5 Gjennomføring av direktiv 2014/50/EU
5.1 Bakgrunn
Europarlaments- og rådsdirektiv 2014/50/EU om minstekrav med hensyn til styrking av arbeidstakermobiliteten mellom medlemsstatene gjennom bedring av opptjening og videreføringen av rettighetene til supplerende pensjonsrettigheter.
Direktivet krever at de lovene og forskriftene som er nødvendige for å rette seg etter det, skal være vedtatt innen 21. mai 2018, eller at partene i arbeidslivet gjennom avtale innfører nødvendige bestemmelser innen denne datoen.
Direktivet ble del av EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 188/2014 av 25. september 2014. EØS-komiteens beslutning ble godkjent av Stortinget 24. mars 2015 (Prop. 55 S (2014–2015)).
Direktivet har som formål å legge til rette for mobilitet for arbeidstakere ved å redusere hindringer som oppstår som følge av visse regler om supplerende pensjonsordninger knyttet til arbeidsforhold.
5.2 Høring
Finansdepartementet ba Finanstilsynet i brev 28. april 2016 om å utarbeide utkast til nødvendige lovendringer med tilhørende utkast til høringsnotat. Finanstilsynet utarbeidet et høringsnotat som ble oversendt departementet 31. oktober 2017. Finansdepartementet sendte Finanstilsynets høringsnotat på høring 26. februar 2018. Høringsfristen var 13. april 2018. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Datatilsynet
Finanstilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges Bank
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Sivilombudsmannen
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Økokrim
Aksjonærforeningen i Norge
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
Coop Norge SA
Den norske Advokatforening
Den norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Econa
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Havtrygd Gjensidig Forsikring
Unio
Hovedorganisasjonen Virke
Kommunalbanken Norge
KS
LO
Nordic Association of Electricity Traders
Norges Interne Revisorers Forening
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Rederiforbund
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Sjøoffiserers Forbund
Norsk Venturekapitalforening
Norsk Øko-Forum
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
NTL-skatt
NHO
Pensjonskasseforeningen
Personskadeforbundet LTN
Regnskap Norge
Skattebetalerforeningen
Skatterevisorenes Forening
Småbedriftsforbundet
Sparebankforeningen i Norge
Statens pensjonskasse
Storebrand the Nordic Association of Marine Insurers
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes forbund
YS
Økonomiforbundet
Følgende instanser har gitt merknader til høringsforslaget:
Arbeids- og sosialdepartementet
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Skattedirektoratet
Landsorganisasjonen i Norge
Næringslivets Hovedorganisasjon
Pensjonskasseforeningen
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å delta i høringen:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kunnskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Datatilsynet
Brønnøysundregistrene
Kommunalbanken
Norges Bank
Regelrådet
Riksadvokaten
Coop Norge SA
5.3 Nærmere om innholdet i direktivet
I Prop. 55 S (2014–2015) fremgår det bl.a. følgende, på side 2:
«Direktivet slår i artikkel 4 fast at pensjonsrettar skal sikrast seinast etter tre års tenestetid. Minstealderen for opptak i ordninga kan ikkje setjast høgare enn 21 år. Arbeidstakarane sine eigne innskot skal betalast tilbake dersom arbeidstilhøvet vert avslutta før pensjonsrettane er sikra. Medlemsstatane kan tillate at tariffpartane avtalar andre vilkår og reglar dersom tariffavtalene gjev minst like godt vern som direktivet og samstundes ikkje er til hinder for fri rørsle for arbeidstakarar innanfor EU.
Direktivet krev i artikkel 5 at arbeidstakarane skal halde ved lag retten til pensjon som dei har tent opp. Arbeidstakaren skal halde ved lag den opptente retten sin i ordninga når han eller ho sluttar i jobben. Desse rettane skal handsamast mest mogleg likt med rettane til dei arbeidstakarane som framleis er medlemmer i ordninga.
Artikkel 6 i direktivet har nærmare reglar om kva slags informasjon arbeidstakarane har krav på. Informasjonen skal være klar og skriftleg. Arbeidstakarane har krav på informasjon om korleis skifte av arbeid påverkar rettane deira. Dei har òg krav på informasjon om verdien av og forvaltinga av rettane til pensjon. Arbeidstakarane har krav på informasjon innan ein rimeleg frist.
