8 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

8.1 Til endringene i folketrygdloven

Til § 12-18

Det følger av gjeldende første ledd at det gis tillegg til uføretrygden etter bestemmelsene i paragrafen for et tidsrom på fem år til en person som også fyller vilkårene for rett til pensjon i §§ 17-3 og 17-4, og enten § 17-5 eller § 17-10. Ettersom det ikke skal innvilges nye tillegg etter ikraftsettingen av denne loven, endres første ledd, og den gis nytt innhold. Det går nå fram av første ledd at innvilgede tillegg skal videreføres, men ikke reguleres etter de alminnelige reglene om årlig regulering av pensjoner. Tillegget vil dermed bli holdt nominelt uendret fra ikraftsettingstidspunktet.

Gjeldende bestemmelser om beregning av tillegget i § 12-18 andre til sjette ledd kan oppheves, da det ikke lenger skal beregnes nye tillegg. Det samme gjelder nåværende åttende ledd om regulering, ettersom tillegget skal holdes nominelt uendret.

I andre ledd videreføres gjeldende § 12-18 sjuende ledd.

Tredje ledd er en videreføring av § 12-18 niende ledd, og det er foretatt en presisering ved å henvise til § 1-5.

Det vises til punkt 6.5.3.

Til § 17-1

Formålsbestemmelsen er utformet annerledes enn gjeldende § 17-1. Hensikten er å tydeliggjøre at den nye ytelsen, utover å sikre inntekt, skal bidra til at gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere etter en omstillingsperiode kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.

Tilføyelsen av andre ledd har sammenheng med opphevelsen av folketrygdloven kapittel 16 og er hovedsakelig en videreføring av gjeldende § 16-1.

Det vises til punkt 3.5.2 og punkt 3.5.5.6.

Til § 17-2

Vilkår om forutgående medlemskap i folketrygden flyttes fra nåværende § 17-3. Det er gjort noen språklige tilpasninger, samt at den allerede vedtatte endringen i kravet om varighet av forutgående medlemskap fra tre til fem år, kommer fram av lovteksten.

Det vises til punkt 1.3.1 og 3.5.6.2.

Til § 17-3

Vilkår om fortsatt medlemskap i folketrygden for å ha rett til ytelser etter kapittel 17, er flyttet fra nåværende § 17-4. Bestemmelsen er i hovedsak videreført, men er tilpasset endringene som er gjort i ytelsene.

Det vises til punkt 3.5.6.2.

Til § 17-4

Paragrafen fastsetter i første ledd at det er et vilkår for rett til ytelser etter kapitlet at den gjenlevende på tidspunktet for dødsfallet a) var gift med den avdøde og ekteskapet hadde vart i minst fem år, b) har eller har hatt barn med den avdøde eller c) har omsorg for barn under 18 år med minst halvparten av full tid.

Etter første ledd bokstavene b og c gis det rett til ytelser for tilfeller der ekteskapet har vart i mindre enn fem år, eller for samboere, jf. folketrygdloven § 1-5. For at samboere skal ha rett til ytelser etter disse alternativene, er det en forutsetning at den gjenlevende var samboer med den avdøde på tidspunktet for dødsfallet.

Andre ledd gjelder retten til ytelse til fraskilt person. I disse tilfellene må den gjenlevende helt eller i det vesentlige ha vært forsørget av bidrag fra avdøde. Det er en forutsetning at den gjenlevende ikke har giftet seg igjen, og at ekteskapet varte minst 25 år, eller minst 15 år dersom ektefellene hadde barn sammen.

Bestemmelsens første ledd har sin parallell i dagens § 17-5. Vilkårene er endret noe. Dagens regler gir rett til ytelse dersom den gjenlevende a) var gift med den avdøde i minst fem år eller b) har eller har hatt barn med sin avdøde ektefelle eller c) hadde omsorgen for den avdødes barn på dødsfallstidspunktet forutsatt at ekteskapet og omsorgen for barnet etter dødsfallet til sammen varte i minst fem år. Andre ledd om fraskiltes rett til ytelse har sin parallell i dagens § 17-10.

Det vises til punkt 3.5.5.

Til § 17-5

Bestemmelsen angir varigheten for omstillingsstønaden.

Etter første ledd ytes omstillingsstønaden i inntil tre år etter dødsfallet når den gjenlevende fyller vilkårene for rett til ytelser etter § 17-4.

Etter andre ledd kan stønadsperioden utvides med inntil to år når den gjenlevende er under nødvendig og hensiktsmessig utdanning, eller har behov for tiltak for å komme i arbeid.

