4 Fri utsettelse av foreldrepenger

4.1 Gjeldende rett

Foreldrepenger må i utgangspunktet tas ut sammenhengende fra det tidspunkt uttaket starter, se folketrygdloven § 14-10 sjuende ledd. Det betyr at en av foreldrene må motta stønad på et hvert tidspunkt for å unngå å tape foreldrepengerettigheter.

Folketrygdloven § 14-11 gjør unntak fra dette og fastsetter at foreldrepengene kan utsettes ved å gå ut i inntektsgivende arbeid på heltid, ved å ta ut lovbestemt ferie, hvis stønadsmottakeren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon, eller hvis barnet er innlagt i helseinstitusjon.

Heltidsarbeid må dokumenteres med en skriftlig avtale med arbeidsgiver. Avtalen må foreligge før foreldrepengeuttaket kan utsettes. I praksis skjer dette i dag ved at forelderen krysser av i søknaden på at vedkommende skal arbeide heltid og at NAV kontrollerer mot Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret for å verifisere at forelderen er arbeidstaker i en 100 prosent stilling.

4.2 Høringen

Departementet foreslo å fjerne bestemmelsen i folketrygdloven § 14-10 sjuende ledd om at stønadsperioden løper sammenhengende. Videre foreslo departementet å fjerne vilkårene for utsettelse i folketrygdloven § 14-11.

Departementet viste blant annet til at endringen innebærer at foreldrepengeuttaket fritt kan utsettes etter foreldrenes ønsker og behov og at foreldrepengene kan tas ut når som helst innenfor den absolutte grensen på tre år, uavhengig av årsaken til at foreldrene ønsker å utsette uttaket. Departementet viste videre til at regelverket med forslaget vil bli betydelig mer fleksibelt for foreldrene. For NAV blir det en forenkling ved at etaten slipper å innhente dokumentasjon og vurdere om vilkår for utsettelse er oppfylt.

Følgende høringsinstanser støtter forslaget om fri utsettelse av foreldrepenger:

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helse Sør-Øst RHF, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges Kvinne- og familieforbund.

Høringsinstansene begrunner sin støtte i at endringene vil gi foreldre og NAV en bedre og mer fleksibel ordning og at man vil unngå at foreldre mister opptjente rettigheter. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet uttaler blant annet at direktoratet:

(…) støtter forslaget om fri utsettelse av foreldrepengeuttaket fram til barnet fyller tre år da regelverksendringen vil ha flere positive virkninger for foreldrene og familiene. Foreldre vil få mer fleksibilitet når de skal ta ut foreldrepermisjon, og flere grupper vil få utvidede rettigheter sammenlignet med i dag. Endringen i regelverket vil også sikre at foreldre ikke mister viktige rettigheter.

Likestillings- og diskrimineringsombudet skriver at endringene innebærer en viktig forbedring og gir større fleksibilitet til foreldrene.

Unio uttaler blant annet:

Å kunne utsette foreldrepermisjon uten ytterligere begrensninger er viktig for den enkelte familie. Unios medlemsforbund treffer på enkeltsaker hvor arbeidstakere opplever gjeldende regelverk som urettferdig og komplisert. Et praktisk viktig eksempel for våre medlemmer vil være at endringen fører til at de kan utsette foreldrepengene også i sin avtalefestede ferie, og ikke kun i den lovbestemte ferien.

LO mener også at det er urimelig at foreldre ikke kan utsette foreldrepengene ved uttak av avtalefestet ferie.

Arbeids- og velferdsdirektoratet sier blant annet at deres erfaring er at deler av regelverket for foreldrepenger er ressurskrevende å administrere og tidvis en utfordrende veiledningsoppgave for NAV. Det å oppheve reglene om sammenhengende uttak vil føre til at foreldre ikke lenger behøver å oppleve rettighetstap. Forslaget vil være forenklende og vil gi større muligheter for effektive og automatiserte prosesser i saksbehandlingen på foreldrepengeområdet. Forslaget vil gi foreldre større forutberegnelighet og gjøre det enklere for NAV å administrere og veilede om foreldrepenger.

Følgende instanser støtter ikke forslaget om fri utsettelse av foreldrepenger: Arbeidsgiverforeningen Spekter, KS, Norsk Kvinnesaksforening og Næringslivets Hovedorganisasjon. Likestillingssenteret KUN (Stiftelsen Kvinneuniversitetet Nord) sier ikke eksplisitt at senteret ikke støtter forslaget, men departementet leser uttalelsen slik.

Flere av høringsinstansene fra arbeidsgiversiden støtter ikke forslaget om fri utsettelse av foreldrepenger. Dette gjelder KS, Næringslivets hovedorganisasjon og Arbeidsgiverforeningen Spekter. De uttrykker bekymring for at endringene vil påvirke arbeidsgiverne negativt og gi dem flere ulemper og økt uforutsigbarhet.

KS skriver blant annet følgende i sin høringsuttalelse:

Forutsatt at forslaget i realiteten også innebærer en utvidelse av retten til permisjon etter arbeidsmiljøloven, vil dette kunne få store konsekvenser for kommunesektoren. Endringsforslaget kan by på særskilte utfordringer når det gjelder arbeidstakergrupper med arbeidstidsordninger som innebærer arbeidsfrie perioder. Hvis det skal være fri adgang til å utsette foreldrepengene og foreldrepermisjon, vil det også innebære at arbeidstaker kan velge å ikke ta ut foreldrepermisjon i de arbeidsfrie periodene. Dette vil særlig gjelde undervisningspersonalet, men også turnusarbeidere i større eller mindre grad. Dette kan føre til at noen arbeidstakere plukker dager/perioder ved uttak av foreldrepermisjon og velger å ikke ta ut foreldrepermisjon i de arbeidsfrie periodene. En slik adgang vil få både økonomiske og bemanningsmessige konsekvenser, noe som igjen vil gå utover tjenesten. Dersom det åpnes for å plukke dager/perioder vil arbeidsgivere i kommunesektoren også måtte betale lønn i de arbeidsfrie periodene, hvor arbeidstaker ikke faktisk arbeider. (…) Kvaliteten på tjenestene vil reduseres som følge av oppdeling av foreldrepengeuttaket, ettersom det vil medføre utskiftninger av personalet og mindre kontinuitet i tjenesten. Dette kan særlig være utfordrende i skolen begrunnet i elevenes behov for kontinuitet i undervisningen. Det er ikke gitt at den samme vikaren ønsker å arbeide sporadiske uker spredt over et år. Elevene vil bli skadelidende grunnet hyppigheten av vikarbruk og omfanget av vikarer.

