3 Protokoll fra møtene 19. og 20. mai 2015 mellom Regjeringen og Pensjonistforbundet, Seniorsaken, Forsvarets seniorforbund, Landslaget for offentlige pensjonister, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Unio om tallgrunnlaget for regulering av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden fra 1. mai 2015

Følgende har vært til stede på ett eller flere av møtene:

Pensjonistforbundet: Borge Rørvik, Liv Thun, Arild Øynes, Bjørg Hageløkken, Rolf Skirbekk, Kjell Levik, Kyrre Stenbro, Anni Millward, Harald Lund, Harald Olimb Norman, Arne Waler, Magne Furesund, Jørn Handal, Ragnhild Nestaas og Kristin Ruud

Seniorsaken: Knut Chr. Høvik og Stig Klingstedt

Forsvarets seniorforbund: Karl Olav Bogevold

Landslaget for offentlige pensjonister: Isak Rosenvold, Karin S. Woldseth og Hans Erik Pettersen

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon: Knut Magne Ellingsen, Ingunn Ulfstein, Liv Arum og Grete Crowo

Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner: Arne Lein og Astrid Strøm

Landsorganisasjonen i Norge: Terje Olsson og Øystein Nilsen

Unio: Erik Orskaug og Torgeir Pettersen

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund: Helle Stensbak

Arbeids- og sosialdepartementet: statsråd Robert Eriksson, statssekretær Thor Kleppen Sættem, politisk rådgiver Ulrikke Holmøy, Simen Fremmergård, Tormod Belgum, Knut Melheim, Pernille Krohn og Oddbjørn Haga

Finansdepartementet: statssekretær Paal Bjørnestad og Yngvar Tveit

På vegne av Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner la Borge Rørvik i møtet 19. mai 2015 fram følgende:

«Pensjonistforbundet (SAKO-samarbeidet), FFO, samt SAFO, heretter kalt organisasjonene, viser til at det fra Arbeids- og sosialdepartementets side er blitt varslet at trygdedrøftingene for 2015 avholdes 19. og 20. mai 2015.

Organisasjonene viser til forskrift om endring i forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden, og innretter sitt krav i forhold til dette.

Organisasjonene fremmer med dette følgende krav:

Organisasjonene viser innledningsvis til de senere års trygdedrøftinger med Pensjonistforbundets protokolltilførsler. Organisasjonene er prinsipielt motstandere av at løpende pensjon reguleres lavere enn lønnsveksten. Organisasjonene vil, i forbindelse med evaluering av pensjonsreformen i 2017, kreve at reguleringsmekanismen endres.

Allerede i inneværende trygdeoppgjør er det likevel nødvendig å gjøre et avvik fra gjeldende retningslinjer for oppgjøret på en slik måte at alle berørte av trygdeoppgjøret blir sikret opprettholdelse av kjøpekraften.

Intensjonene i pensjonsreformen var at løpende pensjon skulle reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dette skulle sikres på en slik måte at antatt lønnsvekst skulle fratrekkes en fast faktor på 0,75%. Problemet med et slikt fratrekk kommer for dagen de år reallønnsveksten er lav. Det må derfor inn en sikringsbestemmelse på området.»

På vegne av Seniorsaken la Knut Chr. Høvik i møtet 19. mai 2015 fram følgende:

«Som grunnlag for forslag til regulering av folketrygdens grunnbeløp og alderspensjoner under utbetaling viser Seniorsaken til;

• Avtale mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner.

• Folketrygdlovens § 19-14

• Forskrift 6. mai 2011 nr 465 § 3

• Lov om Statens pensjonskasse § 42

• Hovedrapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, grunnlaget for 2015

• Revidert nasjonalbudsjett 2015

Med utgangspunkt i ovenstående fremmer Seniorsaken følgende forslag:

1. Seniorsaken mener primært at underregulering av pensjonen bør fjernes. Isolert sett er ikke en underregulering av pensjonen med 0,75 % problematisk, men på grunn av at underreguleringen akkumuleres øker avstanden mellom lønnsmottakeres inntekter og pensjonistenes inntekter på en uakseptabel måte. Seniorsaken mener derfor at det er nødvendig å få endret reglene slik at man unngår akkumuleringseffekten.