Etter artikkel 7 i direktivet kan statane vedta eller halde ved lag føresegner som er meir gunstige enn dei som er fastsette i direktivet. Artikkelen slår òg fast at innarbeidinga av direktivet under ingen omstende skal nyttast som grunngjeving for ei innstramming av eksisterande rettar til opptening og vidareføring av supplerande pensjon, eller til retten pensjonsmottakarar og medlemmer av ei ordning har til opplysningar i medlemsstatane.»
5.4 Virkeområde
5.4.1 Gjeldende rett
Lov 14. desember 2001 nr. 95 om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området (lov om pensjonsrettigheter innen EØS) angir i § 2 lovens virkeområde. Det angis i nr. 1 at loven gjelder for pensjonsordninger opprettet i livforsikringsselskap, pensjonskasse, bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond og som omfattes av lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon eller lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Etter § 2 nr. 2 gjelder loven for kommunale pensjonsordninger som omfattes av lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner §§ 24 nr. 4 og 43 annet ledd med tilhørende forskrifter. Det følger av spesialmerknaden til bestemmelsen at oppregningen av de ulike typer ordninger er basert på hvilke ordninger som er kjent under norsk lovgivning og praksis, og er ment å være uttømmende, jf. Ot.prp. nr. 106 (2000–2001).
Lov om pensjonsrettigheter innen EØS § 4 gjelder rett til medlemskap i pensjonsordning ved midlertidig utstasjonering i annen EØS-stat. Første ledd angir at en person som arbeider i en annen EØS-stat og som omfattes av en supplerende pensjonsordning i Norge, skal fortsatt ha rett til å være medlem med fulle rettigheter i pensjonsordningen dersom vedkommende er omfattet av norsk trygdelovgivning etter EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 (forordning (EØF) nr. 1408/71 avdeling II).
5.4.2 EØS-rett
Direktiv 2014/50 artiklene 1 og 2 inneholder bestemmelser om direktivets formål og virkeområde, herunder unntak fra direktivet. Etter artikkel 2 nr. 1 gjelder direktivet for supplerende pensjonsordninger som ikke er omfattet av forordning (EF) nr. 883/2004.
I artikkel 3 defineres begreper i direktivet. Supplerende pensjonsordning er i artikkel 3 bokstav b definert som alle tjenestepensjonsordninger som er etablert i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis, og knyttet til et arbeidsforhold, der formålet er å gi arbeidstakere en supplerende pensjon. Det fremgår av artikkel 3 bokstav a at det med supplerende pensjon menes alderspensjon.
Direktivet gjelder ikke når arbeidstakere flytter innenfor en og samme medlemsstat, jf. artikkel 2 nr. 5.
5.4.3 Forslaget i høringsnotatet
Finanstilsynet foreslår å presisere i lov om pensjonsrettigheter innen EØS § 2 at loven gjelder for pensjonsordninger etablert etter tjenestepensjonsloven. Tilsynet viser til at bestemmelsen nevner de andre formene for obligatorisk tjenestepensjon, men ikke pensjonsordninger etablert etter tjenestepensjonsloven.
Videre foreslår Finanstilsynet å korrigere henvisningen i § 2 til lov 25. september 1991 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 24 nr. 3. Finanstilsynet viser også til at trygdeforordning (EØF) nr. 1408/71 er erstattet av trygdeforordning (EF) nr. 883/2004, og foreslår å oppdatere henvisningen til forordningen.
Finanstilsynet viser til at direktivet har som formål å gi arbeidstakere en supplerende pensjon, jf. artikkel 1 og fortalen avsnitt 11. Tilsynet viser til at lov om supplerende pensjonsrettigheter innen EØS gjelder alle typer pensjonsordninger som er kjent under norsk lovgivning og praksis, også avtaler om pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende jf. § 2 nr. 6. Tilsynet har vurdert om det er behov for å la minimumskravene i direktivet også gjelde for andre supplerende pensjonsordninger enn de som er direkte omfattet av direktivet.
Finanstilsynet kan ikke se at det er reelle hensyn som tilsier at direktivet også bør gjennomføres for avtaler om pensjon som inngås av selvstendig næringsdrivende. Finanstilsynet har lagt vekt på at selvstendig næringsdrivende har tatt initiativ til og råder over pensjonsavtalen på en annen måte enn en arbeidstaker. Videre kan Finanstilsynet ikke se at gjennomføringen av direktivet forutsetter en utvidelse eller endring av formålsbestemmelsen eller virkeområdet til lov om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter.