Arbeidsgiver har et stort behov for forutsigbarhet av hensyn til bemanningsplanlegging og organisering av kommunale og fylkeskommunale tjenester. Når en ansatt tar ut foreldrepenger er arbeidsgiver avhengig i å få ansatt en vikar som kan utføre den ansattes arbeid under permisjonen. Dersom den ansatte fritt over en treårsperiode kan velge hvilke perioder foreldrepengene skal tas ut, uten at det foreligger krav om avtale med arbeidsgiver på forhånd, vil det gå utover arbeidsgivers mulighet til å planlegge og fordele arbeidsoppgaver mellom ansatte. En uforutsigbar oppdeling av foreldrepengeuttaket kan videre føre til at det blir vanskeligere å rekruttere vikarer til å arbeide i arbeidstakers sted, ettersom vikarenes arbeidssituasjon også vil bli mindre forutsigbar og dermed mindre attraktivt å søke seg til.

KS skriver også at det foreligger gjennomgående og klar praksis fra tvisteløsningsnemnda om at permisjon etter arbeidsmiljøloven må tas sammenhengende, og at oppdeling av foreldrepermisjon ikke skal ha et formål om å maksimere antall permisjonsdager ved arbeidsfrie perioder. Organisasjonen sier at særlig undervisningspersonalet og turnusarbeidere vil kunne forlenge foreldrepengeperioden ved å utsette foreldrepengene i lønnede arbeidsfrie perioder, og at fri adgang til å forskyve foreldrepengeperioden potensielt kan bli benyttet til å maksimere antallet permisjonsdager. KS mener at en eventuell endring i adgangen til utsettelse under enhver omstendighet ikke må innebære at arbeidstaker totalt sett får et lengre fravær fra arbeidsplassen enn etter dagens regelverk.

NHO er også bekymret for at det vil oppstå problemer i virksomheter som praktiserer arbeidstidsordninger som innebærer arbeidsfrie perioder, for eksempel der arbeidstakere jobber turnus eller skift. NHO skriver at endringene kan gjøre det mulig for arbeidstaker å velge dager eller perioder slik at permisjonen legges utenom de arbeidsfrie periodene. Organisasjonen skriver også at omfanget av fraværet samlet sett kan bli større dersom for eksempel turnusarbeidere utsetter uttaket av foreldrepenger i lønnede friperioder slik at foreldrepengeperioden forlenges. Slike tilpasninger vil kunne vanskeliggjøre bemanningsplanleggingen. Arbeidsgiver vil ofte ha behov for å ansette en vikar for den ansatte som er i permisjon. Et mer oppdelt og uforutsigbart uttak av foreldrepermisjonen vil kunne føre til at det blir vanskeligere og dyrere å rekruttere vikarer.

Helse Sør-Øst RHF viser til at arbeidsmiljøloven § 12-6 om delvis permisjon fastsetter at slike permisjoner skal reguleres ved avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og gir arbeidsgiver rett til å avslå søknader som medfører vesentlig ulempe for virksomheten og til at § 12-7 fastsetter varslingsfrister for øvrige uttak av rettighetspermisjoner. Helse Sør-Øst RHF forutsetter at disse begrensningene opprettholdes og støtter med dette forbeholdet forslaget til endring av folketrygdloven. De ser imidlertid utfordringen med at flere kan ønske fri i de samme periodene, for eksempel ved sommerferieavvikling og i forbindelse med høytider som jul og påske. I slike perioder kan det være vanskelig å sikre tilstrekkelig tilstedeværende og kvalifisert personell i enkelte avdelinger. Helse Sør-Øst RHF peker også på at en større fleksibilitet for arbeidstaker også kan være til fordel for arbeidsgiver, da uttaket lettere kan tilpasses driftsmessige behov.

Noen av høringsinstansene mener forslaget er uheldig av likestillingshensyn. Norsk Kvinnesaksforening uttaler blant annet:

Endringen er ikke i tråd med hensikten bak regelverket om at begge foreldre fra barnets fødsel mest mulig skal ta del i omsorgen av barnet. Vi mener at forslaget tvert imot vil gjøre det enda enklere for fedre å ta permisjon senere når barnet er eldre, noe som ikke er i tråd med et likestillingsperspektiv. Av likestillingshensyn bør både mor og far komme tidlig inn i omsorgen for barnet. At det allerede er åpnet for en viss utsettelse av fedrekvoten, er etter vårt syn ikke et argument for å utvide retten til utsettelse, og dermed svekke likestillingsperspektivet ytterligere.

Likestillingssenteret KUN (Stiftelsen Kvinneuniversitetet Nord) sier at senteret vil understreke at foreldrepermisjonen, og da særlig fedrekvoten, er et særs viktig virkemiddel på veien mot et likestilt foreldreskap. Denne viktige tiden i barnets utvikling er også svært viktig for utviklingen av relasjonen mellom far/medmor og barn. Det å være hjemme og viktigste omsorgsperson over tid er en viktig del av å bli en likestilt familie, og selv om fedres tidsbruk er endret de siste tiårene, er det fortsatt klare forskjeller mellom kjønnene her. Foreldrene er blitt mer likestilte i tidsbruken, og fedrekvoten er en klar del av denne utviklingen. Likestillingssenteret KUN ser imidlertid også at retten til å være hjemme med barnet må være «ferdig forhandlet», og er svært skeptiske til alt som uthuler denne rettigheten, herunder ønsker om mer fleksibilitet og individuell tilpasning.

Noen av høringsinstansene som går mot forslaget om fri utsettelse mener at departementet heller burde vurdere mindre omfattende endringer enn fri utsettelse. De foreslår for eksempel at flere grupper kan få mulighet til å utsette foreldrepengene.

Norsk studentorganisasjon tar ikke stilling til forslaget om fri utsettelse, men sier at uansett hvilket forslag departementet går for, er det viktig at en fri utsettelse av foreldrepenger ikke fører til at man lemper på kravene om tilrettelegging for studenter etter universitets- og høyskoleloven § 4-5 første og andre ledd.