Etter tredje ledd gjøres det unntak fra tidsbegrensningen for gjenlevende som er født i 1962 eller tidligere. For denne gruppen kan stønaden utbetales til den gjenlevende fyller 67 år, selv om det utvider stønadsperioden på tre år. Det er et vilkår for rett til utvidet stønadsperiode at den gjenlevende ikke har hatt en årlig arbeidsinntekt over to ganger grunnbeløpet i gjennomsnitt de siste fem årene før dødsfallet, og i tillegg ikke har hatt en arbeidsinntekt over tre ganger grunnbeløpet i hvert av de to siste årene før dødsfallet.

Det vises til punkt 3.5.2 og 3.5.7.2.

Til § 17-6

Paragrafen har regler om omstillingsstønadens størrelse. Full årlig omstillingsstønad utgjør 2,25 ganger grunnbeløpet og gis dersom den avdøde hadde minst 40 års trygdetid etter bestemmelsene i §§ 3-5 og 3-7. Dersom trygdetiden er kortere, reduseres omstillingsstønaden forholdsmessig. Bestemmelsen innebærer en endring av gjeldende beregningsmåte i § 17-7, der både retten til etterlattepensjon og nivået på ytelsen er avledet av den avdødes tilknytning til og opptjening i folketrygden.

Det vises til punkt 3.5.3.1.

Til § 17-7

Bestemmelsen har regler om aktivitetsplikt som vilkår for å motta omstillingsstønad. Hensikten er at den gjenlevende skal stimuleres til å innrette seg mot arbeidslivet eller mot å øke sin yrkesdeltakelse. Reglene har sin parallell i dagens § 17-8 om forventet arbeidsinntekt.

Etter første ledd er det etter en overgangsperiode på seks måneder etter dødsfallet et vilkår for rett til omstillingsstønad at den gjenlevende enten a) er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, b) har meldt seg til arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker, c) gjennomfører utdanning eller opplæring som utgjør minst halvparten av full tid som arbeids- og velferdsetaten vurderer er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet skal kunne få eller beholde et arbeid, eller d) etablerer egen virksomhet. Utformingen av aktivitetskravet tilsvarer i hovedsak aktivitetskravet som gjelder for enslige forsørgere etter folketrygdloven kapittel 15, jf. § 15-6.

Overgangsperioden på seks måneder er en endring sett i forhold til dagens regelverk der det første året etter dødsfallet anses som en omstillingstid hvor etterlattepensjonen ikke avkortes for høyere inntekt enn den etterlatte faktisk har i perioden.

Etter andre ledd skal arbeids- og velferdsetaten etter behov innkalle den etterlatte til samtaler for å vurdere oppfølging og behov for tiltak.

Etter tredje ledd kan det fra ett år etter dødsfallet stilles krav om at den gjenlevende er i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet slik det framgår etter første ledd på full tid.

Fjerde ledd har en forskriftshjemmel der departementet gis anledning til å gi forskrifter om kravene til aktivitet etter denne paragrafen, herunder unntak fra aktivitetskravet, hvilken utdanning som kan godkjennes, kravet om å være reell arbeidssøker og hvilke krav som kan stilles for å dokumentere at vilkårene er oppfylt.

Det vises til punkt 3.5.4.

Til § 17-8

Bestemmelsen har regler om sanksjon for tilfeller der den gjenlevende ikke oppfyller aktivitetsplikten som framgår av § 17-7. Utformingen av bestemmelsen har tatt utgangspunkt i tilsvarende regler for mottakere av overgangsstønad for enslige forsørgere, jf. § 15-12.

Første ledd tydeliggjør at dersom den gjenlevende ikke oppfyller aktivitetskravet i § 17-7, stanses omstillingsstønaden inntil vilkårene igjen er oppfylt.

Etter andre ledd faller omstillingsstønaden bort én måned når den gjenlevende uten rimelig grunn sier opp sin stilling, nekter å ta imot tilbudt arbeid, unnlater å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon, nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling til arbeids- og velferdsetaten.

Etter tredje ledd kan den gjenlevende utestenges fra rett til stønad i inntil tre måneder første gang og inntil seks måneder ved gjentakelser dersom vedkommende har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for retten til ytelser, og han eller hun var klar over eller burde vært klar over dette. Det samme gjelder dersom den gjenlevende har unnlatt å gi opplysninger om betydning for retten til ytelser.

Fjerde ledd gir hjemmel for departementet til å gi forskrifter om gjennomføring av sanksjoner etter paragrafen, utestengningsperiodens varighet og opphør av ytelse ved langvarig manglende aktivitet.

Det vises til punkt 3.5.4.3.