Videre legger Finanstilsynet til grunn at direktivet ikke får anvendelse på Sykehjelps- og pensjonsordninger for leger (SOP). Finanstilsynet uttaler bl.a.:
«Medlem i SOP er enhver som har norsk autorisasjon som lege som arbeider eller har arbeidet som lege i Norge, og som er medlem av folketrygden og har vært det i minst tre år. Etter ordlyden i vedtektene omfatter ordningen både leger som er arbeidstakere, eksempelvis sykehusleger, og leger som er selvstendig næringsdrivende, dvs. som er privatpraktiserende leger. Dette tilsier isolert sett at ordningen faller inn under virkeområdet for direktiv 2014/50.
Med virkning fra 1. januar 2011 er det kun medlemmer eller tidligere medlemmer av ordningen som er autorisert som lege i Norge før 1. januar 1993 som har rett til alderspensjon etter søknad. Tidligere medlem av ordningen må ha minst 10 års opptjeningstid for å ha rett til alderspensjon. Selv om SOP i utgangspunktet også omfatter leger som er arbeidstakere, er pensjonsytelsene likevel primært rettet mot privatpraktiserende leger ettersom ordningen har regler om samordning mot annen tjenestepensjon. Pensjonen fra SOP avkortes med tjenestepensjon som mottas fra andre tjenestepensjonsordninger, herunder oppsatte rettigheter og fripoliser.
Leger som er arbeidstakere vil være omfattet av en obligatorisk privat tjenestepensjonsordning eller en offentlig tjenestepensjonsordning, for eksempel gjennom helseforetakene. For slike ordninger vil kravene i direktiv 2014/50/EU gjelde. Behovet for å sikre minimumsrettighetene som direktivet gir vil derfor være ivaretatt for denne gruppen av arbeidstakere.»
5.4.4 Høringsinstansenes syn
Pensjonskasseforeningen gjør oppmerksom på at forslag til ny kommunelov ble fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16. mars 2018. Videre støtter foreningen forslaget om å justere lov om supplerende pensjonsrettigheter innen EØS § 2 nr. 1.
5.4.5 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering, og foreslår at lov om supplerende pensjonsrettigheter innen EØS § 2 nr. 1 endres slik at det presiseres at loven også gjelder for pensjonsordninger etablert etter tjenestepensjonsloven. Videre foreslår departementet å oppdatere henvisningen i § 2 nr. 2 til lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner, samt oppdatere henvisningen til trygdeforordning (EF) nr. 883/2004. Det vises til forslag til endring i lov om pensjonsrettigheter innen EØS § 2.
5.5 Krav til informasjon til medlemmer av supplerende pensjonsordninger
5.5.1 Gjeldende rett
Krav til å informere arbeidstakere om pensjonsrettighetene i supplerende pensjonsordninger følger av lov- eller avtalegrunnlaget for vedkommende pensjonsordning.
Når det gjelder private tjenestepensjonsordninger, skal arbeidsgiver informere arbeidstakerne om regelverket for pensjonsordningen. Det skal legges vekt på å gi arbeidstakerne et godt bilde av medlemmenes rettigheter, pensjonsinnskuddene/premiene og hvilken pensjon disse kan forventes å gi, se innskuddspensjonsloven § 2-7, foretakspensjonsloven § 2-8 og tjenestepensjonsloven § 2-8.
Utfyllende regler om informasjonsplikt til aktive medlemmer av innskuddspensjonsordninger er gitt i del 1 i forskrift til innskuddspensjonsloven og i forskrift om innskuddspensjonsordninger som skal oppfylle minstekravene i OTP-loven. Forskriften § 8 og tjenestepensjonsloven § 5-8 gjelder det enkeltes medlems rett til kontoinformasjon, og angir hvilken informasjon pensjonsinnretningen skal gi medlemmene, bl.a. pensjonskapitalens størrelse.
