4 Skjønnsfordeling i 2015 og prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet

4.1 Skjønnsfordelingen 2015

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter skjønn. Dette gjelder bevilgningene på kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64. I 2015 har departementet fordelt en samlet skjønnsramme på 2 740 mill. kroner. Av denne rammen gikk 2 145 mill. kroner til kommunene og 595 mill. kroner til fylkeskommunene.

Departementet fordeler skjønnstilskuddet til fylkeskommunene, og fastsetter fylkesrammer for skjønnstildelingen til kommunene. Fylkesmannen fordeler disse fylkesrammene videre til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Tabell 4.1 viser fylkesvis fordeling av skjønnstilskuddet til kommunene og fylkeskommunene.

Kommunene

Av rammen på totalt 2 145 mill. kroner som gikk til kommunene, utgjorde 1 291 mill. kroner basisrammen. Basisrammen til kommunene fordeles av fylkesmannen, og består av ordinært skjønn og fylkesmannens prosjektskjønn. I tillegg er kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift lagt inn i basisrammen. Fylkesmannen har fått retningslinjer for skjønnstildelingen fra departementet.

I 2015 ble 396,6 mill. kroner av skjønnsrammen til kommunen fordelt direkte av departementet til kommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet i 2011.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet holder hvert år tilbake en del av skjønnsmidlene i en reservepott til uforutsette hendelser.

I 2015 ble det gitt totalt 327 mill. kroner i skjønnsmidler til kommuner som ble rammet av naturskade og andre uforutsette hendelser. Dette ble delvis finansiert av departementets tilbakeholdte skjønnsmidler (reservepott). I tillegg ble det bevilget 150 mill. kroner i tilleggsproposisjonen Prop. 63 S (2014–2015) etter flommen på Vestlandet i 2014. Av den samlede reservepotten på 327,2 mill. kroner ble 134 mill. kroner benyttet til kompensasjon til kommuner som fikk kostnader på grunn av naturskade eller lignende. Til sammen 11 kommuner mottok kompensasjon, deriblant flere kommuner etter flommen på Vestlandet i oktober 2014. I 2015 ble totalt 104 mill. kroner av dette utbetalt, hvorav 86 mill. gikk til sju kommuner, mens Sogn og Fjordane fylkeskommune fikk 18 mill. kroner.

Videre mottok Lærdal kommune 3,3 mill. kroner i leder- og kompetansestøtte etter brann i 2014, Nord-Fron kommune mottok 42 mill. kroner etter flom i 2013, og Vaksdal og Nordreisa kommune mottok henholdsvis 1,9 og 1,1 mill. kroner, begge etter ras i 2015.

Departementet utbetalte til sammen 150,9 mill. kroner til 145 kommuner som hadde ekstraordinære utgifter i forbindelse med mottak av asylsøkere i 2015. Driften av asylmottak er en statlig oppgave, men kommunene skal bidra med grunnleggende kommunale tjenester. For å unngå at økningen i antall flyktninger skulle gå ut over tjenestetilbudet ble det betalt ut skjønnsmidler til de mest berørte kommunene. Fylkesmennene bistod departementet med å identifisere hvilke kommuner dette gjaldt.

Departementet kan også dele ut skjønnsmidler grunnet andre særskilte forhold. Fylkesmennene i Telemark og Møre og Romsdal mottok begge sju mill. kroner til fordeling til kommuner med behov for ytterligere kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift. 19,5 mill. kroner ble gitt i form av omstillingsmidler, og 4 mill. kroner ble betalt ut til Sandefjord og Larvik kommune til kommunesammenslåing. I tillegg ble 5 mill. kroner betalt ut til Inderøy kommune som kompensasjon for feil i beregning av rammetilskudd i 2015.