Til § 17-9

Etter bestemmelsen skal omstillingsstønaden reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt. Reglene erstatter nåværende § 17-8. Det framgår av den nye bestemmelsen at stønaden skal reduseres når arbeidsinntekten på årsbasis overstiger halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen skal da reduseres med 45 prosent av inntekten som overstiger denne inntektsgrensen. Dersom arbeidsinntekten er lavere enn halvparten av grunnbeløpet, skal det ikke skje noen reduksjon.

Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3. Ved gradert uførhet blir uføretrygd etter kapittel 12 likestilt med arbeidsinntekt.

Reglene innebærer en endring av dagens avkortingsregler. Dagens etterlattepensjon avkortes mot arbeidsinntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få. Pensjonen reduseres med 40 prosent av inntekt som overstiger halvparten av grunnbeløpet. Regelen om at uføretrygd likestilles med arbeidsinntekt for gradert uføre, innebærer også en endring.

Fjerde ledd gir hjemmel for departementet til å gi forskrifter om detaljer rundt reduksjon av stønad etter denne paragrafen, herunder om innhenting og dokumentasjon av arbeidsinntekt og hvordan avkorting skal gjennomføres når det gis omstillingsstønad samtidig med andre ytelser etter folketrygdloven. Departementet antar at dette kan være særlig aktuelt dersom den gjenlevende mottar andre ytelser etter loven som også skal avkortes mot arbeidsinntekt.

Det vises til punkt 3.5.3.2.

Til § 17-10

Paragrafen gir bestemmelser om stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader, stønader til skolepenger m.m. Bestemmelsen er en videreføring av dagens § 17-9. Siden gjenlevende med omsorg for barn etter § 17-4 første ledd bokstav c har rett til omstillingsstønad, uavhengig av om barnet var den avdødes barn eller den gjenlevendes særkullsbarn, gis det stønad etter § 17-10 for barn som blir forsørget av den gjenlevende.

Det vises til punkt 3.5.6.4.

Til § 17-11

Paragrafen supplerer § 17-5 om varigheten for omstillingsstønaden. § 17-11 gjelder bortfall av ytelser etter kapittel 17 når gjenlevende fyller 67 år eller tar ut andre pensjonsytelser. Bestemmelsen har en parallell i dagens § 17-11.

Etter første ledd faller retten til ytelser etter kapittel 17 bort når den gjenlevende a) fyller 67 år eller tar ut alderspensjon etter loven her, b) får rett til uføretrygd for full uførhet, c) mottar avtalefestet pensjon fra en offentlig pensjonsordning eller avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 eller d) gifter seg igjen. Ved alternativ d er det henvist til folketrygdloven § 1-5, som en presisering av at lovens bestemmelser om ektefeller også gjelder for visse samboerpar. Dersom den gjenlevende flytter sammen med en person vedkommende har eller har hatt felles barn med eller tidligere har vært gift med eller dersom den gjenlevende får barn med ny samboer, medfører dette altså også at retten til ytelser etter kapittel 17 faller bort. Bortfallsgrunnene er de samme som i någjeldende § 17-11 første og andre ledd.

Andre ledd er en tilpasning av dagens bestemmelser i tredje og fjerde ledd i § 17-11 om ny rett til ytelser som følge av at nytt ekteskap oppløses ved skilsmisse eller den nye ektefellen dør. Etter den nye bestemmelsen er det bare gjenlevende som er omfattet av unntaket fra tidsbegrensningen etter § 17-5 tredje ledd som skal kunne få tilbake omstillingsstønaden dersom det nye ekteskapet blir oppløst ved skilsmisse før det er gått to år, eller ektefellen dør. Det vil si gjenlevende som er først i 1962 eller tidligere, og som i tillegg oppfyller inntektskravende som oppstilles i § 17-5 tredje ledd.

Det vises til punkt 3.5.6.5 og 3.5.7.5.

Til § 17-12

Paragrafen omhandler spesielle bestemmelser når dødsfallet skyldes yrkesskade. De spesielle bestemmelsene gjelder både vilkår for rett til ytelser og beregning av ytelser.

De spesielle regler som gjelder når dødsfallet skyldes yrkesskade er følgende:

• Kravene om medlemskap i §§ 17-2 og 17-3 gjelder ikke. Det er nok at den avdøde var medlem på dødstidspunktet.

• Det stilles ingen krav til ekteskapets varighet, jf. § 17-5.

• Ytelsene beregnes etter særskilte regler, jf. andre ledd.

