.

• Små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte. Innen melkeproduksjon er det særlig behov for å prioritere fornying av fjøs med 15–30 kyr.

• Det skal tas hensyn til nye krav til dyrevelferd, herunder kravet om løsdriftsfjøs, og behov for fornying av driftsapparatet.

• Økologiske produsenter som må gjøre større investeringer som følge av endrede krav knyttet til implementering av EUs økologiregelverk skal prioriteres.

• Prosjekt med energi- og klimaeffektive løsninger skal prioriteres. Ved bruk av tre som byggemateriale kan det gis ekstra tilskudd på inntil 20 pst. av ordinært innvilget tilskuddsbeløp, med inntil 400 000 kroner utover maksimalt kronetak.

• Geitemelkprodusenter som omstiller til annen produksjon, og som selger hele kvoten gjennom oppkjøpsordningen for geitemelkkvoter1, kan få ekstra investeringstilskudd på inntil 500 000 kroner. Dette tilskuddet kommer i tillegg til eventuell ordinær IBU-støtte. Lønnsomhetsvurderinger må ligge til grunn for tildeling av støtte til ny produksjon. Muligheten for å søke om ekstra investeringstilskudd gjelder t.o.m. 2020. Søknadene må fremmes i forbindelse med de ordinære søknadsrundene i fylkene.

• Det kan innvilges investeringstilskudd til bygging av gjødsellager med fast toppdekke eller minimum 10 måneders lagringskapasitet, avgrenset til 20. pst. av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket. Øvre grense for tilskudd settes til 100 000 kroner per prosjekt.

• Det kan bli gitt inntil 100 mill. kroner i risikolån. Tapsavsetningen skjer innenfor rammen av IBU-midlene.

• Strategiske føringer fra det regionale partnerskapet er avgrenset til prioritering mellom ulike produksjoner og mellom ulike områder i den enkelte regionen/fylket. Faglagene skal inngå i de regionale partnerskapene.

• Maksimal prosentsats for tilskudd til investeringer blir videreført med inntil 35 pst. av godkjent kostnadsoverslag for investeringen. Den øvre grensen for tilskudd på 2 mill. kroner per prosjekt, med unntak for Troms og Finnmark, blir også videreført.

7.2.2 Nasjonale tilretteleggingsmidler

Landbruksnæringen er kjennetegnet av små foretak som hver for seg har begrenset kapasitet til å drive utviklingsarbeid og kunnskapsutvikling som kommer fellesskapet til gode. Tilretteleggende midler til næringsutvikling kan ivareta dette, og eksisterer i dag som regionale virkemidler i form av utrednings- og tilretteleggingsmidlene. Det eksisterer også regionale tilretteleggingsmidler knyttet til kompetanseheving i landbruket.

Avtalepartene er enige om at det opprettes nasjonale tilretteleggingsmidler som også omfatter KIL-midlene. Midlene skal støtte opp om nasjonale eller fylkesoverskridende tilretteleggingsprosjekter innen næringsutvikling og kompetanseheving, for å styrke verdiskapingen i landbruket. Målgruppen er organisasjoner, institusjoner og ulike former for samarbeidsorgan. Midlene kan gis til prosjekter som bidrar til næringsutvikling og kompetanseheving innen landbruket, og som kommer fellesskapet til gode. Midlene må ses i sammenheng med bedriftsrettede virkemidler innen næringsutvikling forvaltet av Innovasjon Norge, samt regionale tilretteleggingsmidler innen næringsutvikling og kompetanseheving.

Landbruksdirektoratet får ansvaret for å forvalte ordningen. For 2020 settes det av 8 mill. kroner til ordningen. Inntil 1 mill. kroner av rammen settes av til rådgivende utvalg for innovasjon og vekst i grøntnæringen. Landbruksdirektoratets erfaringer med forvaltning av KIL-midlene tilsier at det er behov for å se på grenseflatene mot tilstøtende ordninger, inkludert kurs for avløsere og landbruksvikarer. Det settes derfor av inntil 300 000 kroner over ordningen til en slik gjennomgang.

7.2.3 Videre utvikling av Inn på tunet

Gjennom Inn på tunet-løftet (2010–2012) fikk 77 kommuner prosjektmidler til å utvikle og ta i bruk denne type tjenestetilbud. Evalueringen viste at prosjektkommunene var godt fornøyd med tilbudene, men at det fortsatt var manglende bestillerkompetanse hos kommunene, og lite forutsigbarhet for tilbyderne av tjenestene. Arbeidet ble fulgt opp nasjonalt både med handlingsplan for Inn på tunet, utarbeiding av veiledende materiell for demensområdet, skole og psykisk helse, samt en rekke regionale prosjekter i regi av fylkesmennene og regionale partnerskap. Tilbyderne har også i større grad organisert seg, bl.a. gjennom regionale samvirker under Inn på tunet Norge SA.

Avtalepartene mener Inn på tunet har potensial for å tilby en rekke tilpassede tjenester til kommuner og andre kjøpergrupper, og er enige om å gjennomføre et nytt Inn på tunet-løft fra 2020.

Et nytt Inn på tunet-løft skal være utløsende for både tjeneste- og næringspotensialet for Inn på tunet, blant annet gjennom å utvikle markedet og legge til rette for informasjon om og økt etterspørsel etter godkjente Inn på tunet-tilbud. For å sikre at satsingen blir målrettet og innrettes riktig, skal partene i 2019 arbeide videre med utforming av et endelig mandat for arbeidet. Arbeidet må forankres hos Kommunal – og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for sentrale tjenesteområder, samt med sentrale virkemiddelaktører som Innovasjon Norge, Matmerk og Landbruksdirektoratet.

Avtalepartene er enige om å avsette 3 mill. kroner per år i 3 år til satsingen. Landbruks- og matdepartementet vil gå i dialog med andre relevante departementer om mulig medfinansiering. Satsingen må sees i sammenheng med Landbruksdirektoratets ansvar for tilretteleggende virkemidler innenfor næringsutvikling i landbruket. Landbruksdirektoratet får prosjektlederansvaret for satsingen.

7.2.4 Regionale tilretteleggingsmidler i landbruket

De regionale midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak skal bidra til utvikling og fornying av det tradisjonelle landbruket og å understøtte utvikling av andre landbruksbaserte næringer gjennom utviklings- og mobiliseringstiltak. Midlene skal støtte opp om innledende faser og arbeid knyttet til landbruksbasert næringsutvikling regionalt, og kan gis til organisasjoner og institusjoner hovedsakelig innenfor landbruket. Ordningen forvaltes i dag av fylkesmannen. Fra 2020 overtar fylkeskommunene ansvaret for ordningen. Navnet på ordningen forenkles til regionale tilretteleggingsmidler i landbruket.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen til regionale tilretteleggingsmidler i landbruket med 48 mill. kroner i 2020. Det forutsettes ellers at den strategiske innretningen på bruken av tilretteleggingsmidlene er godt samordnet med den strategiske innretningen for de bedriftsrettede virkemidlene regionalt.

7.2.5 Områderettet innsats

Med utgangspunkt i erfaringene fra tidligere arbeid med områderettet innsats, vedtok avtalepartene å avsette ytterligere midler over jordbruksavtalen til fjellandbruket og arktisk landbruk i 2019, med sikte på en 3-årig satsing. Rapporteringer fra fylkesmennene viser at områderettet innsats for utvikling av landbruket i arktiske områder og fjellområdene har gitt positive effekter. Avtalepartene er enige om å øke avsetningen med 4 mill. kroner til 8 mill. kroner til områderettede tiltak i 2020, likt fordelt på følgende områder:

Fjellandbruket

Fjellandbruket omfatter fjellandbruket i Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Telemark, samt Viken. Fylkesmannen i Trøndelag har et koordinerende ansvar for forvaltningen av midlene opp mot øvrige fylkesmenn, fylkeskommuner, næringsorganisasjonene og ev. andre aktører.

Arktisk landbruk

Satsingen på arktisk landbruk omfatter Nordland, Troms og Finnmark. Fylkesmannen i Troms og Finnmark har et koordinerende ansvar for forvaltningen av midlene opp mot Fylkesmannen i Nordland, fylkeskommuner, næringsorganisasjonene og ev. andre aktører.

7.2.6 Rekruttering og kompetanseheving i landbruket

Agronomisk kompetanse og kunnskapsbasert driftsledelse er viktig for et bærekraftig landbruk, og for å nå målet om økt matproduksjon. Et godt opplærings- og utdanningssystem bidrar til å tilby utøverne i landbruket riktig kompetanse. I tillegg til det formelle utdanningssystemet, er ulike typer rådgivingstjenester, nettverk, kurs og mentorordninger m.m. viktige kilder til kompetanseheving for næringsutøverne i landbruket. Kompetansebehovet i næringen er variert og avhenger bl.a. av type produksjon. En rekke av ordningene over jordbruksavtalen bidrar til å styrke kompetansen i næringen, spesielt ordningen innenfor Landbrukets utviklingsfond.

I tillegg til ordningene som omtales nedenfor, omfatter IBU-ordningen, Utviklingsprogrammet og avsetningen til skogbruk kompetansehevende tiltak for den enkelte næringsutøver. Rådgivingstjenesten i form av Norsk landbruksrådgiving er en sentral aktør for kompetanseheving i landbruket og bidragsyter til kunnskapsbasert utvikling av produksjonsgrunnlaget på den enkelte gård.

På sikt vil den svake rekrutteringen til landbruks- og gartnerutdanningen i videregående skole få konsekvenser for kompetansen i landbruket. Det er i dag ingen fylkeskommunale skoler og bare én friskole (Naturbruk i Oslo) som tilbyr gartnerutdanning. Årsaken er lave søkertall. Avtalepartene er enige om at det avsettes 2 mill. kroner til et nasjonalt prosjektet for rekruttering til naturbruksutdanningen, særskilt landbruks- og gartnerutdanning. Jordbrukets organisasjoner gis i oppdrag å gjennomføre prosjektet. Det etableres en referansegruppe der Landbruks- og matdepartementet deltar.

7.2.6.1 Fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving

Fylkeskommunene forvalter virkemidler til styrking av innsatsen innenfor rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Avtalepartene er enige om å avsette 14 mill. kroner til rekruttering og kompetanseheving for 2020. Prioriterte områder for ordningen er støtte til etterutdanning i landbruket, og tiltak som retter seg inn mot rekruttering, likestilling og omdømmebygging.

7.2.6.2 Nasjonal modell for voksenagronomen

Mange av de som etablerer seg i næringen i dag har en annen utdanning enn landbruksfaglig utdanning. I tillegg til de ordinære utdanningsløpene er det derfor nødvendig med fleksible løsninger for kompetanseheving. En fleksibel landbruksutdanning er også et viktig tiltak for de som ikke har noen tilknytning til landbruket fra før, men som ønsker seg inn i næringen. I 2017 ble partene enige om å etablere en nasjonal modell for voksenagronom i regi av de fylkeskommunale naturbruksskolene, med et faglig innhold som omfatter programfag Vg2 landbruk og gartner og Vg3 landbruk. I 2018 ble partene enige om at ordningen også omfatter gartneropplæring for voksne (Vg3 gartner).

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til den nasjonale modellen for voksenagronomopplæring med 2 mill. kroner til 17 mill. kroner for 2020. Av dette skal 2 mill. kroner gå til implementering av felles digitale løsninger for hele landet, basert på pilotering og oppstart av implementering av slike løsninger i inneværende år. Det legges til grunn at jordbruksavtalens bidrag til nasjonal modell for voksenagronom utelukkende dekkes over denne ordningen.

7.2.6.3 Mentorordning i landbruket

I tråd med føringene fra jordbruksoppgjøret i 2016 har det fra 2017 blitt prøvd ut lavterskel mentorordning i landbruket i regi av Norsk landbruksrådgiving (NLR). Mentorordningen innebærer at en erfaren gårdbruker gjør en formell avtale med en ung kollega om å bistå som diskusjonspartner i gårdsdriften. Forsøket er evaluert av Østlandsforskning. Avtalepartene er enige om at ordningen utvides til en nasjonal ordning forvaltet av Norsk Landbruksrådgiving. Det skal ikke være særskilte medlemsfordeler knyttet til ordningen for NLRs medlemmer. Nærmere innretning av ordningen drøftes i samarbeid med avtalepartene i etterkant av jordbruksforhandlingene. Det avsettes 4 mill. kroner til ordningen i 2020.

7.2.7 Forskning og utvikling

Midler til forskning og utvikling over jordbruksavtalen har som formål å støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi til landbruks- og matsektoren. Forskning av høy kvalitet og med relevans for sektorens næringsliv skal bidra til økt matproduksjon, trygg mat og til bærekraft og konkurranseevne i sektoren.

Avtalepartene er enige om at det ved utlysning og tildeling av midler skal tas hensyn til behovet for kunnskap om klimatilpasning, tiltak som kan bidra til reduserte klimagassutslipp fra jordbruket og økt lagring av karbon i jord og skog.

Innenfor grøntsatsingen avsettes det 10 mill. kroner for 2020. Økt kunnskap skal bidra til lavere klimagassutslipp, høyere produksjon og en utvidet norsk sesong. Dette gjelder for både veksthus, tuneller og produksjon på friland.

Norsk husdyrproduksjon har lav forekomst av alvorlige sykdommer og resistens. Dette utfordres imidlertid av blant annet globalisering og klimaendringer. Det er derfor behov for forskning og kunnskapsutvikling som sikrer og videreutvikler den nasjonale beredskapen mot kjente og nye helsetrusler, med særlig vekt på konkrete forebyggende tiltak i næring og forvaltning. Denne forskningen skal videreutvikle norsk husdyrproduksjons konkurransefortrinn. Forskningen skal også legge til rette for å videreutvikle bruken av helsedata i næring og forvaltning.

Støtten til det norsk-svenske samarbeidet innen hesteforskning skal videreføres på om lag samme nivå som tidligere.

For å sikre tilstrekkelig kunnskap om miljø, klima og dyrevelferd, må det i større grad vurderes fritak fra kravet om næringsandel for prosjekter innenfor disse områdene.

Partene er enige om at avsetningen til forskningsmidlene settes til 82 mill. kroner for 2020. Brukernytte av forskningsprosjektene finansiert over jordbruksavtalen er viktig. Det må derfor legges vekt på forskningsprosjekters relevans for norske forhold. For å sikre tilstrekkelig kunnskap om miljø, klima og dyrevelferd, må det i større grad vurderes fritak fra kravet om næringsandel for prosjekter innenfor disse områdene. Partene forutsetter at det blir tatt hensyn til disse føringene ved utlysning framover.

Minst 7 mill. kroner brukes til utredninger. Avtalepartene er enige om at følgende utredninger skal gjennomføres til jordbruksoppgjøret 2020:

• Utrede enklere teknologier for karbonfangst og -lagring som bruk av biokull, og jordbrukspraksis som fører til økt karbonbinding i jord.

• Utrede utprøving av grønnsakssorter tilpasset norske dyrkingsforhold som en del av grøntsatsingen.

• Utrede om dagens utdanningstilbud på alle nivå er tilpasset kompetansebehovet i landbrukets verdikjede.

• Utrede mulighetene for videreutvikling av bærekraftige produksjonssystemer for norske forhold, med utgangspunkt i endrede forbruksmønstre og etterspørsel.

7.2.8 PRESIS

Det er økende etterspørsel etter teknologiske løsninger i landbruket, men også en utålmodighet i markedet for å utvikle slike produkter, noe som kan medføre økt risiko for feilinvesteringer i teknologi som ikke er tilpasset norske forhold.

Målet med prosjektet PRESIS (Presisjonsjordbruk ut i praksis) er å utvikle et helhetlig system som skal sørge for at norske gårdbrukere kan å få tilgang på brukervennlige, teknologiske tjenester innen presisjonsjordbruk, testet og tilpasset norske forhold. Prosjekteier er NIBIO senter for presisjonsjordbruk i samarbeid med NLR og Bondelaget. En viktig del av prosjektet vil være å skreddersy brukerstøtte og rådgiving for hver av de nye tjenestene som tilbys. Dette vil skje gjennom et tett samarbeid mellom NIBIO, NLR og pilotbønder.