Det ble i 2015 benyttet 203 mill. kroner til utviklings- og utredningsprosjekter (prosjektskjønn), se nærmere omtale under avsnitt 3. Behovet for midler viste seg å bli lavere enn antatt, og det ble derfor omdisponert 69 mill. kroner fra prosjektskjønnet til reservepotten for uforutsette hendelser.

Fylkeskommuner

Den samlede skjønnsrammen for fylkeskommunene utgjorde 595 mill. kroner i 2015. Av dette utgjorde basisrammen 527 mill. kroner, hvorav 139 mill. kroner ble gitt som kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift.

I 2015 ble det satt av 100 mill. kroner til uforutsette hendelser i en egen reservepott til fylkeskommunene. Totalt 59,4 mill. kroner ble tildelt fylkeskommuner som var rammet av naturskade/brann, hvorav 18 mill. kroner til Sogn og Fjordane fylkeskommune etter flommen i oktober 2014 (se omtale under kommunene).

Det ble i tillegg betalt ut 8,2 mill. kroner til Oslo kommune til veiadministrasjon etter en regnefeil i beregningen av rammetilskuddet. Vel 32 mill. kroner av skjønnstilskuddet til fylkeskommunene ble overført til skjønnstilskuddet til kommunene (kap. 571, post 64).

Fylkesmennenes fordeling av tilbakeholdte midler

Fylkesmennene har ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammene som er fastsatt av departementet. Det enkelte embete fordeler en andel av sin fylkesramme i statsbudsjettet, men har anledning til å holde igjen midler til fordeling gjennom året. I 2015 satte fylkesmennene av omtrent 390 mill. kroner til dette formålet. Det er stor variasjon mellom fylkene i størrelsen på de tilbakeholdte midlene. Innenfor midlene til fordeling gjennom året ligger både tilbakeholdte skjønnsmidler til kommuner oppført i Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), midler til uforutsette utgifter gjennom året, samt prosjektmidler til fordeling gjennom året, se omtale under avsnitt 2.

4.2 Fylkesmannens bruk av prosjektskjønn til fornying og innovasjon i kommunene

Fylkesmannen har mulighet til å gi en del av skjønnsrammen som støtte til fornyings- og innovasjonsprosjekter i kommunene. For å sikre en viss grad av samordning og felles struktur mellom fylkene har departementet gitt retningslinjer for skjønnstildelingen, men fylkesmannen har myndighet til å tilpasse skjønnsfordelingen til lokale forhold i hvert enkelt fylke. Fylkesmannen kan finansiere prosjekter i enkeltkommuner eller interkommunale samarbeid. Formålet med prosjektmidlene er å gi kommunene støtte til å prøve ut nye løsninger og stimulere til lokalt fornyings- og innovasjonsarbeid. Fylkesmannen blir spesielt oppfordret til å støtte prosjekter som stimulerer til utvikling og kvalitet i tjenestene, effektiv ressursbruk og bedre økonomistyring. Fylkesmannens arbeid med fornying og innovasjon må sees i sammenheng med øvrig arbeid knyttet til veiledning, samordning og skjønnstildeling.

Fylkesmannen skal videreformidle resultatene fra prosjektene til andre kommuner, og stimulere til læring og erfaringsutveksling mellom kommunene og på tvers av fylkesmannsembetene.

I 2015 fordelte fylkesmennene om lag 159,6 mill. kroner på til sammen 452 fornying- og innovasjonsprosjekter. Hvert prosjekt fikk i snitt ca. 353 000 kroner i støtte. I tillegg fordelte Troms og Hedmark fylkesmannsembeter til sammen om lag 8,1 mill. kroner til arbeid vedrørende kommunereformen og folkevalgtopplæring uten at kommunene trengte å søke om det. Til sammenlikning støttet embetene samlet sett 590 prosjekter med drøye 183 mill. kroner i 2014. Antall fornyingsprosjekter per fylkesmannsembete varierte betydelig i 2015. Dette har en naturlig sammenheng med antall kommuner i fylket, men det er også stor variasjon mellom fylkene i størrelsen på skjønnsrammen, og hvor stor del av skjønnsrammen som settes av til fornyingsprosjekter.

