6 Kontroll ved bruk av digital teknologi
6.1 Bakgrunn
I dag brukes RF-basert teknologi (radiofrekvens) ved gjennomføring av elektronisk kontroll. Denne teknologien viser om den domfelte befinner seg innenfor et gitt område eller ikke. RF-teknologien gir informasjon om domfelte er innenfor det aktuelle området til rett tid, ikke om domfeltes geografiske posisjon dersom vedkommende beveger seg utenfor dette området. Ved brudd på vilkår om oppholdssted eller unnvikelse fra straffegjennomføringen, har ikke kriminalomsorgen i dag mulighet til å se hvor domfelte befinner seg. Verken sporingsteknologi, videosamtale, biometri eller fjernalkoholmåling brukes i kontrollen av domfelte som gjennomfører straff med elektronisk kontroll i dag.
6.2 Tilgjengelig og aktuell teknologi
Det finnes flere ulike sporingsteknologier. En av dem er GPS (Global Positioning System). GPS er et satellittbasert radionavigasjonssystem som i denne forbindelse i hovedsak består av en GPS-enhet som bruker bærer med seg, og et støttesystem som gjør det mulig å spore den som bærer enheten. Kommunikasjonen mellom GPS-enheten og støttesystemene bruker normalt mobilnettet. GPS åpner bare for overvåking av bærerens geografiske posisjon, ikke overvåking med lyd og bilder.
Sporingsteknologien gir flere alternative muligheter for kontroll. Med aktiv sporing vil kriminalomsorgen kunne overvåke domfeltes geografiske posisjon kontinuerlig, uavhengig av hvor domfelte befinner seg, og uavhengig av om vedkommende overholder vilkårene om oppholdssted. Med passiv sporing vil kriminalomsorgen bare kunne se resultatene av sporingen i ettertid. Anvendelsen vil da innebære at man ved behov undersøker systemene og gjør en etterskuddsvis kontroll av om domfelte har overholdt vilkårene om oppholdssted. Med situasjonsbestemt sporing vil kriminalomsorgen kunne se domfeltes geografiske posisjon når vedkommende har brutt vilkårene om oppholdssted. Det vil i så fall utløses en alarm slik at kriminalomsorgen kan iverksette tiltak for å kunne følge domfeltes bevegelser ved markeringer på et elektronisk kart. Dersom domfelte overholder vilkårene om oppholdssted, kan ikke kriminalomsorgen spore hvor domfelte er. Denne løsningen er i Norge kjent fra politiets løsning med omvendt voldsalarm.
Dagens RF-teknologi kan kombineres med sporingsteknologi for å øke muligheten for kontroll. En mulighet er en kombinasjon hvor RF benyttes på domfeltes faste tilholdssteder, som for eksempel i hjemmet og eventuelt på arbeidsplassen, og sporingsteknologi benyttes utenfor disse stedene. En annen mulighet er en kombinasjon hvor det i hovedsak er RF som benyttes, men slik at sporingsteknologi slås på når domfelte bryter vilkårene. I silke tilfeller vil kriminalomsorgen kunne spore den domfelte og se vedkommendes geografiske posisjon. En slik løsning vil ligne en omvendt voldsalarm, som varsler dersom domfelte beveger seg innenfor et forbudt område.
Videosamtaler gir mulighet til å kommunisere ved hjelp av lyd og bilde. Det finnes en rekke forskjellige løsninger for videosamtale, og mange av disse kan brukes via smarttelefon, nettbrett, PC mv.
Biometri er måling som tar utgangspunkt i at individer har unike kjennetegn som er spesielt egnet for identifikasjon, som blant annet fingeravtrykk, ansiktsproporsjoner og iris-mønster. Noen biometriske målinger baserer seg på ytre kjennetegn, andre på «indre». Eksempler på ytre kjennetegn er ansiktsform og fingeravtrykk. Slikt kan måles med høyoppløselige bilder, og sammenlignes ved bruk at dataprogrammer (algoritmer). «Indre» kjennetegn kan eksempelvis være et menneskes stemme og taleavtrykk.
Det finnes flere elektroniske systemer som kan kontrollere alkoholbruk, ved måling av for eksempel perspirasjon eller utånding. Systemene kan kobles direkte til kriminalomsorgen via faste eller mobile telefonlinjer, eller bredbånd. Fjernalkoholtesting kan skje kontinuerlig ved bruk av fotlenke med fjernalkoholtestfunksjon, og/eller ved intervaller ved bruk av utåndingsprøve med biometrisk ID-kontroll. Ved bruk av denne typen teknologi vil kriminalomsorgen kunne kontrollere om den domfelte overholder alkoholforbudet uten at kriminalomsorgens personell fysisk må oppsøke den domfelte. Med dagens teknologi kan ikke fjernalkoholtesting anvendes for å teste for bruk av andre rusmidler.
6.3 Gjeldende rett
6.3.1 Kontroll av vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll
Straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd gir hjemmel til gjennomføring av straff utenfor fengsel med elektronisk kontroll. Verken loven eller forskriften definerer hva elektronisk kontroll innebærer. I Ot.prp. nr. 31 (2006–2007) Om lov om endringer i straffegjennomføringsloven mv. kapittel 6 er elektronisk kontroll omtalt som «elektronisk overvåking», men begrepet «elektronisk kontroll» er mer dekkende. Både GPS-teknologi og RF-teknologi er nevnt i lovforarbeidene, men det var ikke utredet eller tatt stilling til hvilken teknologi som skulle brukes. Det er benyttet RF-teknologi siden prøveordningen med elektronisk kontroll ble iverksatt.
I tillegg til kontrollen ved bruk av fotlenken med RF-teknologi, følger det av strgjfl. § 16 sjette ledd at kriminalomsorgen skal kontrollere at domfelte overholder forutsetninger og fastsatte vilkår. Som ledd i kontrollen kan det iverksettes tiltak etter § 56. Dette omfatter uanmeldt hjemmebesøk, urinprøve, utåndingsprøve, blodprøve eller annen undersøkelse som kan skje uten fare eller særlig ubehag. Etter straffegjennomføringsforskriften § 7-5 skal kriminalomsorgen kontrollere at de fastsatte vilkårene overholdes, og at gjennomføringsplanen følges. Videre følger det av samme bestemmelse at kriminalomsorgen kan foreta uanmeldte kontrollbesøk i hjemmet eller på sysselsettingsplassen for å kontrollere at vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll overholdes. Bruk av digital teknologi i form av sporing av geografisk posisjon, ansiktsgjenkjenning, fingeravtrykk og videosamtale for å kontrollere domfelte under straffegjennomføring med elektronisk kontroll er ikke regulert i dagens regelverk.