Siden gjenlevende med omsorg for barn gis rett til omstillingsstønad etter § 17-4, er det ikke nødvendig å videreføre dagens unntaksregel i § 17-12 første ledd bokstav c om at vilkåret i gjeldende § 17-5 om barn ikke gjelder. Tilsvarende er det ikke nødvendig å videreføre gjeldende § 17-12 andre ledd.

Det vises til punkt 3.5.6.6.

Til § 17-13

Paragrafen gir regler om reduksjon av ytelser etter kapittel 17 under opphold i institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar eller tilsvarende institusjon i utlandet. Bestemmelsen er en videreføring av nåværende § 17-13.

Det vises til punkt 3.5.6.5.

Til § 17-14

Paragrafen bestemmer hvordan ytelsene etter kapittel 17 påvirkes av straffegjennomføring. Bestemmelsen er en videreføring av nåværende § 17-14.

Det vises til punkt 3.5.6.5.

Til § 17-15

I § 17-15 innføres regler om ytelser til tidligere familiepleier. Reglene erstatter dagens regler i folketrygdloven kapittel 16.

Det er i dag få personer som er familiepleiere. Disse kan ha tilsvarende behov for inntektssikring i en omstillingsperiode etter at pleieforholdet er opphørt som en etterlatt ektefelle eller samboer. Ytelse til tidligere familiepleier foreslås gitt som en tidsbegrenset omstillingsytelse med vilkår om aktivitetsplikt slik det generelle vilkåret er. Vilkåret om at pleieforholdet skal ha vart i minst fem år, opprettholdes også som vilkår for at det skal foreligge rett til ny omstillingsstønad.

Det vises til punkt 3.5.5.6.

Til nytt kapittel 17 A

Ettersom de fleste som mottar en ytelse etter kapittel 17 når loven trer i kraft, vil beholde denne ytelsen i en overgangsperiode, finner departementet det hensiktsmessig å gi et nytt kapittel 17 A i folketrygdloven. Det er behov for å videreføre en rekke av dagens bestemmelser som gjelder denne ytelsen.

Det vises til punkt 3.5.7.

Til § 17 A-1

Paragrafen angir anvendelsesområdet for kapitlet. Kapitlet skal gjelde for de som har pensjon etter kapitlene 16 eller 17, eller overgangsstønad etter kapittel 17 og har omsorg for barn på det tidspunktet de nye reglene trer i kraft.

Det vises til punkt 3.5.7.3 og 3.5.7.4.

Til § 17 A-2

Paragrafen gir bestemmelser om fortsatt medlemskap i folketrygden for rett til ytelser etter kapittel 17 A. Reglene viderefører i hovedsak gjeldende § 17-4 (ny § 17-3).

Det vises til punkt 3.5.7.3.

Til § 17 A-3

Paragrafen gir bestemmelser om stønadsperioden, og er ny sammenlignet med gjeldende rett i folketrygdloven kapittel 17. I første ledd gis det tilsvarende regler som gjelder for den nye omstillingsstønaden i kapittel 17. Det innebærer at pensjonen eller overgangsstønaden beholdes i tre år fra det tidspunktet lovendringen trer i kraft. Stønadsperioden kan utvides med inntil to år når den gjenlevende er under nødvendig og hensiktsmessig utdanning, eller har behov for tiltak for å komme i arbeid.

Andre ledd utvider stønadsperioden ytterligere for gjenlevende som er født i 1969 eller tidligere. Disse kan få ytelsen utbetalt til de fyller 67 år. Det er et vilkår for rett til utvidet stønadsperiode at den gjenlevende ikke har hatt en årlig arbeidsinntekt over to ganger grunnbeløpet i gjennomsnitt de siste fem årene før lovendringen trer i kraft. I tillegg må arbeidsinntekten ikke ha oversteget tre ganger grunnbeløpet i hvert av de to siste årene før lovendringen trer i kraft. Inntektsgrensen for unntaket tilsvarer regelen i ny § 17-5 tredje ledd.

Det vises til punkt 3.5.7.3.

Til § 17 A-4

Det går fram av paragrafen at for de som er født i 1969 eller tidligere, jf. § 17 A-3 andre ledd, skal ytelsen regnes om etter en periode på fem år etter at lovendringen trådte i kraft. Ytelsen skal da beregnes som en omstillingsstønad etter nye regler i § 17-6. Selv om ytelsen skal regnes om, vil ytelsen for øvrig bli regulert i kapittel 17 A.

Det vises til punkt 3.5.7.3.

Til § 17 A-5

Bestemmelsene i denne paragrafen omhandler bortfall av pensjon eller overgangsstønad. Første ledd er i hovedsak en videreføring av gjeldende § 17-11 første og andre ledd.