Avtalepartene er enige om at det avsettes 4 mill. kroner per år i 5 år til NIBIO. Det legges til grunn at det etableres en styringsgruppe for prosjektet bestående av representanter for NIBIO, NLR, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruksdirektoratet. Prosjektet må sikre god dialog med andre aktører med tilgrensende digitaliseringsprosjekt, for eksempel Klimasmart landbruk. Prosjektet skal avlevere en årlig rapport til Landbruksdirektoratet.

7.2.9 Matmerk

Stiftelsen Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon, og til å skape preferanse for norskprodusert mat. Det skjer gjennom arbeid med kvalitetssikring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og opprinnelse overfor matprodusenter, handel og forbrukere. Stiftelsen har i oppgave å administrere og videreutvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, generisk informasjon om økologisk mat, samt drift og utvikling av databasen lokalmat.no. Stiftelsen skal også bidra til profilering og markedsadgang for norske matspesialiteter og drifte det nasjonale nettstedet for Inn på tunet.

Matmerk har igangsatt et omfattende arbeid med oppgradering og utvikling av KSL til et mer brukervennlig og kostnadseffektivt system bygget på ny teknologi. I tilknytning til nyutviklet KSL-system er det behov for å videreføre arbeidet med et nasjonalt opplæringsprogram rettet mot bønder, skoler og rådgivere for å sikre god kunnskap og bruk av systemet. Arbeidet med HMS er viktig for landbruket. Matmerk vil utvikle en tilleggsløsning i KSL, og en egen HMS-app som skal bidra til tiltak knyttet til HMS på gården. Matmerk har gjennom flere år pekt på et stort behov for økt revisjonsfrekvens i KSL, spesielt innenfor risikobaserte produksjoner og dyrevelferdsprogrammene på fjørfe og svin.

Matmerk har ansvaret for godkjenningsordningen for Inn på tunet. For 2020 er det planlagt gjennomført om lag 300 ny-/regodkjenninger. Brukene har ekstern revisjon annet hvert år, og det skal vektlegges egenrevisjon som forbedringsverktøy.

Lokalmat.no har blitt en viktig formidler for både kjøpere og produsenter av lokalmatprodukter. Det er mulig å videreutvikle databasen, spesielt med tanke på økt nytteverdi for lokalmatprodusentene som en plattform for kunnskapsdeling og synliggjøring av kompetansetiltak. Avtalepartene legger til grunn at utviklingen av lokalmat.no fortsatt må skje med utgangpunkt i føringer fra den partssammensatte styringsgruppen for databasen.

Det er et mål å øke den samlede omsetningen av lokalmat fra alle salgskanaler til 10 mrd. kroner innen 2025. Dagens salgsmålinger omfatter primært salg gjennom dagligvarehandelen. HORECA-markedet er også en viktig omsetningskanal for lokal mat og drikke, og avtalepartene forutsetter at Matmerk får etablert en tilfredsstillende ordning for å måle salg av lokal mat og drikke også gjennom denne kanalen i løpet av 2019. Dette for å få et riktigere inntrykk av utviklingen på området.

Matmerk forvalter flere merkeordninger for norsk mat. Økt verdiskaping i landbruket gjennom mangfoldige, synlige og tilgjengelige norske matspesialiteter og merkebrukere er blant annet vektlagt i regjeringens strategi for landbruks- og reindriftsbasert reiseliv. Det er også startet et arbeid med å utvikle Matnasjonen Norge, der merkeordningene kan spille en viktig rolle.

Avtalepartene er enige om å videreføre bevilgningen til Matmerk med 63 mill. kroner for 2020.

7.2.10 Utviklingsprogrammet

Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping, skal skape vekst og verdiskaping innen lokal mat og drikke, reiseliv, herunder jakt- og fisketurisme, reindriftsnæringen, Inn på tunet, innlandsfiske og andre næringer basert på landbrukets- og reindriftens ressurser. Programmet forvaltes av Innovasjon Norge, og er et sentralt virkemiddel for å oppnå målsettingene i landbrukspolitikken, herunder spesielt Meld. St. 31 (2014–2015) om vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer. Regjeringens strategi for reiseliv basert på landbruket og reindriftens ressurser Opplevingar for ein kvar smak og ambisjonen om 10 mrd. kroner i omsetning av lokalmat og –drikke samlet fra alle markedskanaler innen 2025, gir også føringer for Utviklingsprogrammet. Tiltakene over programmet skal også bidra til å realisere Matnasjonen Norge.

Programmet tilbyr tilpassede kompetansetiltak til bedriftene, finansiering til bedrifter som ønsker å vokse, og støtte til etablering av forpliktende produsentnettverk. Programmet gir også støtte til omdømmetiltak for å bygge stolthet og øke kompetanse i næringen, samt øke kunnskap om de ulike områdene som programmet dekker, både hos forbrukere, i markedet og i samfunnet generelt. Flere regioner er i gang med strategier og handlingsplaner innen mat og reiseliv, som vil gjøre det mulig å bidra til videre utvikling av sterke mat- og reiselivsregioner, i tråd med målene i reiselivsstrategien.

Det er de senere årene gjennomført evalueringer av både bedriftsnettverksordningen og kompetansetilbudet i programmet. Disse evalueringene, sammen med føringene fra Meld. St. 31 og reiselivsstrategien brukes for å utvikle programmet videre. Innovasjon Norge og programmets styringsgruppe vurderer løpende innretningen av programmet, både når det gjelder bedriftsnettverk, vekststøtte, kompetanseutviklingstilbudet og omdømmearbeidet. Det ble gjort noen endringer i programmets innretning som ble nedfelt i nytt programnotat gjeldende fra 2018. Pågangen etter midler både til vekst og bedriftsnettverk har det siste året vært noe mindre enn forventet, noe som tilsier at man bør vektlegge økt mobilisering. For vekstprosjekter skal det arbeides med å utvikle en fase 2 for vekstbedrifter der også kompetanse inngår i pakken.

Omdømmearbeid under Utviklingsprogrammet

En viktig del av utviklingsprogrammet er prosjekter som bidrar til økt synliggjøring og omdømmebygging innenfor alle målgruppeområdene. Tiltakene i omdømmeporteføljen har vært stabile over flere år. I lys av Regjeringens strategi «Opplevingar for ein kvar smak» er det behov for å ha en gjennomgang av tiltaksporteføljen. Det er også behov for å inkludere Inn på tunet i omdømmearbeidet, med utgangspunkt i at synliggjøring av tilbudet vil være viktig som grunnlag for økt etterspørsel etter tjenestene.

Det norske måltid (DNM) skal synliggjøre bredden av landets matproduksjon og de unike råvarene som blir produsert, og har som mål om å bidra til næringsutvikling gjennom å øke etterspørselen, skape stolthet og styrke omdømmet for norsk matproduksjon. Gjennom å vektlegge læring om norsk smak og mat har DNM også som mål å bidra til matglede hos barn og unge. DNM kårer de beste matproduktene i Norge, og er en viktig og prestisjefylt prisutdeling for mat- og drikkeprodusenter. Deltakerne konkurrerer i ulike kategorier uavhengig av bedriftenes størrelse, ettersom det er produktkvaliteten som er avgjørende. Prosjektet bidrar til synliggjøring av produkter fra både sjø og land. Det har aktiviteter gjennom store deler av året og delfinalene for de ulike kategoriene arrangeres i ulike deler av landet. DNM kan derfor potensielt bli et viktig prosjekt for å synliggjøre Matnasjonen Norge. DNM har de siste årene fått noe utviklingsstøtte fra omdømmemidlene i Utviklingsprogrammet.

Avtalepartene er enige om at Det norske måltid inngår i omdømmearbeidet i Utviklingsprogrammet som et nasjonalt omdømmearrangement på matområdet på linje med IGW og Matstreif, og at støtteandelen til prosjektet økes. Videre er partene enige om at Bondens marked og Norsk Gardsost tildeles inntil henholdsvis 2 mill. kroner og 1 mill. kroner hver for 2020, og at støtteandelen økes. Det forutsettes at konkurransen får en enda klarere forankring i hele landet, og at prosjektet fortsatt legger vekt på å skaffe seg private samarbeidspartnere.

Kompetansenettverksordningen

Kompetansenettverksordningen for lokalmat finansieres over Utviklingsprogrammet. Ordningen ble evaluert av Oxford Research i 2018.

Målgruppen for ordningen er små matbedrifter med inntil 10 ansatte. Det kan være primærprodusenter eller næringsmiddelbedrifter med mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer, eller reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter. I tillegg til det matfaglige tilbudet hos kompetansenettverkene, kan man få hjelp til å løse markedsutfordringer gjennom Matmerks tilbud innen markedstjenester.

Kompetansenettverkene koordineres nasjonalt av Innovasjon Norge, mens ansvaret for driften av dem er fordelt på fem ulike regionale aktører:

• Nofima: kompetansenettverket i Øst-Norge og kompetansenettverket i Sør-Norge

• Sogn Jord og hagebruksskule: kompetansenettverket i Vest-Norge

• Mære landbruksskole: kompetansenettverket Trøndelag

• Nibio Holt: kompetansenettverket i Nord-Norge

I evalueringen av kompetansetilbudet innenfor Utviklingsprogrammet konkluderes det med at det er et samfunnsøkonomisk rasjonale for å opprettholde kompetansenettverkene. Videre pekes det på enkelte utfordringer med ordningen, blant annet knyttet til nasjonal koordinering av nettverkene og erfaringsoverføring mellom dem, men uten at det gis klare forslag til hvordan dette kan løses. Styringsgruppen for Utviklingsprogrammet har drøftet kompetansenettverkssatsingen en rekke ganger de siste årene. Ulike løsninger for organisering av nettverkene har vært diskutert, herunder å legge forvaltningen av nettverkene til regionalt nivå.

Det er naturlig å vurdere endringer i organiseringen av kompetansenettverkene i lys av regionreformen der fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler skal styrkes, og overføring av oppgaver fra nasjonalt til regionalt nivå skal vurderes. Fylkeskommunene har allerede i dag ansvaret for videregående utdanning og kompetanseutvikling regionalt. Herunder har de ansvaret for voksenagronomopplæringen og rekruttering og kompetanse i landbruket. Fra 2020 får fylkeskommunene ansvaret for forvaltning av utrednings- og tilretteleggingsmidler i landbruket. Det er derfor ikke unaturlig at også ansvaret for kompetanseutvikling for lokalmatprodusenter kan legges til regionalt nivå. To av kompetansenettverkene for lokalmat er allerede lokalisert til videregående skoler som fylkeskommunen har ansvaret for.

Avtalepartene er enige om å flytte oppdragsgiveransvaret av de fem kompetansenettverkene i Utviklingsprogrammet fra Innovasjon Norge til fylkeskommunen fra 2020. Dette innebærer at kompetansenettverkssatsingen tas ut av Utviklingsprogrammet, og at oppdragsgiveransvaret for de regionale kompetansenettverkene for lokalmat tillegges fem fylkeskommuner, jf. tabell 7.3. Partene forutsetter at de ansvarlige fylkeskommunene koordinerer arbeidet seg imellom, og at nettverkene fremdeles vil levere et godt og tilstrekkelig nasjonalt kompetansetilbud for lokalmatprodusentene.

Det forutsettes at fylkeskommunene koordinerer tilbudet fra kompetansenettverkene med øvrige tjenester fra kompetansetilbydere i regionen og at de sikrer et godt samspill mellom partnerskapene i utforming av tilbud. Det er i dag etablert regionale styringsgrupper for kompetansenettverkene, der fylkesmannen, Innovasjon Norge og fylkeskommunen, samt i noen tilfeller representanter for næringslivet deltar. De ansvarlige fylkeskommunene kan selv vurdere om de ønsker å videreføre disse. Fylkeskommunene i Troms og Finnmark, Trøndelag, Viken og Rogaland vil ha et særlig ansvar for god koordinering mellom fylkene som hører til i nettverkets virkeområde. Det forutsettes at de ansvarlige fylkeskommunene koordinerer arbeidet seg imellom, og bidrar til et godt og tilstrekkelig kompetansetilbud for lokalmatprodusentene i Norge samlet der man unngår dobbeltarbeid og bidrar til kompetanseutveksling mellom kompetansenettverkene. Det legges videre til grunn at kompetansenettverkene samarbeider med Matmerk om synliggjøring av det samlede tilbudet via lokalmatdatabasen.no.

Den overordnede forvaltningen av ordningen overføres fra 2020 fra Innovasjon Norge til Landbruksdirektoratet. For 2020 avsettes det 14 mill. kroner til drift av de fem kompetansenettverkene for lokalmat.

Økt verdiskaping basert på høstbare viltressurser

Norge har lange og sterke tradisjoner for høsting av naturens overskudd bl.a. gjennom jakt og fangst. Rekruttering av nye, kompetente jegere er viktig for grunneieres muligheter for å hente inntekter fra jakt og for jaktas omdømme i samfunnet. En bærekraftig forvaltning av de høstbare viltressursene innebærer å forvalte viltbestandene på en måte som sikrer god dyrehelse og et høstbart overskudd. Størrelsen på bestandene må også balanseres mot andre interesser. For store bestander av for eksempel hjort og gås kan gi betydelige skader i landbruket. For store bestander av hjortedyr kan også gi økt fare for viltpåkjørsler. Det ligger et betydelig potensial for økt verdiskaping gjennom en bærekraftig og mer aktiv forvaltning av de høstbare viltressursene. Dette kan være tiltak og aktiviteter som omfatter bl.a. etablering og videreutvikling av jaktprodukter med ulik tilretteleggingsgrad, samt foredling og omsetning av viltkjøtt.

I jordbruksoppgjøret 2018, jf. Prop. 94 S (2017–2018), ble partene enige om å utarbeide en handlingsplan som skal danne grunnlag for en helhetlig satsing på næringsutvikling basert på høstbare viltressurser. Planen tar utgangspunkt i departementets reiselivsstrategi og målsettingen om å gi grunnlag for flere vekstbedrifter. Arbeidet med utvikling av planen er ledet av Landbruks- og matdepartementet. Arbeidsgruppa har i tillegg bestått av representanter fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norges Skogeierforbund. Landbruks- og matdepartementet, Innovasjon Norge og Miljødirektoratet har vært sekretariat.

Handlingsplanen gir en overordnet oversikt av jakt som opplevelsesprodukt, verdiskaping basert på jakt, og verdikjeden for viltkjøtt. Handlingsplanen tar for seg trender, utfordringer og eksisterende virkemidler. Dette danner grunnlaget for arbeidsgruppas forslag til aktuelle tiltak.

Handlingsplanen vil danne grunnlag for videre arbeid med næringsutvikling basert på høstbare viltressurser. Utviklingsprogrammet er sentralt for oppfølgingen av kompetanse- og produktutvikling for aktører som ønsker å selge jaktopplevelser, og for de som ønsker å videreforedle og selge viltkjøtt.

Utviklingsprogrammet oppsummert

Avtalepartene er enige om at den samlede avsetningen til Utviklingsprogrammet reduseres med 14 mill. kroner for 2020, og settes til 92 mill. kroner som følge av flytting av kompetansenettverkene for lokalmat. Kompetansenettverkene flyttes ut av Utviklingsprogrammet, og oppdragsgiveransvaret flyttes fra Innovasjon Norge til Fylkeskommunene i Rogaland, Viken, Vestland, Trøndelag og Troms og Finnmark.

Tiltak som bidrar til økt mobilisering, flere vekstbedrifter og oppfølging av reiselivsstrategien og handlingsplanen for økt verdiskaping basert på høstbare viltressurser skal prioriteres. Det skal arbeides med økt synliggjøring og omdømmebygging for alle målgruppeområdene i utviklingsprogrammet. Det legges til grunn at matbedrifter som får støtte over Utviklingsprogrammet, skal registrere seg i Matmerks lokalmatdatabase (lokalmat.no).