Embetene mottok totalt 776 søknader. Nordland fordelte mest skjønnsmidler til fornyingsprosjektene, 30,7 mill. kroner til 91 prosjekter. Embetet som fordelte minst midler er Finnmark med om lag 3,6 mill. kroner til 14 prosjekter, jf. figur 4.1 og 4.2.

Embetene fordeler normalt midlene etter søknader fra kommunene. Det er et stort mangfold blant prosjektene, både i omfang, tema, metode og involverte parter. Mange av prosjektene er samarbeidsprosjekter som skal gi bedre løsninger innenfor for eksempel barnevern og helse og omsorg. I 2015 var det flere embeter som fordelte midler til prosjekter knyttet til kommunereformen.

Fra 1. januar 2016 ble det tatt i bruk en ny søknads- og rapporteringsdatabase (ISORD) for prosjektmidler. Denne databasen skal bidra til et mer helhetlig system for søknad, behandling og rapportering av skjønnsmidler. Lanseringen var vellykket, og hittil er det rapportert om svært få problemer fra brukerne.

4.3 Utviklings- og fornyingsprosjekter finansiert gjennom departementets prosjektskjønnsmidler

4.3.1 Valg og lokaldemokrati

EVA, valgadministrativt datasystem

Det valgadministrative systemet EVA ble benyttet av alle landets kommuner og fylkeskommuner ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015. EVA ble først innført og tatt i bruk av alle landets kommuner og fylkeskommuner i 2013. EVA består av flere deler, hvor hoveddelen er et valgadministrativt system. Systemet gir også mulighet til å skanne stemmesedler, en resultatrapporteringsløsning og prognosemodell. I forkant av valget i 2015 ble EVA forbedret og videreutviklet bl.a. basert på erfaringer og tilbakemeldinger fra brukerne. Systemet har fått et mer brukervennlig design, og deler av funksjonaliteten er forenklet. Skanningsløsningen er gjort mer robust slik at alle kommuner som ønsket å skanne ved kommunestyre- og fylkestingsvalget kunne ta denne delen av EVA i bruk. Om lag 200 kommuner og samtlige fylkeskommuner valgte å benytte EVA Skanning. Den eksterne evalueringen av valget viste at forbedringene ble godt tatt imot av kommunene og fylkeskommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtok ansvaret for valgresultatrapporteringen og prognosemodell fra Statistisk Sentralbyrå i forkant av valget 2015. Arbeidet med å få denne løsningen inn som en del av de elektroniske løsningene for gjennomføring av valget 2015 startet opp i 2014. Samlet ble det i 2015 brukt om lag 65 mill. kroner på disse prosjektene over prosjektskjønnet.

Lokaldemokratidatabase – lokaldemokratiundersøkelse

KS inviterte i 2014 landets kommuner til å gjennomføre en undersøkelse om demokratiet i egen kommune. Undersøkelsene ble gjennomført som en spørreskjemaundersøkelse til et tilfeldig utvalg innbyggere i til sammen 43 kommuner i 2014 og 2015. Undersøkelsen omfattet også en spørreundersøkelse til alle folkevalgte politikere i de aktuelle kommunene. Undersøkelsen sier noe om status for lokaldemokratiet i kommunen, og er et tilbud til kommuner som ønsker å videreutvikle lokaldemokratiet. Dataene blir gjort tilgjengelig i en egen database åpent tilgjengelig for alle på www.bedrekommune.no. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS. Det ble i 2015 utbetalt 600 000 kroner til KS til gjennomføring av prosjektet.