2. Årets regulering må i alle fall tilpasses situasjonen slik at pensjonene øker minst like mye som prisveksten. Etter våre beregninger betyr dette en regulering på minst 1,34 % pr 1. mai 2015.

3. Regulering av folketrygdens grunnbeløp følger den vedtatte reguleringsmodell. Etter våre beregninger innebærer det en regulering på 1,94 % pr 1. mai 2015.

4. Staten må sørge for at effekten av underreguleringen av pensjonene etter dagens regelverk blir nøye analysert både med hensyn til den enkelte pensjonist og for samfunnet. Resultatet av analysen må offentliggjøres slik at både myndighetene og organisasjonene har et felles faktagrunnlag å forholde seg til.»

På vegne av Forsvarets seniorforbund la Karl Olav Bogevold i møtet 19. mai 2015 fram følgende:

«Som grunnlag for forslag til regulering av folketrygdens grunnbeløp og alderspensjoner under utbetaling viser Forsvarets seniorforbund (FSF) til;

• Avtale mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner.

• Folketrygdlovens § 19-14

• Forskrift 6. mai 2011 nr 465 § 3

• Lov om Statens pensjonskasse § 42

• Hovedrapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, grunnlaget for 2015

• Revidert nasjonalbudsjett 2015

FSF tar utgangspunkt i en lønnsvekst på 2,7 prosent og en prisvekst på 2,1 prosent, hvilket innebærer en vekst i reallønnen på 0,6 prosent.

Det må forventes at pensjonene også tilkommer en relativ andel av realveksten.

I den vedtatte reguleringsmodellen for regulering av grunnbeløpet og pensjoner under utbetaling er det lagt inn en forutsetning om en reallønnsvekst på 1,5 prosent. For en gjennomsnittsberegning av lønns- og prisvekst ble det da lagt inn en reduksjonsfaktor på 0,75 prosent, noe som i utgangspunktet skal sikre pensjonene minst 50 % av realveksten.

Rammene for lønnsoppgjørene i 2015 er nå slik at denne forutsetningen ikke lenger er til stede og det foreligger således en situasjon hvor pensjonistene kan få en negativ realvekst mens lønnsmottakerne får en reallønnsvekst.

FSFs forslag er derfor at det i 2015 iverksettes en sikringsbestemmelse som sikrer at alderspensjoner under utbetaling ikke gis negativ realvekst.

Med utgangspunkt i ovenstående fremmer FSF følgende forslag:

1. FSF mener primært at underregulering av pensjonen bør fjernes. Isolert sett er ikke en underregulering av pensjonen med 0,75 % problematisk, men på grunn av at underreguleringen akkumuleres øker avstanden mellom lønnsinntekt og pensjonsinntekt, hvilket i praksis innebærer en nedskrivning av pensjonenes realverdi i forhold til velferdsutviklingen. FSF mener derfor at det er nødvendig å få endret reglene slik at man unngår akkumuleringseffekten.

2. Staten må sørge for at effekten av underreguleringen av pensjonene etter dagens regelverk blir nøye analysert både med hensyn til den enkelte pensjonist og for samfunnet. Resultatet av analysen må offentliggjøres slik at både myndighetene og organisasjonene har et felles faktagrunnlag å forholde seg til.

3. Årets regulering må i alle fall tilpasses situasjonen slik at pensjonene øker minst like mye som prisveksten i 2015.

4. Regulering av folketrygdens grunnbeløpet følger den vedtatte reguleringsmodell, etter våre beregninger innebærer dette en regulering på 1,94 %, pr 1. mai 2015

5. Alderspensjoner under utbetaling reguleres minimum iht forventet prisvekst i 2015, etter våre bergninger gir dette en regulering på minimum 1,34 % pr 1. mai 2015.»

På vegne av Landslaget for offentlige pensjonister la Hans Erik Pettersen i møtet 19. mai 2015 fram følgende:

«Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) mener at pensjonistene skal ha samme realutvikling i sine pensjonsinntekter som de yrkesaktive i sine lønnsinntekter. Det betyr at vi mener at løpende pensjoner skal reguleres på årsbasis med samme prosentsats som snittet at de yrkesaktives lønnsutvikling korrigert med forskjellen mellom forventet og faktisk utvikling de to siste år. LOP vil m.a.o. ha opphevet underreguleringen.

