3 Finansielle indikatorer

Omtalen av den økonomiske situasjonen i kommunene og fylkeskommunene er basert på foreløpige KOSTRA-tall fra 2015, publisert av Statistisk Sentralbyrå (SSB) 15. mars 2016. Regnskapstallene bygger på rapporter fra i alt 403 kommuner og 18 fylkeskommuner. Det er 41 flere kommuner som har rapportert i år enn i fjor på samme tid. De fleste kommunene som ikke har rapportert tilhører de tre nordligste fylkene.

Brutto driftsinntekter for kommunesektoren samlet var på om lag 475 mrd. kroner i 2015, hvorav fylkeskommunenes del (eksklusiv Oslo) var på drøye 72 mrd. kroner.

Ingen av fylkeskommunene hadde negativt netto driftsresultat i 2015. I 2014 var det 102 kommuner som hadde negativt netto driftsresultat, mens i 2015 var antallet redusert til 52 kommuner.

Følgende indikatorer er brukt i dette vedlegget for å beskrive den økonomiske situasjonen:

• Netto driftsresultat i pst. av driftsinntektene

• Disposisjonsfond + mindreforbruk i pst. av driftsinntektene

• Merforbruk i pst. av driftsinntektene

• Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i pst. av driftsinntektene

• Langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) i pst. av driftsinntektene

• Sertifikatlån i pst. av langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser

• Netto renteeksponering i pst. av driftsinntektene

Alle tall det vises til i dette vedlegg er konserntall, med mindre annet er oppgitt. Konserntallene omfatter i tillegg til kommunekassen og fylkeskommunekassen også kommunale og fylkeskommunale foretak samt interkommunale selskaper.

3.1 Definisjon av indikatorene

Netto driftsresultat viser hva kommunen/fylkeskommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter (renteinntekter, mottatt utbytte og eventuelle kursgevinster på finansielle omløpsmidler) og finansutgifter (renteutgifter, avdrag på lån og eventuelle kurstap på finansielle omløpsmidler).

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens/fylkeskommunens økonomiske handlefrihet. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anser et driftsresultat over tid på om lag 2 pst. for kommunesektoren samlet som nødvendig for å sitte igjen med tilstrekkelige midler til investeringer, og for å ha en sunn økonomi på sikt. Det anbefalte nivået er henholdsvis 1¾ pst. for kommunene (inklusive Oslo) og 4 pst. for fylkeskommunene. Anbefalingene referer til konserntall.

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drifts- eller investeringsutgifter.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet. Det består av årets netto driftsresultat tillagt årets bruk av fond, fratrukket årets avsetninger til fond og årets overføring av driftsinntekter til investeringsbudsjettet.

Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Disposisjonsfond og mindreforbruk er i dette vedlegget slått sammen til én indikator for å vise hvor mye kommunene reelt sett har til disposisjon. Indikatoren sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen eller fylkeskommunen har for sin løpende drift.

Et regnskapsmessig merforbruk vil si at kommunen/fylkeskommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Et merforbruk skal dekkes inn i løpet av to år, jf. kommuneloven § 48. Dette kan enten skje gjennom bruk av fond eller ved å disponere et positivt netto driftsresultat til formålet. Indikatoren som brukes her er akkumulert merforbruk. Den viser ikke bare årets merforbruk, men også kommunenes/fylkeskommunenes tidligere merforbruk som ikke er dekket inn. Indikatoren kan altså si noe om hvilket omstillingsbehov kommunen eller fylkeskommunen har for den løpende driften.

Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld (inklusive premieavvik). Arbeidskapitalen gir uttrykk for kommunenes og fylkeskommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer, (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Premieavviket er derfor trukket fra i indikatoren for arbeidskapital for å få et bedre mål på likviditeten. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler.

Langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser er gjeld som er tatt opp til investeringer etter kommuneloven § 50. Dette vil også omfatte kortsiktig finansiering, som sertifikatlån o.l., når disse har finansiert investeringer i bygg, anlegg og andre varige driftsmidler. Indikatoren gir uttrykk for kommunens eller fylkeskommunens utestående, brutto låneopptak.

Sertifikatlån er kortsiktige lån med løpetid på inntil tolv måneder. Det betales ikke avdrag i løpetiden, og ved lånets utløp må lånetaker enten nedbetale eller fornye avtalen. Variabelen angir hvor stor del av kommunenes langsiktige gjeld som er sertifikatlån og gir uttrykk for i hvilken grad kommunen eller fylkeskommunen går i sertifikatmarkedet når den skal ta opp lån. Ettersom kommunen og fylkeskommunen ved kortsiktig finansiering jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko som de ikke får ved lån med lang løpetid. Når sertifikatgjelden som andel av langsiktig gjeld ses sammen med indikatoren for langsiktig gjeld, kan den også gi uttrykk for hvor stor sertifikatgjelden er i forhold til kommunens eller fylkeskommunens driftsinntekter. Dette kan ses opp mot indikatoren for kommunens eller fylkeskommunens arbeidskapital for å kunne gi uttrykk for hvilken refinansieringsrisiko kommunen eller fylkeskommunen har påtatt seg.