Reiselivsstrategien «Opplevingar for ein kvar smak» skal følges opp gjennom arbeidet med Matnasjonen Norge, det regionale utviklingsarbeidet med mat- og reiselivsregioner. Det er viktig med god kobling mot reiselivsarbeidet generelt. Landbruket og reindrifta er viktige kulturbærere, og er derfor en integrert del av regjeringens arbeid med kultur og reiseliv.

7.2.11 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

Økt produksjon av biobrensel og leveranser av biovarme fra landbruket gir økt verdiskaping, og bidrar til å nå regjeringens mål i klima- og energipolitikken. Bioenergi er hovedprioriteten for fornybardelen av programmet.

Programmets målområde omfatter også anlegg som kombinerer biovarmeproduksjon med strømproduksjon fra solceller. Det kan også gis støtte til kombinerte el-/varmeanlegg basert på biobrensel, såkalte CHP-anlegg. Det stilles de samme kravene til lønnsomhet som for rene bioenergianlegg. Slike løsninger gir gårdsbruk muligheter for å bli selvforsynt med energi. Et annet utviklingsområde er produksjon av biokull som sideprodukt til bioenergi. Dette kan være særlig interessant som et klimatiltak, gjennom binding og lagring av karbon i jord.

Utviklingen av gårdsbaserte biogassanlegg er også et prioritert område innenfor programmet og den nasjonale klimapolitikken. Denne satsingen koordineres med regjeringens biogasstrategi som ble lansert i 2014. Som en oppfølging av strategien har Klima- og miljødepartementet i påfølgende år bevilget midler til pilotanlegg for forskning på biogass gjennom en ordning i Innovasjon Norge. I denne ordningen legges det vekt på etablering av pilotanlegg som behandler husdyrgjødsel i kombinasjon med annet biologisk avfall. Erfaringene så langt er at dette har resultert i økt kunnskap om bruk av nye råstoff, i tillegg til synergieffekter og økt effektivitet i utviklingsarbeidet.

Fra 2019 er målområdet for programmet utvidet til å omfatte utviklings- og utprøvingsprosjekter innen klima, miljø og energi på gårdsnivå. Formålet med endringen er å teste ut ny produksjonsteknologi og nye løsninger på gårdsnivå som skal bidra til reduserte klimagassutslipp og økt konkurransekraft for næringen. Her vil det bl.a. være viktig å koble leverandørindustri og bonde for utvikling av teknologi og løsninger som ennå ikke er «hyllevare».

Det vises til omtale av satsing på innovasjon og vekst for grøntnæringen i kapittel 7.2. Verdiskapingsprogrammet er et viktig virkemiddel for å bidra til innovasjon og omstilling ved bruk av fornybar energi og utvikling av teknologi innen grøntsektoren. Avtalepartene er enige om at støtte til varmegjenvinning kan gis under forutsetning av at gjenvinningen er koblet til en fornybar energikilde. Støtte til investering i varmepumper og solenergi til å dekke energiproduksjon i egen produksjon kan også gis. Det forutsettes at lønnsomhet i prosjektet må ligge til grunn for innvilgning av støtte. Prosjekter som kan få støtte over ENOVAs ordninger, vil ikke være aktuelle å støtte over dette programmet.

Det er fortsatt stort behov og potensial for energirådgivning for økt klimavennlig og energieffektiv produksjon av norske mat- og prydplanter i veksthus. Det er også et betydelig potensial for utvikling av moderne teknologi i veksthus og kjølelager som kan bidra til effektiv og høy produksjon med utvidet sesong og mulighet for større norskandel. Det er viktig at det innenfor fornybarprogrammet jobbes for en grøntproduksjon med lavere klimagassutslipp, utvidet norsk sesong og mindre matsvinn. Norsk Gartnerforbunds energirådgivingsprosjekt, som delvis har blitt finansiert over dette programmet, har oppnådd svært gode resultater. Finansiering av tiltaket over dette programmet bør videreføres.

Riksrevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon av regjeringens politikk for bioenergi. Stortinget behandlet denne i november 2018. I Innst. 53 S (2018–2019) peker kontroll- og konstitusjonskomiteen på at bioenergimarkedet er umodent, og at det er viktig å fortsette å gi støtte til realisering av bioenergianlegg for å stimulere til utvikling og bruk av andregenerasjons biodrivstoff. Komiteen mener også at en bør vurdere en ordning for «støtte av skogsflis som kan sikre gode rammevilkår i en utviklingsfase». Avtalepartene er enige om at det gjennomføres en utredning av markedet for skogsflis, herunder vurdere behovet for å etablere en tilskuddsordning og hvordan en tilskuddsordning kan innrettes slik at den bidrar til at en når målet om å øke produksjonen av bioenergi i Norge.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til programmet økes med 10 mill. kroner og settes til 87 mill. kroner for 2020.

7.2.12 Skogbruk

Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst, samt Stortingets behandling av denne, omtaler regjeringens politikk for skog- og trenæringen, og er retningsgivende for videre satsing på skogområdet. Videre, og med bakgrunn i oppfølgingen av to anmodningsvedtak fra Stortingets behandling av skogmeldingen, ble strategien Skog- og trenæringa – ein drivar for grøn omstilling lagt fram 14. mars 2019. Strategidokumentet skal vise retning for å mobilisere skog- og trenæringen til økt forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktivitet, og bidra til at grønne, trebaserte produkter blir et førstevalg der det er mulig og formålstjenlig.

Skogressursene er viktige for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og som kilde til fornybar energi og trematerialer som erstatter mer klimabelastende materialer. For å bidra til økt verdiskaping i hele verdikjeden skog, vil regjeringen legge til rette for økt avvirkning innenfor bærekraftige rammer dersom markedene etterspør dette. Samtidig stimuleres det til økt etterspørsel gjennom å arbeide for bruk av tre i ulike produkter, og gjennom opptrappingsplanen for bruk av biodrivstoff. Regjeringen vil styrke miljøhensynene i skogbruket ved å bruke virkemidlene i naturmangfoldloven, og skogbrukets virkemidler som miljøregistreringer, miljøtiltak i skog, kunnskapsutvikling og Norsk PEFC Skogstandard, slik at uttaket av biomasse fra skog kan økes samtidig som det biologiske mangfoldet ivaretas. Med bakgrunn i at hogsten har økt de siste årene, øker også behovet for planting og ungskogpleie. Skogkultur er viktig for framtidig virkestilgang, verdiskaping og CO₂ opptak i norske skoger.

Et velfungerende skogsveinett er avgjørende for et lønnsomt skogbruk. Nybygging av skogsveier og standardheving av gamle veier legger til rette for rasjonell og kostnadseffektiv transport. Veiinvesteringene bidrar også til å gjøre skogsveinettet mer robust mot klimaendringer og klimarelaterte skader. Bærekraftig skogbruk krever et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre avveininger mellom økonomi og miljø, og for å sikre god måloppnåelse. Det er viktig at beslutninger gjøres med grunnlag i kunnskap som er basert på dokumenterbar og etterprøvbar informasjon om de naturressursene som skal forvaltes. Viktige kilder er Landsskogtakseringen, Kilden (skogportalen), Askeladden (kulturminner) og Naturbase.

Skogeiere har ansvar for å følge opp foryngelse og ivaretakelse av nøkkelbiotoper, samt andre hensyn som friluftsliv og kulturminneverdier. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er sentralt i skogbrukets miljøarbeid. Gjennom skogbruksplanen kan skogeierne selv gjøre riktige avveininger mellom bruk og vern i sine prioriteringer. Langsiktig forvaltning av skogressursene krever god kunnskap om skogressurser og miljøverdier for å gjøre riktige avveiinger både på kort og lang sikt, og mellom bruk og vern. Skogbruksplanleggingen har derfor tatt i bruk Natur i Norge (NiN) sitt type- og beskrivelsessystem i miljøregistreringene (MiS), og har lagt om dataforvaltningen, slik at alle registreringsvariabler nå tas vare på og er tilgjengelige for innsyn i Skogportalen.

Tilskudd til miljøtiltak i skogbruket skal bidra til at miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. For eksempel kan midlene gå til skjøtsel av nøkkelbiotoper, kompensasjon for økte driftsutgifter og fjerning av fremmede arter. Tiltakene skal gjennomføres i tråd med forskrift om næringsutvikling og miljøtiltak i skogbruket. På grunn av liten søknad på miljøtiltak i skog i 2018, legges det opp til en ekstra innsats for å opplyse om ordningen i forvaltningen og overfor skogeiere.

Kompetansehevende tiltak er sentralt for gjennomføringen av skogpolitikken. Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en viktig aktør i denne sammenheng, og retter seg mot både offentlig og privat veiledningsapparat, skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Løpende kompetanseheving er en forutsetning for skogeiernes muligheter til selv å kunne legge til rette for økt verdiskaping med basis i eiendommens ressurser. Skogbrukets Kursinstitutt har kurs i håndtering av viltkjøtt og kurs rettet mot utmark som næring. Handlingsplanen for næringsutvikling basert på høstbare viltressurser peker i sin omtale av tiltak på viktigheten av økt kompetanse og samarbeid mellom aktørene i utmarksnæringen.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til skogbruk med 15 mill. kroner, til 257 mill. kroner for 2020. Øremerkingen til miljøtiltak i skogbruket på 8 mill. kroner videreføres for 2020. Fordelingen mellom de ulike virkemidlene vil gjøres etter drøftinger mellom avtalepartene. Skogbrukets næringsorganisasjoner inviteres til å delta.

7.2.13 Handlingsplan mot villsvin

Utbredelse av villsvin i Norge skaper uro i landbruksmiljøene, særlig i norsk svinehold. Den viktigste årsaken til dette er frykten for utbrudd av afrikansk svinepest og de svært alvorlige konsekvensene dette ville ha for svinenæringen i Norge. Villsvin forårsaker også skader for landbruksproduksjon på åker og eng, og kan ha negative effekter på naturmangfoldet i Norge.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) la i juni 2018 fram en rapport om villsvinpopulasjonens vekst og utvikling i Norge. Rapporten peker på at villsvin vil kunne ha alvorlig innvirkning på jordbruk og naturlige økosystemer i Norge dersom det ikke settes i verk tiltak for å hindre videre bestandsvekst og spredning av villsvin.

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har et delt ansvar for villsvin. Landbruks- og matdepartementet har ansvar for jakta og forvaltningen av villsvin, mens Klima- og miljødepartementet har ansvar for andre tiltak knyttet til villsvin som en fremmed art som går ut over ordinær jakt. De to departementene har gitt Mattilsynet og Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide en handlingsplan mot villsvin innen 1. november 2019. Hovedmålet i handlingsplanen skal være minst mulig villsvin i Norge, spredt utover et minst mulig område. Planen skal beskrive tiltak og virkemidler. Direktoratene er i gang med dette arbeidet, som skjer etter samråd med bl.a. avtalepartene, skogeierorganisasjonene og Norges Jeger- og Fiskerforbund. I mars oversendte etatene en foreløpig skisse til handlingsplan.

Innsatsen rettes inn mot utvikling av samarbeid, kompetanseutvikling, bestandskartlegging og skadebekjemping. Samarbeid mellom grunneiere, jegere og kommunale og regionale viltorgan er avgjørende for en planmessig og aktiv bekjemping av villsvin over store nok arealer. Videre er det aktuelt med kompetansetiltak for jegere, og det må påregnes behov for ekvipasjer (hund og hundefører) som kan utføre ettersøk etter påskutte og skadde villsvin. Det er per i dag ikke krav til godkjent ettersøkshund i forbindelse med jakt på villsvin, og det er av denne grunn heller ingen kurs i Norge som tilbyr opplæring på dette.

Det kan også være aktuelt å utvikle kurs og videreutvikle informasjonsmateriell bl.a. rettet mot norske jegere som drar på jakt i utlandet, om viltsykdommer og gjeldende regelverk – for eksempel vedrørende afrikansk svinepest – for å hindre at smitte tas med hjem.

Per i dag samles data for villsvin i Norge gjennom registreringer av viltulykker på veg og gjennom en ikke-pliktig rapportering av skutte villsvin til den offisielle jaktstatistikken. I tillegg rapporteres tilfeldige meldinger om observasjoner av levende villsvin, kadaver og andre sportegn av villsvin, men det er ingen felles plattform for å systematisere disse.

Utvikling av en bedre bestandskartlegging vil være viktig for å iverksette bestandsreduserende tiltak, og for å måle effekten av disse. Det kan også være aktuelt som smitteforebyggende tiltak å sikre at villsvin ikke kommer i kontakt med tamsvin.

Avtalepartene er enige om at det settes av 2 mill. kroner i 2019 og 2 mill. kroner i 2020 over Landbrukets utviklingsfond til satsingen. Midlene er en del av en helthetlig innsats for å redusere bestanden av villsvin, med bl.a. bedre grunneierorganisering og jaktorganisering for mer effektivt uttak av villsvin.

7.2.14 Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift forvaltes av Fylkesmannen i Trøndelag og nyttes hovedsakelig til gjerdebygging, men også til ekstraordinære tiltak for gjeting, fôring og beiteundersøkelser. Avtalepartene er enige om at avsetningen for 2020 settes til 1,5 mill. kroner. Total avsetning er på nivå med tilsvarende avsetning over reindriftsavtalen. Arbeidet med å gjøre ordningen kjent i aktuelle områder må videreføres.

7.3 Miljø og klima

I Granavolden-plattformen er klima- og miljøsatsingen i landbruket formulert slik:

«Landbruket er en viktig bidragsyter i det grønne skiftet, både gjennom binding av karbon og produksjon av fornybar, biobasert energi og drivstoff. Samtidig er reduserte klimagassutslipp fra landbruket helt nødvendig. Et bærekraftig jordbruk er en forutsetning for å sikre ressursene og miljøverdiene for framtiden. Regjeringen vil føre en politikk som gir insentiver til mindre utslipp og nødvendige klimatiltak i landbruket.»

Granavolden-plattformen sier også at det skal arbeides for å bedre miljøtilstanden i jordbruket gjennom økt skjøtsel og istandsetting av kulturlandskap, naturmangfold og kulturminner.

Norsk landbruk har lange tradisjoner for en bærekraftig forvaltning som tar hensyn til miljø, kulturlandskap og biologisk mangfold. Miljø- og klimasatsingen over jordbruksavtalen skal bidra til å opprettholde kulturlandskapet og til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, herunder utslipp til luft og vann. Flere av miljøordningene bidrar også til bedre agronomi. I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 globale mål for en bærekraftig utvikling fram mot 2030. Målene gjelder for alle land og legger grunnlaget for en langsiktig og samstemt innsats. Målsetning for matsikkerhet og landbruk er å «Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.» Jordbruket bidrar også til andre bærekraftsmål som mål 13 om klima og 15 om livet på land.

Det er et viktig landbrukspolitisk mål å sikre bærekraftig ressursforvaltning med et sterkt vern av jordsmonnet, og bedre bevaring og vedlikehold av kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet. Landbruket har et ansvar for å følge opp disse målene, gjennom en god styrket forvaltning og drift av arealene. Jf. Granavolden-plattformen vil regjeringen bedre miljøtilstanden i jordbruket gjennom økt skjøtsel og istandsetting av kulturlandskap, naturmangfold og kulturminner.

I jordbrukslandskapet er det store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner. Disse verdiene har utviklet seg i takt med utviklingen i jordbruket, og jordbruket har et eget ansvar for å ta vare på dem. Landbruksarealene er viktige områder for utøvelse av friluftsliv, og det er derfor viktig å gi allmennheten mulighet for ferdsel i landskapet. FNs konvensjon for biologisk mangfold (CBD) har som formål å bevare det biologiske mangfoldet, sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser og en rimelig og rettferdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser. Partslandene er forpliktet til å utarbeide nasjonale strategier og handlingsplaner for iverksetting av konvensjonen nasjonalt. Under konvensjonen har Norge forpliktet seg til Aichi-målene, som er globale mål for å stoppe tapet av naturmangfold innen 2020. Det pågår et arbeid for å utvikle nye globale mål for biologisk mangfold for perioden etter 2020.