6.3.2 Behandling av personopplysninger
Etter straffegjennomføringsloven § 4 c kan kriminalomsorgen behandle personopplysninger som er nødvendige blant annet for å planlegge, administrere og gjennomføre fengselsstraff, strafferettslige særreaksjoner, forvaring, samfunnsstraff og varetektsfengsling, og for gjennomføring av andre reaksjoner når det er særskilt bestemt i lov, samt ivareta sikkerheten for ansatte, innsatte, domfelte og samfunnet for øvrig. Av forskrift om behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen § 2 følger det at kriminalomsorgen kan behandle ulike typer opplysninger for å ivareta sikkerheten til tilsatte, domfelte, innsatte og samfunnet for øvrig, når det er nødvendig for å ivareta formålene i straffegjennomføringsloven § 4 c. Opplysninger om domfeltes geografiske posisjon, bevegelser og biometri er ikke spesifikt nevnt. Forskriftens § 2 første ledd bokstav j hjemler imidlertid behandlingen av «andre opplysninger for å ivareta sikkerheten til tilsatte, domfelte, innsatte og samfunnet for øvrig». Behandling av helseopplysninger er hjemlet i forskriftens § 2 bokstav g.
Bruk av digital teknologi for å kontrollere domfeltes identitet, geografiske posisjon, bevegelse, biometri og rusbruk, innebærer behandling av opplysninger om domfeltes personlige forhold. Behandling av personopplysninger berører den enkeltes rett til personvern og privatliv, og er regulert blant annet gjennom internasjonale konvensjoner. Forholdet mellom forslaget her og konvensjonsforpliktelsene omtales nærmere i punkt 6.6.4 nedenfor.
6.4 Forslag vedrørende digital teknologi i høringsnotatet
I høringsnotatet pekte departementet på at det er svakheter ved dagens kontrollregime, og nødvendig at dagens RF-teknologi i noen tilfeller suppleres med annen teknologi for å sikre at gjennomføringen av elektronisk kontroll er sikkerhetsmessig forsvarlig. Departementet mente derfor at dagens RF-teknologi bør kunne kombineres med sporingsteknologi, og at både videosamtale, biometri og fjernalkoholtesting bør kunne tas i bruk ved gjennomføring av elektronisk kontroll når sikkerhetsmessige grunner gjør det nødvendig. Departementet foreslo at det skal komme til uttrykk i sraffegjennomføringsloven § 16 a fjerde ledd at kriminalomsorgen kan benytte digital teknologi for å kontrollere domfeltes identitet, geografiske posisjon, bevegelse og eventuelle rusbruk dersom det er nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Hvilken digital teknologi som mer konkret kan tas i bruk, og den nærmere bruken, ble foreslått regulert i straffegjennomføringsforskriften § 7-6.
Videre uttalte departementet i høringsnotatet at:
«Spørsmålet om hvilken digital teknologi som skal brukes og med hvilken kontrollgrad, vil avhenge av en konkret og individuell vurdering av hva som er nødvendig i hvert enkelt tilfelle. Kontrollen skal tilpasses risikoen knyttet til den enkelte domfelte og ikke være strengere eller mer omfattende enn det som er nødvendig for å ivareta formålet. Dersom det er tilstrekkelig med mindre inngripende teknologi, som for eksempel RF-teknologi kombinert med videokonferanse, vil ikke sporingsteknologi kunne besluttes brukt i kontrollen. Kontrolltiltakene skal revurderes og eventuelt justeres fortløpende. Bruk av digital teknologi skal heller ikke kunne lette på den sikkerhetsmessige vurderingen som foretas av kriminalomsorgen per i dag. I tilfeller hvor det ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig å innvilge elektronisk kontroll, som for eksempel hvor det er nærliggende fare for at domfelte vil begå ny kriminalitet eller bryte et forbud mot oppsøking av bestemte trusselsutsatte personer, skal en søknad om elektronisk kontroll ikke kunne innvilges på bakgrunn av bruk av ny teknologi.
Domfelte skal alltid gjøres kjent med beslutningen om hvilken teknologi som skal brukes i vedkommendes tilfelle, registrering av personopplysninger ved kontrollen, samt konsekvensene av brudd som oppdages ved slik kontroll. Det skal ikke være anledning til å foreta hemmelig overvåking.»
Om sporingsteknologi uttalte departementet at:
«RF-basert teknologi gir ikke kriminalomsorgen muligheten til å spore domfeltes geografiske posisjon dersom vedkommende ikke møter på sysselsettingsstedet eller kommer hjem til avtalt tid, eller beveger seg innenfor et geografisk område i strid med vilkårene som er satt. Det er behov for at dagens RF-baserte teknologi kan suppleres med sporingsteknologi for å gi kriminalomsorgen muligheten til å spore opp domfeltes geografisk posisjon ved vilkårsbrudd eller unnvikelse.
Når det gjelder hvilke kontrollregime som skal benyttes ved bruk av sporingsteknologi, er departementets foreløpige vurdering at situasjonsbestemt sporing, se omtalen i punkt 5.2.1, skal benyttes. Dette innebærer at kriminalomsorgen først vil se domfeltes geografiske posisjon når vedkommende har brutt vilkårene om oppholdssted eller unnveket. Dersom domfelte overholder vilkårene om oppholdssted vil kriminalomsorgen ikke kunne gjennomføre kontroll av hvor domfelte oppholder seg.
Sporingsteknologi skal ikke kunne brukes med mindre det er nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av elektronisk kontroll. Det skal foretas en konkret og individuell vurdering av hvert enkelt tilfelle om sporingsteknologi skal brukes. Ved vurderingen skal det tas særlig hensyn til det begåtte straffbare forholdets art og alvorlighet, og eventuelle fornærmedes, andre personers samt samfunnets behov for beskyttelse.
Kontinuerlig sporing av domfeltes geografiske posisjon og bevegelser skal ikke kunne foretas med mindre domfelte har brutt vilkårene eller unnveket. Dette foreslås regulert i forskriftene, se punkt 6.6.»