Good governance (Godt styresett)

Europarådets kommunalministerkonferanse i Valencia i 2007 vedtok en strategi for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå. Norge var et av pilotlandene og fikk i 2011, for en fireårsperiode, akkreditering av Europarådet til å tildele kommuner som kvalifiserer for det, en utmerkelse for godt styresett. I 2015 ble utmerkelsen tildelt 8 kommuner. Bl.a. på bakgrunn av relativt lite interesse for strategien blant kommunene valgte Norge i 2015 ikke å søke om ny akkreditering. KS fikk i 2015 utbetalt et tilskudd på 50 000 kroner til prosjektet.

4.3.2 Kommuneloven og øvrig juridisk rammeverk

Etikkportalen

Departementet har gitt økonomisk støtte til Etikkportalen med 250 000 kroner i 2015.

Departementet etablerte www.etikkportalen.no i 2010 i samarbeid med KS. Departementet har hvert år siden gitt KS tilskudd for å drifte portalen. På portalen får kommunene tilgang til informasjon og erfaringer som kan understøtte det lokale arbeidet med å holde en høy etisk standard i kommunal virksomhet. Denne støtten dekker også utgifter til det tilknyttede registeret over rapporter fra forvaltningsrevisjoner i kommunesektoren. Registeret er et verktøy for kunnskapsspredning, og et sted hvor blant annet kontrollutvalgene og revisjonsenhetene kan hente gode ideer. Registeret kan også bidra til bedre samspill mellom statlig tilsyn og den kommunale egenkontrollen.

Følgeevaluering av bruk av vertskommune med folkevalgte nemnder i Værnesregionen

I perioden 2013–2015 ble det gjennomført en følgeevaluering av et vertskommunesamarbeid med folkevalgte nemnder etter kommuneloven kap. 5A inngått mellom fem kommuner i Nord-Trøndelag. Samarbeidet omfatter områdene barnevern, legevakt og helse og omsorg. Evalueringen utføres av Norsk senter for bygdeforskning i samarbeid med Nordlandsforskning og Sentio Research Norge AS, og skal bidra til kunnskap om hvordan en større og sentralisert styringsmodell fungerer. Erfaringer og resultater skal meddeles i etterkant til andre kommuner/regionsamarbeid, regionale og sentrale myndigheter. Evalueringen hadde en kostnadsramme på 2 580 000 kroner. Anslått bevilgningsbehov i perioden fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vært til sammen 390 000 kroner. Departementet har i 2015 utbetalt tilskudd til evalueringen på 130 000 kroner. Det skal leveres en sluttrapport innen 1. juni 2016.

Pilotprosjekt – utvidet samarbeid om tilsyn og kontroll

Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS, Fylkesmannen i Vest-Agder og KS Agder satte i 2013 i gang et pilotprosjekt om samordnet tilsyn og egenkontroll på utdanningsområdet. Prosjektet skal utarbeide forslag til hvordan økt læring, faglig veiledning og forbedring av utdanningstjenestene kan realiseres i forbindelse med fylkesmannens tilsyn og den kommunale egenkontrollen. Prosjektet skal videre utarbeide forslag til samhandlingsrutiner mellom fylkesmannens tilsyn og den kommunale egenkontrollen på utdanningsområdet. Departementet har gitt KS Agder tilskudd til prosjektet på 715 000 kroner i 2015. Prosjektet avsluttes i 2016.

4.3.3 Fornyingstiltak og erfaringsspredning

Sammen om en bedre kommune

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i perioden 2011–2015 samarbeidet med KS, LO Kommune, YS Kommune, UNIO og Akademikerne om utviklingsprogrammet Sammen om en bedre kommune. Programmet har gitt støtte til lokale prosjekter som jobber innenfor temaene sykefravær/nærvær, heltid/deltid, kompetanse/rekruttering og omdømme. Programmet ble avsluttet i 2015.

I 2015 ble det gitt til sammen 25,2 mill. kroner i tilskudd til deltakerkommunene. I tillegg er det brukt i underkant av 6 mill. kroner til gjennomføring av programaktivitet med blant annet prosjektledersamling, forskning, formidlingsarbeid og avslutningskonferanse.