Det er også behov å effektivisere og styrke innsatsen for å ta vare på truet natur og naturmangfold, blant annet gjennom arbeidet med truet natur og i oppfølgingen av pollinatorstrategien. Dette er nødvendig for å nå det nasjonale målet om at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og at utviklingen til truet natur og nær truet natur og naturtyper skal bedres.

I enkelte områder har vi i dag bestander av blant annet grågås som gir stor skade for jordbruket. Landbruks- og matdepartementet vil legge til rette for et høyere jaktuttak av gås, noe som krever en bedre organisering av jakta. Dette er et ledd i oppfølgingen av handlingsplanen for høstbart vilt, jf. kap. 7.2.8. Videre kan det være behov for effektiv skadebekjemping utover ordinær jakttid.

Jordbruksavtalen omfatter flere økonomiske virkemidler som skal stimulere til redusert avrenning til vassdrag og kyst. Eksempelvis gis det tilskudd for at kornarealer og vassdragsnære arealer ikke jordarbeides om høsten. For sårbare vassdrag kan fylkesmennene fastsette forskrifter med krav til jordarbeidingsrutiner som skal bidra til redusert avrenning. Gjennom arbeidet med vannforvaltningsplaner i henhold til EUs rammedirektiv for vann og vannforskriften har internasjonale mål for vannmiljø i senere tid blitt konkretisert ned til de enkelte vannområder og vannforekomster. Gjeldende vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer for årene 2016–2021 skal nå oppdateres for planperioden 2022–2027, i samsvar med ny kunnskap, endrede forutsetninger, kravene i vannforskriften og nasjonale føringer. Det har framkommet behov for forsterket innsats mot jordbruksavrenning, især i utsatte vannområder, for å nå mål om bedret vannmiljøtilstand.

Gøteborgprotokollen om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon (2005) er en protokoll under FN-konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning. Protokollen regulerer landenes utslipp av svoveldioksid, nitrogenoksid, ammoniakk og flyktige organiske forbindelser. En revidert Gøteborgprotokoll ble vedtatt i mai 2012, der landene forplikter seg til prosentvise reduksjoner innen 2020. Norge skal redusere utslippene av ammoniakk med åtte prosent sammenlignet med utslippene i 2005.

Norge har ratifisert Parisavtalen. Våre forsterkede klimamål for 2030 skal gjennomføres sammen med EU. Av Parisavtalen framgår at vi må bedre evnen til å møte negative klimaendringer og kutte klimagassutslipp på en måte som ikke truer matproduksjonen. Klimaloven trådte i kraft 1. januar 2018. Formålet med loven er å fremme gjennomføring av Norges nasjonale mål på klimaområdet som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050. I Granavolden-plattformen framgår det at regjeringen vil føre en politikk som gir insentiver til mindre utslipp og nødvendige klimatiltak i landbruket. Det står videre i Granavolden-plattformen at man skal ha sektorvise ambisjoner for kutt i klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor, og at nasjonale tiltak ikke skal bidra til flytting av utslipp eller til økte globale utslipp. Regjeringen vil bidra til å utvikle enklere teknologier for karbonfangst og -lagring, som bruk av biokull og nye jordbrukspraksiser som fører til økt karbonbinding i jord. Regjeringen forhandler med jordbruket om en frivillig klimaavtale for jordbruket. Dette pågår i en egen prosess.

Jordbruket har alltid søkt best mulig tilpasning til vær- og klimavariasjoner, og har kunnskap og erfaring. Endret klima kan gi nye muligheter for produksjon, men vil også medføre stor usikkerhet. Utvikling av tilpasset teknologi, forskningsbasert og praktisk agronomisk kunnskap er en forutsetning for å lykkes under mer krevende forhold.

Det er viktig og nødvendig at norsk jordbruk er godt rustet for et klima i endring, samtidig må det også arbeides med å redusere klimagassutslippene fra sektoren. Klimautfordringene i jordbruket ble grundig behandlet i rapporten Landbruk og klimaendringer som ble levert til jordbruksoppgjøret 2016, og i Meld. St. 11, med Stortingets behandling i Innst. 251 S (2016–2017). Videre viste rapporten Klimatiltak i jordbruket fra 2018 at det først og fremst er innen husdyrproduksjonen, gjødselhåndtering, energibruk, og ved å ta i bruk ny teknologi, man kan redusere klimagassutslippene fra gårdsnivå. Det må arbeides med å videreutvikle eksisterende tiltak og virkemidler, men også forskning, utvikling og rådgiving er nødvendig for å finne fram til nye effektive tiltak. Det er også viktig at tiltak som gjennomføres kommer til syne i utslippsregnskapet. NIBIO, NMBU og flere FoU-institusjoner jobber kontinuerlig med problemstillingen. Arbeidet i Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp fra jordbruket vil også danne et godt grunnlag for videre arbeid med tiltaks- og virkemiddelutforming, i tillegg til å gi råd om hvordan man kan forbedre metodikken for jordbruket i utslippsregnskapet. Utvalget leverer sin sluttrapport innen 1. juli 2019.

Jordbrukets utslipp av klimagasser er noe redusert siden 1990. Det gjelder også metan, noe som innebærer at jordbruket ikke har bidratt til økning i metankonsentrasjonen i atmosfæren i perioden. Flere av virkemidlene over jordbruksavtalen bidrar til reduserte klimagassutslipp. Partene mener allerede iverksatte virkemidler og tiltak bør videreføres og utvikles, og at utvikling av kunnskapsgrunnlaget må prioriteres høyt. Det er viktig å framskaffe bedre kunnskap om effekter, kostnader og konsekvenser av eksisterende og eventuelle nye tiltak. Det må også gjennomføres tiltak i jordbruket som vil bli rapportert i andre sektorer enn jordbruk i det norske utslippsregnskapet, eksempelvis å redusere energiforbruk innen transport og bygg. De ulike forslagene er nærmere omtalt under hver enkelt ordning. I lys av Norges 2030-forpliktelse, skal jordbrukspolitikken vris i en mer klimavennlig retning, jf. Meld. St. 11 (2016–2017) og Meld. St. 41 (2016–2017).

7.3.1 Samlet oversikt over miljø- og klimasatsing i jordbruksavtalen

Tabell 7.4 gir en oversikt over de samlede virkemidlene på miljø- og klimaområdet. Areal- og kulturlandskapstilskudd og beitetilskuddene går til de aller fleste jordbruksforetakene, og danner grunnlag for å opprettholde et variert og levende kulturlandskap i hele landet. De øvrige ordningene er innrettet for å møte spesielle miljøutfordringer, i hovedsak med formål om reduserte utslipp til vann og luft. Det avsettes 5 586 mill. kroner til ordninger med klima- og/eller miljøformål i 2020. Dette er 236 mill. kroner mer enn det som ble avsatt for 2019. Det vises også til ordninger med klima- og miljøformål i kapittel 7.2.

7.3.2 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram skal bidra til å nå nasjonale mål og ivareta internasjonale forpliktelser gjennom å målrette miljøarbeidet i jordbruket, synliggjøre jordbrukets samlede miljøinnsats, og legge til rette for forankring av miljøarbeidet både regionalt og lokalt. Tiltakene i programmet bidrar til et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, til at et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes, samt til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av næringsstoffer til luft og vann. Ordningene som ligger i Nasjonalt miljøprogram forvaltes på ulike nivåer. Ordningene som forvaltes nasjonalt har generelle krav knyttet til seg, og skal bidra til å gi generelle miljøgoder som eksempelvis åpent kulturlandskap. Miljøkravene er innlemmet i Kvalitetssystemer i landbruket (KSL). Ordningene som forvaltes regionalt og lokalt skal ivareta utfordringer som krever større grad av målretting enn det som er mulig i de nasjonale tilskuddene.

Nasjonalt miljøprogram for perioden 2019–2022 ble ferdigstilt høsten 2018. Som en oppfølging av Meld. St. 11 (2016–2017) er klima i større grad vektlagt i Nasjonalt miljøprogram. Nasjonalt miljøprogram 2019–2022 er inndelt i åtte miljøfaglige tema der jordbruket har et sektoransvar. Disse er en videreføring fra forrige nasjonale miljøprogram. For hvert tema er det utformet mål som viser til en ønsket tilstand eller utvikling.

Nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

Norge har gjennom Konvensjonen for biologisk mangfold forpliktet seg til en bærekraftig forvaltning, som inkluderer husdyrgenetiske ressurser. Norsk genressurssenter har et overordnet ansvar for genressursarbeidet for de nasjonale husdyrrasene, og et særskilt ansvar for å følge opp og støtte rasene som er truet eller kritisk truet. I Norge er 18 av de nasjonale småfe-, storfe- og hesterasene i landbruket regnet som bevaringsverdige, og definert som truet eller kritisk truet etter standarder fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Det genetiske materialet hos disse husdyrrasene vil kunne gå tapt dersom de ikke lenger benyttes i landbruksproduksjonen og inngår i videre avl.

Å sikre de bevaringsverdige husdyrrasene bidrar til å beholde valgmuligheter og livsgrunnlag for framtidas landbruk, og samtidig gjøre det mulig å benytte rasenes spesielle egenskaper i kommersiell sammenheng.

Det er de husdyrrasene som er definert som bevaringsverdige som har høyest prioritet. Deretter kommer noen få nasjonale husdyrraser som ikke er så fåtallige at de regnes som truet eller kritisk truet, men som inkluderes i bevaringsarbeidet etter en helhetsvurdering av Norsk genressurssenter. Etter en slik helhetsvurdering har gammelnorsk spælsau vært inkludert i bevaringsarbeidet de siste 3 årene, til tross for at populasjonsstørrelsen er økende. I 2018 er antall rasegodkjente søyer av gammelnorsk spælsau nesten 16 000. Grunnet den raske økningen i populasjonen, veterinære restriksjoner ved flytting av småfe og den sårbare situasjonen rasen er i, har genressurssenteret vurdert status for rasen og vurderer det slik at det nå ikke lenger er nødvendig å gi tilskudd til gammelnorsk spælsau fra ordningen.

Tilskuddsordningen er rettet mot besetninger som holder de husdyrrasene som regnes som truet eller kritisk truet. Foreløpig er populasjonene så små at innavlsgraden er den største utfordringen. Norsk genressurssenter, rase- og avlslag for den enkelte rasen og interesseorganisasjoner samarbeider om å gi avlsråd. Det er ønskelig at besetningene skal benyttes i produksjon, samt å vurdere strengere seleksjon på ønskede egenskaper når antallet livdyr tilsier at det er forsvarlig.

Tilskuddet til bevaringsverdige husdyrraser vurderes å ha en god effekt. Dyretallet i rasene har i de senere år økt i takt med økning i tilskuddet. Partene er enige om å øke tilskuddet til bevaringsverdige storferasene med 200 kroner per dyr, med 10 kroner for bevaringsverdige sau og geit og 100 kroner per dyr for bevaringsverdige hesteraser i 2020. Se tabell 7.5 for nye satser per dyr. Det er videre enighet om at gammelnorsk spælsau tas ut av ordningen, da den i mer enn tre år har vist seg å ikke være truet. Det vises også til tilskuddet til hestesentrene over statsbudsjettet, og Landbruks- og matdepartementets oppfølging for å sikre en positiv utvikling for disse rasene.

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler gjelder for perioden 2016–2020. Planen fasetter mål og tiltak for å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler, og for å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler. Referansegruppen for denne ordningen anbefaler at innsatsen bør styrkes for å komme i mål med viktige tiltak i handlingsplanen. Holdningsskapende arbeid rettet mot brukere av plantevernmidler, kunnskap om helserisiko for næringsutøvere og omgivelser, riktig bruk av verneutstyr, avdriftsreduserende tiltak, kunnskap om alternativer til kjemiske plantevernmidler og integrert plantevern, samt ivaretagelse av pollinatorer, er eksempler på områder der det er behov for ytterligere innsats. I forbindelse med arbeidet med ny handlingsplan er det videre behov for en gjennomgang for å avdekke kunnskapshull og vurdere hvor utfordringene knyttet til plantevernmidler er størst. Det er ønskelig å benytte noe av midlene til en slik gjennomgang i 2020.

Partene er enige om å øke bevilgningen med 2 mill. kroner, til 12 mill. kroner for 2020, til oppfølging av handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler.

Arbeid med å redusere matsvinn

Mindre matsvinn vil bidra til å redusere klimagassutslipp ved at det reduserer behovet for produksjon av alle typer matvarer. Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål, herunder mål om at matsvinnet globalt skal halveres innen 2030. Matsvinn i Norge ble redusert med 13 prosent i 2015–20172. Norge regnes som langt fremme internasjonalt når det gjelder arbeid med å redusere matsvinn.

I 2017 ble det undertegnet en avtale om reduksjon av matsvinn mellom fem ministre, herunder landbruks- og matministeren, og en samlet matbransje. Bransjeavtalen omfatter hele verdikjeden for mat, fra primærnæring til forbruker. I avtalen slutter partene seg til FNs bærekraftsmål om å halvere matsvinn innen 2030.

Arbeidsgruppe for statistikk for matsvinn i jordbrukssektoren

I jordbruksoppgjøret i 2018 var partene enige om å nedsette en arbeidsgruppe for statistikk for matsvinn i jordbrukssektoren. Utgangspunktet for arbeidet var behovet for bedre statistikkgrunnlag. Dette vil gi bedre informasjon om omfanget av matsvinn, årsaker til dette og dermed også hva som kan gjøres for å redusere matsvinnet.

Arbeidsgruppa leverte sin rapport til jordbruksoppgjøret 2019. Rapporten drøfter avklaringer, avgrensinger og begrepsbruk for matsvinn og gir vurderinger av hvordan datainnsamling kan gjennomføres, samt vurderinger av eksisterende datakilder fra offentlige myndigheter. En viktig del av arbeidsgruppas anbefalinger er hvordan statistikkutviklingen kan foregå framover. En samlet arbeidsgruppe gir en tydelig anbefaling om at Landbruksdirektoratet bør ha hovedansvaret for å framstille en samlet statistikk for matsvinn i primærleddet. Videre er det i rapporten anbefalt at det settes av om lag 1 mill. kroner over jordbruksavtalen til oppfølging av gjenstående oppgaver med statistikkutvikling.

Partene støtter anbefalingen fra arbeidsgruppa og det er enighet om at det settes av 1 mill. kroner på post 21 til oppfølging av arbeidet med statistikk. Deler av beløpet kan også gå til ressursbruk hos Landbruksdirektoratet for å følge opp utviklingsarbeidet i en tidsavgrenset periode.

Oppfølging av pollinatorstrategien

Nasjonal pollinatorstrategi ble lagt fram i juni 2018, med hovedmål å «Sikre levedyktige bestandar av villbier og andre pollinerande insekt for å oppretthalde pollinering i matproduksjon og naturlege økosystem.» Målet skal nås gjennom tre innsatsområder: 1) økt kunnskap 2) unngå tap og øke omfanget av sammenhengende, gode leveområder for pollinatorer 3) gjøre oppdatert kunnskap tilgjengelig for alle målgrupper. Landbrukssektoren skal blant annet øke kunnskapen om praktiske løsninger og tiltak jordbruket kan benytte for å sikre gode leveområder for pollinatorer, samt fremdeles legge til rette for ivaretakelse og rett skjøtsel av leveområder for pollinatorer. Miljødirektoratet koordinerer arbeidet med en tverrsektoriell tiltaksplan for pollinerende insekter som skal legges fram i løpet av 2019.

Pollinatorstrategien følges opp på flere måter i virkemiddelsystemet i jordbruket. Det er fra og med 2019 tilrettelagt for tilskudd for tilsåing og skjøtsel av soner med pollinatorvennlige frøblandinger på jordbruksareal gjennom de regionale miljøprogrammene. Videre blir elementer fra strategien fulgt opp gjennom ordningene Utvalgte kulturlandskap, Handlingsplan for plantevernmidler, SMIL og Klima- og miljøprogrammet. Norsk Landbruksrådgivning skal formidle kunnskap om gode tiltak for pollinerende insekter til bønder i hele landet.