Om fjerntesting av alkohol uttalte departementet i høringsnotatet at:
«Hovedtyngden av brudd på vilkår for straffegjennomføring med elektronisk kontroll gjelder forbudet mot bruk av alkohol. Ved utvidelse av grensen for domslengde og gjennomføringstid for delgjennomføring, må domfelte som innvilges lengre periode med elektronisk kontroll, utholde lengre tid som rusfri i sitt eget hjem. Et individuelt tilpasset oppfølgingssystem for jevnlig testing, kan tenkes å ha en skjerpende og positiv effekt på noen domfelte. Det er også grunn til å anta at fjernalkoholtesting kan bidra til færre brudd pga. den preventive effekten av høy oppdagelsesrisiko.
I likhet med urinprøver for å avdekke rusbruk, jf. strgjfl. § 29 jf. forskriftene § § 3-26, skal fjernalkoholtest kunne foretas på ethvert tidspunkt under straffegjennomføringen.»
Om videosamtale uttalte departementet at:
«Dagens regelverk pålegger den domfelte å møte for kriminalomsorgen eller annen offentlig myndighet, person eller organisasjon som kriminalomsorgen anviser minimum to ganger per uke, jf. gjeldende forskrift § 7-4. I tillegg skal kriminalomsorgen foreta uanmeldte kontrollbesøk i hjemmet og på sysselsettingsplassen minimum 2 ganger per uke for å kontrollere at vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll overholdes, jf. gjeldende forskrift § 7-5 og retningslinjer om elektronisk kontroll. I mange tilfeller er det lang og tidkrevende reisevei for den domfelte og kriminalomsorgens ansatte for å gjennomføre obligatoriske møter og hjemmebesøk. For domfelte kan lang reisevei få negative innvirkninger på deres sysselsetting. Enkelte domfelte får også avslag på søknad om elektronisk kontroll pga. utfordringer ved reisemulighetene til og fra vedkommendes hjemsted. Bruk av videosamtaler vil kunne erstatte deler av oppmøte og hjemmebesøk der det anses som sikkerhetsmessig forsvarlig, og gi domfelte som bor i et geografisk lite tilgjengelig område, en mulighet til å få gjennomført straff med elektronisk kontroll.
Videosamtaler kan også brukes for å bekrefte domfeltes oppholdssted og avkrefte mistanke om brudd på forbud mot oppsøking og samkvem med fornærmede eller andre personer eller grupperinger.
Departementet foreslår å forskriftsfeste at videosamtaler kan benyttes til å identifisere domfelte og kontrollere at vilkårene som er satt i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 tredje ledd bokstav d og e overholdes. Videosamtaler kan også benyttes som et alternativ til kontrollbesøk etter annet ledd og oppmøte etter § 7-5 tredje ledd, se punkt 6.6. Det er ikke anledning til å foreta kontinuerlig overvåking av domfelte visuelt med videoutstyr eller overhøre domfeltes samtaler via telefon eller annen teknologi.
Telefon og videoutstyr kan ellers brukes som kommunikasjonsmiddel for å holde kontakt med domfelte og formidle beskjed og informasjon.»
Om biometri uttalte departementet at:
«Dagens RF-teknologi krever at kriminalomsorgen, ved varsel om at domfelte ikke befinner seg i hjemmet til avtalt tid, må ringe til domfelte og/eller foreta et hjemmebesøk for å kontrollere at domfelte befinner seg i hjemmet. I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å verifisere at vedkommende som tar telefonen faktisk er den rette domfelte, kun ved samtale per telefon. Kriminalomsorgen vil ha behov for raskt avklaring på om domfelte befinner seg i boligen og et hjemmebesøk vil ta noe tid, avhengig av hvor domfelte bor. Mulighet til identifisering ved hjelp av fingeravtrykk vil kunne bekrefte domfeltes tilstedeværelse i boligen umiddelbart. Dette kan skje ved at domfelte plasserer fingeren sin på basestasjonen som plasseres i boligen.
Videre kan fjernalkoholtesting være avhengig av ansiktsgjenkjenning. Dette gjelder innblåsingsmetoden som krever ansiktsgjenkjenning for å sikre at det er den rette domfelte som blåser inn i apparatet.
På bakgrunn av dette mener departementet foreløpig at kriminalomsorgen bør gis muligheten til å bruke biometri, herunder fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning, for å kontrollere at domfelte overholder vilkårene for oppholdssted samt forbudet mot rusbruk.»
Om det rettslige grunnlaget for den behandlingen av personopplysninger som vil ligge i kontrollen, pekte departementet i høringsnotatet på straffegjennomføringsloven § 4 c bokstav a og b. Departementet konstaterte at innsamling, registrering og lagring av opplysninger om domfeltes identitet, biometri, geografiske posisjon, bevegelse og rusbruk vil ha til formål å kontrollere at domfelte overholder vilkårene for elektronisk kontroll, herunder vilkårene om oppholdssted, forbudet mot oppsøking og samkvem med bestemte personer eller grupperinger, og forbudet mot rusbruk. Kontrollen er en nødvendig forutsetning for gjennomføringen av straff med elektronisk kontroll. Departementets vurdering var at formålet med behandling av opplysninger om domfeltes identitet, biometri, geografiske posisjon, bevegelse og rusbruk ligger innenfor rammene etter straffegjennomføringsloven § 4 c bokstav a og b.
Videre uttalte departementet at:
«Forskrift om behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen § 2 regulerer hvilken type opplysninger som kan behandles. Behandling av opplysninger om domfeltes rusbruk er hjemlet i § 2 første ledd bokstav g om helseopplysninger, og domfeltes identitet i bokstav a og b om personalia, signalement, personlige kjennetegn og bilde.