4.3 Departementets vurderinger

4.3.1 Om fri utsettelse av foreldrepenger

Dagens ordning gir i prinsippet god mulighet til å kombinere foreldrepengeuttak med arbeid gjennom utsettelse og/eller gradert uttak for en eller begge av foreldrene. Foreldrepengene kan utsettes hvis forelderen arbeider heltid og tas ut gradert hvis forelderen arbeider deltid. Vilkårene for utsettelse oppfattes imidlertid av en del som ikke tilstrekkelig tilpasset familiers behov. Noen foreldre opplever at et regelverk som åpner for å utsette uttaket fram til barnet fyller tre år, inneholder begrensninger som er vanskelige å forstå. Manglende kunnskap om vilkårene for utsettelse har også ført til at enkelte foreldre har mistet deler av foreldrepengeperioden. Det vil løses ved dette forslaget.

Selv om lovens utgangspunkt er et krav om sammenhengende uttak, innebærer dagens adgang til å utsette foreldrepenger på grunn av heltidsarbeid at det i praksis ikke er et krav om sammenhengende uttak for foreldre som går ut i heltidsarbeid; de kan utsette som de ønsker i dag, innenfor arbeidsmiljølovens grenser, se punkt 2.4 og 4.3.3. Dette er også tilfellet i noen andre situasjoner, se under gjeldende rett. Oppheving av regelen om at stønadsperioden løper sammenhengende, har derfor først og fremst betydning for foreldre som ønsker å utsette foreldrepengeperioden av andre grunner enn at de skal ut i heltidsarbeid. Eksempler kan være deltidsarbeidende, arbeidsledige eller mottakere av arbeidsavklaringspenger som ønsker utsettelse for å delta i arbeidsmarkedstiltak, eller studenter som ønsker utsettelse for å tilpasse seg et pågående utdanningsløp.

Departementet har mottatt henvendelser fra familier som er kommet uheldig ut fordi det ikke har vært mulig å utsette foreldrepengeuttaket. Forelderen kan eksempelvis ha valget mellom å avbryte et opplegg som kan kvalifisere til arbeid eller å miste deler av foreldrepengeperioden. Andre tilfeller kan være foreldre som av ulike grunner ikke har mulighet til å ta ut foreldrepenger på det aktuelle tidspunktet; et eksempel er opphold i fengsel. Dagens regel oppleves som urimelig og dårlig begrunnet for disse tilfellene. Etter departementets vurdering er dette eksempler på tilfeller som kan tale for å utvide adgangen til å utsette foreldrepengeuttaket.

I dag er det slik at lovbestemt ferie gir rett til å utsette foreldrepengeuttaket. Med lovbestemt ferie menes ferie som følger av lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie (ferieloven). Arbeidstaker har etter ferieloven krav på fire uker og én dag ferie per kalenderår. Annen ferie, for eksempel tariff-festet ferie, gir ikke rett til utsettelse. Departementet ser at dette kan virke urimelig. Unio og LO støtter dette synet i høringen.

Fri utsettelse betyr at foreldrene selv kan bestemme når foreldrepengene skal tas ut så lenge uttaket er avsluttet innen barnet fyller tre år og permisjon gis etter arbeidsmiljøloven. Foreldrepengene kan utsettes uavhengig av årsaken til utsettelsen. Dagens regler i folketrygdloven for når uttaket kan utsettes og hvilke rutiner som gjelder, vil dermed falle bort. Regelverket blir slik mer fleksibelt for foreldrene, sammenlignet med i dag.

Flere av høringsinstansene mener departementets forslag om fri utsettelse går for langt og mener at departementet heller bør vurdere mindre omfattende endringer, for eksempel å gi flere grupper adgang til å utsette foreldrepengene. Arbeidsgiverforeningen Spekter sier at det etter deres syn ville vært mer hensiktsmessig å foreta mindre justeringer, som for eksempel å inkludere avtalebestemt ferie i unntakene for utsettelse. KS sier at forutsatt at fleksibelt uttak av foreldrepengene for deltidsansatte ikke medfører lengre fravær fra arbeidsplassen, støtter KS utvidelse av adgangen til utsettelse til ansatte i deltidsstillinger, utdanningspermisjon, avtalefestet ferie o.l. Norsk Kvinnesaksforening er enige i at enkelte grupper kommer uheldig ut slik regelverket er i dag, blant annet fedre som deltar i arbeidsmarkedstiltak. Foreningen mener at dette kan løses ved at listen over godkjente utsettelsesaktiviteter utvides til å omfatte dette.

Departementet mener at fri utsettelse av foreldrepenger både er en prinsipiell og praktisk endring. Fri utsettelse innebærer at man fjerner alle vilkår i folketrygdloven knyttet til hva foreldrene gjør når de ikke tar ut foreldrepenger. Det kan være mange andre årsaker til å utsette enn arbeid på heltid (for eksempel arbeid på deltid, studier eller arbeidsmarkedstiltak). Det kunne være mulig å gi nye grupper rett til å utsette. Det er imidlertid krevende å fange opp alle grupper som kan ha behov for og ønske om å utsette foreldrepengene og også å sette en grense for hvilke vilkår som kvalifiserer til å utsette. Det må da også være en særskilt begrunnelse for de grupper som etter en slik utvidelse ikke får utsette. Regelen om sammenhengende uttak innebærer også at hvis foreldrene i en (kortere eller lengre) periode ikke fyller et av vilkårene for utsettelse, mister de foreldrepengedager. Familier vil da fortsatt kunne oppleve at regelverket ikke er tilpasset deres situasjon. Forenklingsgevinsten blir også borte hvis kravet til sammenhengende uttak blir beholdt. Reglene ville blitt mer komplisert jo flere grupper som får mulighet til å utsette.

Oppheving av kravet til sammenhengende uttak innebærer også at kravet om at en av foreldre må være stønadsmottaker til enhver tid faller bort. Dersom det har vært et opphold mellom den siste dagen for mors uttak av foreldrepenger og dagen far har fått innvilget utsettelse, er det et opphold i den løpende perioden. Dette kan for eksempel skje der mor tar ulønnet permisjon eller avtalefestet ferie uten at far har søkt om utsettelse i forkant. Etter dagens regler vil foreldrepengene falle bort. Hvis regelen om sammenhengende periode fjernes, vil det ikke ha betydning om det er et opphold mellom mors uttak og fars uttak/utsettelse. Foreldrene unngår altså å miste opptjente foreldrepenger.

