13 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

13.1 Endringer i lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs

Til § 21 nr. 1 første ledd

Etter nåværende § 21 nr. 1 første ledd plikter blant annet offentlig myndighet uten hinder av eventuell taushetsplikt å gi de opplysningene som pensjonstrygden trenger for å «sikre riktig behandling av saker» etter loven her. Bestemmelsen endres slik at Pensjonstrygden for sjømenn har rett til å innhente de opplysningene som er nødvendige for å utføre oppgaver som følger av loven. Det legges til grunn at bestemmelsen da vil omfatte rett til å innhente opplysninger for å gi medlemmene informasjon om forventet pensjon. Det er i tillegg gjort en mindre språklig endring.

Til ny § 21 a

Det følger av første ledd at Pensjonstrygden for sjømenn kan behandle personopplysninger som er nødvendig for å utføre oppgaver som følger av loven.

Bestemmelsen forutsettes å omfatte rett til å behandle opplysninger for å beregne pensjoner og beregne avgifter. Videre vil bestemmelsen omfatte å gi medlemmene opplysninger om hva forventet pensjon blir (simulering), dersom dette var formålet med innhentingen av opplysningene (primærformålet). Om viderebehandling til simuleringsformål, se merknaden til tredje ledd.

Behandlingen begrenses gjennom et krav om at den må være nødvendig.

Etter andre ledd første punktum kan Pensjonstrygden treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger.

Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger, jf. andre ledd andre punktum. Bestemmelsen innebærer en henvisning til at grunnleggende krav til forsvarlig saksbehandling må være oppfylt, jf. forordningen artikkel 22 nr. 2 om at det må være fastsatt egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser. Slike tiltak gjelder blant annet plikten til å innhente informasjon, veiledningsplikten, kontradiksjon, innsyn og begrunnelse, samt regler om nødvendige personverngarantier. Det innebærer også at det ikke kan legges opplysninger til grunn for avgjørelsen uten at det foreligger tilstrekkelige kvalitetssikringsmekanismer for at de er riktige og dekkende. Hva som kreves, må vurderes i lys av betydningen som behandlingen har for den enkelte, holdt opp imot samfunnets og forvaltningens behov.

Det følger av andre ledd tredje punktum at den helautomatiserte avgjørelsen ikke kan bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Etter fortalepunkt 71 i forordningen skal den registrerte som minimum ha rett til «menneskelig inngripen». Etter andre ledd fjerde punktum skal den registrerte ha rett til manuell overprøving av avgjørelsen uavhengig av klage- eller ankeadgang. Det forutsettes at klagebehandlingen er manuell.

Tredje til sjette ledd regulerer retten til å bruke personopplysninger til andre formål enn det de opprinnelig ble samlet inn for (viderebehandling).

Tredje ledd slår fast at Pensjonstrygden kan behandle innhentede personopplysninger for å beregne forventet pensjon og premie, og for å forbedre informasjonen til arbeidstakerne.

Etter fjerde ledd kan Pensjonstrygden gi opplysninger om arbeidstakerne til rederiet for kontroll av om de gitte opplysningene er riktige, og for kontroll av grunnlaget for avgiftene.

Femte ledd slår fast at personopplysninger kan behandles når det er nødvendig til utredning og produksjon av statistikk og analyse. Dette gjelder bare dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.

Etter sjette ledd kan Pensjonstrygden behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utvikle og teste it-systemer. Etter første punktum skal personopplysninger kunne benyttes til utvikling og testing av IT-systemer når dette er nødvendig for å sikre effektiv behandling av saker og riktige avgjørelser. Personopplysninger skal bare kunne benyttes til utvikling og testing når det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger, jf. andre punktum.

Det følger av syvende ledd at departementet kan gi nærmere regler i forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre. Bestemmelsen åpner for forskrifter om viderebehandling for uforenelige formål.

13.2 Endringer i lov om Statens pensjonskasse

Til § 1

Nytt andre ledd bestemmer at formålet med pensjonsordningen i Statens pensjonskasse er å sikre medlemmene tjenestepensjon ved alderdom og uførhet. Ordningen skal også sikre pensjon til etterlatte.