Opplysninger om domfeltes biometri, geografiske posisjon og bevegelse er ikke uttrykkelig regulert i forskriften. § 2 første ledd bokstav j hjemler behandling av «andre opplysninger som er nødvendig for å ivareta sikkerheten til tilsatte, domfelte, innsatte og samfunnet for øvrig». Lovforarbeidene (Prop. 151 L (2009–2010)) omtaler ikke spørsmålet om disse opplysningstypene. Bruk av biometri for å identifisere domfelte og sporingsteknologi for å spore domfeltes geografiske posisjon var heller ikke aktuelt på det tidspunktet bestemmelsene ble vedtatt. Departementet ser derfor at forskrift om behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen § 2 første ledd bokstav j ikke nødvendigvis gir tilstrekkelig hjemmel for behandling av opplysninger knyttet til bruk av digital teknologi. Kravet til klar og tilgjengelig hjemmel som følger av norsk legalitetsprinsipp, EMK og internasjonale personvernprinsipper tilsier uansett at behandlingen av opplysninger om domfeltes biometri, geografiske posisjon og bevegelse bør forankres i lov og forskrift. Departementet foreslår derfor å endre forskriftene § 2 første ledd ved å tilføye ny bokstav j om opplysninger om domfeltes geografiske posisjon og bevegelse, og ny bokstav k om domfeltes biometri, herunder fingeravtrykk og ansiktssignalement. Selve kontrollen foreslås hjemlet i strgjfl. § 16 a fjerde ledd, se punkt 5.6.1.
Behandling av personopplysninger knyttet til bruk av teknologi skal ellers skje i samsvar med de øvrige reglene i straffegjennomføringsloven kapittel 1a og 1b og tilhørende forskrifter, og personopplysningsloven.
Domfeltes personopplysninger kan bare utleveres til offentlige organer eller private aktører når domfelte samtykker til det, eller når det er i samsvar med forskrift om straffegjennomføring § 5 jf. forvaltningsloven § 13 flg., eller følger av andre bestemmelser gitt i lov eller med hjemmel i lov. For personopplysninger som er registrert i Infoflyt-systemet, gjelder strgjfl. § 4 i når opplysningene utleveres til politiet og påtalemyndigheten.»
6.5 Høringsinstansenes syn på forslag vedrørende digital teknologi
Kriminalomsorgsdirektoratet, Politidirektoratet, Kriminalomsorgen region øst, Kriminalomsorgen region sør, Kriminalomsorgen region sørvest, Kriminalomsorgen region vest, Kriminalomsorgen region nord, Oslo politidistrikt, Kriminalomsorgens Yrkesforbund og Fellesorganisasjonen støtter forslaget om å lovfeste en hjemmel for bruk av digital teknologi for å kontrollere domfeltes overholdelse av vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Kriminalomsorgsdirektoratet uttaler at:
«KDI er meget positiv til forslaget om å supplere dagens RF-teknologi med andre teknologier for å sikre at gjennomføringen av elektronisk kontroll er sikkerhetsmessig forsvarlig. En større variasjon av tekniske løsninger vil være positivt knyttet til bruk av kontrolltiltak og en effektiv gjennomføring av straffen. Det vil kunne gjøre det lettere å tilpasse de individuelle forhold og skape bedre kontroll med domfelte.
Imidlertid ønsker KDI å presisere at det dersom adgangen til bruk av digitale kontrolltiltak økes, bør dette benyttes som supplement og hjelpemiddel og ikke erstatte kontrollen og den menneskelige oppfølgingen av den domfelte.
KDl mener videre at det bør åpnes opp for en generell adgang til å bruke ulike tekniske løsninger for all straffegjennomføring i samfunnet, for eksempel ved straffegjennomføring etter strgjfl. § 16 første ledd, gjennomføring av straff i institusjon etter strgjfl. § 12, narkotikaprogram med domstolkontroll og ved program mot ruspåvirket kjøring. Dette vil kunne gi mulighet for bedre og mer effektiv kontroll av fastsatte vilkår, og bidra til økt kvalitet i oppfølgingen av domfelte som gjennomfører ulike former for straff i samfunnet, herunder møteplikt etter løslatelse. Bruk av ulike tekniske løsninger bør også kunne benyttes for enkelte innsatte under utganger fra fengsel, for eksempel som del av vilkårene for forvaringsdømte ved permisjon og prøveløslatelse. Det bør her vurderes en endring av forskrift om gjennomføring av særreaksjonen forvaring § 9 fjerde ledd som sier at forvaring ikke kan gjennomføres etter straffegjennomføringsloven § 16. Elektronisk kontroll ved permisjon og prøveløslatelse vil kunne bidra til en hensiktsmessig og tryggere progresjon og således redusere fare for ny kriminalitet.
Når det gjelder spørsmålet om hvilken digital teknologi som skal brukes og med hvilken kontrollgrad, er direktoratet enig med departementet i at dette må avhenge av en konkret og individuell vurdering av hva som er nødvendig og/eller hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle. Bruk av ny teknologi kan blant annet bidra til å gjøre elektronisk kontroll tilrådelig overfor grupper av domfelte som i dag faller utenfor ordningen. Det er imidlertid viktig at den sikkerhetsmessige vurderingen som foretas av kriminalomsorgen fortsatt er den samme som foretas per i dag. Kontrolltiltakene skat revurderes og eventuelt justeres fortløpende i henhold til domfeltes soningsforløp og progresjon.»
Om sporingsteknologi uttaler direktoratet følgende:
«Direktoratet er enig i departementets forslag til brukt av situasjonsbestemt sporing. Videre støttes forslaget om at dersom domfelte overholder vilkårene om oppholdssted, vil kriminalomsorgen ikke kunne gjennomføre kontroll av hvor domfelte oppholder seg. Det er viktig her at det ikke stilles strengere vilkår til kontroll enn det som er nødvendig.
Sporingsteknologi anses også for å være et godt supplement i de tilfeller hvor domfeltes lokasjon, eller mangel på fast lokasjon, tilsier at det ikke er like lett å ha en effektiv kontroll. Det kan dreie seg om tilfeller der domfelte innvilges en type sysselsetting som ikke er geografisk kontrollerbar til enhver tid, som for eksempel yrkessjåfører, de som driver med ulike former for dyrehold over et større område eller andre tilfeller der lokasjonen ikke er forutsigbar.»
Politidirektoratet uttaler at:
«Departement foreslår å lovfeste bruk av digital teknologi for å kontrollere vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Politidirektoratet støtter dette forslaget. Bruk av tilgjengelig teknologi på området vil i større grad ivareta formålet med ordningen, herunder effektivisere kontroll- og gjennomføringsregimet. All den tid EK-soning er frivillig og initieres gjennom søknad fra den domfelte, er det vanskelig å se at tiltakene skal være uforholdsmessige. Politidirektoratet støtter Oslo politidistrikt sine merknader knyttet til bruk av digital teknologi for å kontrollere domfelte under straffegjennomføring med elektronisk kontroll.»
