6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Innledning

I utformingen av avtalen har partene særlig lagt vekt på avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene av 28. mai 2014 og Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2014, jf. Innst. 285 S (2013–2014).

Moderasjon

Mens inntektsveksten i jordbruket i 2015 er beregnet til 8,7 pst., har moderasjon preget årets lønnsoppgjør. En lønns- og inntektsutvikling mer i tråd med utviklingen hos våre handelspartnere er nødvendig i den omstillingen av økonomien som er påbegynt. Bedre konkurransekraft er avgjørende for å sikre arbeidsplasser og utvikle ny framtidsrettet næringsaktivitet i Fastlands-Norge.

Lønnsveksten i Norge er på vei nedover. LO/NHO-oppgjøret og statsoppgjøret ga enighet om en ramme på 2,7 pst. for 2015. Det er lavere enn SSBs anslag for lønnsveksten så sent som midt i mars. Det er grunn til å tro at utviklingen med lavere lønnsvekst enn tidligere fortsetter i 2016, som årets jordbruksoppgjør i hovedsak dreier seg om.

Konkurransekraft

Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for jordbruket og matindustrien. Importen av jordbruksprodukter er økende. Internasjonalt faller prisene på jordbruksprodukter. Det gjør at forskjellen mellom norske og internasjonale priser øker, selv om det varierer mellom produkter og markeder. Dette påvirker konkurransekraften, effekten av importvernet svekkes og behovet for råvareprisutjevning for RÅK-industrien øker.

Matsektorens konkurransekraft må være en viktig premiss for utformingen av jordbruksavtalene, både på kort og lengre sikt. Det er avgjørende for å opprettholde en høy hjemmemarkedsandel og målet om økt matproduksjon i Norge. Hensynet til matsektorens konkurransekraft, markedssituasjonen og behovet for prisnedskrivingsordninger over budsjettet, tilsier tilbakeholdenhet med prisøkninger. Internasjonalt pågår det forhandlingsprosesser om liberalisering av handel og begrensning av subsidier. Nasjonale rammebetingelser må utformes slik at jordbruket gradvis blir bedre i stand til å møte utfordringene.

Målene for politikken

I Sundvolden-plattformen sier Regjeringen bl.a. at hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Landbruket skal levere trygg kvalitetsmat. Virkemidlene skal innrettes slik at de bidrar til økt produksjon, og det skal arbeides for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Videre sier Regjeringen at den vil gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. Det skal satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer variert og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Landbruket skal styrkes gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger og oppheve begrensninger som hindrer effektiv utnytting av kapasiteten på enkeltbruk. Politikken skal innrettes på en slik måte at landbrukets sektoransvar for klima og miljø blir ivaretatt.

I avtalen har partene lagt vekt på avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene om de overordnede føringene for jordbrukspolitikken. I Innst. 285 S (2013–2014) skriver samarbeidspartiene bl.a.:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre av 28. mai 2014 om jordbruksoppgjøret 2014. Flertallet viser til at man der gav uttrykk for at samarbeidspartiene ønsker et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk med både store og små bruk i hele landet. Det er et mål at norsk landbrukspolitikk skal stimulere til økt matproduksjon, med intensjon om økt selvforsyning, blant annet av hensyn til norske forbrukere og av beredskapshensyn. Vilkårene for jordbruksdrift er forskjellige i ulike deler av landet, og jordbruket bidrar også til andre viktige samfunnsgoder enn mat, slik som ivaretakelse av norsk kulturlandskap, reiseliv og spredt bosetting. Flertallet mener det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene, som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.»

En samlet komité viser til at:

«…når nivået på kornprisene skal vurderes, må en legge til grunn et verdikjedeperspektiv. Fôrkornprisene må fastsettes i avveininger mellom lønnsomhet i fôrkornproduksjonen på den ene siden og hensynet til kostnadene i husdyrholdet på den andre.»

Et jordbruk med høyere produktivitet og lavere kostnader er et mer konkurransedyktig jordbruk som på en bedre måte kan møte framtida. Det er et viktig grunnlag for et fortsatt sterkt jordbruk over hele landet. De offentlige rammebetingelsene må utformes slik at bøndene kan utnytte produksjonskapitalen mer effektivt. I dimensjoneringen av de økonomiske virkemidlene mener Regjeringen det er viktig å prioritere bruk som har ressursgrunnlag til å være heltidsbruk og en arbeidsplass for profesjonelle utøvere.