Innsats for truet natur og naturmangfold

En gruppe ledet av Miljødirektoratet, med bidrag fra bl.a. Landbruksdirektoratet, la mot slutten av 2018 fram anbefalinger om hvordan Norge kan ta vare på vår mest truede natur. Her gjennomgås arter og naturtyper som forekommer i Norge og som nå er truet av faktorer som arealendringer, klimaendringer, forurensning eller konkurranse fra andre arter. Flere av de identifiserte naturtypene er formet av jordbruksdrift i form av slått eller beite gjennom år, men som er truet av arealendringer i form av nedbygging, omlegging eller opphør av drift. Ulike typer jordbruksdrift kan påvirke arter og naturtyper positivt og negativt. Over jordbruksoppgjøret finnes flere ordninger som kan gi ulike arter bedre livsvilkår gjennom skjøtsel av naturtyper. Det omfatter nasjonale virkemidler som opprettholder drift og beite, og tilskudd innen RMP, SMIL og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket som er mer målrettede ordninger.

7.3.3 Regionale miljøprogram (RMP)

Nasjonalt miljøprogram legger rammene for utforming av de regionale miljøprogrammene. De regionale miljøprogrammene skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. Hvert fylke har egne 4-årige miljøprogram som gir en prioritering av innsatsen mot miljøutfordringene i fylket. Programmene skal bidra til gjennomføring av miljøtiltak i jordbruket som er tilpasset regionale ulikheter i driftsforhold og miljøutfordringer. De regionale miljøprogrammene har tiltak med tilhørende tilskudd rettet mot foretak innenfor følgende områder: Redusere forurensning til vann og luft, ivareta kulturlandskap og kulturminner, tilrettelegge for friluftsliv og tilgjengelighet, ivareta biologisk mangfold, utslipp til luft, plantevern og miljøavtale. I de regionale miljøprogrammene skal miljøutfordringer i fylket beskrives, og på bakgrunn av disse, skal det gjøres prioriteringer av hvordan man vil følge opp med tiltak. Programmet skal også gi føringer for prioriteringer i de kommunale tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler.

Ny programperiode for regionale miljøprogram gjelder fra 2019 til 2022. I tillegg til tiltakene som har eksistert i miljøprogrammene fra tidligere, er det nå innført to nye miljøtiltak; tilskudd til områder som er gunstige for pollinatorer, og beite eller slått av områder med truede naturtyper. Landbruksdirektoratet har utarbeidet en nasjonal instruks som grunnlag for fylkesvise forskrifter for regionale miljøtilskudd. Instruksen er et ledd i oppfølging av utredninger som gjelder målretting og forenkling av de landbrukspolitiske virkemidlene. En felles instruks innebærer at det blir gitt bestemmelser for hvilke tiltak det kan søkes tilskudd for, og sentrale vilkår for tiltaket der det etter en miljøfaglig vurdering er nødvendig. Samtidig er det gitt en klarere formålsangivelse for tiltakene. Dette gir en harmonisering på tvers av fylker som kan gjøre det enklere for søker å se hva tilskuddene blir gitt for.

I Meld. St. 11 (2016–2017) og i jordbruksoppgjøret 2018 ble det presisert at tiltak som kan bidra til reduserte utslipp til luft må innlemmes i de reviderte miljøprogrammene. Det viktigste tiltaket med klar virkning på reduserte utslipp til luft og vann er miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, eksempelvis med bruk av stripespreder som gjør at gjødsla blir lagt ned på bakken. Fra 2019 har alle fylker innlemmet tiltaket i sitt regionale miljøprogram. De miljøvennlige metodene for gjødselspredning har spesielt stor betydning for utslipp av ammoniakk (og dermed også indirekte lystgassutslipp) og luktproblemer, dette vises det også til i rapporten Klimatiltak i jordbruket. Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel ved bruk av miljøvennlige spredemetoder som nedfelling og nedlegging, vil føre til redusert forbruk av mineralgjødsel fordi nitrogenet blir mer tilgjengelig for plantene når det spres på denne måten og ammoniakktapet til luft reduseres. Norges rapporterte utslipp av ammoniakk overstiger forpliktelsene i henhold til Gøteborgprotokollen, og det er også av den grunn nødvendig med tiltak for å få ned utslippene.

Etter vannforskriften skal alle vannforekomster ha god økologisk tilstand. Det er fortsatt utfordringer for å tette gapet mellom dagens tilstand og miljømålene som er satt etter vannforskriften. Gjeldende vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer for årene 2016–2021 skal oppdateres for planperioden 2022–2027, i samsvar med ny kunnskap, endrede forutsetninger, kravene i vannforskriften og nasjonale føringer. Klima- og miljødepartementet har i samråd med berørte departementer utarbeidet nasjonale føringer for dette arbeidet. Det er behov for fortsatt stor innsats mot avrenning fra jordbruk for å oppnå målet om god tilstand i alle landbrukspåvirkede vannforekomster. Dette forutsetter et godt felles kunnskapsgrunnlag for å avklare blant annet tilstand, påvirkninger, kost/nytte og egnete tiltak og virkemidler. Partene understreker at det er viktig at tiltak som bidrar til oppfølging av vannforvaltningsplanene prioriteres gjennom regionale miljøprogram, der vannmiljøutfordringene tilsier det. I jordbruksoppgjøret 2018 bestemte avtalepartene at arealer i erosjonsklasse 1 og 2 kan være berettiget tilskudd for tiltaket Tilskudd til ingen jordarbeiding om høsten. Dette ble gjort for å sikre økt gjennomføring av tiltak.

Nye erosjonsrisikokart

NIBIO har over flere år arbeidet med utvikling av nye erosjonsrisikokart. Erosjonsrisikokartene danner grunnlag for tilskuddsutmåling for tiltaket Tilskudd til ingen jordarbeiding om høsten i RMP. Formålet med å lage nye erosjonsrisikokart har vært å gi et bedre kunnskapsgrunnlag om erosjon og diffus avrenning. Nye kart vil bli viktig for valg av rett tiltak på rett sted, og legge til rette for at miljøtiltakene kan målrettes ned på skiftenivå. De nye kartene, som ble ferdigstilt fra NIBIO i april 2019, gir et riktigere bilde av flateerosjon på arealene. Sammenlignet med de gamle kartene viser de nye kartene en relativt stor nedgang i erosjonsrisiko på jordsmonnskartlagte arealer i de fleste kornfylkene, særlig i Hedmark og Oppland, men også noe økt erosjonsrisiko i noen kornfylker, da særlig i Vestfold og Telemark. Generelt har klima og nedbørdata fått større betydning ved at erosjonsrisikoen øker i nedbørsrike områder, og omvendt. Det er også betydelig større arealer i lavere erosjonsrisikoklasser i Østfold, Akershus, Buskerud og Trøndelag. Det er imidlertid en utfordring at erosjon i vannførende dråg på jordbruksareal ikke inngår i kartgrunnlaget og det er behov for noe videre oppdatering av modeller for erosjonsrisiko. Landbruksforvaltningen og næringsutøverne har behov for mer tid for å vurdere konsekvensene og forberede tilpasninger før de nye kartene tas i bruk for RMP. Partene mener derfor det er fornuftig å utsette innføring av nye erosjonsrisikokart som grunnlag for tilskuddsberegning til søknadsomgangen 2020. Landbruksdirektoratet og fylkesmennene må benytte tiden fram til 2020 med å forberede innføringen av de nye kartene, bla. vurdere aktuelle tilpasninger av tiltak og virkemidler.

Det er videre enighet om at det avsettes midler over Klima- og miljøprogrammet slik at NIBIO kan utvikle tilleggsverktøy som kan supplere erosjonsrisikokartene for å gi et mest mulig helhetlig bilde av erosjonsrisiko på jordbruksarealet og avrenning fra jordbruksområder. Se kapittel 7.3.4, Klima- og miljøprogrammet, for nærmere omtale.

Bevilgning til regionale miljøprogram

Partene er enige om at rammen for regionale miljøprogram økes med 35 mill. kroner for 2020, jf. tabell 7.6. Midlene fordeles etter ny fylkesinndeling fra 2020. Vannmiljøtiltak og særskilt tiltaket miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel skal prioriteres. Det skal også legges til rette for at tiltak for pollinatorsoner og truet natur innføres i alle regionale miljøprogram. Beiteskader forårsaket av vilt er et omfattende og voksende problem for jordbruket. Partene er enige om at øremerkingen til beitearealer for kortnebbgås og kvitkinngås over RMP økes med 1 mill. kroner til henholdsvis Trøndelag og Nordland. Den totale avsetningen til regionale miljøprogram blir 528,1 mill. kroner for 2020.

7.3.4 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Klimasmart Landbruk

Prosjektet Klimasmart Landbruk ble etablert i 2017 og har som formål å redusere klimaavtrykket fra norsk landbruk ved å sikre bedre informasjon om og gode verktøy for klimasmart drift på norske gårdsbruk. Klimasmart Landbruk eies og driftes av Landbrukets Klimaselskap SA.

Klimasmart Landbruk utvikler et nytt system og verktøy for å beregne klimaavtrykk og registrere klimakutt tilpasset hvert enkelt gårdsbruk, både med hensyn til produksjon og størrelse. Verktøyet skal gi effektiv og målrettet beslutningsstøtte slik at produsenten kan ta gode klimavalg tilpasset det enkelte gårdsbruk. Målet er også at grunnlagsdataene som fanges opp gjennom dette systemet, på sikt skal kunne bidra til bedre beregningsmetoder for rapportering iht. Paris-avtalen. Fra og med 2020 går klimakalkulatoren for melk, korn og gris over i driftsfase. Utviklingen av klimakalkulatorene for sau, ammeku, fjørfe og grøntproduksjon ferdigstilles i løpet av 2020.

Bevilgning til Klimasmart Landbruk

Det ble avsatt 20 mill. kroner over det ordinære statsbudsjettet til prosjektet for 2017/2018, og for 2019 er det avsatt 20 mill. kroner over jordbruksavtalen. Partene er enige om at det avsettes inntil 8 mill. kroner over Landbrukets utviklingsfond til prosjektet Klimasmart Landbruk i 2020. Midlene skal brukes til ferdigstilling av klimakalkulatorer. Klimasmart Landbruk skal innen 31. desember 2019 legge fram en plan for avtalepartene for hvordan klimakalkulatoren skal tas i bruk, samt en rapport inkl. regnskap for den samlede bevilgningen, som viser de aktivitetene som er gjennomført.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med SMIL-ordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Midlene kan ses i sammenheng med tiltak i RMP og midler fra miljøforvaltningen til istandsetting av naturtyper og kulturminner, tiltak for pollinerende insekter og fjerning av fremmede skadelige arter. Tiltakene som bidrar til å redusere forurensing under SMIL-ordningen kan også bidra til bedre agronomisk driftspraksis og tilpasning til klimaendringer. SMIL-ordningen forvaltes av kommunene og tilskudd gis som engangsstøtte til investeringer og utbedringer.

Det er et viktig klimatilpasningstiltak å sikre god håndtering av overflatevann og riktig dimensjonering av hydrotekniske anlegg, inkludert fangdammer. I årene med tilskudd til senknings- og lukkingsanlegg ble det gitt tilskudd til om lag 40 000 anlegg i de planerte leirjordsområdene. Disse anleggene begynner å fungere dårlig på grunn av alder og fordi de er underdimensjonert for å møte et endret klima med økt og mer intens nedbør. Gamle rørgater og kummer i forbindelse med tidligere bekkelukkinger slutter i økende grad å fungere. Dette gir potensielt store konsekvenser ved brudd eller lekkasjer, med omfattende erosjon, partikkelforurensning og tap av dyrket jord som resultat.

Tilskudd over SMIL-ordningen kan i dag innvilges til foretak der det foregår en tilskuddsberettiget produksjon på landbrukseiendommen, og som oppfyller vilkårene i forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 2 og § 3 eller § 4. Partene er enige om å endre bestemmelsen, slik at eier av landbrukseiendom der det foregår en tilskuddsberettiget produksjon, kan søke tilskudd uten å ha et foretak. I praksis gis slikt tilskudd ofte til eier av landbrukseiendom når det er snakk om større investeringer på utleid areal. Å opprettholde vilkår om at eier søker gjennom foretak, bidrar trolig ikke til å nå målsettingen om å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Vilkår for tilskudd vil da samsvare med vilkår for tilskudd for drenering, hvor eier kan søke tilskudd uten foretak dersom arealet er bortleid.

Partene er enige om å øke avsetningen til SMIL-ordningen med 12 mill. kroner, slik at den totale avsetningen blir 127 mill. kroner i 2020. Hydrotekniske tiltak skal prioriteres der behovene er store. For øvrig bør tiltak for ville pollinerende insekter og truet natur også vektlegges.

Tilskudd til drenering av jordbruksjord

Godt drenert jord er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer. Det er også et viktig ledd i å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. Drenering bidrar også til å gjøre arealene bedre rustet til perioder med ekstremvær. God dreneringstilstand i jorda motvirker jordpakking, gir lavere risiko for utslipp av lystgass og gir høyere avlingsnivå. Det anslås at ca. 300 000 dekar jordbruksareal er drenert siden ordningen ble innført i 2013.

Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksareal inneholder i dag ingen mulighet til å søke dispensasjon fra søknadsfrist. Det er heller ikke adgang til å søke om utsatt arbeidsfrist for tiltak som ikke er gjennomført innen 3 år. Dette innebærer at tilsagn om tilskudd bortfaller dersom tiltaket ikke gjennomføres innen fristen. Det kan i enkelte saker kan være relevante grunner for å gi utsatt arbeidsfrist eller dispensasjon fra søknadsfristen. Partene er derfor enige om å gi fylkesmannen adgang til å dispensere fra søknadsfrist i særlige tilfeller, samt gi kommunen adgang til, etter søknad, å forlenge arbeidsfristen med inntil to år.

Partene er enige om at avsetningen til ordningen økes med 10 mill. kroner i 2020, slik at den totale avsetningen blir 68 mill. kroner i 2020. Blant annet av hensyn til vannmiljøutfordringer skal arealer med korn, grønnsaker og poteter fortsatt prioriteres ved fordeling av midler. Det understrekes at tilskuddet kun er ment å være et incitament for å igangsette drenering, og at hoveddelen av kostnadene må dekkes av tiltakshaver.

Tilskudd til tiltak i beiteområder (organisert beitebruk)

Ordningen stimulerer til effektivt samarbeid mellom dyreeiere og til realisering av nødvendig infrastruktur for næringsutvikling i husdyrproduksjoner basert på utmarksbeiteressursene. Det kan gis tilskudd til investeringer i fysiske anlegg i beiteområder, elektronisk overvåkingsutstyr og til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter. Ordningen blir fra 1. januar 2020 overført til kommunene. Mattilsynet har på høring et forslag om forbud mot all bruk av saltslikkestein i Nordfjella-sonen. Dette kan innebære avstenging av alle salteplasser og kan gi behov for økt tilsyn med beitedyr.

Til bekjempelse av skrantesjuke (CWD) ble det øremerket 3,0 mill. kroner årlig i 2018 og 2019. Fylkesmannen i Viken (Buskerud fram til 1. januar 2019) har ansvaret for forvaltning av disse midlene.

Partene er enige å øke avsetningen til ordningen med 5 mill. kroner til totalt 20 mill. kroner for 2020, herav øremerkes 3 mill. kroner til CWD-tiltak som utføres av beitelagene. Av 17 mill. avsatt til ordinære formål under ordningen skal 5 mill. kroner prioriteres til investeringer knyttet til teknologi.