Netto renteeksponering tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Kommunene og fylkeskommunene har både store passiva (gjeld) og store aktiva (fordringer og likviditet), og langsiktig gjeld gir i seg selv ikke uten videre et riktig bilde av gjeldsbyrden. Deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Kommunene og fylkeskommunene har utlån til andre. Staten dekker renteutgifter på investeringer foretatt innen rentekompensasjonsordningene for skoler, sykehjem, kirkebygg og transporttiltak i fylkene. Innen selvkostregulerte tjenester blir renter og avdrag dekket gjennom gebyrene fra innbyggerne. I tillegg har kommunene og fylkeskommunene likviditet (bankinnskudd og plasseringer i sertifikater og obligasjoner), der effekten av en renteendring vil være den motsatte av effekten på gjeldssiden. Ved å korrigere for disse forholdene lages en indikator som i større grad gir uttrykk for hvor eksponert kommunene/fylkeskommunene er for en endring i rentenivået.

3.2 Fylkeskommuner

Netto driftsresultat

Etter en oppgang fra 2008 til 2010 ble driftsresultatet redusert i 2011, men stabiliserte seg på opp mot 6 pst. i 2012 og 2013, jf. figur 3.1. I 2014 var driftsresultatet på 3,1 pst. Nedgangen fra tidligere år skyldes at merverdiavgiftskompensasjonen knyttet til investeringer f.o.m. 2014 ble ført i investeringsregnskapet, og ikke i driftsregnskapet som tidligere. Korrigert for dette var netto driftsresultat i 2014 på samme nivå som i 2013.

Tabell 3.1 viser de finansielle nøkkeltallene for fylkeskommunene i 2015. Netto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo utgjorde 4,6 pst. av driftsinntektene i 2015. Dette er en økning på 1,5 prosentpoeng fra 2014 og ligger over det anbefalte nivået fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) på 4 pst. Forbedringen skyldes hovedsakelig at driftsutgiftene vokste mindre enn inntektene, noe som gjenspeiler at sysselsettingsveksten i 2015 var relativt lav.

¹ Brudd i tidsserien fra 2013 til 2014. F.o.m. 2014 føres momskompensasjon fra investeringer ikke lenger i driftsregnskapet, men i investeringsregnskapet. Forbedringen i netto driftsresultat fra 2009 til 2010 må ses i sammenheng med forvaltningsreformen, som bl.a. innebar at store deler av riksvegnettet ble overført fra staten. Kompensasjonen for nye oppgaver ble gitt i form av økte rammetilskudd, som føres i driftsregnskapet, mens en betydelig del av utgiftsøkningen var knyttet til investeringer som utgiftsføres i investeringsregnskapet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Disposisjonsfond/mindreforbruk og merforbruk

Disposisjonsfond inklusive mindreforbruk utgjorde for landet utenom Oslo 10,1 pst., jf. tabell 3.1. Det er en oppgang fra 2014. Det er naturlig at disposisjonsfondene øker når det skjer en forbedring i driftsresultatet, siden driftsresultatet ofte avsettes til senere bruk.

Ingen av fylkeskommunene bortsett fra Buskerud hadde et merforbruk i 2015. Buskerud hadde et merforbruk på 0,2 pst. av totale driftsinntekter.

Arbeidskapital

Arbeidskapital (eksklusive premieavvik) utgjorde for fylkeskommunene utenom Oslo 12 pst. av driftsinntektene i 2015, jf. tabell 3.1. Dette er en oppgang fra 2014, jf. figur 3.3, og det indikerer at fylkeskommunenes likviditet samlet sett har bedret seg litt. Også økningen i arbeidskapitalen må ses i sammenheng med de relativt høye driftsresultatene i 2015. Tabell 3.1 viser at likviditeten varierer en del mellom fylkene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser

Langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser utgjorde 73,7 pst. av de totale driftsinntektene for fylkeskommunene samlet, eksklusive Oslo, jf. tabell 3.1. Dette er en svak økning fra 2014. Den langsiktige gjelden har økt jevnt fra 2003 til 2015, jf. figur 3.4. Hordaland fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde langsiktig gjeld på over 100 pst. av driftsinntektene i 2014, mens det gjaldt kun Hordaland fylkeskommune i 2015.

¹ Fra og med 2012 kan statistikken identifisere gjeld og fordringer mellom kommunekassen og kommunale foretak. Dette gir bedre kvalitet på statistikken når gjelden aggregeres opp til konsernnivå, men innebærer et brudd i tidsserien i telleren fra 2011 til 2012. Fra og med 2014 inngår ikke merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i brutto driftsinntekter. Dette medfører et brudd i tidsserien i nevneren fra 2013 til 2014.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Sertifikatlån

Sertifikatlånet utgjorde 17,0 pst. av langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser for landet uten Oslo, jf. tabell 3.1.