LOP krever at regjeringen bidrar til å så skjer fra 2017 i samband med evalueringen av pensjonsreformen.

Ved dette oppgjøret i 2015 krever LOP at realinntekten for pensjonistene ikke blir negativ. Det betyr at vi krever at løpende pensjoner reguleres slik at årsveksten i pensjonsinntekten blir i samsvar med forventet prisvekst på 2,1 prosent. Vi er oppmerksom på at et slikt krav går ut over tidligere beregningsregler, men mener det er rimelig å legge til grunn en slik sikring, da de yrkesaktive for sin del vil i snitt få økt realinntekt.

Videre krever LOP at det åpnes for en etterregulering ved trygdeoppgjøret 2016 dersom prisveksten avviker frå forventet 2,1 prosent.

Vi har ikke tallfestet hva vårt krav vil innebære av regulering pr. 1. mai 2015 og er åpne for en dialog om beregninger.»

På vegne av Landsorganisasjonen i Norge la Terje Olsson i møtet 19. mai 2015 fram følgende:

«Vi har basert oss på følgende forutsetninger for trygdeoppgjøret :

Forutsetninger :

• Gjennomsnittlig G 2014= 87 328 kr

• G 1. mai 2014= 88 370 kr

• Lønnsvekst 2013 til 2014= 3,1 %

• Trygdeoppgjøret 2014, forutsatt årslønnsvekst= 3,3 %

• Avvik= – 0,2 prosent

• Forventet årslønnsvekst 2015 RNB= 2,7 %

• Prisvekst :

• Anslag 2015 TBU=2,5 %

I 2015 kan lav lønnsvekst og underregulering av alderspensjonene med 0,75 % medføre nedgang i realinntekt for alderspensjonistene. LO ber om at det tas initiativ til at en sikringsmekanisme blir utredet, med sikte på opprettholdelse av alderspensjonistenes kjøpekraft.»

På vegne av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund la Helle Stensbak i møtet 19. mai 2015 fram følgende:

«YS krever at en negativ reallønnsutvikling for pensjonister blir kompensert, og at kompensasjonen gis med virkning i årets oppgjør.»

På vegne av Unio la Erik Orskaug i møtet 19. mai 2015 fram følgende:

• «1. Unio krever at alderspensjonene øker så mye at pensjonistene opprettholder realinntekten. Revidert nasjonalbudsjett 2015 anslår lønnsveksten til 2,7 pst og KPI-veksten til 2,1 pst. Med et slikt resultat vil underreguleringen av pensjonene gi alderspensjonistene en realinntektsnedgang i 2015 på 0,4 pst, mens de yrkesaktive får en gjennomsnittlig reallønnsøkning på 0,6 pst.

• 2. Unios krav til «samla årslønnsvekst» som skal ligge til grunn for vekst i grunnbeløpet på årsbasis er 2,87 pst. Det gir følgende vekst for hhv. alderspensjon, grunnbeløp og minstepensjon:

  1. Alderspensjonene øker på årsbasis med 2,1 pst, økningen per 1. mai blir 1,72 pst.

  2. Grunnbeløpet øker på årsbasis med 2,87 pst, økningen per 1. mai blir 2,49 pst. Grunnbeløpet (G) øker med 2 196 kroner per 1. mai til 90 566 kroner.

  3. Minstepensjonen øker på årsbasis med 2,37 pst, økningen per 1. mai blir 1,99 pst. Minstepensjonen øker med 3 448 kroner per 1. mai til 176 722 kroner.

• 3. Unio mener at anslaget på KPI-veksten i 2015 i Revidert nasjonalbudsjett er satt lavt. Det er derfor viktig at en kompensasjon for å hindre realinntektsnedgang for pensjonistene i år sjekkes mot den faktiske lønns- og prisveksten i ettertid. Unio krever at en slik etterregulering gjennomføres i forbindelse med Trygdedrøftingene 2016.

• 4. Unio krever at regjeringen foreslår en permanent sikringsmekanisme for reguleringen av alderspensjonene slik at en unngår at pensjonistene får år med nedgang i realinntekt.»