Oslo politidistrikt uttaler blant annet at:
«Det er på det rene at forslaget om bruk av digital teknologi for å kontrollere vilkårene for elektronisk kontroll vil styrke kriminalomsorgens kontrollmuligheter ovenfor de domfelte.
Selv om bruk av teknologien vil være personvernmessig inngripende, synes det likevel å være forholdsmessighet mellom det målet som søkes ivaretatt og de midler som benyttes for å oppnå dette, jf. EMK art. 8. Det vises til at straffegjennomføring med elektronisk kontroll er frivillig ved at domfelte selv søker om slik soning. Domfelte vil alltid informeres om hvilken teknologi som skal brukes, behandlingen av personopplysninger knyttet til kontrollen, samt konsekvensene av brudd som oppdages ved slik kontroll. Dersom man veier personvernulempen opp mot hensynet til andre individers og samfunnets sikkerhet, vil domfeltes nødvendige medvirkning tilsi at tiltaket ikke er et uforholdsmessig inngrep etter EMK art. 8.
Når det gjelder bruk av biometriske kjennetegn, vil dette være unike identifikatorer som tilsier at behandlingen av slike opplysninger underlegges en særskilt beskyttelse.»
Helsedirektoratet, KROM, Jussbuss og Rettspolitisk forening er skeptiske til eller går imot forslaget.
Helsedirektoratet mener at de foreslåtte tiltakene er nye, og at det ikke kan utelukkes at de kan ha utilsiktede konsekvenser for straffegjennomføringen og de positive effektene som oppnås ved økt bruk av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Etter direktoratets mening vil det muligens være hensiktsmessig å innhente et bredere kunnskapsgrunnlag knyttet til økt elektronisk kontroll, før denne type digital teknologi tas i bruk. Innspillene fra høringsinstanser med særlig fagkompetanse på området, som Datatilsynet, bør, etter direktoratets mening, tillegges stor vekt i denne sammenhengen.
Jussbuss uttaler at:
«Departementet foreslår å åpne for digital teknologi (GPS, videosamtale mv.) ved kontroll av domfelte som soner med elektronisk kontroll. Jussbuss er negative til muligheten for en mer detaljert kontroll av hensyn til den domfeltes personvern og rett til privatliv.
Departementet har ikke vist til at det er behov for mer avansert digital kontroll. Jussbuss kan ikke se at det foreligger et slikt behov, ettersom bruddprosent med den gjeldende RF- teknologien er lav.
Jussbuss frykter at muligheten til å benytte seg av digitale teknologiske hjelpemidler som kan gi en mer nøyaktig plassering av den domfelte, vil føre til at dette benyttes i større grad enn nødvendig. Det er viktig å understreke betydningen av personvern og retten til privatliv. Å gå fra en teknologi som viser om den domfelte befinner seg utenfor eller innenfor et angitt område, er noe helt annet enn GPS som viser nøyaktig plassering. Adgangen til å sone med elektronisk kontroll kan fint utvides uten at kontrollen skjerpes og at de domfelte overvåkes i større grad. Dagens ordning med RF-teknologi er tilstrekkelig.»
Datatilsynet tar ikke stilling til forslaget, men har merknader om innføring av bruk av digital teknologi. Tilsynet uttalte at:
«Bruk av digital sporing genererer data som, samlet over tid, kan gi mye informasjon om den enkeltes vaner og preferanser. Det fremkommer ikke i høringsnotatet om opplysningene fra digital sporing faktisk skal lagres eller om opplysningene skal leses av i sanntid. Dersom opplysningene skal lagres gjør det forslaget vesentlig mer inngripende for personvernet enn om opplysningene skal leses av i sanntid. Uansett vil digital sporing potensielt være et mye større personverninngrep enn RF-teknologien. I tillegg foreslås det å gjøre bruk av digital teknologi for å kontrollere domfeltes identitet, og eventuelle rusbruk. Samlet kan forslaget innebære et stort inngrep i personvernet til den det gjelder.
Datatilsynet savner derfor en nærmere vurdering av de personvernrettslige konsekvensene forslaget innebærer, herunder en vurdering av personvernfremmende tiltak som for eksempel sletterutiner, tilgangskontroll, logging, mv.»
Datatilsynet mener at forslaget er problematisk uten en nærmere utredning av personvernspørsmålene som nevnt, og oppfordrer til at behandlingen av forslaget skal avvente den varslede nye loven om behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen.
6.6 Departementets vurderinger
6.6.1 Generelt
Bruk av teknologi er nødvendig for å kontrollere at domfelte under straffegjennomføring med elektronisk kontroll overholder de vilkårene som er satt. Ved en utvidelse av straffegjennomføringstiden i samsvar med punkt 4, utvides også målgruppen for denne straffegjennomføringsformen. Risikoen for vilkårsbrudd økes, og det vil være behov for bedre kontroll. Dagens RF-baserte teknologi gir ikke mulighet til å identifisere domfelte, eller spore opp domfeltes geografiske posisjon ved unnvikelse eller brudd på vilkår om oppholdssted eller forbud mot oppsøking eller samkvem med bestemte personer eller grupperinger. Videre utføres kontrollen hovedsakelig ved bruk av personell som gjennomfører eksempelvis besøk i hjemmet eller på arbeidsplassen, og urinprøvetaking. Dette er ressurskrevende. Ny teknologi vil gjøre kontrollen mer effektiv, og gjennomføring med elektronisk kontroll tilrådelig i tilfeller hvor bruk av dagens RF-teknologi ikke vil være tilstrekkelig. I tillegg vil ny teknologi kunne bidra til at denne straffegjennomføringsformen blir tilgjengelig også for personer som ikke vil få muligheten i dag fordi kontrollen vil være for ressurskrevende.