Programmet har hatt kontrakt med kompetansemiljøer (FAFO, Agenda Kaupang og Ressurssenter for omstilling i kommunene) som har bidratt med faglig bistand på temaene, samt analyse av kommunenes aktiviteter for å hente ut resultater og erfaringer. Kompetansemiljøenes sluttrapport viser at kommunene har oppnådd gode resultater i sine lokale prosjekter. Resultatene er beskrevet nærmere i kapittel 4.

Det er også laget en digital sluttrapport på www.sammenom.no som viser hovedresultater på hvert temaområde, og hvor hver deltakerkommune deler hva de har jobbet med og hva de har fått av resultater.

Oslo Economics har evaluert programmet, dets virkemidler, organisering, måloppnåelse og virkninger. I rapporten konkluderer de med at programmet har oppnådd målet om reduksjon av sykefravær. Samlet sett finner de en statistisk signifikant nedgang i sykefraværet på 0,67 prosentpoeng i disse kommunene, sammenliknet med utviklingen i kommuner som ikke har deltatt i programmet (tall fra 2014). Det er ingen garanti for at forskjellene skyldes deltakelse i programmet, men rapporten konkluderer likevel med at programmet synes å ha oppnådd målet om reduksjon i sykefraværet. På temaområdet heltid finner de økning i gjennomsnittlig stillingsstørrelse, men forskjellen i utvikling av gjennomsnittlig stillingsstørrelse mellom kommuner som har deltatt og ikke, er ikke signifikant. Tallene for heltid og sykefravær er fra 2014, men programmet gikk ut i 2015. Prosjektledernes tilbakemelding er at lokale målsetninger i stor grad er nådd. På området kompetanse og rekruttering mener 89 pst. av prosjektlederne at kommunenes mål med prosjektene er nådd. Tilbakemeldinger viser at kommunenes kunnskap om hvordan man bør jobbe med kompetanse har økt. På temaområdet omdømme sier nesten 90 pst. av prosjektlederne seg helt eller delvis enig i at målsetningen med deltakelsen i programmet er nådd.

Når det gjelder virkninger av programmet konkluderer rapporten med at kompetansen blant deltakerne er økt, både om temaene og om prosjektstyring. Programmet har bidratt til økt samarbeid mellom folkevalgte, administrasjon og tillitsvalgte lokalt, men spesielt mellom tillitsvalgte og administrasjon. Rapporten konkluderer også med at programmet ser ut til å ha bidratt med økonomiske besparelser på ca. 500 mill. kroner, som følge av lavere sykefravær. Programmets kostnader beregnes til ca. 160 mill. kroner i hele perioden.

Når det gjelder virkemidler og organisering diskuteres det i rapporten om det er riktig å legge ansvaret for programmet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, da temaene hører hjemme i andre departementer. De viser imidlertid til at prosjektlederne er svært fornøyd med jobben sekretariatet i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjort, og konkluderer med at en annen organisering av programmet alene ikke ville gitt et bedre resultat. Det diskuteres også om antall deltakerkommuner i programmet har vært hensiktsmessig. Det har vært stor forskjell i innsatsen som er lagt ned fra forskjellige kommuner, og det kunne vært stilt strengere krav til deltakelse for å luke ut kommuner som ikke har lagt ned så stor innsats. Ved å stille strengere krav mister man imidlertid muligheten til å påvirke kommuner som trenger det. Rapporten trekker derfor ingen konklusjon på om det har vært rett antall deltakere. Rapporten konkluderer med at programmet kunne vært bedre på måling av resultater med et bedre rapporteringssystem, som hadde vært på plass på et tidligere tidspunkt.

Prosjektlederne trekker fram økonomisk støtte som det viktigste virkemiddelet i programmet, men de trekker også fram viktigheten av den legitimiteten det gir at programmet er styrt av et departement. Nettverkssamlingene og mulighet for erfaringsutveksling trekkes også fram som et viktig virkemiddel.