Klima- og miljøprogrammet – bærekraftig jordbruk gjennom god agronomi

Klima- og miljøprogrammet skal gjennom utredninger og informasjonstiltak bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet. Økt kunnskap om utfordringer og tiltak, effektive virkemidler for næringsutøverne, god kunnskapsoverføring fra forskning til praktisk jordbruk og oppdatert rådgiving overfor næringsutøverne innen temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, vannmiljø og kulturlandskap, er sentrale elementer. Ny kunnskap i prosjektene skal raskt implementeres i praktisk jordbruk.

Det er enighet om å fortsatt prioritere prosjekter som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til jordbrukets klimautfordringer, herunder prosjekter som bygger opp under satsingen på klima- og miljøvennlig teknologi. Det er stort behov for bedre kunnskap om potensialet for reduserte klimagassutslipp innen ulike produksjonssystemer. Det er videre fortsatt behov for å fremskaffe bedre kunnskap om potensialet for, og virkningene av, lagring av karbon i jordbruksjord og kunnskap om lystgassutslipp fra jord. Det er også behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til oppfølging av vannforskriften, bl.a. for bedre målretting av tiltaksgjennomføringen, og prosjekter som kan øke kunnskap om pollinatorer i jordbrukslandskapet og utvikle tiltak for å bedre tilstanden.

Jf. omtalen av Regionale miljøprogram er partene enige om at det settes av 1 mill. kroner over Klima- og miljøprogrammet til NIBIO som skal brukes til å styrke kunnskapsgrunnlaget om erosjon og arealavrenning som en følge av nye erosjonsrisikokart. Midlene skal bidra til å få fram tilleggsverktøy som kan supplere nye erosjonsrisikokart, for et mer helhetlig bilde av erosjonsrisiko på jordbruksarealer, og som kan være en støtte i arbeidet med tiltak og virkemidler.

Det er enighet om å øke bevilgningen til Klima- og miljøprogrammet med 2 mill. kroner, slik at avsetningen blir 22 mill. kroner i 2020. Avsetningen må sees i sammenheng med forsknings- og utviklingsmidlene over jordbruksavtalen, der det også avsettes midler til utredninger, jf. kap. 7.2.7.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Verdensarvsatsingen Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvsatsingen Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap er sektorovergripende satsinger som skal ivareta verdifulle jordbrukslandskap i Norge. Aktiv landbruksdrift er nødvendig for å ivareta kulturlandskapsverdiene i begge satsingene. Klima- og miljødepartementet er også med og finansierer disse satsingene.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket består av 44 områder som er et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap over hele landet. Satsingen går til tiltak for å ta vare på variasjonen i jordbrukets kulturlandskap med store verdier knyttet til biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Stortinget har bedt om at ordningen vurderes utvidet med sikte på å øke antall områder fram til 2020, og i Granavolden-plattformen er det også uttrykt at en vil øke antall utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Fra 2020 skal ordningen forvaltes av kommunene.

Det er god måloppnåelse og erfaring med disse helhetlige områdesatsingene. Partene er enige om å videreføre bevilgningen til verdensarvområdene med 7,5 mill. kr og øke avsetningen til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket med 4,5 mill. kroner begrunnet med at antall utvalgte kulturlandskap skal øke. Det avsettes til sammen 23 mill. kroner i 2020.

Biogass

Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg reduserer metanutslipp og er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp fra husdyrgjødsel. Ordningen ble evaluert til årets jordbruksoppgjør, jf. kap. 3.5.1.3.

Det er behov for å øke avsetningen til ordningen. Partene er enige at avsetningen økes med 2 mill. kroner til 5 mill. kroner for 2020.

Arbeidsgruppe

Den omtalte evalueringen viser at pilotordningen har bidratt positivt til det overordnede målet om å øke leveranser av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Potensialet vil likevel i liten grad kunne utløses før det enten skjer en teknologiutvikling for gårdsanlegg eller at flere nye eller eksisterende sentraliserte biogassanlegg velger å ta imot husdyrgjødsel. Av sentraliserte anlegg er det per i dag kun Greve biogassanlegg som tar imot husdyrgjødsel. Som en konsekvens av dette er det sannsynlig at leveransene vil bli liggende på et stabilt nivå når de har nådd sin kapasitet på mottak av husdyrgjødsel.

Partene er enige om at det settes ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvordan mulige innretninger av ordningen med tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg og tilgrensende virkemidler i sammenheng kan bidra til økt utnyttelse av husdyrgjødsel i biogassproduksjon. En vurdering av ulike sammensetninger av substrat og bruk og lagring av biorest skal også inngå i arbeidet. Lønnsomhet omtales som hovedårsaken til at det ikke er etablert flere biogassanlegg med mottak for husdyrgjødsel. Det er enighet om at arbeidsgruppa spesielt ser nærmere på potensialet og mulighet for lønnsomhet ved etablering av biogassanlegg i områder med stor husdyrtetthet for også å oppnå bedre resirkulering av næringsstoffene. Finnøy i Rogaland, med noe av landets største dyretetthet har store mengder husdyrgjødsel og samtidig en betydelig veksthusproduksjon, og er ett eksempel på et område der et biogassanlegg med mottak av husdyrgjødsel burde være aktuelt. I tillegg til partene, bør arbeidsgruppa bestå av representanter fra verdikjeden, samt representanter fra aktører som gir økonomisk støtte til biogassproduksjon. Partene er enige om å sette av midler over post 21 i 2020 til arbeidet som skal ledes av Landbruksdirektoratet. Arbeidsgruppa skal avlevere rapport til avtalepartene innen 15. februar 2020. Mandat for arbeidsgruppa fastsettes av avtalepartene i etterkant av jordbruksoppgjøret.

Tilskudd til utsiktsrydding

Partene er enige om at Tilskudd til utsiktsrydding avvikles som egen ordning fra 2020.

7.4 Økologisk jordbruk

Beregninger gjort av NIBIO3 viser at lønnsomheten i økologisk produksjon generelt er god, selv om den varierer noe mellom de ulike produksjonene.

Ny nasjonal strategi for økologisk jordbruk ble lagt fram av regjeringen og behandlet i Stortinget i 2018. Målet for regjeringens satsing på økologisk jordbruk er å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Strategien har tre innsatsområder: Kunnskap og kompetanse, legge til rette for økologisk produksjon og utvikling av en effektiv verdikjede.

Økologisk produksjon og markedsutvikling

Det har de siste årene vært relativt sett stor vekst i omsetningen av økologisk mat. Samlet omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen var på 2,8 mrd. kroner i 2018. Dette inkluderer både norske og importerte varer. Bedrede markedsmuligheter er den viktigste stimulansen for at produsenter skal legge om til økologisk drift.

Økologisk produksjon er en kunnskapsintensiv produksjon som krever god kunnskap om agronomi. Norsk Landbruksrådgiving har en viktig rolle i å veilede bønder før, under og etter omlegging til økologisk drift. Norsk Landbruksrådgiving har også fått et særlig ansvar for å arbeide med rekruttering til økologisk produksjon.

Perioden under omlegging til økologisk produksjon er krevende, blant annet grunnet økte utgifter, lavere avlinger og manglende muligheter til å selge råvarene med merpris i markedet. Fra 2019 ble det innført ekstra arealtilskudd til arealer under omlegging (karens) på 150 kroner per dekar i første karensår. Arealer under omlegging får utbetalt ekstra tilskudd til økologisk produksjon fra 2. karensår og for husdyr blir det gitt ekstra tilskudd til økologisk drift i hele omleggingsperioden, selv om det som blir produsert ikke kan sertifiseres som økologiske produkter.

Partene er enige om å øke satsene for areal med grønnsaker, frukt og bær med 50 kroner per dekar og areal med poteter med 100 kroner per dekar. Det er videre enighet om at satsene for økologisk husdyrproduksjon øker, med hhv. 200 kroner per melkeku, 100 kroner per ammeku, 50 kroner per sau over 1 år, og 50 kroner per ammegeit. Prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn økes med 0,23 kroner per kg. Satsene framgår av vedlegg 1.

7.4.1 Utviklingsmidler

Forbrukerrettet informasjonsvirksomhet i regi av Matmerk

Matmerk har ansvaret for å arbeide med faktabasert informasjonsarbeid om økologisk mat rettet mot forbruker, og de er gitt et koordinerende ansvar for å systematisere og tilgjengeliggjøre fakta og dokumentasjon om økologisk mat.

Partene er enige om å videreføre avsetningen til forbrukerrettet informasjonsvirksomhet med 2 mill. kroner i 2020. Omsetningsrådet oppfordres til fortsatt å delta i spleiselaget med staten om den forbrukerrettede informasjonsvirksomheten og bidra med støtte til dette arbeidet.

Utviklingsmidler forvaltet av Landbruksdirektoratet

Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk forvaltes av Landbruksdirektoratet. Midlene går dels til spesifikke prosjekter og oppgaver som oppfølging av Nasjonal strategi for økologisk jordbruk og dels til prosjektmidler som lyses ut. Partene er enige om å øke den samlede avsetningen til utviklingsmidler med 3 mill. kroner til 34 mill. kroner for 2020.

Etter at prosjektet med økologiske foregangsfylker ble avviklet i 2019, har Landbruksdirektoratet hatt i oppgave å følge opp nødvendig kunnskaps- og kompetanseoverføring fra foregangsfylkeprosjektet, samt formidling og koordinering av framtidige aktiviteter. Denne oppgaven skal videreføres. Dette omfatter også oppfølging av tiltak innen storhusholdning og tiltak for å mobilisere, rekruttere og beholde produsenter av økologisk mat gjennom tilskudd til Debio Info/Matvalget og Landbrukets Økoløft.

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har fra 2019 styrket sin oppgave innen økologisk jordbruk til også å omfatte utvikling og koordinering av faglige nettverk og har dermed overtatt deler av oppgavene som tidligere lå i foregangsfylkesatsingen. NLR har, i dialog med Landbruksdirektoratet, lagt fram en plan for det videre arbeidet på området for avtalepartene til jordbruksoppgjøret 2019. Partene mener planen gir et godt grunnlag for å utvikle NLRs arbeid med økologisk jordbruk. Videre overtar NLR ansvaret for satsingen på jord og jordkultur fra fylkesmannsembetet Viken fra 2020.

NOFIMAs satsing innen produktutvikling av økologisk mat er evaluert til jordbruksoppgjøret 2019. Satsingen skal bidra til å gi en økning i bredde, volum og kvalitet av tilgjengelige økologiske matvarer i alle omsetningsledd. Evalueringen konkluderer med at prosjektet fungerer godt, er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og er innrettet i tråd med målgruppens behov. Det anbefales at satsingen videreføres, men videreutvikles med ulike elementer. Partene er enige om at NOFIMAs satsing videreføres for 2020, og at forslag til videre oppfølging og eventuelle endringer behandles i jordbruksoppgjøret 2020. Videre oppfølging om fordeling av midlene blir gjort i dialog med avtalepartene.

7.4.2 Bevilgning til økologisk jordbruk

Satsøkninger til økologisk jordbruksdrift og avsetningen til utviklingstiltak økes samlet med om lag 10 mill. kroner for 2020. Bevilgningsøkningen blir lavere pga. innsparing ved gjeldende satser. Satsene framgår av vedlegg 1.

7.5 Korn, kraftfôr og mel

Stortingets behandling av jordbruksmeldingen i 2017 og produksjons- og markedssituasjonen for de ulike sektorene i norsk jordbruk ligger til grunn for prioriteringen av kornproduksjonen i jordbruksoppgjøret. Regjeringen vil styrke og tydeliggjøre arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjonen opprettholdes, mens tyngden av den grasbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.

Årene 2014 til 2017 ga gode kornavlinger, mens 2018 ble et svært vanskelig år på grunn av den ekstreme tørken. Oppdatert prognose per mars 2019 for tilgang på norsk korn i sesongen 2018/2019 er 699 000 tonn inkludert erter og oljefrø. Dette er 41 pst. lavere enn gjennomsnittet for perioden 2013 til 2017.

Markedsregulator, Norske Felleskjøp, har pekt på at det er marked for økt produksjon av korn, særlig for hvete. Avtalepartene er enige i denne vurderingen. Dersom hveten ikke holder matkvalitet og må klassifiseres som fôrhvete, er det gode anvendelsesmuligheter for fôrhvete som karbohydratråvare i kraftfôret.

Avtalepartene understreker viktigheten av at matmel- og kraftfôrindustrien gir riktige prissignaler til kornprodusentene, slik at de produserer de kvalitetene som etterspørres.

7.5.1 Målpriser, prisnedskrivingstilskudd, matkorntilskudd og kraftfôrpris

Når nivået på kornprisene skal vurderes, må en legge til grunn et verdikjedeperspektiv. Fôrkornprisene må fastsettes gjennom avveiinger mellom lønnsomhet i fôrkornproduksjonen på den ene siden og hensynet til kostnadene i husdyrholdet på den andre. På lignende måte må matkornprisene fastsettes gjennom avveiinger mellom lønnsomhet i matkornproduksjonen på den ene siden, og hensynet til konkurransesituasjonen for bakerbransjen på den andre siden.

Partene er enige om at målprisene for hvete og rug økes med 14 øre per kg og målprisene for de andre kornslagene og oljefrø økes med 12 øre per kg. Prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn økes med 8,2 øre per kg. Råvarekostnaden i produksjonen av kraftfôr økes med 2 øre per kg som følge av avtalen. Matkorntilskuddet økes med 5,8 øre per kg. Samlet vil prisen på korn til matmel være uendret. Økningen i målprisene på fôrkorn innebærer også at referanseprisen på soya økes med 17,6 øre per kg til 4,258 kroner per kg.

7.5.2 Tilpasninger i arealtilskuddet

Arealtilskuddet for korn økes for å stimulere til økt kornareal. Satsene framgår av vedlegg 1.

7.5.3 Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr

Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr er et viktig virkemiddel for å bidra til å utjevne regionale prisforskjeller i kraftfôrprisen. På bakgrunn av økning i fraktkostnader de siste årene, styrkes ordningen med tilskudd til frakt av kraftfôr med 15 mill. kroner.

7.5.4 Tilskudd til lagring av såkorn

Tørkesommeren 2018 medførte også lave såkornavlinger. For å sikre tilstrekkelig tilgang på såkorn våren 2019 ble det i 2018 gitt dispensasjon fra Mattilsynet for godkjenning av tilleggsarealer til innhenting av såkorn, dispensasjon for å kunne selge såvare med lavere spireevne, og økt import av såkorn der importen også er sorter som ikke er førstevalg. Avtalepartene er enige om å styrke ordningen med tilskudd til beredskapslagring av såkorn med 6,3 mill. kroner i 2020. Med en sats på 90 øre per kg gir det tilskudd til 11 000 tonn såkorn.

7.5.5 Investeringsstøtte i kornsektoren

I jordbruksoppgjøret 2018 ble det vedtatt å prioritere tørke- og lageranlegg for korn innenfor IBU-midlene i 2019, for å øke insentivene til hveteproduksjon og redusere risiko. Denne prioriteringen videreføres i 2020. Tørke- og lagerkapasitet på gårdsbruk vil også ha en beredskapsfunksjon for kornforsyningen.

7.6 Frukt, bær, grønnsaker og poteter

Frukt, bær, grønnsaker og poteter er produksjoner med stort markedspotensial. Frukt- og grøntsektoren er i vekst og utgjør om lag 12 pst. av verdiskapingen i landbruket. Forbruket av frukt, bær og grønnsaker er stigende, og de siste ti årene har nordmenns forbruk økt med omkring 20 pst., målt på engrosnivå. Det er et mål i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold at befolkningens inntak av frukt, bær og grønnsaker skal øke ytterligere. Mye av etterspørselsøkningen skyldes økt forbruk av nye produkter og nye produktvarianter, noe som gir et potensial for utvikling og nyskaping i sektoren. Økt produksjon og forbruk av disse energirike matvekstene kan bidra til økt selvforsyningsgrad.

Avtalepartene er enige om å etablere en særskilt satsing på grøntsektoren med mål om å øke norskandelen, og møte etterspørselen med mest mulig norskprodusert vare. Detaljene i satsingen går fram av kapittel 7.2.