I møtet 20. mai 2015 opplyste arbeids- og sosialministeren at regjeringen vil gjennomgå reguleringsprinsippene for pensjoner. Formålet er å unngå en utvikling over flere påfølgende år hvor pensjonistene får redusert kjøpekraft, samtidig som lønnsoppgjørene gir økt kjøpekraft til arbeidstagerne. Gjennomgangen skal bygge på følgende:

• Eventuelle endringer skal ikke svekke bærekraften i pensjonssystemet

• Det skal ikke gi noen innebygd garanti mot redusert kjøpekraft i enkeltår

• Justeringer for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene opprettholdes

• En eventuell endring kan først tre i kraft i 2016. Det skal likevel vurderes om eventuelle endringer skal gjelde fra og med 2016, eller om en i 2016 også skal ta hensyn til eventuell redusert kjøpekraft i 2015

For øvrig er trygdeoppgjøret 2015 gjennomført i henhold til gjeldende regler for regulering av grunnbeløpet og pensjoner. I møtet 20. mai 2015 redegjorde arbeids- og sosialministeren for tallgrunnlaget for regulering av pensjonene fra 1. mai 2015, i samsvar med forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden, jf. folketrygdloven §§ 1-4, 19-14 og 20-18.

Etter møter 19. og 20. mai 2015 legges følgende til grunn for reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden fra 1. mai 2015:

• at forventet lønnsvekst i inneværende år er 2,7 prosent, slik det fremkommer i revidert nasjonalbudsjett

• at faktisk lønnsvekst for 2014 foreløpig er beregnet til 3,1 prosent, det vil si et negativt avvik på 0,20 prosentpoeng i forhold til fjorårets anslag på 3,3 prosent.

• at faktisk lønnsvekst for 2013 fortsatt er anslått til 3,9 prosent, slik at det ikke foreligger noe avvik i forhold til tidligere anslag.

Protokolltilførsel fra Unio

Unio beklager at regjeringen ikke vil kompensere pensjonistene slik at de unngår realinntektsnedgang i årets trygdedrøftinger. Med regjeringens anslag for lønns- og prisvekst i Revidert nasjonalbudsjett 2015 vil alderspensjonistene med dette få en realinntektsnedgang i 2015 på 0,4 pst og minstepensjonistene en nedgang på 0,1 pst.

Unio viser videre til at anslaget for årets prisvekst i Revidert nasjonalbudsjett er satt så lavt som 2,1 pst. Det er betydelig lavere enn TBUs anslag på om lag 2 ½ pst. Blir prisveksten høyere enn regjeringen har lagt til grunn, øker realinntektstapet for pensjonistene.

Unio krever at pensjonistenes realinntektstap i 2015 tas opp på ny i Trygdedrøftingene 2016 med tanke på full kompensasjon. Regjeringens «tilbud» om at den vil vurdere en slik kompensasjon er ikke forpliktende nok.

Unio krever at regjeringen foreslår en permanent sikringsmekanisme for reguleringen av alderspensjonene slik at en unngår at pensjonistene får år med nedgang i realinntekt.

Protokolltilførsel fra Seniorsaken og Forsvarets seniorforbund

Seniorsaken og Forsvarets seniorforbund beklager sterkt at staten ikke er villig til å kompensere pensjonistene for prisstigningen. Årets oppgjør synliggjør at Stortingets pensjonsforlik i en tid med lav realvekst får konsekvenser for pensjonistene som går på tvers av intensjonene i forliket. I tillegg har den løpende underreguleringen av pensjonene i den første femårsperioden medført at pensjonen, for personer som har hatt pensjon hele tiden, nå er mer enn 3,5 % underregulert sammenholdt med den generelle velstandsutviklingen i samfunnet. Dette er en uakseptabel utvikling. Seniorsaken og Forsvarets seniorforbund ber derfor regjeringen og Stortinget innstendig om å justere modellen slik at underreguleringen fjernes, og i alle fall slik at man unngår akkumuleringseffekten av den årlige underreguleringen.

Protokolltilførsel fra YS

YS skrev i sitt høringssvar i 2008 at man aksepterer reguleringsbestemmelsen, men ønsket at man også tok inn en sikringsbestemmelse i bunn. Dette er i tråd med vårt krav i år.

Tillegg til protokoll:

Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner og Landslaget for offentlige pensjonister finner å måtte tilkjennegi sin protest mot et resultat av et trygdeoppgjør som har i seg negativ utvikling av pensjon i forhold til prisvekst ved ikke å signere årets protokoll.