Rapporten stiller spørsmål ved om omdømme og rekruttering er egnede tema for statlige programmer. Kommuner konkurrerer om den samme arbeidskraften og det at noen blir bedre på rekruttering går på bekostning av andre. Omdømme bør heller være et virkemiddel for rekruttering og ikke et eget tema.

Når det gjelder programmets levedyktighet påpeker rapporten at flere av disse temaene har vært omfattet av tidligere programmer, og at det virker som flere av kommunene har vanskelig for å realisere gevinster av tidligere resultater. Noe av årsaken til dette kan være utskiftning av ansatte som jobber med disse temaene i kommunene.

Rapporten anser programmet som en god samfunnsøkonomisk investering. Mye tyder på at programmet sentralt har bidratt positivt til måloppnåelse, og de økonomiske besparelsene dette har ført til overgår programmets samlede kostnader. I tillegg har programmet bidratt til utvikling av ny kunnskap. Rapporten avslutter med at de tre temaene i programmet utgjør såpass store utfordringer i kommunene at et utviklingsprogram som bidrar selv til små forbedringer, trolig kan forsvare relativt høye kostnader og likevel være en god samfunnsøkonomisk investering.

Kommunereform – Informasjon og folkehøring

Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen for 2014 og statsbudsjettet for 2015 at kommunene vil få dekket 100 000 kroner til utgifter knyttet til informasjon og folkehøring, jf. inndelingslova § 10. Departementet har inngått en rammeavtale med Opinion AS om innbyggerundersøkelser i forbindelse med kommunereformen, som kommunene kan benytte seg av dersom de ønsker dette.

I kommuneproposisjonen for 2015 ble innretningen på ordningen og vilkår for å motta støtte utdypet. Kommunene trenger ikke selv å søke om midlene, da departementet har dialog med fylkesmennene om når midlene skal utbetales. Vilkår for utbetaling av midler er at kommunene skal ha vært gjennom den første delen av reformprosessen, hvor faktagrunnlaget for reformprosessen er oppsummert og kommunestyret har fattet vedtak om veien videre. Dette innebærer at kommunen har gjort et retningsvalg som innbyggerne kan ta stilling til i høringen. Med retningsvalg mener departementet at kommunene, etter å ha gjennomført en felles utredning, har tatt stilling til hvilken/hvilke kommuner det kan være aktuelt å slå seg sammen med.

Det ble i 2015 utbetalt støtte til 41 kommuner, totalt 4 100 000 kr.

Kommunereform – Støtte til KS

KS ble i brev av 3. juli 2014 invitert til samarbeid om kommunereformen, og til deltakelse i de regionale prosessene i reformen. I brevet ble det presisert at «KS kan etter søknad få midler til sitt arbeid med kommunereformen. Disse midlene vil kunne brukes til å styrke KS sitt grunnlag for å kunne arbeide aktivt med de lokale/regionale prosessene». Størrelsen på beløpet ble i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S (2013–2014)) satt til 8 mill. kroner. Etter søknad fikk KS utbetalt 8 mill. kroner. Størstedelen av arbeidet har vært knyttet til KS' arbeid med lokale og regionale prosesser.

Kommunereform – Støtte til erfaringsformidling SAS-kommunene

Stokke, Andebu og Sandefjord var de første kommunene som søkte sammenslåing i forbindelse med kommunereformen. Etter sammenslåingen opplevde kommunene stor interesse fra andre kommuner som ønsket å høre om arbeidet og erfaringene, både gjennom besøk og forespørsel om innlegg. Kommunene søkte derfor om støtte fra departementet, slik at de kunne fortsette å formidle sine erfaringer til andre kommuner. Departementet var positiv til en slik søknad, og ønsket at kommunene også kunne bidra i seminar i regi av departementet. Kommunene fikk derfor i alt 600 000 kroner for å dekke sine utgifter til erfaringsformidling i kommunereformen.