Forenkling av virkemidlene

Regjeringen vil prioritere å styrke landbruket gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger. Det er nødvendig å forenkle systemet både av hensyn til effektivitet, legitimitet, forvaltning og oversiktlighet, men også av hensyn til en åpen og forståelig debatt om politikken. Det ble gjennomført 26 større og mindre forenklinger i fjorårets jordbruksoppgjør. I den inngåtte avtalen gjennomføres det ytterligere 14 forenklingstiltak.

Inntektsutvikling som andre grupper

Gode inntektsmuligheter er et viktig virkemiddel for å sikre tilstrekkelig rekruttering og å nå de landbrukspolitiske målene over tid. Jordbruksavtalen påvirker direkte bare en del av bøndenes inntektsdannelse. Nettoresultatet på hvert bruk er i stor grad resultat av aktiviteter og beslutninger hver enkelt bonde foretar. Inntektsutviklingen i jordbruket måles i forhandlingssammenheng ved at sektorinntekten i Totalkalkylen, normalisert regnskap, divideres på antall årsverk, og verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen legges til. Totalkalkylen er ikke egnet til å måle inntektsnivå i jordbruket. Inntekten er beregnet med grunnlag i registrerte størrelser (uten noen effektivitetsnormer) og er resultat av en rekke beslutninger de næringsdrivende selv rår over. Totalkalkylen er imidlertid egnet til å måle inntektsutviklingen over tid.

Inntektsutviklingen har alltid hatt avgjørende betydning for rammen i jordbruksoppgjørene. I sluttprotokollen viser partene til Innst. 285 S (2013–2014), hvor flertallet presiserer inntektsmålet:

«Komiteen mener det er avgjørende at utøverne i landbruket skal kunne ha en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper slik Stortinget har forutsatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er enig i at regjeringens forslag til Stortinget sikrer jordbruket en gjennomsnittlig inntektsvekst på linje med andre grupper fra 2014/2015, og er i tråd med gjeldende inntektsmålsetting.»

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har funnet grunn til ytterligere forbedringer i inntektsmulighetene for årets jordbruksoppgjør, for blant annet å styrke grunnlaget for rekruttering til næringen og økt matproduksjon.»

Årets tall viser en inntektsutvikling fra 2014 til 2015 som er klart sterkere enn avtalen med samarbeidspartiene la til grunn, bl.a. som følge av vesentlig sterkere reduksjon i rentekostnadene enn prognosert. Det gir en god illustrasjon på at et jordbruksoppgjør ikke kan bedømmes ut fra rammens størrelse isolert. Den underliggende kostnads- og produksjonsutviklingen, og prisutviklingen i sektorer som ikke lenger har målpris, har også vesentlig betydning for inntektsutviklingen. Det brukes også budsjettmidler over avtalen til kostnadssenkende tiltak, infrastruktur- og utviklingstiltak m.v., som ikke inntektsføres direkte i totalregnskapet. Noen av disse midlene har likevel stor direkte, og indirekte, betydning for inntektene på kort sikt. Andre har stor betydning for utviklingen over tid, og for måloppnåelsen i landbrukspolitikken.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er gjengitt i kapittel 3. Produksjonen i jordbruket har økt med 2 ½ pst. fra 2006–2015, iflg. Normalisert regnskap. Produksjonen av husdyrprodukter har økt med 6 ½ pst., mens produksjonen av planteprodukter er redusert med 7 pst. Fra 2014 til 2015 budsjetterer Budsjettnemnda med uendret produksjonsvolum samlet sett, bl.a. som følge av svikt i etterspørselen etter kylling.

Importen av landbruksvarer økte med vel 7 pst. fra 2013 til 2014, til et nivå på 51,3 mrd. kroner. Import som er i direkte konkurranse med norsk matproduksjon er imidlertid under halvparten av dette, og økte med 3,8 pst. i 2014. Det er fortsatt underdekning av norsk storfekjøtt, lam, korn og i grøntsektoren, men overskudd av egg og overkapasitet i kyllingproduksjon etter svikt i etterspørselen. Etter flere år med markedsoverskudd på svin, regnes det med markedsbalanse i 2015. Av samlet fôrbehov er i underkant av 80 pst. norskprodusert, mens importen av fôrråvarer er økende.