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll innvilges på bakgrunn av søknad fra domfelte. Straffegjennomføringsformen kan ikke gjennomføres uten at domfelte og eventuelle voksne samboere stiller sin bolig til disposisjon for det, herunder for kontroll fra kriminalomsorgen. Domfelte blir ikke påtvunget denne form for straffegjennomføring, og digital teknologi skal bare brukes så langt det er nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av straffen med elektronisk kontroll. På denne bakgrunn mener departementet at bruk av digital teknologi for å kontrollere domfeltes overholdelse av vilkårene for straffegjennomføringsformen, ikke vil være et uforholdsmessig tiltak. Departementet fremmer derfor forslaget til nytt fjerde ledd i straffegjennomføringsloven § 16 a om at kriminalomsorgen kan bestemme at det skal anvendes digital teknologi for å kontrollere domfeltes identitet, geografiske posisjon, bevegelse og eventuelle rusbruk, dersom det er nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Personopplysningsloven av 2000 (lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger) og forskrift 15. desember 2000 nr. 1265 om behandling av personopplysninger gjelder fortsatt for behandling av personopplysninger etter straffegjennomføringsloven kapittel 1 A og 1 B, jf. forskrift om overgangsregler om behandling av personopplysninger § 1 bokstav a. Forskrift om behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen regulerer blant annet lagring, sletting og tilgang til personopplysninger, og informasjonssikkerhet. Disse reglene vil gjelde frem til det er vedtatt og satt i kraft nye regler om behandling av personopplysninger under straffegjennomføring og varetekt. Etter departementets vurdering ivaretar dagens regler personvernhensyn tilstrekkelig til at forslaget til § 16 a fjerde ledd ikke trenger avvente nye regler om behandling av personopplysninger under straffegjennomføring og varetekt. Departementet har imidlertid kommet til at det bør fastsettes en hovedregel om at domfeltes sporings- og biometriopplysninger skal slettes når straffegjennomføringen er fullført. Dette innebærer at sporingsdata og biometri i form av fingeravtrykk eller ansiktsbilde skal slettes fra databasen, basestasjonen og alkoholmålingsinstrumentet når den domfelte har fullført straffegjennomføringen uten brudd. I tilfeller hvor domfelte har brutt forutsetninger og vilkår for straffegjennomføringen med elektronisk kontroll, må løsningen likevel bli en annen, fordi de aktuelle personopplysningene da er nødvendige i oppfølgningen av bruddet, og må oppbevares også etter at bruddsaken er behandlet for at kriminalomsorgen skal kunne dokumentere sine vedtak og sitt arbeid i ettertid. For personopplysninger som inngår i en sak om brudd på forutsetninger og vilkår etter § 16 annet og tredje ledd, foreslår departementet derfor et unntak fra hovedregelen om sletting etter endt straffegjennomføring, slik at personopplysningene kan oppbevares og avleveres i tråd med arkivlovens regler. Data om alkoholkonsentrasjon i blodet og geografisk posisjon er eksempler på opplysninger som vil kunne oppbevares etter dette unntaket.
Kriminalomsorgsdirektoratet skal utarbeide nødvendige rutiner for håndtering av personopplysninger ved bruk av ny teknologi. Grunnleggende personvernprinsipper skal ligge til grunn ved utarbeidelse av retningslinjene. Behov tilknyttet lagring av opplysninger, sletting, tilgang og informasjonssikkerhet omtales nærmere i punkt 6.6.2 nedenfor.
I høringsnotatet ble det foreslått flere endringer i straffegjennomføringsforskriften som skal regulere bruken av digital teknologi nærmere. Høringsuttalelsene tilknyttet disse forslagene vil bli vurdert i departementets videre arbeid med forskriften.
Departementet ser at det kan være behov for bruk av digital teknologi for å kontrollere også andre situasjoner knyttet til straffegjennomføring enn gjennomføring med elektronisk kontroll, slik Kriminalomsorgsdirektoratet har tatt opp. Dette vil man måtte komme tilbake til.
6.6.2 Situasjonsbestemt sporing
Som nevnt kan et kontrollregime med sporing ved bruk av elektronisk kontroll tenkes utformet på ulike måter. Som det lå også i høringsnotatet, vil departementet gå inn for et regime med situasjonsbestemt sporing. Det betyr at kriminalomsorgen bare vil kunne se domfeltes geografiske posisjon når vedkommende har brutt et vilkår eller melding om brudd er mottatt. I praksis betyr dette at databasen og applikasjonen må stilles inn på «situasjonsbestemt sporing», som er den samme løsningen som politiet benytter i omvendt voldsalarm. I tillegg har de aktuelle GPS-lenkene en RF-modul som kriminalomsorgen fortsatt kan bruke for å kontrollere om domfelte er hjemme.
Sporingsdata (posisjoner) vil bli sendt fra GPS-fotlenken kryptert til databasen. Data lagres i databasen, og slettes fra fotlenken. Det blir ikke lagret personopplysninger i fotlenkene. Sporingsdata blir liggende kryptert i databasen til de blir slettet. Posisjonene kan vises som en rute som den domfelte har beveget seg i, og kan leses av tjenestepersonell som har fått tilgang. Med situasjonsbestemt sporing skal kriminalomsorgen kunne se posisjonene til den domfelte fra tidspunktet det er meldt eller begått brudd, ikke tidligere. Det vil være tilgang til dataene i sanntid og ettertid, men som nevnt begrenset til bruddsituasjoner.
Som nevnt vil sporingsdata som blir overført fra fotlenke til databasen være kryptert. Databasen for EK-programvaren ligger i dag adskilt fra kriminalomsorgens øvrige fagsystemer som Kompis og DocuLive, og kommuniserer ikke med disse. Den er fysisk plassert ved kriminalomsorgens IKT-senter i Horten, og personopplysninger som lagres her er undergitt systemteknisk sikkerhet med inndeling av kriminalomsorgens nett i soner. Det er brannmurer og andre sikkerhetsbarrierer for å sikre skillet mellom kriminalomsorgen og eksterne nett, og ekstern kommunikasjon rutes via sikkerhetsbarrierer. Videre er det elektronisk overvåking av ekstern nettverkstrafikk og kommunikasjon mot virksomhetskritiske systemer og nettverk i kriminalomsorgen.
Tilgangen til sporingsdata reguleres av dagens forskrift om behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen § 7, og skal bare tildeles ansatte som har tjenstlig behov for dette. Leverandøren kan logge seg på serverne i Horten etter godkjenning fra Kriminalomsorgsdirektoratet, men har ikke mulighet til å se personopplysningene der, og har bare tilgang til informasjon og bevegelser knyttet til utstyrets serienummer. Leverandøren kan således se posisjonen til en fotlenke, men ikke hvem som bærer fotlenken. Ansattes aktiviteter i EK-databasen (EMSYS) blir loggført, og det samme vil kreves ved anskaffelse av ny database.