Landssamanslutninga av nynorskkommunar – Nynorsk og kommunereform

I innstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger for 2015 (Innst. 16 S. (2014–2015)) står det:

Flertallet legger vekt på at hensynet til nynorsk språk skal ivaretas i arbeidet med kommunereformen. Flertallet legger til grunn at 1,1 mill. kroner av bevilgningen til prosjektskjønn over kap. 571 post 64 bevilges til Landssammenslutningen for Nynorskkommuner for å bidra til dette arbeidet.

Styret i Landssamanslutninga for nynorskkommunar (LNK) har arbeidet med språklige konsekvenser av kommunereformen siden våren 2014. LNK har utarbeidet et policy-dokument om mulige konsekvenser av sammenslåinger mellom kommuner med nynorsk målform og bokmålskommuner eller språknøytrale kommuner.

LNK har fulgt opp føringen i tilskuddsbrevet om at midlene skal knyttes til kommunereformen ved at informasjon om mulige språklige konsekvenser av kommunereformen ble innarbeidet i en rekke prioriterte arbeidsområder i LNKs handlingsprogram 2015–2016. Dette har de blant annet gjort ved å arbeide for å sette språkspørsmål og språkpolitikk inn i en videre kulturell sammenheng, og ved å vise frem sammenhenger mellom språk, identitet, kultur og samfunnsutvikling. Kommunereformen var et sentralt tema på nett, kurs og konferanser og i nyhetsbrev. Framtida.no, som er et viktig tilbud til elever og lærere i ungdomsskolen og videregående skole, har hatt mange oppslag om kommunereformen. LNK tilbyr også råd til nynorskkommuner som kan komme til å slå seg sammen med bokmålskommuner.

Regionreform: Støtte til informasjon og utredning

Kommunal- og moderniseringsministeren inviterte sommeren 2015 alle landets fylkeskommuner og Oslo kommune til å delta i regionreformprosessen. Her ble rammene for støtte til utredning og folkehøring skissert. Departementet vil gi støtte til fylkeskommuner som gjør forpliktende vedtak om å utrede sammenslåing. Det utbetales en støtte på 200 000 kroner per utredning (prosjektstøtte), samt 200 000 kroner per deltakende fylke (fylkesstøtte). Støtten utbetales når det er gjort sammenfallende vedtak i de fylkeskommunene som ønsker å utrede sammenslåing. Det gis kun én fylkesstøtte per fylkeskommune. Departementet ønsker at fylkeskommunene også skal involvere innbyggerne i prosessene og vil gi 200 000 kroner per fylke i støtte til informasjon og folkehøring når fylkeskommunene har gjort vedtak om hvordan de planlegger å høre innbyggerne.

Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune er først ute i regionreformen, og fikk etter søknad utbetalt 1 mill. kroner i 2015.

Innovasjon i kommunesektoren

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) fikk i 2015 tilsagn om 2,5 mill. kroner til å videreutvikle Difi til å være et kompetansemiljø for innovasjon i kommunesektoren. Av dette er vel 2,25 mill. kroner benyttet og utbetalt. Direktoratet ser også dette arbeidet opp mot arbeidet med innovasjon i statlig sektor. En hovedaktivitet har vært å bygge opp og videreutvikle nettverk og fysiske og digitale møteplasser hvor forvaltningen, og særlig kommunene, kan utvikle kompetanse om innovasjon. Difi har etablert egne veiledningssider på difi.no som bygges ut med faglig stoff om innovasjon. Fra 2016 er midlene overført til Difis driftsbudsjett på kap. 540, post 01.

Innovasjonspris

For å synliggjøre de gode ideene og å stimulere til innovasjon i kommunesektoren, har departementet fra 2014 delt ut en innovasjonspris. Prisen skal gå til en kommune (ev. flere) som har vist stor evne til nytenkning og til å sette innovative ideer ut i livet. Difi har det administrative ansvaret for prisen. I 2015 mottok Sandnes kommune prisen på 500 000 kroner fra statssekretær Paul Chaffey på Arendalskonferansen i juni 2015. Innovasjonsprisen vil også i 2016 bli delt ut på Arendalskonferansen.