Målprisene for frukt, bær og grønnsaker økes innenfor en ramme på 3,7 pst., og en økning i målpris for potet med 25 øre per kilo. Satsendringer framgår av vedlegg 1.

«Tilskudd til fruktlager» endrer navn til «Tilskudd til fellesanlegg for frukt», da lagring kun er en del av disse anleggenes virksomhet.

7.6.1 Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker

For å styrke informasjonsarbeidet og den generiske markedsføringen av frukt, grønt og bær, økes avsetningen til kollektiv dekking av omsetningsavgift med 4 mill. kroner.

7.6.2 Tilskudd til sertifisert settepotetavl

Formålet med tilskudd til settepotetavl er å stimulere til økt bruk av settepoteter av høy kvalitet gjennom sertifisert settepotetavl. Det har over tid blitt jobbet med en revidering av forskriften for ordningen med sikte på forenkling av en viktig, men forholdsvis liten og dels komplisert ordning. Landbruks- og matdepartementet ga våren 2018 Landbruksdirektoratet i oppdrag å revidere forskriften i samarbeid med partene i jordbruksoppgjøret. Landbruksdirektoratet legger opp til at ny forskrift skal være klar for fastsetting innen 1. oktober. Det er lagt til grunn et forbruk over ordningen på 9,5 mill. kroner i 2020, dvs. som for inneværende år.

7.7 Melk

Melkeproduksjonen er avgjørende for målsettingen om landbruk i hele landet, og lønnsomheten i produksjonen har over flere år vært god. Det siste året har lønnsomheten imidlertid gått noe ned, hovedsakelig som følge av redusert melkepris og en kraftig økning i kostnader, blant annet til innkjøpt fôr. Etterspørselen etter melkekvoter er fortsatt høy og det investeres mye i næringen, spesielt pga. kravet om løsdriftsfjøs fra 2034.

Målprisene på melk økes med 3 øre per liter. I tillegg økes satsene for flere tilskudd. Endringene framgår av vedlegg 1.

7.7.1 Nedskalering av melkeproduksjonen

Som følge av WTO-avtalen fra Nairobi 2015 må Norge avvikle eksportsubsidiene innen 2021. Det innebærer at melkeproduksjonen må reduseres. Avtalepartene er enige om at det er behov for et best mulig faktagrunnlag for nedskaleringen, og vil gjennomføre en prosess høsten 2019 for å utarbeide et opplegg for hvordan det skal gjennomføres.

Det er videre enighet om at nedskaleringen vil bli gjennomført ved bruk av forholdstallet på disponibel kvote og oppkjøp av melkekvoter med finansiering over omsetningsavgiften for melk. Det skal legges vekt på at produksjonsregionenes andel av grunnkvote videreføres om lag på dagens nivå. Et samlet opplegg skal være etablert senest 1. oktober 2019. Gjeldende ordning for kjøp og salg av melkekvoter suspenderes når inneværende periode utløper 1. august 2019.

Det er enighet om den fordelingen som framgår av vedlegg 1 og referansebruksberegningene gjengitt i protokollen. De økonomiske resultatene for melkeproduksjon i 2020 i tabellen vil påvirkes av nedskaleringen. Den økonomiske effekten vil være midlertidig, og det er usikkerhet knyttet til hvor stort volum som må ut av produksjon. Den inngåtte avtalen gir derfor ikke grunnlag for å tallfeste effektene.

Omsetningsavgift melk

For å bygge opp likviditeten i Omsetningsrådets fond for melk og for å legge til rette for at melk kan kjøpes opp i omsetningsrunden i 2020, bør det vurderes å øke omsetningsavgiften for melk fra 1. juli 2019.

7.7.2 Inndragning av kvote solgt til staten

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur.

Grunnet overproduksjon av geitemelk og reduserte eksportmuligheter for kumelk, er partene enige om at geit- og kumelkkvote solgt gjennom den statlige ordningen i 2019, ikke skal videreselges. Som fastsatt i jordbruksavtalen finansieres inndragningen over omsetningsavgiften for melk.

7.7.3 Konvertering av melkekvoter

I henhold til forskrift om kvoteordningen for melk § 2 første ledd siste setning, kan grunnkvote konverteres fra geitemelkkvote til kumelkkvote i forholdet 1:2. Partene er enige om at det fra 1. januar 2020 ikke skal gis adgang til å konvertere geitemelkkvote til kumelkkvote.

7.7.4 Høring av satser i prisutjevningsordningen

Landbruksdirektoratet har sendt forslag til satser i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode på høring, jf. høringsbrev av 3.4.2019. Satsene i prisutjevningsordningen fastsettes av Landbruksdirektoratet etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer, men avtalepartene i jordbruksoppgjøret kan gi føringer. Partene har ikke merknader til høringsforslaget fra Landbruksdirektoratet.

7.8 Kjøtt og egg

De siste årene har det vært store overskudd av kjøtt av svin og sau/lam, i tillegg er vi nå også vesentlig nærmere markedsdekning for norsk storfekjøtt. Forbrukstrender går i retning av mindre kjøttinntak i kostholdet. Denne utviklingen kan bidra til redusert produksjonsvolum for norsk husdyrbruk.

Partene er enige om at beløpstaket for tilskudd husdyr reduseres med 30 000 kroner til 530 000 kroner per foretak.

Ut fra markedssituasjonen er partene enige om at målprisen for svinekjøtt videreføres uendret. I tillegg til virkemidlene som omtales nedenfor, vil styrkingen av fraktordningen for kraftfôr, prisnedskrivingsordningen for norsk korn og velferdsordningene være viktige for jordbruksforetak med kjøtt- og eggproduksjon.

7.8.1 Tilskudd storfekjøtt

For storfekjøtt er det for 2019 prognosert med et underskudd av norsk produksjon i forhold til innenlandsk forbruk på 3 200 tonn, men medregnet reguleringslageret ved inngangen til året er en tett på markedsbalanse. Markedsregulator har vist til at det gjennom Innovasjon Norge er gitt støtte til investeringer som tilsvarer en produksjonsøkning over de neste fem årene på om lag 20 000 ekstra ammekyr i markedet.

Avviklingen av eksportstøtten fra 2021 og fallende etterspørsel etter melk på hjemmemarkedet, vil gi redusert melkeproduksjon og dermed også redusert kjøttproduksjon fra melkebrukene de nærmeste årene.

Med grunnlag i de overnevnte momentene er partene enige om at det kun bør gjennomføres en relativt begrenset økning av satsene i eksisterende tilskuddsordninger rettet mot storfekjøttproduksjon. Det foreslås en mindre heving av satsene av driftstilskuddet for spesialisert kjøttfeproduksjon, med størst økning for foretak i AK-sone 5–7. Prioriteringen av foretak i AK-sone 5–7 gjøres for å styrke grovfôrbasert husdyrhold i distriktene. I tillegg foreslås det en begrenset økning av satsen for intervallet 1–50 ammekyr i tilskudd husdyr. For å bidra til bruk av grovfôrressurser foreslås det heving av satsene for storfe over beitetilskuddene og en økning av arealtilskudd grovfôr i sone 5–7 og kulturlandskapstilskuddet. Satsendringene framgår av vedlegg 1.

7.8.2 Tilskudd sau/lam

Det har vært flere år med et betydelig overskudd av norsk sau/lam, og det er bygd opp et betydelig kvantum sau på reguleringslager. For 2019 er det prognosert med en underdekning på 700 tonn kjøtt av sau/lam i produksjon sammenlignet med forbruket, noe som gir mulighet til å redusere kvantumet på reguleringslager.

Ut fra markedssituasjonen er partene enige om at satsene for tilskuddet til lammeslakt bør videreføres uendret. Tilskuddsordningen har vært en vesentlig årsak til økningen i leveransene av lammekjøtt de siste årene, og det er derfor viktig at satsnivået ikke heves.

Partene er enige om en endring av intervallene for sau i tilskudd husdyr. Nåværende satsintervall for 1–126 dyr utvides til 1–150 dyr. Denne endringen er målrettet for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringen. For å bidra til bruk av grovfôrressurser er partene enige om en mindre økning i satsene for småfe i beitetilskuddene. Satsendringene framgår av vedlegg 1.

7.8.3 Frakttilskudd slaktedyr

Med virkning fra og med 2019 gis det ikke lenger dispensasjon fra regelverket for kjøre- og hviletid for innenlands slaktedyrtransport. Dette kan bl.a. medføre behov for å ha to sjåfører per innfrakt, og gi lavere gjennomsnittlig dyretall per transport pga. redusert fyllingsgrad av kjøretøyene. Frakttilskuddet skal bidra til å jevne ut prisene mellom husdyrprodusentene. Partene er enige om at bevilgningen til frakttilskudd slaktedyr på dette grunnlaget økes med 10 mill. kroner.

Markedsregulator Nortura mener at det over tid har vært en økende grad av underfinansiering av frakttilskuddsordningen for slaktedyr. Partene er enige om å be Landbruksdirektoratet evaluere eksisterende fraktordning ut fra formålet om å bidra til prisutjevning mellom produsenter. Evalueringen må også omfatte en vurdering av tilskuddet ut fra miljøhensyn og hvilken effekt ordningen kan ha på anleggsstrukturen i slakteribransjen. Det opprettes en referansegruppe bestående av representanter fra avtalepartene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og Nortura. Endelig rapport fra Landbruksdirektoratet skal foreligge i løpet av februar 2020, slik at avtalepartene kan ta stilling til eventuelle endringer i ordningen i jordbruksoppgjøret i 2020.

7.9 Velferdsordninger

Gode velferdsordninger i landbruket er viktig for å bidra til rekruttering og landbruk over hele landet. Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid bidrar til finansiering av leid arbeidshjelp og på den måten til at husdyrprodusenter kan ta ferie og få ordnet fritid. Tilskudd til avløsning ved sykdom, fødsel mv. er viktig for jordbruket gjennom å finansiere arbeidshjelp når brukerne pga. sykdom, svangerskap eller andre grunner ikke kan ta del i driften. Dette er spesielt viktig på foretak med husdyrproduksjon.

Partene er derfor enige om en betydelig styrking av velferdsordningene. Satser og maksimalbeløp for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med om lag 6 pst. I tillegg økes bevilgningen til tilskudd til landbruksvikarvirksomhet med 2,3 mill. kroner, og det gjennomføres en mindre endring av tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. De to sistnevnte endringene omtales nærmere nedenfor. Samlet utgjør hevingen av satsene for de tre tilskuddsordningene 70 mill. kroner, jf. vedlegg 1.

7.9.1 Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.

Rapport samordning av tilskuddet og lønnsinntekt

I sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene 2018 står det:

«Partene er enige om at Landbruksdirektoratet utreder konsekvensene av å avvikle samordningen av tilskudd ved avløsning ved sykdom og fødsel mv. mot lønnsinntekter, slik at en likestiller lønnsinntekter med andre næringsinntekter.»

Landbruksdirektoratets vurdering framgår av rapport nr. 18/2019, hvor det anbefales å ikke avvikle gjeldende samordning mellom den avløste jordbrukerens lønn og tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. Partene er enige om at det med grunnlag i Landbruksdirektoratets rapport ikke gjøres endringer i samordningen mellom avløsertilskuddet og lønnsinntekter.

Rett til tilskudd til avløsning ved uttak av foreldrepermisjon

Etter forskriften for sykdomsavløsning § 5 andre ledd kan det gis tilskudd til avløsning av personer som mottar utbetaling fra NAV av foreldrepenger eller engangsstønad etter folketrygdlovens kapittel 14. Foreldrepenger kan ytes til barnets mor og far etter fødsel, og skal erstatte inntektsbortfall i forbindelse med at de tar ut foreldrepermisjon for å ta seg av barnet det første leveåret. For å oppfylle vilkåret om inntektsbortfall må foreldrene ha hatt pensjonsgivende inntekt seks av de ti siste månedene før permisjonen. Landbruksdirektoratet har vist til at selvstendig næringsdrivende med høy gjeld pga. reglene om skattefradrag og framførbart underskudd, kan komme i situasjoner hvor den pensjonsgivende inntekten ikke er høy nok til å oppnå foreldrepenger. Som hovedregel får heller ikke faren foreldrepenger hvis moren ikke har rett til det, selv om faren isolert oppfyller vilkårene for ytelsen. Mødre og alenefedre kan imidlertid få utbetalt en engangsstønad dersom de ikke har rett til foreldrepenger.

Partene er enige om at det åpnes for at avløsertilskuddet kan gis til bønder som tar ut foreldrepermisjon selv om de ikke har rett til foreldrepenger eller engangsstønad ved fødsel fra NAV. Etter anslag fra Landbruksdirektoratet kan dette gi en merutbetaling på 1,5 mill. kroner per år over ordningen. Partene foreslår at direktoratet utformer nye bestemmelser i sykdomsavløsningsforskriften med sikte på at endringen trer i kraft fra 1. januar 2020.

Avløsertilskudd ved sykdom hos barn

Partene er enige om at Landbruksdirektoratet skal evaluere innføring av avløsertilskudd ved sykt barn for inntil 365 dager. Evalueringen skal omfatte forslag til avgrensning av bruk av ordningen, provenyeffekt og hvordan endringen kan implementeres i forvaltningen av ordningen. Direktoratet bes framlegge evalueringsrapporten innen 20. februar 2020, slik at partene kan ta stilling til eventuelle endringer i ordningen ved jordbruksoppgjøret i 2020. Det skal etableres en referansegruppe med avtalepartene.

7.9.2 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket

I Revidert nasjonalbudsjett for 2019 foreslås det å bedre ytelsene for selvstendig næringsdrivende som blir sykmeldt. Regjeringen foreslår å øke den generelle kompensasjonsgraden fra 75 til 80 pst. etter 16 dager med arbeidsuførhet med virkning fra 1. oktober 2019. Endringen innebærer at den kollektive innbetalingen til NAV i 2020 over jordbruksavtalens post 78.14 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket kan reduseres med 9,7 mill. kroner til 38,6 mill. kroner.

7.9.3 Tilskudd til landbruksvikarvirksomhet

Tilgang på kompetente landbruksvikarer er viktig for at jordbrukerne skal kunne få tilfredsstillende arbeidshjelp i situasjoner med alvorlig sykdom og skade. Ved jordbruksoppgjøret i 2018 var partene enige om at eventuelle gjenværende tilskuddsmidler et år ikke lenger skal kreves betalt tilbake eller motregnet i det påfølgende året. Midlene som tidligere ble motregnet eller betalt tilbake fra avløserlagene som deltok i ordningen, bidro imidlertid til finansiering av flere årsverk med landbruksvikarvirksomhet. Landbruksdirektoratet har tidligere årlig fordelt 240 årsverk over ordningen, men etter omleggingen av tilskuddet har direktoratet for 2019 fordelt 233,35 årsverk, gitt satsen på 282 400 kr per årsverk og bevilgningen på 65,89 mill. kroner.

Partene er enige om å heve bevilgningen til ordningen for å kunne øke antall årsverk til 240, og i tillegg gjennomføre en begrenset heving av tilskuddssatsen til 283 900 kroner per årsverk, som samlet utgjør en bevilgning på 2,3 mill. kroner.

7.10 Andre politikkområder

7.10.1 Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Som omtalt i kap. 3.1. ble avlingsåret 2018 helt spesielt med omfattende avlingsskader over store deler av Sør-Norge som følge av tørke, men også i noen grad som følge av store nedbørmengder senere på året.

Det ble tidlig satt i verk flere tiltak for å hjelpe husdyrprodusentene med å skaffe nok grovfôr til dyra. Det ble også gjort justeringer i praktiseringen av regelverket slik at dette ikke skulle være til hinder for økt fôrproduksjon. Dette innebar at bønder fikk beholde tilskudd de normalt kunne gått glipp av. I de særskilte «tørkeforhandlingene» i august 2018 ble erstatningssatsen for grovfôr økt med 50 pst. og taket for utbetaling per vekstgruppe ble doblet. I tillegg ble det ble gjort ekstra utbetalinger for husdyr og areal tilsvarende 300 mill. kroner.