Andre ledd er en videreføring av gjeldende § 17-11 tredje og fjerde ledd for gjenlevende som etter § 17 A-3 andre ledd har fått unntak fra tidsbegrensningen.

Bestemmelsene tilsvarer bortfallsreglene for ytelser etter kapittel 17, og det vises til merknadene til § 17-11 og til punkt 3.5.7.3.

Til § 17 A-6

I paragrafen videreføres gjeldende regler om reduksjon på grunn av inntekt i § 17-8. Dette er hensiktsmessig siden løpende ytelser skal videreføres og skattebegrensningsreglene inntil videre skal beholdes. Ved gradert uførhet blir uføretrygd etter kapittel 12 likestilt med arbeidsinntekt.

Det vises til punkt 3.5.7.3.

Til §§ 17 A-7 og 17 A-8

Gjeldende rett om ytelser til gjenlevende ektefelle under opphold i institusjon og under straffegjennomføring i §§ 17-13 og 17-14 videreføres. Lovteknisk gjøres dette ved at paragrafene viser til de tilsvarende bestemmelsene i nytt kapittel 17.

Det vises til punkt 3.5.7.3.

Til § 18-3

Paragrafen har regler om fortsatt medlemskap og eksport av barnepensjon.

Første ledd er en videreføring av hovedregelen om at barnet må være medlem av trygden for å ha rett til pensjon. Departementet foreslår i punkt 4.6.1 at formuleringen «fortsatt» ikke videreføres.

Reglene i andre ledd videreføres, men departementet foreslår en endring i ordlyden i andre ledd bokstav b etter innføring av ny alderspensjon i kapittel 20. Barnepensjon kan eksporteres både på grunnlag av opptjent tilleggspensjon og inntektspensjon, men det er en forutsetning for eksport at avdøde for samme nivå på pensjonsopptjening ville hatt rett til tilleggspensjon etter kapittel 19, jf. kap. 3. Se punkt 4.6.2.

Bestemmelsen i andre alternativ gjelder eksport av tilleggspensjon på grunnlag av bestemmelsene for unge uføre i § 3-22 og § 12-3 tredje ledd. Bestemmelsen vil ikke lenger være relevant i lys av departementets forslag om at barnepensjon skal utgjøre faste satser av grunnbeløpet, og departementet foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsen oppheves, se punkt 4.5.2 og 4.5.3.

Til § 18-4

Paragrafen gir regler om lengden på stønadsperioden og barnets alder. Paragrafen er noe omarbeidet sammenliknet med gjeldende regler. Det går klart fram av kapittelets øvrige regler at det er en forutsetning for rett til barnepensjon at en av eller begge foreldrene er døde. Presiseringen i første ledd videreføres derfor ikke. Videre fjernes henvisningen til reglene i § 17-2 om forsvunnet ektefelle. Etter § 17-2 har en person rett til ytelser i samme utstrekning som en gjenlevende ektefelle​ dersom vedkommendes ektefelle er forsvunnet og det er avsagt kjennelse eller dom for at han eller hun formodes å være død, jf. lov 12. mai 2015 nr. 27 om forsvunne personar kapittel 3. Sistnevnte lov inneholder generelle regler, og kommer til anvendelse selv uten henvisning i folketrygdlovens regler om barnepensjon.

Første ledd er en videreføring av hovedregelen i gjeldende andre ledd om at barnepensjonen gis inntil barnet fyller 18 år. I andre ledd videreføres bestemmelsen i gjeldende tredje ledd om at pensjon kan gis inntil barnet fyller 20 år dersom barnet er under utdanning på full tid og begge foreldrene er døde. Forslaget innebærer ingen realitetsendring, men departementet foreslår en forenkling og språklig oppdatering av ordlyden.

Gjeldende regler om inntektsprøving for praktikanter og lærlinger i bestemmelsens tredje ledd andre punktum videreføres ikke, slik at reglene blir generelle for alle under utdanning, se punkt 4.6.4. I gjeldende tredje ledd tredje punktum er det gitt en særregel når barnepensjonen er gitt etter bestemmelsen i § 18-5 fjerde ledd, når mor er død og farskapet ikke er fastslått. Departementet foreslår at det materielle innholdet i bestemmelsen videreføres i § 18-4 andre ledd andre punktum. Ordlyden er oppdatert i henhold til departementets utforming av ny § 18-5 tredje ledd, se punkt 4.6.3.

I nytt tredje ledd gis det en forskriftshjemmel slik at det kan gis nærmere regler om hvilken utdanning som godkjennes. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i rundskriv til gjeldende bestemmelser gitt nærmere regler om begrepet utdanning.