Arendalskonferansen

Arendal kommune mottok i 2015 100 000 kroner til Arendalskonferansen. Konferansen arrangeres av Arendal kommune, i samarbeid med Agderfylkene og nærliggende kommuner, samt KS og en rekke aktører innen frivillig sektor. Konferansen er en møteplass for innovasjon og nyskaping i kommunene. Departementet har inngått en avtale om å være samarbeidspartner for Arendalskonferansen fra 2015–2017.

Klarspråk i kommunesektoren – støtte til pilotprosjekt og hovedprosjekt

KS fikk i 2015 554 000 kroner til å sluttføre pilotprosjektet for klarspråk i kommunesektoren. Formålet med prosjektet klarspråk er å bedre innholdet i kommunenes skriftlige kommunikasjonen med innbyggere og næringsliv. Pilotprosjektet samlet erfaringer og resultater fra kommunalt klarspråkarbeid. Pilotprosjektet ble avsluttet våren 2015.

KS vedtok i 2015 å videreføre arbeidet med klart språk i kommunesektoren, og opprettet et femårsprogram for perioden 2015–2020. Det vil nå være mulig for alle kommuner og fylkeskommuner å delta i klarspråkprosjektet. KS fikk i 2015 tilsagn om 1,8 mill. kroner til hovedprogrammet for klart språk i kommunesektoren. Av dette ble 567 000 kr benyttet og utbetalt i 2015.

Totalt ble vel 1,12 mill. kroner benyttet og utbetalt til pilotprosjekt og hovedprosjekt for Klart språk i kommunesektoren i 2015.

Kommunereformen som motor for utvikling og innovasjon i kommunene – pilot

Fylkesmannen i Oppland fikk i 2015 tilsagn om 1 mill. kroner til prosjektet Pilot: Kommunereformen som motor for utvikling og innovasjon i kommunene. Av disse ble 950 000 kroner benyttet og utbetalt. Hovedmålsettingen med piloten i Gjøvik-regionen er å få til økt vekst av arbeidsplasser gjennom tydelige strategiske mål basert på samhandling med FoU og kompetansemiljøer i regionen. Gjennom et samarbeid mellom offentlig og privat sektor vurderes kommunesammenslåing for å nå denne målsettingen.

Samordning av IKT i kommunesektoren – støtte til KommIT

KS fikk i 2015 støtte på om lag 9,5 mill. kroner til utviklingsprosjekter i regi av KommIT. KommIT er et program for IKT-samordning i kommunesektoren, som er eid av KS. KommIT-programmet ble avsluttet i 2015.

KommIT har i 2015 blant annet arbeidet med tilrettelegging av SvarUT for videreformidling til Sikker digital post, og det er utarbeidet en forvaltningsmodell for SvarUT. Det har videre vært arbeidet med FIKS – Felles integrasjonsplattform for kommunesektoren, samt med forvaltningsmodellen for Noark 5-standarden som skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner enklere kan håndtere informasjon mellom fagsystemer og sakarkivsystemer. KommIT har også ivaretatt kommunesektorens behov i arbeidet med IKT-arkitektur og veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av SKATE (Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning). Videre har KommIT i 2015 arbeidet med forvaltningsmodell og informasjonssikkerhet for KS Læring, og med et prosjekt knyttet til digital samhandling mellom helsestasjonstjenesten i kommunen og helseforetak (eHelse – fødselsepikrise).

Nynorskprisen

Fra og med 2015 ble ansvaret for tildeling av prisen Årets nynorskkommune overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Kulturdepartementet.

Årets nynorskkommune 2015 ble Førde kommune, som ble tildelt prisen for deres gode nynorskarbeid. Prisen var på 100 000 kroner.