For å unngå at en vanskelig likviditetssituasjon kunne utløse stor utslakting av dyr, ble rask utbetaling av erstatning prioritert høyt. Grensen for forskuddsutbetaling av erstatning etter forenklet behandling ble økt fra 50 til 70 pst. Det ble innført forenklede krav til dokumentasjon ved søknader. Kommuner og fylker ble sterkt anmodet om å prioritere saksbehandlingen av søknadene raskt. Dette resulterte i at 11 300 saker av totalt 15 000 søknader ble ferdig behandlet i løpet av høsten 2018, og vel 1,6 mrd. kroner utbetalt. På de resterende 3 700 søknadene forventes det utbetalinger i 2019 på om lag 500 mill. kroner. Samlet vil det bli utbetalt om lag 2,1 mrd. kroner over erstatningsordningene for avlingsåret 2018 mot 43 mill. kroner i et normalår.

Etter et så spesielt år som 2018 er det naturlig at det gjennomføres en evaluering både av hvordan den ekstraordinære situasjonen ble håndtert, hvordan ordningene har fungert og om regelverket er hensiktsmessig framover i tid. Landbruks- og matdepartementet har bedt Landbruksdirektoratet gjøre en evaluering på sine områder, samt gjennomføre en spørreundersøkelse der kommuner og fylkesmenn som har vært sterkest involvert, får en mulighet til å formidle sine erfaringer og gi tilbakemeldinger til nasjonalt nivå. Dette arbeidet må legges til grunn både i forvaltningen av ordningen og i eventuell videre evaluering av regelverket.

Partene er enige om å foreta en gjennomgang av avlingsskadeordningen basert på erfaringene fra 2018 etter at Landbruksdirektoratet har gjennomført sin evaluering. Midlertidige regler og praksis som ble gjennomført i skadeåret 2018 for erstatningsordningen ved klimabetingede skader i planteproduksjon videreføres ikke.

7.10.2 Markedsbalansering

Som en oppfølging av Stortingets behandling av jordbruksmeldingen (Meld. St. 11 (2016–2017) er Omsetningsrådet nå i gang med en gjennomgang av markedsbalanseringsordningene. Det er viktig at Omsetningsrådets gjennomgang av regelverket er transparent slik at alle aktører får komme med innspill, og at resultatet er balansert med tanke på alle aktørers rettigheter og plikter knyttet til markedsbalanseringen.

Omsetningsrådet har i brev at 24.04.19 sendt over to forslag til jordbruksavtalepartene:

«Omsetningsrådet har ikke vurdert de konkrete forslagene i rapporten om opplysningsvirksomhet. Rådet vil likevel tilrå avtalepartene å gjøre et prinsippvedtak om at eventuelle strukturelle endringer som vedtas av rådet må omfatte alle de fire opplysningskontorene, det vil si også Opplysningskontoret for frukt og grønt. Vedtaket oversendes avtalepartene.»

«Omsetningsrådet anbefaler overfor avtalepartene at øvre prisgrense for noteringsprisen på melk økes fra 5 til 10 prosent for å gi bedre prisfleksibilitet som sikrer effektiv utnyttelse av total industrikapasitet.»

I henhold til Omsetningsloven, er det Omsetningsrådet som styrer bruken av omsetningsavgiftsmidlene, herunder også de midlene som går til opplysningsvirksomhet. Hvilke føringer som ligger for organiseringen av opplysningskontorene, som følge av finansiering over omsetningsavgiften, er det dermed opp til Omsetningsrådet å avgjøre. Partene har ikke gitt signaler til forslaget om eventuelle strukturelle endringer i opplysningskontorene.

Omsetningsrådet er inne i en prosess hvor mange elementer som berører markedsregulator og de uavhengige aktørenes rettigheter og plikter diskuteres, og det er viktig å vurdere helheten i Omsetningsrådet til gjennomgang av regelverket i markedsbalanseringen. Diskusjonen om øvre prisgrense må ses i sammenheng med de andre elementene i markedsbalanseringen for melk, slik som godtgjøring for reguleringskapasitet, mottaksplikt på smør, 80-prosentregelen og prioriteringsregler ved underskuddssituasjoner.

Gjennomgangen av markedsbalanseringen som foretas av Omsetningsrådet berører Omsetningsrådets eget regelverk, Landbruks- og matdepartementet sitt regelverk og bestemmelser i jordbruksavtalen. Bestemmelser i disse regelverkene virker inn mot samme områder. For at disse regelverkene skal virke på en god og balansert måte må eventuelle endringer som skal sendes på høring ses i sammenheng. Partene er derfor enige om at det innkalles til et møte, for å diskutere relevante problemstillinger, i forkant av at forslagene til endringer i regelverk sendes på høring høsten 2019.

7.10.3 Tilskudd til dyreavl med mer

Tilskudd til avlsorganisasjoner

Tilskudd til dyreavl skal medvirke til avlsmessig framgang og populasjoner av friske, sunne husdyr tilpasset vårt miljø og klima. Ordningen skal også sikre genetisk variasjon i populasjonene og bygge på bærekraftige prinsipper basert på en tilstrekkelig stor effektiv avlspopulasjon og inkludering av funksjonelle egenskaper i avlsmålet.

Følgende organisasjoner kan søke om støtte: Norsk Sau og Geit, Norges Birøkterlag, Norges Pelsdyralslag, Norsk kjøttfeavlslag TYR, Norsk Fjørfelag, Landslaget for Telemarksfe og Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe. Støtte til Norges Birøkterlag forutsetter at de også bidrar til driften av reinavlsområdet for den brune bia. Norsk Fjørfelag kan søke om støtte til påvirkning av avlsarbeid i regi av internasjonale avlsselskaper. Landbruksdirektoratet fordeler midlene etter søknad fra de nevnte organisasjonene. Det innhentes uttalelse fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Partene er enige om at det avsettes 14,3 mill. kroner til avlsorganisasjoner.

Tilskudd til semin

Partene legger til grunn at formålet med ordningen oppnås på en tilfredsstillende måte innenfor gjeldende forskrift og ramme, og foreslår videreføring av avsetningen med 25,6 mill. kroner for 2020.

Tilskudd til veterinærreiser

Det vises til Landbruksdirektoratets forslag om utvidelse av formålet med tilskudd til veterinære reiser til å gjelde alle reiseformål. Formålet med ordningen er å bidra til å utjevne forskjeller i husdyrprodusentenes veterinærkostnader ved inseminasjon og sykdom på husdyr. Behov for og krav om veterinærbesøk i husdyrholdet omfatter langt flere formål som kastrering, avhorning, vaksinering, drektighetskontroll, oppfølging av dyrevelferdsprogram i enkelte produksjoner, mv. En utvidelse av ordningen til også å omfatte slike formål vil bidra til å senke den økonomiske terskelen for å benytte nødvendige veterinærtjenester i husdyrhold med stor avstand fra veterinærkontor. Endringen anses å fremme et profesjonelt og effektivt dyrehold, herunder dyrevelferden, og ha positiv effekt i distriktsjordbruket.

Partene er enige om at ordningen reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk utvides til også å gjelde formål som vaksinering, avhorning, drektighetskontroll og oppfølging av dyrevelferdsprogram mv. Reiser i forbindelse med embryoinnlegging innlemmes ikke i ordningen. For å ta høyde for denne utvidelsen er partene enige om at avsetningen til ordningen økes med 5 mill. kroner til 53,8 mill. kroner.

Landbruksdirektoratet gis i oppdrag å utarbeide høringsforslag til endring av forskriften.

7.10.4 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskudd til frøavl er å fremme dyrking og frøforsyning av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker med klimatilpassede sorter. Tilskuddet blir gitt til sertifisert frøavl av godkjente sorter og omfatter pristilskudd, arealtilskudd og overlagringstilskudd. Forbruksprognosen viser et bevilgningsbehov med gjeldende satser tilsvarende en økning på 2 mill. kroner til 17,0 mill. kroner for 2020. Det skal vurderes om Forskrift om tilskudd til frøavl m.m. kan utvides til å omfatte pollinatorvennlige naturfrøblandinger.

Bevilgningen til tilskudd til frøavl m.m. dekker også tilskudd til beredskapslagring av såkorn. Det vises til kapittel 7.5.4 for omtale av dette.

7.10.4.1 Tilskudd til utvikling av plantemateriale

Formålet med tilskudd til utvikling av plantemateriale er å bidra til å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang til klimatilpasset, variert og sykdomsfritt materiale og gjøre materialet mer konkurransedyktig på hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Partene er enige om å sette av 5,0 mill. kroner i 2019 innenfor rammen av omdisponeringer i inneværende år, øremerket til frukt- og bærprogrammene til Graminors avdeling ved Njøs. Engangsbevilgningen skal bidra til å sikre utvikling av egnede frukt- og bærsorter som kan bistå produsentene i å møte framtidige endringer i norske dyrkingsforhold og det økende markedet for norsk frukt til konsum. For øvrig foreslår partene en videreføring av tilskudd til utvikling av plantemateriale.

7.10.5 Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) driver faglig utvikling og uavhengig rådgiving i landbruket gjennom regionale rådgivingsenheter i hele landet. I 2019 består NLR av 10 regioner med en nasjonal overbygning. NLR utvikler og leverer helhetlig, uavhengig og kunnskapsbasert rådgiving, og er et faglig bindeledd mellom landbruksforskningen og landbruket. NLR sin virksomhet er viktig for å videreutvikle god agronomi og økt kompetanse i næringen. NLR har kjernekompetanse på agronomi, og gir rådgiving innen planteproduksjon og plantevern, maskin- og byggteknikk, næringsutvikling, foretaksøkonomi, økologisk landbruk, miljøtiltak, klimatiltak og HMS.

Partene er enige om en særlig satsing rettet mot grøntsektoren, jf. kap. 7.2. Rådgivning innenfor frukt- og grøntproduksjon er et av kjerneområdene for NLR, og NLRs rådgivningstilbud til disse produsentene er en viktig del av satsingen.

Det vises til omtale av det femårige prosjektet PRESIS (presisjonsjordbruk i praksis) som skal gjennomføres i et samarbeid mellom NIBIO og NLR, jf. kap 7.2.9. Prosjektet skal blant annet utvikle skreddersydd brukerstøtte og rådgivning i skjæringspunktet mellom ny teknologi og agronomi. Fra 2019 har NLR fått i oppgave å bygge opp rådgivningskompetanse om presisjonsjordbruk. Det forutsettes at NLR fortsetter med dette arbeidet. NLR er videre en sentral aktør i Landbrukets Klimaselskap, det forutsettes at arbeidet med klimasmart landbruk prioriteres. NLR gjør et viktig arbeid for produsenter som driver, eller ønsker å legge om til, økologisk produksjon. Fra 2019 har NLR fått en utvidet rolle med å utvikle og koordinere faglige nettverk innen økologisk produksjon for frukt og bær, grønnsaker, veksthus og potet, melk og kjøtt og korn. Fra 2020 får NLR i tillegg i oppgave å utvikle og koordinere fagområdet for jord og jordkultur. NLR skal, innenfor rammen, videreføre sitt arbeid med å søke godkjenning av plantevernmidler til bruk i kulturer som dyrkes i begrenset volum i Norge («minor use»). Som en oppfølging av Nasjonal pollinatorstrategi skal NLR formidle kunnskap om gode tiltak for pollinerende insekter i hele landet.

Partene er enige om at bevilgningen til NLR økes med 4,5 mill. kroner, slik at total avsetning blir 98 mill. kroner i 2020. Av den totale bevilgningen skal minst 14 mill. kroner brukes til HMS-rådgivning og HMS-relaterte tiltak, og minst 5,5 mill. kroner skal gå til byggeteknisk rådgiving. Partene forutsetter videre at det skal være rådgivingsaktivitet innenfor alle rådgivningsområdene NLR har ansvaret for. Utover dette må NLR gjøre nødvendige prioriteringer innenfor rammen. Partene er enige om at mentorordningen utvides til en nasjonal ordning forvaltet av Norsk Landbruksrådgiving, jf. kap. 7.2.7.3, med en avsetning på 4 mill. kroner i 2020 til satsingen over Landbrukets utviklingsfond.

7.10.6 Trekk i produksjonstilskudd og regionale miljøtilskudd (RMP)

Ved omleggingen av systemet for produksjonstilskudd ble det innført absolutte søknadsfrister. Dette innebærer at foretak må få dispensasjon for å kunne levere søknaden etter søknadsfristen. For søknader levert innen fristen, er det åpnet for at foretaket kan endre opplysningene i søknaden i 14 dager. Regelen skiller seg fra regionale miljøtilskudd, hvor foretak kan levere søknad inntil 20 virkedager etter søknadsfristen mot et trekk på 1 000 kroner per virkedag.

Partene er enige om at det fra søknadsomgangen 2020 åpnes for at søknad om produksjons- og avløsertilskudd og regionalt miljøtilskudd kan leveres inntil 14 dager etter søknadsfristen, mot et trekk på 1 000 kroner per dag forsinkelsen varer. Partene er videre enige om at det fra søknadsomgangen 2020 iverksettes et system for å sende ut varsel til foretak som ikke har levert søknad om produksjons- og avløsertilskudd nært opp mot søknadsfristen.

7.10.7 Finansiering av utredninger, evalueringer og elektroniske fagsystem

Over jordbruksavtalens post 21 finansieres utredninger, evalueringer og utvikling av IKT-fagsystemer til forvaltning av ordninger. Enkle, robuste og brukervennlige elektroniske forvaltningssystemer bidrar til god og effektiv forvaltning, både for næringsutøvere og forvaltning. For 2020 er partene enige om å avsette 8,5 mill. kroner til videre finansiering av utvikling av IKT-system for import/RÅK, 1 mill. kroner til første fase av arbeidet med nytt fagsystem for erstatningsordningene i landbruket og 3 mill. kroner til videreutvikling av eStil PT. Videreutvikling av eStil PT er bl.a. tiltak for å effektivisere utbetalingene og forbedre søknadsprosessen for bruker og forvaltning. Det settes av 2 mill. kroner til utredninger og evalueringer.

Partene er enige om følgende nye avsetninger til IKT-prosjekter i 2019:

• 3,9 mill. kroner til utvikling av digital selvbetjeningsløsning for søknad om tilskudd til avløsning sykdom og kartassistert søknadsløsning i Agros for reisetilskudd til veterinær.

• 0,6 mill. kroner til konseptvurdering av nytt fagsystem for erstatningsordningene.

• 0,7 mill. kroner til endringer i eStil PT knyttet til innføring av trekk i produksjonstilskudd og RMP ved for sent levert søknad, jf. omtale i kapittel 7.10.6.

Avsetningen til evalueringer og utredninger reduseres til 1,5 mill. kroner og skal blant annet dekke videre arbeid med utvikling av statistikk for matsvinn i jordbrukssektoren og kjøp av tjenester knyttet til Landbruksdirektoratets evaluering etter tørkesommeren 2018, som omtalt i kapittel 7.10.1.

7.10.8 Tilskudd til råvareprisordningen

RÅK-ordningen skal utjevne forskjellene i råvarekostnader ved handel med bearbeidede jordbruksvarer innenfor EØS-området. Det gis kompensasjon både for norskproduserte ferdigvarer som blir omsatt i Norge (PNS), og for bearbeidede norske landbruksvarer som blir eksportert. «RÅK-industrien» er en betydelig avtaker av råvarer fra jordbruket, og det er viktig at bevilgningene over ordningen blir tilpasset engrosprisene på norskproduserte jordbruksvarer. Bevilgningsbehovet til ordningen vil også være påvirket av verdensmarkedsprisen og valutakurser.

Med grunnlag i prognosert bevilgningsbehov og målprisøkningene for melk og poteter er partene enige om et bevilgningsbehov på 234,4 mill. kroner for RÅK-ordningen i 2020.