Siden 2006 er jordbruksarealet redusert med om lag 5 pst., hvorav 3,3 prosentpoeng kan knyttes til forbedret registrering som følge av overgang til digitale kart. Arealreduksjonen gjelder særlig korn og andre planteprodukter til menneskemat. De siste ti årene er arealet av åpen åker på Østlandet redusert med om lag 250 000 daa, mens arealet av eng og beite har økt med om lag 160 000 daa. En del følger av økt hold av ammeku og sau, en del produserer grovfôr for salg, og en del omlegging til gras har vært nødvendig for å redusere avrenning til vassdrag. Flere av disse tilpasningene kommer som resultat av prioriteringer i de siste årenes jordbruksavtaler.

Etter opptrappingen på 70-tallet nådde investeringsvolumet sitt laveste nivå tidlig på 2000-tallet. De siste 10 årene har investeringsvolumet variert rundt 8,5 mrd. 2013-kroner, med en budsjettert økning på 3,5 pst. fra 2014 til 2015. Jordbrukssektoren har i samme periode hatt en vekst i bruttoprodukt per timeverk på 4,4 pst. per år. Iflg. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene viste tilsvarende produktivitetsmål for norsk industri en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,6 pst. de siste 10 år. Gjennomsnittlig vekst i Fastlands-Norge var 1,1 pst.

Inntektsutviklingen

Totalkalkylen er et sektorregnskap som viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser. Siden dette er tall fra et sektorregnskap for selvstendig næringsdrivende, hvor inntektene varierer, er det behov for å vurdere inntektsutviklingen over noe tid.

Årets Totalkalkyle viser at sektorens gjennomsnittlige Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk økte med 7,6 pst. i 2014. For 2015 budsjetterer BFJ med en økning på 8,7 pst. Økte inntekter fra melk og kjøtt, pluss sterk reduksjon i rentekostnaden, er vesentlige årsaker til økningen. I flere år har det vært overproduksjon av svinekjøtt. For 2015 er det budsjettert med markedsbalanse. Iht. avtalesystemet har jordbruket det økonomiske ansvaret for overproduksjon for målprisprodukter, og i forhandlingssammenheng må det korrigeres for den klart forbedrede markedsbalansen i svinekjøttmarkedet. Korrigert for dette forholdet øker inntekten med 6,6 pst. både i 2013 og 2014, jf. figur 6.1.

Figur 6.1 viser inntektsutviklingen for jordbruket og gjennomsnittlig vekst i årslønn for lønnsmottagere. Årslønnsveksten i 2014 er hentet fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. For 2015 er forutsetningen fra LO/NHO- og statsoppgjøret på 2,7 pst. lagt til grunn. Det er to tideler lavere enn SSBs prognose i mars. Inntektsutviklingen i jordbruket fra 2014 til 2015 er klart sterkere både enn forutsatt i fjor, og i forhold til andre grupper.

Kilde: BFJ, DTBU og LO/NHO-oppgjøret 2015

Referansebrukene

Referansebrukene bygger på regnskapstall fra 2013 i NILFs driftsgranskinger, som Budsjettnemnda har regnet fram til 2015. Driftsgranskingsbrukene er valgt ut blant foretak over en minstegrense, mht. økonomisk driftsomfang, jf. kap. 3. Til forskjell fra Totalkalkylen, er avskrivningene i NILFs driftsgranskinger beregnet etter historiske kostnader, og lånt kapital godtgjøres med betalt nominell rente. I NILFs driftsgranskinger føres også etterbetalingen fra TINE på melkeprisen på utbetalingsåret, mens de i Totalkalkylen føres på produksjonsåret. Dette er to, av flere, årsaker til at en vil finne avvik i inntektsutviklingen mellom de to beregningssystemene.

Referansebrukene viser, i gjennomsnitt, en enda sterkere inntektsvekst fra 2013 til 2014, og fra 2014 til 2015 enn Totalkalkylen. Særlig sterk er inntektsveksten for det grasbaserte husdyrholdet, poteter/korn og kombinasjonen korn/svin, hvor bedre markedsbalanse i svineholdet har stor betydning for resultatforbedring. Inntektsutviklingen er klart svakere for korn og kombinasjonene korn/egg og planteprodukter/fjørfekjøtt. For de to siste betyr negativ markedsbalanse/markedsutvikling mye for resultatutviklingen. Volumframregningen for korn er usikker og resultatet svinger fra år til år. Landbruksdirektoratets regnskap og prognoser for utbetaling av tilskudd har de siste årene vist en avgang av foretak/ areal/dyr. Dette har frigjort midler som har kommet enkeltforetak til gode innenfor samme bevilgning. Redusert bruksavgang, og økning i dyretall, gjør at det i 2016 i mindre grad frigjøres midler innenfor en gitt bevilgning.