Netto renteeksponering

Netto renteeksponering i pst. av totale driftsinntekter viser hvilken effekt en renteøkning vil ha på fylkeskommunenes inntekter. I 2015 utgjorde netto renteeksponering 19,2 pst. av totale driftsinntekter for landet uten Oslo, jf. tabell 3.1. Det vil si at en renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett belaste kommuneøkonomien med om lag 0,2 pst. av driftsinntektene. Netto renteeksponering varierer fra -39,2 pst. for Nord-Trøndelag fylkeskommune (noe som indikerer at fylkeskommunen vil tjene på en renteoppgang) til 65,4 pst. for Hordaland fylkeskommune.

3.3 Kommuner

Netto driftsresultat

De foreløpige tallene for 2015, basert på regnskapstall fra 403 kommuner, viser at netto driftsresultat for alle kommuner inklusive Oslo var på 3,0 pst. av totale driftsinntekter, jf. tabell 3.2 og figur 3.5. I 2014 var netto driftsresultat som andel av driftsinntektene på 1,3 pst. Forbedringen skyldes hovedsakelig at driftsutgiftene vokste mindre enn driftsinntektene og at skatteinngangen tiltok gjennom andre halvår.

Tabell 3.2 viser fylkesvise gjennomsnitt for finansielle nøkkeltall i kommunene for 2015. Oslo og kommunene i Akershus hadde høyest gjennomsnittlig netto driftsresultat på 3,9 pst. Kommunene i Troms hadde lavest med 1,4 pst.

På landsbasis hadde 52 av de 403 kommunene som har rapportert inn til KOSTRA et negativt netto driftsresultat for 2015. Dette er en reduksjon på 50 kommuner fra 2014, og da hadde 362 kommuner levert KOSTRA-tall.

¹ Brudd i tidsserien fra 2013 til 2014. F.o.m. 2014 føres momskompensasjon fra investeringer ikke lenger i driftsregnskapet, men i investeringsregnskapet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Disposisjonsfond/mindreforbruk og merforbruk

Kommunene hadde disposisjonsfond/mindreforbruk på i gjennomsnitt 8,2 pst. av driftsinntektene i 2015. Dette er en økning fra 2014. Nivået på disposisjonsfond varierer i stor grad mellom kommunene, også på fylkesnivå, jf. tabell 3.2. Kommunene i Akershus hadde de største driftsreservene med 14,5 pst.

Akkumulert merforbruk i landet var på 0,4 pst, jf. tabell 3.2. Dette er litt lavere enn i 2014 og viser at i snitt har kommunene med merforbruk redusert dette noe gjennom 2015. Østfold hadde høyest samlet merforbruk med 1,5 pst. etterfulgt av Sogn og Fjordane med 1,4 pst. og Møre og Romsdal med 1,3 pst.

Arbeidskapital

Arbeidskapital (eksklusive premieavvik) gir et bilde av likviditeten til kommunene. Målt som andel av driftsinntektene var arbeidskapitalen på 16,6 pst. i 2015, jf. tabell 3.2. Dette er en økning fra 2014, jf. figur 3.6. Arbeidskapitalen vil til en viss grad følge utviklingen i driftsresultatet, og de relativt gode driftsresultatene i 2015 tilsier også at likviditeten i sektoren skulle bedre seg.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser lå i gjennomsnitt på 97,9 pst. av totale driftsinntekter for hele landet ved utgangen av 2015. Dette er en økning fra 2014, jf. figur 3.7. Høyere gjeld gjenspeiler det høye investeringsnivået som kommunesektoren har hatt de siste årene. Langsiktig gjeld overstiger 100 pst. av driftsinntektene for åtte fylker.

¹ Fra og med 2012 kan statistikken identifisere gjeld og fordringer mellom kommunekassen og kommunale foretak. Dette gir bedre kvalitet på statistikken når gjelden aggregeres opp til konsernnivå, men innebærer et brudd i tidsserien i telleren fra 2011 til 2012. Fra og med 2014 inngår ikke merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i brutto driftsinntekter. Dette medfører et brudd i tidsserien i nevneren fra 2013 til 2014.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Sertifikatlån

Sertifikatlån utgjorde 12,4 pst. av langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser for hele landet, jf. tabell 3.2. Dette er en økning fra 2014 hvor sertifikatlån utgjorde 11,2 pst. av langsiktig gjeld.

Netto renteeksponering

I 2015 utgjorde netto renteeksponering 33,8 pst. av totale driftsinntekter for hele landet, jf. tabell 3.2. Det vil si at en renteøkning på 1 prosentpoeng isolert sett vil belaste kommuneøkonomien med vel 0,3 pst. av driftsinntektene. Kommunene er mer eksponert for en endring i rentenivået enn fylkeskommunene. Netto renteeksponering varierer fra 14,4 pst. i Vestfold til 65,5 pst. i Finnmark.