Dagens krav om at søknad om utsettelse må fremmes før utsettelsen har ført til at en del fedre har mistet retten til å ta ut hele eller deler av fedrekvoten. Flere av høringsinstansene mener dette kan løses ved å bedre informasjonen til foreldrene. Til dette vil departementet bemerke at NAV gir informasjonen om reglene i ulike kanaler. Fedre får blant annet et brev når det gjenstår fire uker av mors foreldrepengeperiode. Der får han en påminnelse om at han må sende inn søknad om foreldrepenger. På nav.no finnes det informasjon om søknadsfrister. Der er det også en uttaksplanlegger slik at foreldrene kan planlegge for foreldrepengeperioden. Både i den generelle informasjonen på hjemmesidene og i uttaksplanleggeren på nav.no opplyser NAV om frister for far til å søke om foreldrepenger og om utsettelse av foreldrepengene. NAV gir også informasjon på sin Facebook-side. Til tross for stadig forbedret informasjon fra NAVs side er det likevel noen fedre som ikke fanger opp informasjonen, og som søker om utsettelse for sent. De mister dermed foreldrepengedager de har opptjent rett til. Departementet mener at uten fjerning av regelen om sammenhengende uttak, er det ikke mulig å hindre tilfeller av at foreldre mister sin opptjente rett til foreldrepenger.

Det vil være en forenkling for foreldre om regelen om sammenhengende uttak faller bort. Foreldre slipper da å søke om utsettelse og de kan melde fra til NAV når de ønsker å ta ut foreldrepenger. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener det vil effektivisere ordningen vesentlig dersom det ikke stilles krav til hva forelderen gjør i den perioden vedkommende ønsker å utsette foreldrepengeuttaket. NAV vil slippe å passe på om en av foreldrene er stønadsmottaker til enhver tid, eventuelt om vilkårene for utsettelse er til stede. Endringen vil gi økt mulighet for automatisering, og dermed effektivisering, av saksbehandlingen i NAV.

For NAV betyr fri utsettelse således at etaten ikke trenger å kontrollere hva foreldrene gjør når de ikke mottar foreldrepenger. Det er en forenkling at etaten slipper å innhente dokumentasjon og vurdere om vilkår for utsettelse er oppfylt. For eksempel trenger ikke NAV å kontrollere at forelderen som skal utsette er i arbeid på heltid. Etaten trenger heller ikke å holde oversikt over om en av foreldrene er stønadsmottaker eller har fått innvilget utsettelse, eller om det er et brudd i stønadsperioden slik at dager faller bort.

4.3.2 Generelt om mulige konsekvenser av fri utsettelse av foreldrepenger

Foreldrene kan med fri utsettelse av foreldrepenger innen en periode på tre år selv bestemme når de vil ta ut foreldrepenger. For arbeidstakere må uttaket skje innenfor rammene av arbeidsmiljøloven. Foreldre får altså større mulighet til å tilpasse foreldrepengeuttaket til aktiviteter som arbeid, studier og næringsaktivitet.

Hva foreldre vil velge er usikkert. Fleksibiliteten og muligheten for tilpasninger er allerede god for personer som er i arbeid; foreldre kan utsette hvis de går ut i heltidsarbeid eller gradere hvis de går ut i deltidsarbeid.

En god del fedre utsetter sitt uttak (se punkt 2.2), mens mange mødre tar ulønnet permisjon (se punkt 2.3). Disse mulighetene vil bestå uendret.

Foreldre som går ut i deltidsarbeid, vil med regelendringen få mulighet til å utsette foreldrepengene. Flere kvinner enn menn arbeider deltid. Flere av disse kvinnene vil dermed få mulighet til å utsette. I dag er det imidlertid svært få kvinner som benytter seg av fleksibiliteten i ordningen gjennom oppstykking av sin betalte permisjon eller gradering. Hovedbildet er at kvinner tar ut sine foreldrepenger sammenhengende, eventuelt forlenget med ulønnet permisjon. Med forslaget utvides denne gruppens mulighet til å utsette uttak av foreldrepenger. Spørsmålet er i hvor stor grad gruppen vil respondere på muligheten. Vesentlig flere kvinner enn menn jobber deltid. Kvinner utsetter omtrent ikke, og de graderer i svært liten grad. Det er ikke grunn til å tro at kvinner i større grad skal ønske å utsette foreldrepengene eller å ta mer ulønnet permisjon som følge av endringen. I utgangspunktet er det således ikke grunn til å tro at kvinner i vesentlig grad vil endre uttaksmønster eller at mange flere kvinner vil benytte seg av denne muligheten hvis det blir adgang til utsetting også ved å gå ut i deltidsarbeid. Det store flertall av menn arbeider heltid, og kan altså utsette foreldrepengene i dag hvis de går ut i heltidsarbeid. Gitt dette mønsteret og sett i lys av de mulighetene som allerede finnes til fleksibelt uttak og ulønnet permisjon, synes det rimelig å legge til grunn at vi neppe vil se vesentlige endringer i uttaksmønster og/eller lengre fravær fra arbeidslivet.

Hvis foreldre utsetter foreldrepengene uten å arbeide under utsettelsen, kan dette gi svakere tilknytning til arbeidslivet, i det minste for en periode. En utsettelse innebærer imidlertid bare at man først tar ut ulønnet permisjon og deretter tar ut foreldrepengene på et senere tidspunkt. Foreldre har allerede rett til ulønnet permisjon. De kan altså i dag først ta ut foreldrepenger for deretter å ta ulønnet permisjon. Nå blir det også mulig å ta ulønnet permisjon for deretter å ta lønnet permisjon. Departementet antar at adgangen til fri utsettelse ikke vil føre til økt bruk av ulønnet permisjon. Dette fordi retten til ulønnet permisjon er en mulighet alle allerede har, og som det ikke foreslås endringer i. Retten til ulønnet permisjon har heller ingen sammenheng med at flere, eksempelvis deltidsansatte, kan utsette foreldrepengene hvis de går ut i deltidsarbeid.