Jordbruksfradraget

Avtalepartene er enige om å inkludere verdien av jordbruksfradraget ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. Budsjettnemnda har beregnet inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget de siste årene som vist i tabell 6.1.

Budsjettnemndas anslag, basert på selvangivelser for 2013, viser at jordbruket sparte 881 mill. kroner i skatt pga. jordbruksfradraget. Det utgjør 1 444 mill. kroner omregnet til verdi før skatt. Fra 2012 ble jordbruksfradraget utvidet som delkompensasjon for økt folketrygdavgift. For 2015 har BFJ beregnet at jordbruksfradraget har en verdi før skatt på 31 900 kroner per årsverk. Med grunnlag i tallene fra SSB/BFJ har avtalepartene lagt til grunn at 28 pst. av en økning i «Vederlag til arbeid og kapital» per jordbruksbedrift, vil gi grunnlag for økt fradrag.

6.3 Rammen

6.3.1 Oppbygging av rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper, jf. tabell 6.2. For de makroøkonomiske størrelsene har partene i stor grad lagt til grunn SSBs prognoser i Økonomisk utsyn. Fra 2014 til 2015, er det lagt til grunn en årslønnsvekst for lønnsmottagere på 2,7 pst. For 2016 har partene benyttet 3,1 pst., som SSB anslo i mars. I lys av LO/NHO- og statsoppgjøret for 2015, kan det nå synes noe høyt. I halvårsrapporten fra DNB Markets 28. april anslås lønnveksten i 2016 til 2,5 pst.

Avtalepartene har lagt følgende tekniske forutsetninger for rammen:

• Økning i produksjonsvolumet på 0,5 pst. fra 2015 til 2016.

• Prisøkning på 2,2 pst. i gjennomsnitt for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 38 pst. av brutto markedsinntekter.

• Vekst i volumet av ikke-varige driftsmidler med 0,1 pst. fra 2015 til 2016.

• Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmidler på 2,5 pst. fra 2014 til 2015.

• Kapitalslit og leasing er beregnet av Budsjettnemndas sekretariat med grunnlag i samme investeringsnivå i 2015 som i 2014, generell prisvekst på 2,0 pst., og 0,3 prosentpoeng reduksjon i bankenes utlånsrente.

• Normalisert rentekostnad er beregnet med samme forutsetninger og økning i lånemassen til en samlet næringsgjeld på 57 mrd. kroner.

• 2,2 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av Budsjettnemnda.

• 2,7 pst. lønnsøkning for andre grupper fra 2014 til 2015 og 3,1 pst. fra 2015 til 2016.

Totalt gir disse anslagene en prognosert økning i brutto inntekter som følge av økt produksjon og prisøkning i sektorer uten målpris på 405 mill. kroner. Prognosert kostnadsvekst blir 580 mill. kroner.

Rammen

Totalkalkylen viser at jordbrukets inntekter er budsjettert å øke med 8,7 pst. fra 2014 til 2015. Korrigert til samme markedsbalanse i svineholdet begge år, er inntektsveksten beregnet til 6,6 pst. Det betyr at inntektsveksten i 2015 ligger an til å bli om lag 3 prosentpoeng høyere enn forutsatt i 2014, og nesten 4 prosentpoeng større enn for andre grupper.

I den inngåtte avtalen er partene enige om en ramme for oppgjøret på 400 mill. kroner, med grunnlag i prognoser for kalenderåret 2016, for endringer i inntekts- og kostnadsposter som ikke er avtalebestemt, jf. tabell 6.2.

Partene er enige om en finansiering av rammen som vist i tabell 6.3. Det gjennomføres målprisøkninger fra 1. juli 2015 med en årsvirkning på 315 mill. kroner. Bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 45 mill. kroner i 2016, og det disponeres 30 mill. kroner i overførte midler. Rammen og forutsetningene i tabell 6.2 gjør at utnyttingen av jordbruksfradraget vil øke med om lag 10 mill. kroner.