Forsikringsvirksomhetsloven inneholder regler om kommunale pensjonsordninger. For medlemmer i kommunale pensjonsordninger som fratrer sin stilling uten rett til straks begynnende pensjon, følger det av forsikringsvirksomhetsloven § 4-16 tredje ledd at pensjonsinnretningen skal utstede et pensjonsbevis til arbeidstaker. Pensjonsbeviset skal opplyse hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har opptjent (oppsatte rettigheter) på fratredelsestidspunktet. Pensjonsinnretningen skal senere på forespørsel fra innehaveren av pensjonsbeviset gi oppdatert informasjon.
Forsikringsavtaleloven kapittel 19 inneholder regler om kollektive forsikringer. Det følger av § 19-3 at når en forsikringsordning er etablert, og senere med passende mellomrom, skal forsikringsselskapet og forsikringstakeren på forsvarlig måte sørge for at de som er eller kan bli medlemmer, blir orientert om bl.a. selskapets ytelser under avtalen, hvordan man skal forholde seg for å bli medlem eller tre ut av ordningen, og om hvilke vilkår som må være oppfylt for at forsikringen skal bli effektiv eller skal kunne opprettholdes.
Forsikringsavtaleloven § 11-3 gjelder informasjon selskapet skal gi forsikringstakeren i forsikringstiden, og angir bl.a. at selskapet på forsvarlig måte skal holde forsikringstakeren orientert om de sider av forsikringsavtalen som det er viktig for forsikringstakeren å kjenne til.
Forsikringsvirksomhetsloven gjelder forsikringsforetak og pensjonsforetak som driver virksomhet i henhold til finansforetaksloven jf. § 1-1. Forsikringsvirksomhetsloven § 2-7 angir at det enkelte medlem og pensjonist hvert år skal motta en oppgave med informasjon om nivået på vedkommendes opptjente pensjonsrettigheter. Forskrift 30. juni 2006 nr. 869 om livsforsikring mv. § 11-5 angir at hvert medlem etter anmodning skal informeres om forventet nivå på vedkommendes pensjonsytelser, se bokstav a. Ved ansettelsesforholdets opphør skal medlemmet på anmodning få opplyst pensjonsytelsens størrelse og betingelsen for overføring av pensjonsrettigheter til en annen pensjonskasse eller livsforsikringsselskap, jf. bokstav b.
Lov om pensjonsrettigheter innen EØS angir i § 6 krav til informasjon som arbeidsgiver eller den som administrerer pensjonsordningen, skal gi når en person som omfattes av en supplerende pensjonsordning, flytter til en annen EØS-stat enn Norge. Det skal bl.a. gis informasjon om pensjonsrettigheter når vedkommende går ut av ordningen.
5.5.2 EØS-rett
Direktivet angir i artikkel 6 nr. 1 at medlemsstatene skal sikre at aktive medlemmer av en ordning på anmodning skal få opplysninger om hvordan avslutning av et arbeidsforhold vil påvirke rettighetene til supplerende pensjon. Det skal særlig informeres om opptjeningsvilkårene og betydningen av disse når arbeidsforholdet avsluttes, verdien av de opptjente rettighetene eller en vurdering av de opptjente pensjonsrettighetene som ikke skal være eldre enn 12 måneder fra anmodningen ble fremsatt, og vilkårene for fremtidig behandling av opptjente pensjonsrettigheter, se bokstav a til c.
Medlemsstatene skal etter artikkel 6 nr. 2 sikre at framtidige mottakere på anmodning skal få opplysninger om verdien av pensjonsrettighetene og vilkårene for behandlingen av disse rettighetene. Artikkel 6 nr. 3 angir at bestemmelsene i nr. 2 skal også gjelde for mottakere av etterlatteytelser.
Det stilles krav om at opplysningene skal være tydelige, skriftlige og gis innen rimelig tid, se artikkel 6 nr. 4.
Direktivet åpner i artikkel 6 nr. 4 for at medlemsstatene kan fastsette at det ikke er behov for å gi opplysninger som nevnt i bestemmelsen oftere enn én gang i året.
Artikkel 6 nr. 5 fastsetter at pliktene som følger av artikkel 6, ikke påvirker, men kommer i tillegg til, pliktene til tjenestepensjonsforetakene fastsatt i direktiv 2003/41/EF (tjenestepensjonsdirektivet) artikkel 11.
5.5.3 Forslaget i høringsnotatet
Finanstilsynet foreslår å lovfeste en plikt for arbeidsgiver og forsikringstaker til å gi informasjon på anmodning fra arbeidstaker og fratrådte medlemmer om de forholdene som er særskilt nevnt i direktivet, i forsikringsavtaleloven § 19-3.