Tiltaket kan påvirke arbeidsgivere på andre måter. På den ene siden kan muligheten for utsettelse ved deltidsarbeid gjøre det enda lettere for arbeidstakere å tilpasse uttak av foreldrepenger til arbeidsgivers behov. På den annen side vil man med fri utsettelse kunne ta ut foreldrepenger over en lengre tidsperiode, noe som kan gi økt knapphet av arbeidskraft og være en ulempe for arbeidsgivere. Det er imidlertid vanskelig å fastslå graden av dette og i hvor stort omfang det vil slå til. Økt fleksibilitet for ansatte som arbeider deltid betyr ikke nødvendigvis lengre fravær fra arbeidslivet; allerede i dag kan foreldre ta ulønnet permisjon i forlengelsen av den lønnede permisjonen, og slik forlenge permisjonstiden. Det er også rimelig å legge til grunn at de aller fleste foreldre er avhengige av å opprettholde inntekten, og ikke kan ta lengre perioder uten lønn.

Forslaget reiser spørsmålet om hvor mye fleksibilitet det bør være innenfor foreldrepengeordningen. Det kan hevdes at både mor og far av likestillingshensyn bør komme tidlig inn i omsorgen for barnet, og ikke utsette uttaket lengst mulig. Norsk Kvinnesaksforening og Likestillingssenteret KUN er opptatt av dette poenget i høringen. Her vil departementet bemerke at reglene allerede åpner for utsettelse når forelderen går ut i heltidsarbeid, noe mange fedre benytter seg av. Ved fri utsettelse kan foreldre som arbeider deltid (oftest mødre) få samme mulighet til å gå tilbake til arbeidslivet for en periode før de fortsetter foreldrepengeuttaket. Endringen kan også føre enkelte kvinner raskere tilbake til inntektsgivende arbeid.

Det er allerede mange kvinner som velger å ta ut ulønnet permisjon. Dette er ikke gunstig for dem med tanke på opptjening til nye ytelser, som for eksempel sykepenger. Departementet antar som omtalt over at adgangen til fri utsettelse ikke vil føre til økt bruk av ulønnet permisjon. Hvis flere likevel skulle velge å utsette foreldrepengene uten å arbeide, kan flere komme i en situasjon der de ikke har rett til sykepenger eller få en lavere ytelse (se også punkt 4.3.5). Vi har for øvrig ikke grunnlag for å si at regelendringene vil føre til at flere får lengre fravær fra arbeidslivet samlet sett. (Se noe nærmere om dette i punkt 4.3.4.)

Hvis barnet ikke bruker barnehage, har foreldrene rett til kontantstøtte fra og med måneden etter at barnet fyller ett år og til og med måneden før barnet fyller to år. Hvis fraværet fra arbeidslivet samlet sett er som før, er det ikke grunnlag for å forvente endringer i etterspørselen etter henholdsvis kontantstøtte eller barnehage.

4.3.3 Særlig om konsekvenser for arbeidsgivere

4.3.3.1 Innledning

Tema for denne lovproposisjonen er endringer i retten til å utsette foreldrepenger etter folketrygdloven. I punkt 4.3.3.2 omtaler departementet de forslagene til endring i folketrygdloven som er av særlig betydning for arbeidsgivere og sammenholder dem med dagens regler.

De fleste som utsetter foreldrepengene, vil være i arbeid som vanlig mens de utsetter. Etter utsettelsen skal foreldrepengene tas ut. Da må en forelder som er arbeidstaker, ha permisjon fra sin arbeidsgiver. Her kommer reglene i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) til anvendelse. I hvilke tilfeller arbeidstakeren har rett til fri fra arbeidet reguleres ikke av folketrygdloven, men av arbeidsmiljøloven. Retten til permisjon vil fortsatt være et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som reguleres av arbeidsmiljøloven. Departementet foreslår ikke endringer i arbeidsmiljøloven. Det betyr at fristene for varsling av arbeidsgiver i forkant av permisjonen vil gjelde som før. Eventuelle begrensninger i retten til å ta ut foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven vil også fortsatt gjelde. Selv om departementet ikke foreslår endringer i arbeidsmiljøloven, omtales likevel disse reglene fordi retten til uttak av foreldrepenger etter folketrygdloven henger sammen med retten til permisjon etter arbeidsmiljøloven. Forholdet til arbeidsmiljøloven er omtalt i punkt 4.3.3.3.

4.3.3.2 Forslagene til endringer i folketrygdloven sammenholdt med dagens regler

Innledning

Departementet vil innledningsvis presisere at alle som arbeider heltid, i dag har full mulighet etter folketrygdloven til å utsette foreldrepengeuttaket. Foreldre kan altså arbeide heltid for senere å ha permisjon for å ta ut foreldrepenger, eventuelt med flere avbrudd fra arbeidet hvis permisjonen stykkes opp. Med departementets forslag får personer som arbeider deltid den samme muligheten til å utsette foreldrepengene som allerede er innført for personer som arbeider heltid.

Departementet presiserer også at forslaget gjelder hvilken adgang folketrygdloven skal gi foreldre til å utsette foreldrepengene, ikke når foreldrepengene skal tas ut. Selve uttaket av foreldrepenger reguleres ikke direkte i bestemmelsene departementet foreslår endret nå. Foreldrepengeuttak forutsetter at forelderen ikke er i arbeid. For arbeidstakere betyr det at forelderen må få permisjon fra sin arbeidsgiver. I hvilke tilfeller arbeidstakeren har rett til fri fra arbeidet reguleres ikke av folketrygdloven, men av arbeidsmiljøloven. Se omtale i punkt 2.4 og 4.3.3.3.