Rammen legger grunnlag for en inntektsøkning per årsverk på 3 ¾ pst. fra 2015, før oppgjør, til 2016. Dette tilsvarer om lag 13 000 kroner per årsverk. Økningene i målpriser vil få inntektseffekt fra 1. juli 2015. Forutsatt at prisøkningen realiseres fullt ut, vil inntekten i 2015 øke med om lag 1 ¾ pst. i 2015 og ytterligere 2 pst. i 2016. Avtalen legger til rette for en inntektsvekst per årsverk på 12 ¾ pst. fra 2014–2016. Korrigert for bedret markedsbalanse for svin blir inntektsveksten om lag 10 ½ pst. fra 2014–2016.

I figur 6.2 er inntekten i jordbruket og for lønnsmottagerne satt til 100 i 2012, og figuren viser den prosentvise inntektsutvikling til prognosen for 2016, inkl. den inngåtte avtalen.

6.4 Fordeling på priser og tiltak

6.4.1 Økning i målprisene

Foreslåtte endringer i målprisene er vist i tabell 6.4. Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 315 mill. kroner.

Næringsmiddelindustrien

Avtalepartene legger vekt på at næringsmiddelindustriens konkurransekraft skal opprettholdes. Bevilgningen til råvareprisordningen (post 70.12) skal ta hensyn til svingninger i volumer, endringer i internasjonale priser, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser. Med nåværende prisbilde i Europa, spesielt for melkeprodukter, har Landbruksdirektoratet prognosert et økt behov på nesten 65 mill. kroner i 2016. Videre prisutvikling er imidlertid usikker. I avtalen er partene enige om å øke bevilgningen med 37,5 mill. kroner i 2016 for å ta høyde for mulig behov i første halvår. Ved behov vil bevilgningen bli justert i neste års oppgjør.

Målprisene for mathvete økes med 10 øre per kg, rug holdes uendret, mens målprisene på bygg og havre foreslås økt med henholdsvis 8 og 6 øre per kg. Prisnedskrivingstilskuddet til alt norsk korn økes tilsvarende økningen for fôrkorn, slik at råvareprisene for kraftfôr holdes uendret. Tilskuddet til norsk matkorn økes med 1 øre per kg.

I prisutjevningsordningen for melk er partene enige om å be Landbruksdirektoratet redusere avgiftene i prisgruppe 1 (sure smakstilsatte flytende melkeprodukter, dagligvaremarkedet) og prisgruppe 4 (ferske oster unntatt mysoster, dagligvaremarkedet) med 45 øre per liter. Landbruksdirektoratet bes om å finne en balansert finansiering av de reduserte avgiftene.

6.4.2 Endring i bevilgninger over avtalen

Bevilgningene på kapittel 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, foreslås endret som vist i tabell 6.5. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av vedlegg til sluttprotokollen. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere omtalt i kapittel 7.

Omdisponering i 2015

Partene er enige om å disponere 50,1 mill. kroner til prisnedskriving av norsk korn i 2015. Dette finansieres gjennom:

• 21,5 mill. kroner fra ledige midler

• engangsoverføring på 28,6 mill. kroner fra bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond

6.4.3 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i avtalen, jf. tabell 6.6. Beregningen inkluderer forutsetninger om pris- og kostnadsendringer, og økt utnytting av jordbruksfradraget, tilsvarende forutsetningene for rammen, jf. tabell 6.2.

Beregningen inkluderer ikke volumendringer fra 2015 til 2016. I det grasbaserte husdyrholdet har BFJ beregnet en effekt av volumendringer fra 2 200 til 9 600 kroner per årsverk. For korn er det beregnet en gjennomsnittlig inntektsvekst pga. volumendringer på 4 500 kroner per årsverk. For korn er volumframregningen usikker og varierer fra år til år. Budsjettnemnda har beregnet at volumendringer vil gi negative inntektsbidrag for de kraftfôrbaserte produksjonene. Endringer i volum og kapitalslit må legges til dersom beregningene skal kunne leses som en prognose på inntektsendring fra 2015 til 2016.

Høyre kolonne i tabell 6.6 viser beregnet inntekt per foretak i 2016 (ikke per årsverk), inkl. effekt av avtalen. Kolonnen viser vederlag til egenkapital og alt arbeid, inkl. det leide arbeidet. Kostnaden til leid arbeid er altså ikke trukket fra. Eksempelvis har gjennomsnittsbruket med 25 melkekyr en kostnad til leid arbeid på 140 000 kroner. Tallene viser derfor ikke hva brukerfamilien tjener, men foretakets avkastning til egenkapital og alt utført arbeid.