Videre foreslår Finanstilsynet at arbeidstakers rett på informasjon også fremgår av spesiallovene som regulerer medlemmets pensjonsordning, og foreslår at kravene til informasjon lovfestes i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven. I tillegg foreslår Finanstilsynet at det i forsikringsvirksomhetsloven fastsettes at medlemmer av kommunale pensjonsordninger skal ha rett til å få informasjon på forespørsel. For tidligere medlemmer av kommunale pensjonsordninger foreslår Finanstilsynet en presisering i forsikringsvirksomhetsloven § 4-16 om at det skal gis informasjon om vilkårene for regulering av oppsatte pensjonsrettigheter.
Det foreslås i høringsnotatet at plikt til å informere fratrådte medlemmer av en kollektiv pensjonsordning og andre sikrede under ordningen som anmoder om informasjon, tas inn i forsikringsavtaleloven § 11-3. Informasjonsplikten i dette tilfellet gjelder kun forsikringsforetaket.
Når det gjelder direktivet artikkel 6 nr. 4, som åpner for at medlemsstatene kan fastsette at det ikke er behov for å gi opplysninger som nevnt i bestemmelsen oftere enn én gang i året, mener Finanstilsynet det ikke er grunn til å begrense plikten til å gi oppdatert informasjon. Tilsynet viser til medlemmets behov for oppdatert informasjon.
5.5.4 Høringsinstansenes merknader
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) stiller spørsmål ved om det behov å lovfeste at aktive medlemmer skal kunne be om informasjon både fra forsikringsforetaket og fra bedriften. Etter NHOs syn er dagens regelverk tilstrekkelig når det gjelder å gi aktive medlemmer informasjon. Dersom det foreslås en slik plikt, mener NHO det er naturlig at forsikringsforetaket har ansvar for å gi informasjonen. Etter NHOs syn bør ikke bedriftenes ansvar for informasjon utvides. Det vises til at de fleste bedrifter i Norge er små og mellomstore, og ikke vil ha kompetanse eller være egnet til å følge opp henvendelser om vilkårene for opptjening av rett til pensjon.
Pensjonskasseforeningen viser til at informasjonskrav i gjeldende regulering dels er rettet mot arbeidsgivere og dels mot pensjonsinnretningene. Foreningen har ikke innvendinger til at plikt til å gi informasjon til rettighetshaver på forespørsel inntas i pensjonslovgivningen, og anser dette som en kodifisering av praksis i pensjonskassene. Videre påpeker Pensjonskasseforeningen at utkastet til regler innebærer en dobbeltregulering. Foreningen støtter likevel forslaget til lovendringer.
5.5.5 Departementets vurdering
Departementet foreslår, i samsvar med forslaget i høringsnotatet, at medlemmer på anmodning skal få informasjon om vilkårene for opptjening av rett til pensjon, hvilken betydning det har for pensjonsrettighetene å avslutte arbeidsforholdet, verdien av de opptjente pensjonsrettigheter og vilkårene for forvaltning og regulering av opptjente pensjonsrettigheter. Det vises til forslag til endring av forsikringsavtaleloven §§ 19-3. Departementet mener at regler om rett til informasjon på anmodning også bør fremgå av de enkelte lovene som regulerer de ulike ordningene. Det foreslås følgelig endringer i foretakspensjonsloven § 2-8, innskuddspensjonsloven § 2-7 og tjenestepensjonsloven § 2-8.
Videre foreslås det at plikt til å informere fratrådte medlemmer av kollektiv pensjonsordning og andre sikrede under ordningen som anmoder om informasjon, tas inn i forsikringsavtaleloven § 11-3. Departementet viser til at plikt til å gi informasjon også gjelder overfor fratrådte medlemmer og etterlatte mottakere av etterlatteytelser knyttet til supplerende pensjonsordninger, jf. artikkel 6 nr. 2 og 3.
I tillegg foreslås det en presisering om at tidligere medlemmer av kommunale pensjonsordninger skal gis informasjon om vilkårene for regulering av oppsatte pensjonsrettigheter. Departementet viser til forslag til endring i forsikringsvirksomhetsloven § 4-16 tredje ledd.