For arbeidsgivere vil særlig følgende endringer i folketrygdloven ved fri utsettelse av foreldrepenger være av relevans:

• Fjerning av regelen om at stønadsperioden løper sammenhengende, jf. § 14-10 sjuende ledd

• Fjerning av de ulike grunnlagene for utsettelse i § 14-11

• Fjerning av kravet i § 14-11 om at det må foreligge skriftlig avtale med arbeidsgiver i forkant av utsettelsen

Om fjerning av regelen om at stønadsperioden løper sammenhengende

Bestemmelsen om at stønadsperioden løper sammenhengende vil fjernes hvis det blir innført fri adgang til utsettelse. Det innebærer at kravet om at mor eller far må være stønadsmottaker til enhver tid for å unngå å miste foreldrepengedager, faller bort. For foreldre som arbeider heltid, har imidlertid kravet til sammenhengende uttak liten betydning i dag. De kan fritt utsette mens de er i arbeid på heltid, og de har etter folketrygdloven full mulighet til å stykke opp uttaket som de ønsker. I praksis gjelder altså folketrygdlovens krav til sammenhengende uttak ikke for dem. Departementet vil understreke at kravet til sammenhengende uttak rammer fedre som vil utsette på grunn av heltidsarbeid, men med et opphold mellom mors foreldrepengeuttak og fars utsettelse. Disse fedrene mister foreldrepenger i dag hvis de ikke har søkt om utsettelse i tide. Men i relasjon til arbeidsgivere har kravet til sammenhengende uttak i praksis ikke betydning for heltidsarbeidende i dag; disse kan etter folketrygdloven utsette som de ønsker.

Flere høringsinstanser har uttrykt bekymring for hva oppheving av bestemmelsen om sammenhengende uttak vil bety for dem, se punkt 4.2. KS skriver blant annet at departementets forslag kan forstås slik at arbeidstaker under en foreldrepermisjon, uavhengig av arbeidsgivers behov, kan gå inn og ut av foreldrepermisjon i løpet av en treårsperiode. KS er også bekymret for at noen arbeidstakere vil plukke dager/perioder ved uttak av foreldrepermisjon og velge å ikke ta ut foreldrepermisjon i de arbeidsfrie periodene, og påpeker at dette vil få både økonomiske og bemanningsmessige konsekvenser for kommunesektoren.

Departementet påpeker at dagens krav i folketrygdloven til sammenhengende uttak i praksis ikke gjelder for personer som arbeider heltid; folketrygdloven setter ikke begrensninger med hensyn til utsettelse for denne gruppen i dag. De har mulighet til å utsette foreldrepengene så mange ganger de ønsker. Fri utsettelse innebærer dermed ikke utvidet rett til oppstykket uttak sammenlignet med i dag.

Retten til å utsette blir altså ikke utvidet for ansatte som går ut i heltidsarbeid. De får med departementets forslag ikke noen større mulighet enn i dag til å utsette sitt foreldrepengeuttak. Det nye er at antallet ansatte som kan utsette øker, ettersom også ansatte som går ut i deltidsarbeid får mulighet til dette.

Flere av arbeidstakerorganisasjonene er også bekymret for at det vil oppstå problemer i virksomheter som praktiserer arbeidstidsordninger som innebærer arbeidsfrie perioder, for eksempel der arbeidstakere jobber turnus eller skift.

Igjen understreker departementet at retten til å utsette foreldrepengene ikke blir utvidet for personer i heltidsarbeid. Folketrygdloven vil fortsatt, som i dag, gi dem mulighet til å utsette mens de arbeider heltid.

Departementet påpeker imidlertid at arbeidsmiljøloven, som i dag, kan innebære begrensninger når det gjelder retten til å ta permisjon. Se omtale i punkt 2.4 og 4.3.3.3.

Om fjerning av de ulike grunnlagene for utsettelse i § 14-11

Gjeldende § 14-11 i folketrygdloven gir unntak fra bestemmelsen i § 14-10 sjuende ledd om at stønadsperioden løper sammenhengende. § 14-11 gir adgang til å utsette foreldrepengeuttaket i enkelte tilfeller, for eksempel arbeid på heltid. Ved fri adgang til utsettelse vil det ikke være behov for å liste opp grunnlag for når foreldrepenger kan utsettes, og listen vil tas bort fra bestemmelsen. For arbeidsgivere vil endringen bety at ikke bare arbeidstakere som arbeider heltid kan utsette; deltidsarbeidende får samme mulighet.

Om fjerning av kravet om at det må foreligge skriftlig avtale med arbeidsgiver i forkant av utsettelsen

I dag har folketrygdloven § 14-11 krav om at en forelder som skal utsette på grunn av heltidsarbeid, må legge fram skriftlig avtale med arbeidsgiver om at forelderen skal være i arbeid på heltid. Dokumentasjonskravet gjelder ikke selve permisjonsuttaket, men skal bekrefte at forelderen er i arbeid på heltid under utsettelsen. Dette kravet vil falle bort når foreldrepengene kan utsettes uten vilkår. For retten til å utsette foreldrepenger har ikke arbeidsavtalen betydning utover at den skal dokumentere at forelderen skal jobbe heltid i perioden hun/han skal utsette uttaket. NAV innhenter heller ikke noen avtale i dag, men kontrollerer mot Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret at forelderen er arbeidstaker i 100 prosent stilling. I folketrygdloven og fra NAVs side er derfor ikke kravet om avtale med arbeidsgiver av betydning som annet enn et dokumentasjonskrav slik at NAV kan vurdere om vilkåret om heltidsarbeid er oppfylt.

Dagens krav til avtale gjelder altså (dokumentasjon av) utsettelsen. Når foreldrepengene faktisk skal tas ut, vil fortsatt være et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver innenfor rammene av arbeidsmiljøloven.

4.3.3.3 Forholdet til arbeidsmiljøloven

Denne proposisjonen foreslår å utvide adgangen etter folketrygdloven til å utsette foreldrepengene. Utsettelse og senere uttak av foreldrepenger henger imidlertid sammen med retten til permisjon etter arbeidsmiljøloven; foreldre som er i arbeid må ha permisjon for å kunne ta ut foreldrepenger.

I hvilke tilfeller arbeidstakeren har rett til fri fra arbeidet reguleres ikke av folketrygdloven, men av arbeidsmiljøloven. Departementet foreslår ikke endringer i retten til permisjon etter arbeidsmiljøloven. Dette vil fortsatt være et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som reguleres av arbeidsmiljøloven. Se omtale i punkt 2.4 av arbeidsmiljølovens regler og praksis fra Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven. For eksempel vil varslingsfristene etter arbeidsmiljøloven § 12-7 gjelde som før.

Der det oppstår konflikt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om permisjonsuttaket, kan saken bringes inn for Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven. Departementet gjør her særlig oppmerksom på nemndas praksis når det gjelder uttak av permisjon for ansatte i skift- eller turnusordninger. Praksis er tydelig på at arbeidsgiver kan motsette seg at arbeidstakeren stykker opp permisjonen ved å «plukke» arbeidsperioder for å forlenge den effektive permisjonstiden. Departementets forslag i denne proposisjonen endrer ikke dette.