6.5 Andre hovedpunkter

Avtalens fordelingsprofil har grunnlag i prioriteringene som er omtalt i kapittel 6.1. Det ble gjennomført omlegging av en del virkemidler i fjorårets oppgjør. Distrikts- og strukturprofilen er i stor grad opprettholdt.

6.5.1 Korn og kraftfôr

For å styrke kornøkonomien økes målprisene på korn slik at bruttoinntektene i kornproduksjonen vil øke med vel 79 mill. kroner ved normalårsavlinger. Målprisen på mathvete økes med 10 øre per kg, bygg og havre med henholdsvis 8 og 6 øre per kg. Kraftfôrkostnaden er allerede høy, og kraftfôr er klart dyrere enn å øke grovfôrproduksjonen. Av hensyn til kostnadene i husdyrholdet, legger avtalen vekt på at råvarer til kraftfôr ikke skal bli dyrere. Derfor økes prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn innenfor en ramme på vel 70 mill. kroner.

6.5.2 Melk, sau og storfekjøtt

Arbeidsgruppen som utredet tilpasninger i produksjonsregionene for å gi produsentene mer likeverdige utviklingsmuligheter, ga en enhetlig analyse. Det var enighet i gruppa om at økonomiske virkemidler er avgjørende for stabilitet i den geografiske produksjonsfordelingen, og at tendenser til konsentrasjon av produksjonen i sterke produksjonsmiljøer skjer uavhengig av naturgitte produksjonsbetingelser. Analysene i rapporten viser at det ikke er noen systematisk flyt av kvote mot kornområdene. Det er store variasjoner mellom fylker, og innad i hvert fylke. Representantene i gruppa ga likevel ulike anbefalinger om endringer i regioninndelingen.

Regjeringen legger vekt på at det ikke bør legges unødvendige begrensninger på næringsutøvernes handlefrihet, og at andre virkemidler er avgjørende for den geografiske produksjonsfordelingen, som er viktig både for landbruk over hele landet og samlet produksjonsvolum. Inndelingen i produksjonsregioner kan likevel være et supplerende virkemiddel. I avtalen er partene enige om å videreføre dagens 18 produksjonsregioner for kumelk.

Målprisen for melk økes med 8 øre per liter. Driftstilskudd til melk og ammekyr økes tilsvarende 10,6 mill. kroner. Kvalitetstilskuddet til storfeslakt økes tilsvarende 13,5 mill. kroner. Grunntilskuddet til geitmelk økes med 10 øre per liter, og for å tilpasse produksjonen til behovet holdes geitemelkkvote som selges til staten i omsetningsrunden 2015 tilbake.

Saueholdet har en god utvikling. I avtalen økes tilskuddet til sau over 1 år innenfor en ramme på vel 20 mill. kroner, begrenset til de første 100 dyr per foretak. Øvrige ordninger videreføres med uendret bevilgningsnivå, men kvalitetstilskuddet til lammeslakt skal betales ut sammen med slakteoppgjøret. Fordelen med omleggingen er at bonden slipper å søke tilskudd. Forutsatt at sauenæringen produserer like mange lammeslakt framover som i dag, vil total utbetaling være uendret ved uendret sats.

6.5.3 Grøntsektoren og poteter

Importkonkurranse begrenser mulighetene for prisøkninger i grøntsektoren. Målprisene for frukt og grønnsaker økes innenfor en ramme på 2,2 pst. Målprisen på matpoteter økes med 15 øre per kg. Bevilgningen til prisnedskrivingstilskudd til potetstivelse reduseres med 2,4 mill. kroner. Arealtilskuddet til økologisk produksjon av grønnsaker, frukt og bær økes med 275 kroner per dekar.

6.5.4 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Rammen for innvilgning av tilskudd fra LUF reduseres med 6,3 mill. kroner, bl.a. med bakgrunn i en del udisponerte midler. Bevilgningen til fondet reduseres med 2,6 mill. kroner. Det legges også opp til å benytte vel 28,6 mill. kroner fra fondet i 2015 til å øke prisnedskrivingen til norsk korn.

Forslaget innebærer bl.a. følgende:

• Rammen for bedriftsrettede midler til investering og utvikling økes med 20 mill. kroner.

