4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Innledning

Bosatte flyktninger inngår i grunnlaget for rammetilskuddene til kommunene og fylkeskommunene på linje med øvrige innbyggere. I tillegg er merutgiftene knyttet til bosetting og integrering finansiert særskilt i form av tilskudd fra staten per person i målgruppen for tilskuddene. Tilskuddene skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig bosettings- og integreringsarbeid. Kommunene står fritt til å disponere de fleste tilskuddsmidlene innenfor rammen av gjeldende lovverk, og de beholder eventuelle overskudd av midlene.

Departementet ser at en forsterket innsats for å begrense de negative konsekvensene av utbruddet av covid-19 for deltagere i introduksjonsprogram og norskopplæring, som beskrevet i denne proposisjonen, vil medføre ekstra kostnader for kommunene. Bestemmelser i loven som har budsjettmessige konsekvenser vil ikke bli innført uten at det foreligger budsjettmessig dekning. For informasjon om budsjettforslag relevante for dette lovforslaget, se Prop. 127 S (2019–2020) om endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet).

4.2 Utvidet introduksjonsprogram

Departementet vurderer at det særlig er de som er i sluttfasen av introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap som vil oppleve de negative konsekvensene av utbruddet av covid-19. Departementet legger til grunn at det er denne gruppen som særlig vil ha behov for utvidet programtid og ekstra norskopplæring.

Det er ifølge tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i underkant av 10 000 deltagere som i løpet av 2020 vil ha vært i introduksjonsprogrammet i to år. Kommunene har mulighet til å tilby forlenget introduksjonsprogram opp til tre år innenfor dagens lov, men denne muligheten brukes i varierende grad av kommunene. Som det foreslås i punkt 3.2 vil deltagerne få rett til utvidet program utover tre år når deltageren har behov for det for å kunne komme i arbeid eller utdanning. Kommunen skal vurdere konkret hvor lang utvidelse som skal gis. For deltagere som vil få programtid utover tre år er rammen for utvidelse seks måneder.

Departementet mener at integreringstilskuddet bør styrkes med 250 mill. kroner for å stimulere til økt bruk av forlenget programtid for de som har behov for det for å kunne komme i arbeid eller utdanning.

4.3 Forsterket introduksjonsprogram

Lovforslagene som vil muliggjøre forsterket program er elementer fra forslaget til ny integreringslov, jf. Prop. 89 L (2019–2020). Et av målene med forslaget til ny integreringslov er at flere skal få formell kompetanse innfor rammen av introduksjonsprogrammet. Programmet skal bli mer differensiert og alle skal gjennomføre karriereveiledning.

Den enkelte skal få revidert sin individuelle plan og få fastsatt et sluttmål for deltagelsen i programmet. For de som får sluttmål om fullført videregående opplæring kan programtiden forlenges. I forslag til ny integreringslov fremmes både tiltak som innebærer økte kostnader og reduserte kostnader for kommunene. Samlet sett er det lagt til grunn at ny integreringslov kan gjennomføres innenfor eksisterende rammer. Dette blant annet fordi forslaget legger opp til at noen skal ha lengre og andre kortere introduksjonsprogram. Som det fremgår av punkt 3.3 foreslås det her kun å fremskynde tiltaket om utvidet programtid for personer med sluttmål om videregående opplæring i introduksjonsprogrammet. Det anslås at dette isolert sett har en kostnadsside som først vil få effekt i 2022 og 2023.

4.4 Karriereveiledning

Som omtalt under punkt 3.4 skal kommunen vurdere om den enkelte har behov for karriereveiledning. Etter forslaget til ny integreringslov, vil fylkeskommunen få et ansvar for å gi karriereveiledning til deltagere i introduksjonsprogram. Bevilgningen til fylkeskommunene er derfor økt allerede i 2020. En økning i målgruppen for karriereveiledning og en fremskynding av dette tiltaket som foreslått her, innebærer behov for en ytterligere økning i bevilgningen for 2020 og 2021.

Det legges til grunn 1,5 time individuell veiledning og 1,5 time gruppeveiledning og at en time veiledning inkludert tolk koster 1 500 kroner. Det vil bli en kapasitetsutfordring for fylkeskommunene å klare å legge til rette for karriereveiledning for mange på kort tid. Departementet legger til grunn at inntil 3 750 personer skal kunne få tilbud om karriereveiledning i løpet av høsten 2020. Videre legger departementet til grunn at de resterende deltagerne som har behov for det skal kunne få karriereveiledning i 2021. Dette er anslått til rundt 5 700 deltagere for utvidet program, jf. punkt 3.2, og forsterket program, jf. punkt 3.3. Til sammen legger departementet til grunn at inntil 9450 deltagere totalt skal kunne få tilbud om karriereveiledning i 2020 og 2021.

Departementet anslår at tiltakene vil innebære behov for ytterligere 10 mill. kroner til karriereveiledning for deltagere i introduksjonsprogrammet i 2020.

4.5 Utvidet norskopplæring

Lovendringen om utvidet norskopplæring skal bidra til at den enkelte får tilstrekkelige norskferdigheter til å stå i eller komme tilbake til arbeid, komme i utdanning og oppnå en varig tilknytning til arbeidslivet, og derigjennom avhjelpe uheldige konsekvenser av utbruddet av covid-19.

Som det fremgår av punkt 3.4 skal personer som har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og som skal avslutte sin opplæring mellom tidspunktet endringene trer i kraft og 31. desember 2020 få rett til inntil seks måneders utvidet opplæring. Beregningsgruppa for utlendingsforvaltningen har lagt til grunn at om lag 7 000 personer er i målgruppen for tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap år 3 i 2020. Departementet anslår utgiftene til tiltaket til om lag 161 mill. kroner.

Utdanningsforbundet Viken uttaler i høringen at kommunene fortløpende vurderer og realiserer innsparingstiltak, og at det har blitt satt i gang nedbemanningsprosesser ved uutnyttet kapasitet. Innspill til departementet gir likevel grunn til å anta at flere opplæringssteder har uutnyttet kapasitet, inkludert tilgjengelige lærere, som følge av færre deltagere i opplæring enn tidligere år. Det er derfor grunn til å tro at mange kommunale voksenopplæringssentre kan ha kapasitet til å påta seg oppgaven med å gi utvidet opplæring uten større administrative konsekvenser.

Når flere skal få mer opplæring i norsk, vil det være nødvendig med opplæringstiltak som kan fungere som supplement til den ordinære norskopplæringen i kommunal regi. Det finnes en rekke gratis tilgjengelige nettressurser til bruk i norskopplæringen. Disse er i bruk i ulik grad ved de kommunale norskopplæringstilbudene, og bruken kan økes ved økt kjennskap. Det finnes i tillegg en rekke nettbaserte tilbud som tilbys av ulike forlag mot betaling av en lisens, og noen opplæringssentre dekker allerede i dag kostnader til slike lisenser for sine deltagere. For å legge til rette for økt bruk vil departementet vurdere å opprette en egen tilskuddsordning for formålet. Flere grupper vil dra nytte av økt tilgang til nettressurser og det vil for mange være en fordel om norskopplæring kan gis som en kombinasjon av ordinær klasseromsundervisning og nettbasert opplæring.