4.3.3.4 Departementets oppsummering og konklusjon

På denne bakgrunn kan ikke departementet se at endringene i folketrygdloven vil innebære vesentlige endringer for arbeidsgiverne, utover at antall ansatte som kan utsette økes fordi også personer i deltidsarbeid får mulighet til dette. Departementet har ikke grunnlag for å anslå hvor mange som går ut i arbeid på deltid som vil benytte seg av adgangen til å utsette foreldrepengene. Vi vet imidlertid at i dag er det i all hovedsak menn som utsetter. Et fåtall menn jobber deltid. Det kan tyde på at antallet som ønsker å utsette foreldrepengene ved deltidsarbeid, ikke vil være høyt.

Reglene for utsettelse ved heltidsarbeid har vært uendret i mer enn ti år. De behovene for endring som har vært meldt til departementet, har dreid seg om at fedre mister foreldrepenger fordi de ikke har søkt om utsettelse i tide. I tillegg har det kommet noen henvendelser fra foreldre som ønsker å utsette av andre grunner. Departementet har ikke fått signaler om at reglene skaper problemer for arbeidsgivere. Departementet understreker at departementets forslag ikke innebærer endringer for alle som arbeider heltid; de får altså ikke utvidede rettigheter til å utsette etter folketrygdloven.

Vi vet at om lag halvparten av fedrene benytter seg av adgangen til å utsette foreldrepengeuttaket ved heltidsarbeid. Det tyder på at arbeidstaker og arbeidsgiver i mange tilfeller kan ha felles interesser i et fleksibelt uttak, og man vil komme fram til en avtale. Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver ikke blir enige om permisjonsuttaket, kan saken bringes inn for Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven. Det lave antall saker i nemnda kan tyde på at både arbeidsgiver og arbeidstaker stort sett ser mulighetene til fleksibilitet som et gode.

Som utgangspunkt kan altså alle som går ut i heltidsarbeid, utsette foreldrepengene i dag; folketrygdloven gir dem den muligheten. Selve uttaket av permisjon må imidlertid skje innenfor rammene av arbeidsmiljøloven. Det betyr blant annet at arbeidstaker må varsle om permisjonen innenfor fristene i arbeidsmiljøloven § 12-7. Dersom det er uenighet mellom partene om hvordan permisjonen skal tas ut, kan de bringe saken inn for tvisteløsningsnemnda. Departementet understreker at arbeidsmiljøloven og begrensninger som følger av praksis fra nemnda, vil gjelde som før.

Ved omlegging til en mer fleksibel foreldrepengeordning i 2007 uttalte departementet at reguleringen i folketrygdloven langt på vei ble begrenset til en ren utbetalingsregel. Se punkt 7.6.6 i Ot.prp. nr. 104 (2004–2005) Om lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon). Adgang til utsettelse uten vilkår forsterker foreldrepengeordningen som en rett til utbetaling for foreldre som er i permisjon for å ta seg av barnet sitt.

For øvrig kan dagens foreldrepengeregler i noen tilfeller være til hinder for løsninger både arbeidstaker og arbeidsgiver ønsker siden det ikke er mulig å utsette foreldrepenger ved deltidsarbeid.

Adgangen til utsettelse ved heltidsarbeid i 2007 fikk mye større betydning for arbeidsgiverne enn endringen departementet foreslår nå. Det er først og fremst andre grupper enn de som er i arbeid som vil få nye rettigheter med forslaget. Bortsett fra at også deltidsarbeidende nå får mulighet til å utsette foreldrepengene, slik at det samlede antallet arbeidstakere som kan utsette blir høyere, kan ikke departementet se at forslaget i særlig grad vil få betydning for arbeidsgiverne.

4.3.4 Konsekvenser for kvinners tilknytning til arbeidslivet

Dagens uttaksmønster er at mødre tar ut størstedelen av foreldrepengeperioden og at en del mødre tar ulønnet permisjon i tillegg, se punkt 2.3.

I dag kan foreldre ta ut lønnet permisjon for deretter å ta ulønnet permisjon. Med departementets forslag blir det mulig å ta ulønnet permisjon først og deretter fortsette foreldrepengeuttaket, eventuelt ta ut foreldrepenger i flere bolker. Det er ikke åpenbart at kvinner vil ha noen fordel ved å velge en slik løsning.

Med fri utsettelse vil også kvinner som arbeider deltid ha mulighet til å utsette foreldrepengene, noe de ikke kan i dag. Hvis de benytter seg av muligheten, er de i arbeid under utsettelsen, noe som ikke er negativt i et likestillingsperspektiv.

I høringen uttaler Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet at det at forslaget gir deltidsarbeidende, som i stor grad er kvinner, de samme mulighetene som heltidsarbeidende, vil kunne bidra til å fremme likestilling.

Unio slutter seg til departementets syn i høringsnotatet om at fri utsettelse av foreldrepenger ikke vil føre til en svakere tilknytning til arbeidslivet. Unio viser til at foreldrene allerede har mulighet til å ta permisjon uten lønn og mener at endringen derfor kun vil bidra til den samme friheten i den tidlige fasen av foreldrepermisjonen.

Arbeidsgiverforeningen Spekter uttaler at det isolert sett er gunstig at man trer inn i arbeid. For Spekter er det likevel viktigere at myndighetene i sin regelverksutvikling stimulerer til ordninger som bidrar til at flere velger å arbeide heltid heller enn deltid. Etter Spekters vurdering bidrar dette forslaget ikke til det, men sementerer heller en praksis der heltid erstattes av deltid.

Departementet kan ikke se at økt adgang til utsettelse skal føre til at kvinner har økt bruk av deltid eller lengre fravær fra inntektsgivende arbeid samlet sett.

Generelt utøver kvinner i større grad enn menn omsorg for barn. De tar blant annet ut en større del av foreldrepengeperioden enn menn. Potensielt kan derfor en mer fleksibel rett til permisjon føre til at det blir noe mindre attraktivt å ansette kvinner.

Departementet kan etter en samlet vurdering ikke se at forslaget skal ha negativ innvirkning på kvinners tilknytning til arbeidslivet.