Når det gjelder hvem informasjonsplikten gjelder for, foreslår departementet at arbeidsgiver og pensjonsleverandøren skal ha ansvar for å informere medlemmer og andre sikrede. Departementet bemerker at direktivet ikke angir hvem som er pliktig til å gi informasjonen som omhandlet i artikkel 6. Gjeldende rett om plikt til å gi informasjon er rettet mot arbeidsgiver og pensjonsleverandøren.
Departementet foreslår, i samsvar med forslaget i høringsnotatet, ikke å benytte direktivets mulighet til å begrense plikten til å gi informasjon til én gang i året.
5.6 Tilbakebetaling
5.6.1 Gjeldende rett
Det følger av foretakspensjonsloven § 10-2, innskuddspensjonsloven § 9-2 bokstav d og tjenestepensjonsloven § 6-l andre ledd at innbetalte midler knyttet til pensjoner som ikke kommer til utbetaling, skal overføres til arbeidsgiverforetakets premiefond, alternativt innskuddsfondet.
Lov om pensjonsrettigheter innen EØS § 8 gir Kongen hjemmel til å gi forskrifter som utfyller og gjennomfører bestemmelsene i loven.
5.6.2 EØS-rett
Direktivet artikkel 4 nr. 1 bokstav c fastsetter at dersom en arbeidstaker som slutter i arbeidet og ennå ikke har opptjent pensjonsrettigheter når arbeidsforholdet avsluttes, skal innskuddene som arbeidstakeren har betalt inn eller som er betalt inn på vegne av arbeidstakeren, tilbakebetales i samsvar med lovgivning, tariffavtale eller andre arbeidsavtaler.
Hvis det gjelder en pensjonsordning der arbeidstakeren bærer investeringsrisikoen, skal i så fall innskudd som er innbetalt, eller investeringsverdien av innskuddene, tilbakebetales.
5.6.3 Forslaget i høringsnotatet
Finanstilsynet legger til grunn at tilbakebetalingskravet i direktivet kun gjelder for pensjonsinnskudd som arbeidstakeren dekker for egen regning, og som er innbetalt av arbeidstakeren eller på arbeidstakerens vegne i perioden før rett til pensjon er opptjent. Det legges til grunn at tilbakebetalingskravet kun gjelder alderspensjonsdelen. Tilsynet viser til at tjenestepensjonsordninger etablert i henhold til innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven og tjenestepensjonsloven er arbeidsgiverfinansierte og at de, i tillegg til innskudd fra arbeidsgiver, også kan finansieres ved innskudd fra arbeidstakerne innenfor gitte grenser. Tilsynet viser også til at direktivkravet er begrenset til kun å gjelde arbeidstakere som ved opphør av medlemskapet flytter til annen EØS-stat.
Finanstilsynet foreslår at det ikke lovfestes en plikt til tilbakebetaling i lov om supplerende pensjonsrettigheter for personer som ved opphør av medlemskap i pensjonsordning flytter til annen EØS-stat. Tilsynet viser bl.a. til at arbeidstaker i medlemstiden bl.a. har vært forsikret mot uførhet. Rimelighetshensyn kan tilsi at innbetalinger, uten at det gir rett til pensjon, tilbakebetales til arbeidstaker som flytter til annen EØS-stat. Tilsynet viser også til at tilbakebetaling vil reise skattemessige spørsmål, og vurderinger av latente rettigheter i offentlige tjenestepensjonsordninger. Det vises til at det gis fradrag i skatt for arbeidstakers innskudd til offentlig tjenestepensjonsordning og for innskudd som arbeidstakeren har betalt inn i tillegg i private tjenestepensjonsordninger.
5.6.4 Høringsinstansenes merknader
LO mener alle arbeidstakere, uavhengig av om de flytter til et annet EØS-land eller forblir i Norge, ved fratreden må få med seg all tjenestepensjonsopptjening, dvs. både egne innskudd og det arbeidsgiver har betalt inn.
Pensjonskasseforeningen mener at direktivets tilbakebetalingskrav er avgrenset til innskudd arbeidstaker selv må ha foretatt. Foreningen påpeker at det i pensjonskassesammenheng, utenfor tariffområdet KS, er et gjennomgående trekk at tilleggsinnskudd fra arbeidstaker ikke er utbredt. Foreningen slutter seg til Finanstilsynets forslag om at det ikke foreslås en plikt til tilbakebetaling.