Det vises til punkt 4.6.4.

Til § 18-5

Paragrafen gir regler om beregning av barnepensjon. Første ledd regulerer tilfellene der én forelder er død. Første ledd første punktum slår fast at den årlige pensjonen skal utgjøre 0,5 ganger grunnbeløpet for hvert barn. Første ledd andre og tredje punktum bestemmer at pensjonen skal beregnes med avdødes trygdetid og reduseres forholdsmessig dersom avdødes trygdetid var kortere enn 40 år. Fra 1. januar 1993 er ytelser til gjenlevende ektefelle og barn fullt ut avledet av avdødes medlemskap og opptjening, jf. Ot.prp. nr. 99 (1991–1992). Før dette kunne gjenlevendes eget trygdeforhold legges til grunn både ved tilståelse og beregning av etterlattepensjon og barnepensjon. Endringen kom ikke direkte til uttrykk i reglene om beregning av barnepensjon når én av foreldrene er døde. Slik bestemmelsen lyder i dag skal barnepensjonen reduseres dersom den gjenlevende forelderen får eller ville ha fått redusert pensjon på grunn av manglende trygdetid. For å tydeliggjøre at det kun er avdødes trygdetid som skal legges til grunn ved beregning av barnepensjon, foreslår departementet at dette skal følge direkte av ordlyden. Forslaget er en språklig presisering og innebærer ingen realitetsendring sammenliknet med dagens regler.

Andre ledd gir regler om beregning av barnepensjon når begge foreldre er døde. Andre ledd første punktum slår fast at den årlige pensjonen skal utgjøre 1,2 ganger grunnbeløpet for hvert barn, se punkt 4.5.3.1. Andre ledd andre punktum er en særregel som bare kommer til anvendelse dersom det ved tidspunktet for den andre forelderens død bare er ett barn som har rett til barnepensjon etter noen av de avdøde foreldrene. I slike tilfeller skal den årlige pensjonen utgjøre 2,25 ganger grunnbeløpet. Dette innebærer en endring i forhold til gjeldende rett, ved at det yngste barnet i en søskenflokk ikke vil få en høyere barnepensjon når eldre søsken ikke lenger fyller vilkårene for rett til barnepensjon. Det er videre en endring at pensjonen ikke skal beregnes særskilt dersom avdøde etterlater seg flere barnekull, se punkt 4.5.3.2. Andre ledd tredje punktum bestemmer at pensjonen skal beregnes med avdødes trygdetid og reduseres forholdsmessig dersom trygdetiden var kortere enn 40 år. Andre ledd tredje punktum bestemmer at pensjonen skal beregnes med avdødes trygdetid, og reduseres forholdsmessig dersom trygdetiden var kortere enn 40 år. Dette er en presisering og medfører ingen endring av gjeldende rett.

Tredje ledd gir regler om beregning av barnepensjon der det er fastsatt juridisk foreldreskap for kun én forelder etter barnelova kapittel 2, og denne forelderen er død. Barnepensjonen skal da fastsettes etter andre ledd, se punkt 4.6.3.

Fjerde ledd gir regler om beregning av pensjon på grunnlag av bestemmelsen i § 18-3 andre ledd bokstav b. Fjerde ledd er en videreføring av gjeldende § 18-5 tredje ledd, men ordlyden er noe endret som følge av innføring av ny alderspensjon i kapittel 20, se punkt 4.6.2.

I lys av forslaget om at at pensjon gis med fast sats til hvert barn, oppheves gjeldende § 18-5 femte, sjette og sjuende ledd, se punkt 4.5.2 og 4.5.3.

Til § 18-6

Paragrafen gir regler om bortfall og reduksjon av barnepensjon ved adopsjon. Bestemmelsene er flyttet fra gjeldende § 18-7 første ledd og er en videreføring av gjeldende rett. Gjeldende § 18-6 oppheves.

Til § 18-7

Paragrafen viderefører bestemmelsen i gjeldende § 18-7 andre ledd om at barnepensjonen faller bort i den utstrekning barnet har rett til uføretrygd fra folketrygden. Dette innebærer at barnepensjonen skal reduseres krone for krone mot uføretrygd som barnet mottar.