6.6.3 Biometri
Domfeltes fingeravtrykk registreres og lagres i den basestasjonen som plasseres i domfeltes bolig. Fingeravtrykk som blir avkrevd ved kontroll blir ikke videresendt til databasen, men blir enten verifisert eller avvist av basestasjonen. Foruten fingeravtrykket lagres det ikke personopplysninger i basestasjonen; kun serienummeret på den tilknyttede fotlenken og hvilke dager og klokkeslett basestasjonen skal kontrollere om fotlenken er på kontrollstedet, og et telefonnummer som domfelte kan ringe når vedkommende har behov for å ta kontakt med kriminalomsorgen. Basestasjonen rapporterer hendelser knyttet til egen eller fotlenkes tilstand, som for eksempel lavt batteri, om fotlenken er manipulert, og om den forlater eller ankommer rekkevidden. Når straffegjennomføringen avsluttes, blir data som er lagret i basestasjonen slettet.
Domfeltes bilde, som blir tatt med kameraet på det instrumentet som skal måle alkohol, blir lagret i en database med de samme sikkerhetstiltakene som er nevnt i punkt 6.6.2. Denne databasen vil heller ikke kommunisere med andre databaser. Når domfelte i neste omgang avgir utåndingsprøve, vil det bli tatt et nytt bilde som sendes til databasen, og som sammenlignes med referansebildet. Kriminalomsorgen vil få opp resultatet i en applikasjon som viser om vedkommende bestod eller feilet på utåndingsprøven. Domfeltes bilde slettes fra databasen ved avslutningen av straffegjennomføringen, se pkt. 6.6.1.
6.6.4 Bruk av digital teknologi – forholdet til personvernregler og menneskerettigheter
6.6.4.1 Forholdet til personvernreglene
Personvernregelverket er betydelig revidert de siste årene. Det er vedtatt en ny personvernforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger, og et nytt direktiv (EU) 2016/680 av 27. april 2016 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med kompetente myndigheters behandling av personopplysninger med henblikk på å forebygge, etterforske, avsløre eller rettsforfølge straffbare handlinger eller fullbyrde strafferettslige reaksjoner og om fri utveksling av slike opplysninger. Forordningen og direktivet er gjennomført i norsk rett ved lov av 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger, og lov av 21. juni 2017 nr. 94 om endringer i politiregisterloven mv.
Den nye forordningen får ikke anvendelse på behandling av personopplysninger som utføres av myndighetene med henblikk på straffeforfølgning eller å iverksette strafferettslige sanksjoner, jf. artikkel 2 (2) d). I EU reguleres dette området av direktivet. Straffegjennomføring faller imidlertid utenfor Schengen-avtalens virkeområde, slik at Norge ikke er bundet av direktivets regler på dette området. Departementet arbeider likevel med utkast til nye regler om behandling av personopplysninger under straffegjennomføring og varetekt som bygger på direktivets regler.
Når det gjelder bruk av digital teknologi for å kontrollere overholdelse av vilkår under straffegjennomføring med elektronisk kontroll, er det særlig artikkel 3 (1), (4) og (13), 4 og 11 som er relevante. Art. 3 (1) definerer «personopplysninger». Departementets forslag innebærer behandling av opplysninger om domfeltes identitet, geografiske posisjon, bevegelse og rusbruk. Disse vil være å anse som personopplysninger i direktivets forstand. Artikkel 11 gir særskilte regler om «profilering» (defineres i artikkel 3 (4)), og begrenser muligheten for å treffe avgjørelser som alene er basert på automatisk behandling. Ved kontroll av vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll ved bruk av sporingsteknologi, videosamtaler eller fjernalkoholtest, vil vurderinger og avgjørelser måtte tas av kriminalomsorgens ansatte. Det vil derfor ikke være tale om automatisk behandling i direktivets forstand.
Etter direktivets artikkel 10 skal behandling av biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, bare tillates når det er strengt nødvendig. I tillegg må behandlingen ha lovhjemmel, og ha til formål å verne den registrertes eller en annen fysisk persons vitale interesser, eller gjelde behandling som det er åpenbart at den registrerte har offentliggjort. Kravet til lovhjemmel vil oppfylles med det som foreslås i straffegjennomføringsloven § 16 a fjerde ledd. Kravene til formål og nødvendighet er oppfylt med de hensynene til den enkelte og til samfunnssikkerhet som ligger til grunn for straffen og for ordningen med straffegjennomføring med elektronisk kontroll, herunder behovet for å kontrollere at den domfelte oppfyller de vilkårene som er satt for straffegjennomføringen.
Direktivets artikkel 4 pålegger medlemsstatene å sørge for at personopplysninger:
a) behandles lovlig og rimelig,
b) innsamles til uttrykkelig angitt og legitime formål og ikke behandles på en måte som er uforenelig med disse formål,
c) er tilstrekkelige, relevante og ikke omfatter mere enn hva som kreves for å oppnå formålet med behandlingen,
d) er korrekte og om nødvendig oppdaterte, og det skal tas ethvert rimelig skritt for å sikre at personopplysninger som er uriktige i forhold til de formål som skal oppnås, straks slettes eller rettes,
e) oppbevares på en slik måte at det ikke er mulig å identifisere de registrerte i et lengere tidsrom enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med behandlingen, og
f) behandles på en måte som sikrer tilstrekkelig sikkerhet for personopplysningene, herunder beskyttelse mot uautorisert eller ulovlig behandling og mot utilsiktet tap, tilintetgjørelse eller beskadigelse ved bruk av egnede tekniske eller organisatoriske tiltak.
Behandling av personopplysninger ved bruk av digital teknologi i samsvar med beskrivelsen ovenfor vil være regulert i straffegjennomføringsloven, forskrift om straffegjennomføring og forskrift om behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen. For øvrig gjelder reglene i personopplysningsloven av 2000, jf. forskrift om overgangsregler om behandling av personopplysninger § 1. Etter departementets vurdering vil ordningen være i tråd med de prinsippene som er nedfelt i direktivet.
6.6.4.2 Forholdet til den europeiske menneskerettskonvensjonen
Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er norsk lov, og har forrang ved motstrid med annen norsk lovgivning, jf. menneskerettsloven § 3. Ved tolkningen av EMK skal det sees hen til blant annet praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).
