3 Referat fra forhandlingsmøte 15. mai kl. 14:15

Fra jordbrukets forhandlingsutvalg: Bartnes, Ianssen, Skallerud, Skorge, Bustnes, Lundstein, Stabbetorp, Huus, Agerup, Furuberg, Lofthus, Godli, Norland, Warlo, Meisfjord, Løvstad.

Fra Statens forhandlingsutvalg: Forsell, Glosli, Søyland, Helgen, Gjølberg, Grotli, Orlund, Rød, Lothe, Krekling, Skjeflo, Kvam, Killingland, Voigt-Hanssen.

Forsell viste til kontakten som hadde vært mellom partene etter at staten hadde lagt fram sitt reviderte tilbud 14. mai, og ga ordet til jordbrukets forhandlingsleder. Bartnes sa at jordbruket ikke lenger var i stand til å opptre samlet og ga ordet til Furuberg. Furuberg viste til krav og tilbud, jordbrukets arbeidsdokument av 8. mai og statens reviderte tilbud av 14. mai. Hun meddelte at Norsk Bonde- og Småbrukarlag valgte å bryte forhandlingene om ny jordbruksavtale. Hun overleverte deretter en ensidig dagsprotokoll som vedlegges referatet.

Forsell spurte, med henvisning til Hovedavtalen, om Jordbrukets forhandlingsutvalg kunne bekrefte at staten hadde gjort det som var mulig for å finne grunnlag for felles opptreden på organisasjonenes side. Bartnes og Furuberg bekreftet at staten hadde opptrådt i samsvar med Hovedavtalen.

Forsell konstaterte at det ikke var mulig å komme fram til avtale med et samlet jordbruk. Forsell spurte om Norges Bondelags holdning, og Bartnes sa at Norges Bondelag ønsket å gå videre i forhandlingene. Norsk Bonde- og Småbrukarlag forlot deretter møtet.

Møtet var slutt kl 14.30.

Statens og Norges Bondelags forhandlingsutvalg gjennomgikk deretter utkast til sluttprotokoll og fordeling. Forsell konstaterte at det var inngått ny jordbruksavtale mellom staten og Norges Bondelag.

Møtet var slutt kl 18:45.

Undervedlegg a

Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Dagsprotokoll av 15. mai 2015

Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til Jordbrukets krav i arbeidsdokument av 24. april, Statens tilbud av 5. mai, Jordbrukets arbeidsdokument av 8. mai og Statens reviderte tilbud av 14. mai, samt de prosesser som er ført mellom partene.

Jordbrukets krav ville gitt bøndene øke inntektsmuligheter på 24.000 kroner pr. årsverk. I det reviderte tilbudet tilbys jordbruket 10.400 kroner pr. årsverk. For andre grupper forventes en inntektsutvikling på 16.000 kroner i 2016.

I Innst. 285 S (2013–2014) om jordbruksoppgjøret 2014 uttalte næringskomiteen:

«Komiteen mener det er avgjørende at utøverne i landbruket skal kunne ha en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper slik Stortinget har forutsatt. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er enig i at regjeringens forslag til Stortinget sikrer jordbruket en gjennomsnittlig inntektsvekst på linje med andre grupper fra 2014/2015, og er i tråd med gjeldende inntektsmålsetting. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har funnet grunn til ytterligere forbedringer i inntektsmulighetene for årets jordbruksoppgjør, for blant annet å styrke grunnlaget for rekruttering til næringen og økt matproduksjon.»

Ved fjorårets oppgjør tilbød Regjeringen prosentvis lik inntektsutvikling som andre grupper. Ved Stortingets behandling ble budsjettmidlene økt med 250 mill. kroner for å styrke grunnlaget for rekruttering til næringen og økt matproduksjon. I år tilbød staten opprinnelig prosentvis svakere inntektsutvikling enn andre grupper. I Statens reviderte tilbud er dette justert opp til prosentvis lik inntektsutvikling som andre grupper. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger imidlertid til grunn at inntektsmulighetene må forbedres ytterligere for å styrke grunnlaget for rekruttering til næringen og økt matproduksjon.

Stortingsflertallet bestående av KrF, V, Ap og Sp uttalte ved fjorårets oppgjør at:

«...reell økt sjølforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utformingen av landbrukspolitikken.»

Budsjettmidler er avgjørende for å ha virkemidler som stimulerer til økt utnyttelse av norske arealressurser. Vi konstaterer at Staten i sitt reviderte tilbud ikke styrker budsjettmidlene sammenlignet med gjeldende bevilgning. Realverdien av budsjettmidlene går dermed ned. Det tas ikke grep for å styrke de virkemidlene som er tilgjengelige for å stimulere små og mellomstore bruk til økt matproduksjon med grunnlag i norske ressurser. Økt kornproduksjon er avgjørende for norsk selvforsyning, og Jordbrukets krav prioriterte styrket lønnsomhet i kornproduksjon. Statens reviderte tilbud svarer ikke på denne utfordringen.

I Jordbrukets krav er det skissert gode tiltak for å stimulere til mer klimavennlig og bærekraftig matproduksjon med fokus på bruk av norske jordbruksarealer og beiteressurser. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag kan ikke se at Statens tilbud tar tilstrekkelige grep for å bidra til å løse klimautfordringene.

Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til de forhandlinger som er gjennomført, og mener Statens reviderte tilbud ikke svarer tilstrekkelig på Stortingets målsettinger for norsk landbruk. Vi konstaterer at avstanden mellom partene er for stor. Det gjelder særlig den økonomiske rammen. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag kan ikke ta ansvar for et oppgjør som ikke legger til rette for å styrke grunnlaget for rekruttering til næringen og økt matproduksjon.