Til § 18-8

Paragrafen er en videreføring av gjeldende bestemmelser om barnepensjon under opphold i institusjon. Formuleringen i fjerde ledd første punktum «dersom barnet har mistet begge foreldrene» foreslås endret til «dersom barnet er foreldreløst». Presiseringen har sammenheng med departementets utforming av ny bestemmelse i § 18-5 tredje ledd for beregning av barnepensjon når barnet bare har hatt én juridisk forelder, se punkt 4.6.3. Barn som mottar barnepensjon etter ny bestemmelse i § 18-5 tredje ledd er i juridisk forstand foreldreløse, det vil si at det ikke finnes noen gjenlevende forelder som har foreldreansvar for barnet etter reglene i barneloven kapittel 2. Når det gjelder retten til og beregning av barnepensjon skal disse barna i alle tilfeller likestilles med barn som mottar barnepensjon etter § 18-5 andre ledd. På denne bakgrunn er det ikke nødvendig å videreføre bestemmelsen i § 18-8 fjerde ledd andre punktum. Barn som mottar barnepensjon etter § 18-5 nytt tredje ledd er juridisk sett foreldreløse, og vil omfattes av hovedregelen i første punktum.

Det vises til punkt 4.5.7.

Til § 18-10

Gjeldende særbestemmelser ved dødsfall som skyldes yrkesskade i § 18-11 er flyttet.

Bestemmelsens bokstava, b og c er en videreføring av gjeldende rett.

Departementet foreslår at de ordinære aldersgrensene for barnepensjon skal gjelde når dødsfallet skyldes en yrkesskade. Bestemmelsene i bokstav d og e som gir barnet rett til å motta barnepensjon inntil fylte 21 år, videreføres ikke.

Det vises til punkt 4.5.5.2.

Til § 19-2 andre ledd bokstav b

Endringene er en oppdatering av paragrafhenvisninger, ettersom gjeldende bestemmelse om medlemskap og vilkår for rett til alderspensjon til gjenlevende ektefelle flyttes fra kapittel 17 og inkorporeres i kapittel 19.

Til § 19-2 a

Den nye paragrafen gir bestemmelse om krav til forutgående medlemskap for å ha rett til pensjon beregnet etter § 19-16. Paragrafen viderefører i hovedsak gjeldende § 17-3. I tillegg er det foretatt en systematisering, slik at paragrafen får en noe annen utforming.

I første leddbokstav a videreføres § 17-3 første ledd bokstav a og § 17-13 andre ledd andre punktum. Botidskravet ble endret ved lov 20. desember 2019 nr. 84, ved at det økte fra tre til fem år. Bokstav b er en videreføring av § 17-3 første ledd bokstav b og § 17-3 femte ledd.

Andre ledd viderefører § 17-3 fjerde ledd og tredje ledd viderefører § 17-3 femte ledd. Fjerde ledd viderefører § 17-3 sjuende ledd.

Det vises til punkt 1.3.1 og 5.5.7.

Til § 19-3 a

Paragrafen er ny. Bestemmelsene er i hovedsak en videreføring av gjeldende § 17-4 om krav til forutgående medlemskap som vilkår for rett til pensjon.

Første ledd er en videreføring av § 17-4 andre ledd første punktum. Andre ledd er en videreføring av § 17-4 andre ledd andre punktum.

Tredje ledd viser til at pensjon etter unntaksbestemmelsen i § 19-2 a andre og tredje ledd bare beholdes så lenge den gjenlevende er medlem i trygden, og er en videreføring av § 17-4 fjerde ledd.

Någjeldende første ledd blir overflødig ved siden av bestemmelsen i § 19-3 første ledd. Bestemmelsene i § 17-4 tredje ledd om beregning av særtillegg videreføres ikke, da dette er overflødig i dag.

Det vises til punkt 5.5.6.

Til § 19-11 første ledd nytt sjette punktum

Bestemmelsen er flyttet fra någjeldende § 19-16 sjette ledd.

Det vises til punkt 5.5.7.

Til § 19-16

Någjeldende paragraf har bestemmelser om beregning av alderspensjonen til gjenlevende ektefelle. I stor grad viser første ledd i gjeldende paragraf til vilkårene som gjelder for rett til pensjon etter §§ 17-3 og 17-4 og i enten § 17-5 eller § 17-10. §§ 17-3 og 17-4 blir i lovforslaget her flyttet til ny § 19-2 a og § 19-3 a. De resterende vilkårene i § 17-5 og § 17-10 inkorporeres i den nye utformingen av § 19-16. Det materielle innholdet i gjeldende rett er i all hovedsak videreført, men paragrafen har fått en annen inndeling og utforming.

I første ledd videreføres någjeldende § 17-5 om vilkår for alderspensjon til gjenlevende ektefelle. Den gjenlevende må ha vært gift med avdøde i minst 5 år, har eller har hatt barn med den avdøde eller hadde omsorgen for avdødes barn på dødsfallstidspunktet på nærmere vilkår. I bokstav b gjøres en språklig endring for å oppnå lik ordlyd som i forslaget til ny § 17-4.