4.3.5 Mulige uønskede tilpasninger for rett til nye ytelser

Fri adgang til å utsette foreldrepengene gir foreldrene større mulighet til å velge når de vil ta ut foreldrepenger. Det kan åpne for at foreldre velger å ta ut foreldrepenger i perioder de har liten eller ingen arbeidsinntekt. Departementet kan i utgangspunktet ikke se at dette skulle være uheldig. Foreldrene får ikke mer utbetalt i foreldrepenger enn de har opptjent rett til.

Departementet vil også peke på at foreldre allerede i dag har mulighet til å tilpasse uttaket. En næringsdrivende som arbeider mye og tjener mye om sommeren, kan utsette uttaket til perioder han ikke har arbeid. Hvis virksomheten er svært redusert i vinterhalvåret, men han må arbeide noe, kan han gradere uttaket. Han kan for eksempel arbeide i 10 prosent stilling og motta 90 prosent foreldrepenger.

Departementet ser at forslaget muligens kan gi en viss åpning for uønskede tilpasninger for å tjene opp rett til nye ytelser. Perioder med mottak av foreldrepenger er likestilt med yrkesaktivitet ved opptjening av sykepenger og av foreldrepenger til et eventuelt nytt barn. Økt mulighet til utsettelse av foreldrepengene gir en mulighet til å strekke uttaket ut i tid. Foreldrepenger kan dermed i prinsippet danne grunnlag for opptjening til andre ytelser, og foreldrene vil ha noe bedre mulighet enn i dag til å gjøre slike tilpasninger. For de vanligste tilfellene, der begge foreldre har opptjent rett til foreldrepenger og de velger 100 prosent dekning, vil det imidlertid ikke bli mulig å tjene opp nye foreldepenger basert utelukkende på utsatt uttak av foreldrepenger for det første barnet:

For å få rett til foreldrepenger må man ha vært yrkesaktiv i minst seks av de ti siste månedene før uttaket av foreldrepenger tar til, eller ha mottatt foreldrepenger eller annen ytelse i samme tidsrom. Det vanligste er at begge foreldre har opptjent rett til foreldrepenger slik at de må dele perioden. I slike tilfeller kan mor maksimalt ta ut 31 uker med foreldrepenger etter fødsel. Hun kan ikke utsette de seks første ukene etter fødselen. Det vil si at mor maksimalt kan utsette 25 uker, altså under seks måneder. Mor har dermed ikke mulighet til å utsette foreldrepengene for deretter å opptjene foreldrepenger utelukkende basert på mottatte foreldrepenger for forrige barn. Hun må eventuelt kombinere mottak av foreldrepenger med arbeid eller motta andre livsoppholdsytelser for å tjene opp rett til nye foreldrepenger.

Hvis foreldrene har valgt 80 prosent dekning, kan mor maksimalt ta ut 37 uker med foreldrepenger etter fødsel. De første seks ukene etter fødsel kan ikke utsettes. Dermed kan mor maksimalt utsette 31 uker, om lag sju måneder. I slike tilfeller kan det være mulig for mor å tilpasse uttaket slik at hun tjener opp rett til foreldrepenger til neste barn. Hun må i så fall planlegge uttaket svært godt. Hvis mor føder før termin, risikerer hun at hun ikke oppfyller kravet om inntekt i seks av de siste ti månedene. Dermed får hun heller ikke foreldrepenger for barn nummer to. En slik tilpasning forutsetter altså god planlegging fra foreldrenes side. Det forutsetter også at de velger 80 prosent dekning, som gir lavere samlet utbetaling fra folketrygden enn 100 prosent-alternativet. I tillegg må familien i store deler av permisjonstiden for første barn klare seg uten inntekt fra mor.

Hvis bare mor har opptjent rett til foreldrepenger, kan hun ta ut hele perioden. Har hun valgt 100 prosent dekning, kan hun ta ut 46 uker etter fødsel. De første seks ukene etter fødsel kan ikke utsettes, og mor kan dermed maksimalt utsette 40 uker, altså om lag 9 måneder. Hvis mor planlegger å få et nytt barn, kan hun i teorien utsette en del av foreldrepengeperioden og ta ut resten når hun oppdager at hun er gravid på nytt. I så fall må hun være uten inntekt i størstedelen av sin første foreldrepengeperiode.

Hvis foreldre benytter adgangen til å utsette foreldrepengeuttaket uten å arbeide, kan det ha konsekvenser for deres opptjening til og beregning av andre ytelser etter folketrygdloven. Ulønnet permisjon gir for eksempel ikke opptjening til sykepenger. En rekke ytelser beregnes ut fra inntekt de tre siste årene. Hvis man utsetter foreldrepengene uten å ha annen inntekt, vil den totale inntekten det aktuelle året bli lavere. Dette kan blant annet få konsekvenser ved utmåling av ytelser i årene etter. Det er dermed en risiko for at opptjening til enkelte ytelser etter folketrygdloven blir redusert eller faller bort for foreldre som utsetter foreldrepengeuttaket uten å arbeide under utsettelsen.

4.4 Departementets forslag

Departementet foreslår endringer i retten til å utsette foreldrepenger. Dagens regler er ikke godt nok tilpasset at familier er i ulike situasjoner og kan ha ulike behov. Fri utsettelse vil være en prinsipiell endring som innebærer å fjerne alle vilkår knyttet til hva foreldrene gjør når de ikke mottar foreldrepenger. I tillegg til økt fleksibilitet for foreldrene, legger departementet vekt på at endringene vil hindre nye tilfeller av at foreldre mister opptjente rettigheter. Et annet viktig moment er at reglene blir enklere for foreldrene og for NAV.

Departementet har merket seg innvendingene fra arbeidsgiversiden, men viser til at heltidsarbeidende allerede har samme adgang til å utsette som departementet nå foreslår å gi dem som arbeider deltid. Uttak av permisjon vil, som i dag, skje innenfor rammene av arbeidsmiljøloven.

Departementet viser for øvrig til vurderingene i punkt 4.3.

Departementet foreslår på denne bakgrunnen å oppheve folketrygdloven § 14-10 sjuende ledd om at stønadsperioden løper sammenhengende. Videre foreslår departementet å fjerne vilkårene for utsettelse i § 14-11 slik at foreldrepengene kan utsettes uavhengig av årsaken til utsettelsen.