EMK artikkel 8 har følgende ordlyd:
«1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
2. Det skal ikke skje noen inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne retten unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.»
Den enkeltes vern etter EMK artikkel 8 (1) er ikke absolutt; rettighetene kan begrenses dersom vilkårene etter § 8 (2) er oppfylt. Vilkårene er at inngrepet må ha hjemmel i lov, ha et relevant formål og være nødvendig i et demokratisk samfunn. I det siste vilkåret ligger det også et krav om forholdsmessighet mellom mål og virkemidler.
Det kan ikke ses å foreligge dommer fra EMD som gjelder GPS-overvåking av domfelte i det offentlige rom under straffegjennomføringen. GPS-overvåking av personer som er i frihet er tema i avgjørelsen av 2. desember 2010 - Uzun v. Tyskland. Her uttalte EMD at det beror på en helhetlig vurdering hvorvidt et individs rett til privatliv krenkes når vedkommende befinner seg utenfor privatlivets sfære. Ved denne vurderingen legges det vekt blant annet på hvorvidt det har vært behandlet personopplysninger om vedkommende. I den nevnte saken hadde myndighetene montert en GPS-sender på en bil som et ledd i en systematisk kartlegging av klagerens bevegelser i det offentlige rom. Opplysningene om vedkommendes bevegelser ble senere fremlagt i straffesak mot han. Domstolen fant at GPS-overvåkingen og behandlingen av opplysninger om klagerens posisjon og bevegelser representerte et inngrep i retten til privatliv etter art. 8.
Bruk av digital teknologi for å kontrollere vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll innebærer behandling av personopplysninger. Kontroll ved bruk av sporingsteknologi innebærer behandling av opplysninger om domfeltes geografiske posisjon og bevegelse. Bruk av biometri ved identifisering eller fjernalkoholtesting innebærer behandling av opplysninger om domfeltes fingeravtrykk og ansiktssignalement. Bruk av fjernalkoholtesting innebærer også behandling av opplysninger om rusbruk. Samtaler via video skal ikke lagres, og innebærer ikke en direkte behandling av personopplysninger. Logging av videosamtalen kan imidlertid innebære behandling av personopplysninger. Kontroll ved bruk av digital teknologi og behandling av opplysninger om domfeltes identitet, geografiske posisjon, bevegelse og rusbruk kan representere inngrep i domfeltes rett til privatliv. Samtidig er behandlingen av personopplysninger i en viss forstand «frivillig», ved at den domfelte selv ønsker denne straffegjennomføringsformen fremfor straffegjennomføring i fengsel.
Som beskrevet i foregående punkt, vil behandling av personopplysninger ved bruk av digital teknologi i samsvar med proposisjonen her være regulert i lov og forskrift. Kravet til lovhjemmel vil således være oppfylt.
Formålet med kontroll og behandlingen av opplysninger om domfeltes identitet, biometri, geografiske posisjon, bevegelse og rusbruk, vil være å avklare om domfelte følger gjennomføringsplanen for straffegjennomføringen, og oppfyller vilkårene knyttet til oppholdssted, reiserute, avhold fra rusmidler og eventuelle forbud mot å oppsøke eller ha samkvem med bestemte personer eller grupperinger. Kontrollen kan være vesentlig for vurderingen av om det fortsatt er forsvarlig at en domfelt gjennomfører straff med elektronisk kontroll. Videre vil formålet være å kunne oppspore domfelte og pågripe vedkommende ved brudd eller unnvikelse. Dette kan være viktig blant annet for å avverge ny kriminalitet. Etter departementets vurdering vil formålet med kontrollen falle inn under de hensyn til offentlig trygghet og å forebygge uorden eller kriminalitet som etter EMK artikkel 8 (2) kan danne grunnlag for inngrep.
Vilkåret om at inngrep i rettighetene må være nødvendig i et demokratisk samfunn, innebærer et krav om forholdsmessighet mellom det målet som søkes ivaretatt og de midlene som brukes for å oppnå dette. Inngrepet trenger ikke være uunnværlig for å være legitimt, men det er på den annen side heller ikke tilstrekkelig at det er ønskelig eller nyttig. Det må være balanse mellom mål og midler. EMD har ved flere avgjørelser uttalt at staten i denne sammenhengen har en viss skjønnsmargin.
Den teknologien som benyttes i dag, har begrensninger som kan stå i veien for å benytte straffegjennomføring med elektronisk kontroll i tilfeller der denne formen ville vært til fordel for både den domfelte og samfunnet. Den gir heller ikke mulighet til å identifisere domfelte eller spore opp vedkommendes geografiske posisjon ved unnvikelse eller brudd på vilkår, for eksempel forbud mot å oppsøke eller ha samkvem med bestemte personer. Bruk av nyere teknologi vil kunne styrke kontrollen, og bidra til å avverge ny kriminalitet. En mer effektiv kontroll vil kunne oppleves som en belastning for den domfelte. Samtidig er straffegjennomføring med elektronisk kontroll som nevnt «frivillig» for den enkelte, i den forstand at formen innvilges etter søknad fra den domfelte selv, og ikke kan gjennomføres med tvang eller uten medvirkning fra denne. Alternativet til gjennomføringsformen vil være fengsel med de betydelige inngrep som ligger i dette. Videre skal bruk av digitale kontrollmidler vurderes individuelt, og skal bare brukes så langt det er nødvendig. De aktuelle kontrollmidlene omfatter ikke video- eller kommunikasjonsovervåking, og bruk av sporingsteknologi skal være situasjonsbestemt. Det vil heller ikke være anledning til å foreta hemmelig overvåking. Domfelte skal informeres om hvilken teknologi som skal kunne benyttes, hvordan personopplysninger benyttes, og om konsekvensene av brudd som avdekkes. Etter departementets vurdering veier samfunnets behov for hensiktsmessige og sikkerhetsmessig forsvarlige straffegjennomføringsformer i denne sammenhengen mer enn den ulempen som for den enkelte domfelte kan ligge i kontroll med digital teknologi.
Under henvisning til ovenstående mener departementet at forslaget om å åpne for bruk av digital teknologi for å kontrollere domfeltes identitet, oppholdssted, bevegelse og rusbruk ved straffegjennomføring med elektronisk kontroll, herunder behandlingen av personopplysninger i forbindelse med denne kontrollen, er forenlig med EMK art. 8.