Skattedirektoratet bemerker at tilbakebetaling av pensjonsinnskudd til arbeidstaker vil reise skattemessige spørsmål, og redegjør for disse.
SSB påpeker viktigheten av et godt system for registrering av oppsatte rettigheter og ev. tilbakebetaling av innbetalinger i arbeidsforhold.
5.6.5 Departementets vurdering
Departementet viser til at direktivet angir tilbakebetalingskrav for innskudd som er innbetalt av arbeidstakeren eller på vegne av arbeidstakeren. Direktivet er begrenset til arbeidstakere som flytter til annen EØS-stat. Departementet er enig med Finanstilsynet i at direktivets tilbakebetalingskrav er begrenset til innskudd som kun gjelder alderspensjonsdelen, og som arbeidstaker dekker for egen regning.
Departementet mener det er behov for en hjemmel slik at det kan fastsettes nærmere regler om tilbakebetaling i forskrift. Departementet foreslår derfor at forskriftshjemmelen i lov om supplerende pensjonsrettigheter innen EØS § 8 utvides.
I høringen har Skattedirektoratet påpekt at en bestemmelse om tilbakebetaling vil reise skatterettslige spørsmål. Departementet bemerker at skatterettslige spørsmål vil bli vurdert i forbindelse med fastsettelse av forskriftsbestemmelsen.
Departementet viser til forslag til endring av lov om supplerende pensjonsrettigheter § 8 annet ledd.
5.7 Utbetaling av engangsbeløp
5.7.1 Gjeldende rett
Innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven og tjenestepensjonsloven åpner ikke for at pensjonskapitalen eller premiereserven kan utbetales direkte til medlemmet. Utenlandske statsborgere som har bodd i Norge i mindre enn tre år, og som slutter i foretaket med rett til opptjent pensjon, og som deretter bosetter seg i utlandet, kan imidlertid benytte premiereserven eller opptjent pensjonskapital til å sikre seg pensjonsrettigheter i en utenlandsk pensjonsinnretning, se foretakspensjonsloven § 4-10, innskuddspensjonsloven § 6-2 fjerde ledd og tjenestepensjonsloven § 6-6.
5.7.2 EØS-rett
Artikkel 5 nr. l fastsetter at medlemsstatene skal gjøre de tiltak som er nødvendige for å sikre at de opptjente pensjonsrettighetene til en arbeidstaker som slutter i arbeidet, kan bli stående i den supplerende pensjonsordningen de ble opptjent.
Artikkel 5 nr. 3 åpner for at medlemsstatene på nærmere angitte vilkår kan tillate at opptjente rettigheter til en arbeidstaker som slutter i arbeidet, utbetales som et engangsbeløp.
5.7.3 Forslaget i høringsnotatet
Finanstilsynet foreslår ikke å benytte muligheten i direktivet artikkel 5 nr. 3. Det vises til at opptjent pensjonskapital etter de sentrale pensjonslovene ikke kan utbetales til medlemmet annet enn som alderspensjonsytelser. For utenlandske statsborgere som er medlemmer av en obligatorisk tjenestepensjonsordning, og som ved opphør av medlemskapet har kortere botid enn tre år i Norge, viser tilsynet til bestemmelser som åpner for å benytte opptjent pensjonskapital til å sikre rett til pensjon i utenlandsk pensjonsinnretning.
5.7.4 Høringsinstansenes merknader
Pensjonskasseforeningen viser til at pensjonslovgivningen ikke åpner for utbetaling av pensjonskapital eller premiereserve direkte til rettighetshaver, og at kapital i de ulike ordningene etter fratreden vil bli behandlet likt, uavhengig av om vedkommende blir i Norge eller vender til annet EØS-land. Foreningen uttaler at den «gir tilslutning til at nasjonalt regelverk på dette punktet ikke endres, og følgelig at opsjonen i direktivets artikkel 5 nr. 3 gjøres gjeldende nasjonalt».
5.7.5 Departementets vurdering
Departementet er enig i Finanstilsynets vurdering, og foreslår ikke å benytte direktivets mulighet til å tillate at opptjente rettigheter til en arbeidstaker som slutter i arbeidet, kan utbetales som et engangsbeløp. Departementet foreslår derfor ikke bestemmelser om dette.