Andre ledd er en videreføring av gjeldende rett i § 17-10 om vilkår for rett pensjon til gjenlevende skilt person. Det er ikke nødvendig å videreføre § 17-10 første ledd bokstav a. Det følger av gjeldende § 19-16 femte ledd at alderspensjon ytes på grunnlag av gjenlevendes egen opptjening dersom vedkommende gifter seg igjen. Denne bestemmelsen videreføres som nytt tredje ledd.

Någjeldende § 19-16 andre og tredje ledd har regler om beregningen av grunnpensjon og tilleggspensjon. Dette er videreført i fjerde og femte ledd. Sjette ledd viderefører bestemmelsen om at grunn- og tilleggspensjonen skal omregnes dersom den gjenlevende mottok alderspensjon på dødstidspunktet.

Innholdet i sjuende ledd er nytt. Det går fram av bestemmelsene at gjenlevendefordelen ikke skal reguleres årlig etter folketrygdloven § 19-14. Alderspensjonen til en gjenlevende ektefelle beregnes på en slik måte at verdien av gjenlevendefordelen er en del av alderspensjonen. Det er derfor nødvendig å innføre en metode for å kunne fastslå hva gjenlevendefordelen isolert sett utgjør på det tidspunktet lovendringen trer i kraft. Fra og med dette tidspunktet skal ikke gjenlevendefordelene reguleres årlig etter de alminnelige reglene. Av andre punktum går det fram at denne bestemmelsen kun gjelder for årskullene fra og med 1944-kullet. Det vil si at tidligere årskull beholder samme regulering som før.

Åttende ledd viderefører en forskriftshjemmel. Det er behov for blant annet å gi bestemmelser som regulerer beregningen av minste pensjonsnivå etter § 19-14 for en gjenlevende ektefelle, og hvordan pensjonen skal beregnes ved endringer i pensjonsgrad.

Det vises til punkt 5.5.4.

Til § 20-19 a

Gjeldende bestemmelse om gjenlevendetillegg til årskullene 1954-1957 ved uttak av alderspensjon til og med 2019 utvides ikke for ytterligere årskull. Dette innebærer at det ikke vil bli innvilget nye tillegg. En rekke personer har allerede fått innvilget slikt tillegg.

Generelle regler om regulering av alderspensjon følger av § 20-18. Departementet har likevel funnet det formålstjenlig at bestemmelser om regulering av pensjonen for denne gruppen behandles særskilt i egen paragraf.

Det går fram av någjeldende bestemmelse at gjenlevendetillegget beregnes etter reglene i kapittel 19. Det betyr at forhold som påvirker beregningen av alderspensjonen etter kapittel 19 også vil få virkning for gjenlevendetillegget. Slike forhold kan være revurdering, regulering, ny opptjening og eksport. Det må da gjøres en ny differanseberegning og en ny fastsetting av beløpet gjenlevendetillegget vil utgjøre. I nytt fjerde ledd går det fram at slike endringer ikke lenger skal påvirke tillegget. Dette gjelder bare dersom det tilkommer ny opptjening som gir utslag for beregningen av alderspensjonen etter kapittel 19. Ved andre endringer, som at pensjonsgraden reduseres, retten faller bort ved for eksempel gjengifte skal tillegget etter § 20-19 a fortsatt reduseres. Når alderspensjonen etter kapittel 19 reguleres årlig, vil dette også gi utslag for gjenlevendetillegget, se nytt sjette ledd.

Av nytt femte ledd går det fram at gjenlevendetillegget ikke skal reguleres etter de alminnelige reglene om årlig regulering i § 20-18.

I nytt sjette ledd er det bestemt at gjenlevendetillegget skal reduseres når alderspensjonen reguleres årlig etter bestemmelsene i §§ 19-14 og 20-18.

Det vises til punkt 5.5.5.

8.2 Til ikrafttredelsesbestemmelsene og overgangsreglene

I lovens del II nr. 1 er det gitt bestemmelser om at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og at de enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

Det vises til punkt 1.1.

Barn som fyller vilkårene i kapittel 18 ved ikraftsettingen og da har rett til barnepensjon etter de særlige reglene om yrkesskade i § 18-11 bokstavene d og e, beholder barnepensjonen inntil fylte 21 år i samsvar med de tidligere reglene, jf. nr. 2.

Det vises til punkt 4.7.

I nr. 3 går det fram at barn som har barnepensjon på ikraftsettingstidspunktet likevel kan få ytelsen etter de nye reglene, dersom dette er til gunst.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om overgangsregler, jf. nr. 4,

Det vises til punkt 4.7.