• Det etableres en ny ordning for rydding av kulturlandskap, veikanter og utsiktspunkt av særlig verdifull karakter sett fra landbrukets og reiselivsnæringens side, innenfor en ramme på 20 mill. kroner, i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Prosjekter kan støttes med inntil 70 pst. av godkjente kostnader.

• Bevilgningen til bioenergiprogrammet økes med 7 mill. kroner.

• Fylkesvise utviklings- og tilretteleggingsmidler reduseres med 7 mill. kroner, med bakgrunn i udisponerte midler.

• Avsetningen til drenering reduseres med 20 mill. kroner, pga. stort underforbruk.

• Midlene til utviklingsprogrammet, skogbruk, Matmerk, forskning, og klima- og miljøprogrammet videreføres uendret.

6.5.5 Miljø og klima

Miljø og klimavirkemidlene forslås videreført innenfor en samlet ramme på 4,7 mrd. kroner. Bevilgningen til regionale miljøprogram tilpasses behovet ved gjeldende satser på 428,5 mill. kroner. I tråd med forslag fra arbeidsgruppa om miljø, avvikles 3 delordninger under RMP og midlene skal disponeres til tiltak som stimulerer til reduserte utslipp til luft og vann.

Som nevnt under LUF innføres en ordning for utsiktsrydding i særlig verdifullt kulturlandskap og bevilgningen til bioenergiprogrammet økes med 7 mill. kroner.

Det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utforme et oppdrag for evaluering av areal- og kulturlandskapstilskuddet, og følge opp NIBIOs arbeid med evalueringen.

Avtalen innebærer følgende satsing på tiltak som kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket, jf. kapittel 7:

• doble satsen for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg

• øke bevilgningen til bioenergiprogrammet med 7 mill. kroner

• øremerke midler til forskning og utredning til klimaformål

• avsette midler til drenering av jordbruksjord

6.5.6 Forenkling

Det ble i oppgjøret i 2014 gjennomført 26 større og mindre forenklinger. Bl.a. med grunnlag i forslag fra to arbeidsgrupper er partene i årets avtale enige om:

1. å avvikle tilskudd til reparasjon av vinterskadd eng

2. å avvikle tilskudd ved tap av bifolk

3. å utbetale kvalitetstilskuddet til lammeslakt sammen med slakteoppgjøret

4. å avvikle rentestøtteordningen under LUF

5. å avvikle omdømmemidlene under LUF

6. å avvikle produksjonstilskudd til hester

7. å avvikle tilskudd til utjevning av kostnadene til frakt av pelsdyrfôr

8. å avvikle tre delordninger innenfor regionale miljøprogram

9. å slå sammen tilskudd til bevaringsverdige husdyr på nasjonalt og regionalt nivå

10. å avvikle distriktstilskudd til fjørfekjøtt

11. å avvikle distriktstilskudd til egg i Trøndelag

12. å avvikle kravet til permanent gjerde mellom innmarks- og utmarksbeite

13. å slå sammen ordningene utvalgte kulturlandskap og verdensarvsatsingen

14. å slå sammen avsetningstiltak hagebruk med kollektiv dekning av omsetningsavgift

6.5.7 Produksjonstilskudd og velferdsordninger

I avtalen settes det av nødvendige midler til å fornye fagsystemet Saturn og videreføre arbeidet med nytt IKT-system for produksjonstilskudd; eStil. Det legges opp til å ta i bruk kart i søknadsprosessen i det nye systemet. Virkemidlene skal fortsatt kunne differensieres regionalt, samtidig som forvaltningen av produksjonstilskudd og RMP innenfor eStil så langt som mulig skal samordnes.

Partene er enige om:

• at å bedre kontrollmulighetene er en viktig begrunnelse for å endre systemet, samtidig som det også vil kunne oppnås forvaltningsmessige forenklinger

• at hele utbetalingen gjennomføres samlet i januar/februar

• å etablere et system med én søknadsomgang og to registreringsdatoer

• at nytt forvaltningssystem settes i drift fra søknadsomgangen 2017. Digital kartløsning og eventuell samordning av søknadsprosessen med RMP settes i drift fra søknadsomgangen 2018

• at Landbruks- og matdepartementet inviterer jordbrukets organisasjoner til møte for å diskutere videre utforming av forvaltningssystemet

Avtalen viderefører i stor grad bevilgningsnivå og innretning for viktige tilskuddsordninger. Satsene i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med 1 pst. og maksimal utbetaling per foretak økes til 74 200 kroner.