Av nytt tredje ledd framgår det at Statens pensjonskasse også skal administrere andre pensjonsordninger, boliglånsordningen i staten, gruppelivsordningen i staten og andre ordninger, erstatningsordninger i staten og andre ordninger, når det er fastsatt ved lov eller av departementet.

Til § 45

Paragrafen omhandler innhenting av opplysninger og er i det alt vesentlige utformet i tråd med folketrygdloven §§ 21-4 og 21-4 c og lov om Statens pensjonskasse § 45.

Første ledd første punktum slår fast at Statens pensjonskasse har rett til å innhente de opplysningene som er nødvendig for å forvalte de ordningene Pensjonskassen administrerer. Bestemmelsen vil omfatte rett til å innhente opplysninger for å beregne pensjoner, beregne pensjonspremier og gi medlemmene opplysninger om forventet pensjon.

Etter første ledd andre punktum kan opplysninger innhentes fra arbeidsgiver, tidligere arbeidsgiver, offentlig myndighet, annen pensjons- eller trygdeordning, helsepersonell, kredittopplysningsvirksomhet, gjeldsinformasjonsforetak, forsikringsselskap og annen finansinstitusjon.

Adgangen til å innhente opplysninger omfatter etter første ledd tredje punktum også opplysninger om andre enn medlemmet eller den som kan ha rett til en ytelse. Dette vil f.eks. gjelde søkerens ektefelle og barn.

Andre ledd er utformet i tråd med folketrygdloven § 21-4 andre ledd første punktum, og pålegger helsepersonell å gi de erklæringene og uttalelsene som er nødvendige for å kunne vurdere rettigheter og plikter etter loven her og etter andre ordninger som Pensjonskassen administrerer. Slike erklæringer og uttalelser vil kunne være nødvendige ved behandling av søknader om uførepensjon og erstatning for personskade.

Tredje ledd første punktum bestemmer at den som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser etter første og andre ledd, plikter å gjøre dette uten hinder av taushetsplikt. Tredje ledd andre punktum slår fast at den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.

Fjerde ledd bestemmer at folketrygdloven § 21-4 c første og andre ledd om innhenting av pasientjournal og tredje ledd om fremgangsmåten ved innhenting av opplysninger gjelder tilsvarende.

Femte ledd pålegger en person som setter fram krav om eller mottar en ytelse å gi de opplysningene, meldingene og attestene som Pensjonskassen trenger for å kunne vurdere vedkommendes rettigheter og plikter. Dette gjelder også boliglån. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 45 andre ledd første punktum. Bestemmelsen om plikten til å gi opplysninger for et medlems ektefelle og livsarvinger og i tilfelle vergen, er en videreføring av gjeldende § 45 andre ledd andre punktum.

Sjette ledd om straffeansvar er, med unntak av en mindre språklig endring, en videreføring av gjeldende tredje ledd.

Til § 45 a

Statens pensjonskasse har i dag tilgang til opplysninger i Folkeregisteret​ som er nødvendig for «forvaltning og beregning av ytelser» som Pensjonskassen administrerer. Bestemmelsen er endret slik at Pensjonskassen skal ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret​ som er nødvendig for å forvalte «de ordningene» som Pensjonskassen administrerer, herunder også boliglånsordningen og erstatningsordningene.

Til ny § 45 b

Det følger av første ledd at Statens pensjonskasse kan behandle personopplysninger, herunder særlige kategorier av personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å forvalte de ordningene som Pensjonskassen administrerer. Personvernforordningen artikkel 9 og 10 gjelder henholdsvis behandling av særlige kategorier personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser.

Bestemmelsen forutsettes å omfatte rett til å behandle opplysninger for å beregne pensjoner og pensjonspremier. Videre vil bestemmelsen omfatte å gi medlemmene opplysninger om hva forventet pensjon blir (simulering), dersom dette var formålet med innhentingen av opplysningene (primærformålet). Om viderebehandling til simuleringsformål, se merknaden til tredje ledd.

Behandlingen etter første ledd begrenses gjennom et krav om at den må være nødvendig.

Etter andre ledd første punktum kan Pensjonskassen treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder særlige kategorier av personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10.

Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger, jf. andre ledd andre punktum. Bestemmelsen innebærer en henvisning til at grunnleggende krav til forsvarlig saksbehandling må være oppfylt, jf. forordningen artikkel 22 nr. 2 om at det må være fastsatt egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser. Slike tiltak gjelder blant annet plikten til å innhente informasjon, veiledningsplikten, kontradiksjon, innsyn, begrunnelse og klage, samt regler om nødvendige personverngarantier. Det innebærer også at det ikke kan legges opplysninger til grunn for avgjørelsen uten at det foreligger tilstrekkelige kvalitetssikringsmekanismer for at de er riktige og dekkende. Hva som kreves av egnede tiltak, må vurderes i lys av betydningen som behandlingen har for den enkelte, holdt opp imot samfunnets og forvaltningens behov.

Det følger av andre ledd tredje punktum at den helautomatiserte avgjørelsen ikke kan bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Det vises til omtalen i punkt 5.3.

Etter fortalepunkt 71 i forordningen skal den registrerte som minimum ha rett til «menneskelig inngripen». Ved klage foretas manuell behandling. Vedtak om pensjon kan ankes inn for Trygderetten, og Pensjonskassen foretar da en manuell vurdering av saken. For boliglån kan medlemmet be om en ny vurdering av lånesøknaden, og Pensjonskassen vil da foreta en manuell behandling. Det samme vil gjelde for eventuelt andre ordninger som blir automatisert hvor det ikke foreligger noen formell klage- eller ankerett. Søker kan be om en ny vurdering av søknaden, og behandlingen vil bli foretatt manuelt av Pensjonskassen. Departementet tydeliggjør i andre ledd fjerde punktum at den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen uavhengig av klage- eller ankeadgang. Det forutsettes at klagebehandlingen er manuell.

Tredje til sjette ledd regulerer retten til å bruke personopplysninger til andre formål enn det de opprinnelig ble samlet inn for (viderebehandling).

Tredje ledd slår fast at Pensjonskassen kan behandle personopplysninger for å beregne forventet pensjon og innskott, og for å forbedre informasjonen til medlemmene.

Etter fjerde ledd kan Pensjonskassen gi opplysninger om medlemmene til arbeidsgiver for kontroll av at de gitte opplysningene er riktige, og for kontroll av grunnlaget for pensjonspremie.

Femte ledd slår fast at Pensjonskassen kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig til utredning og produksjon av statistikk og analyse. Dette gjelder bare dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.

Etter sjette ledd kan Pensjonskassen behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utvikle og teste it-systemer. Etter første punktum skal personopplysninger kunne benyttes til utvikling og testing av IT-systemer når dette er nødvendig for å sikre effektiv behandling av saker og riktige avgjørelser. Personopplysninger skal bare kunne benyttes til utvikling og testing når det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger, jf. andre punktum.

Det følger av syvende ledd at departementet kan gi nærmere regler i forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre. Bestemmelsen åpner for forskrifter om viderebehandling for uforenlige formål.

Til ny § 45 c

Bestemmelsen om gjensidig opplysningsplikt mellom Statens pensjonskasse og annen pensjons- eller trygdeordning viderefører gjeldende § 45 fjerde ledd tredje punktum.

13.3 Endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere

Til § 29

Etter gjeldende første ledd plikter blant annet offentlig myndighet uten hinder av eventuell taushetsplikt å gi de opplysninger som trygdens organer trenger for å «sikre riktig behandling av saker» etter loven her. Bestemmelsen endres slik at trygdens organer har rett til å innhente de opplysninger som er nødvendig for å utføre oppgaver som følger av loven. Det legges til grunn at bestemmelsen da vil omfatte rett til å innhente opplysninger for å gi medlemmene informasjon om forventet pensjon.

I andre ledd endres «Garantikassen» til «Garantikassen for fiskere».

Til ny § 29 a

Det følger av første ledd at trygdens organer kan behandle personopplysninger når dette er nødvendig for forvaltning av pensjonsordningen for fiskere.

Bestemmelsen vil omfatte rett til å behandle opplysninger for å beregne pensjoner. Videre vil bestemmelsen forutsetningsvis omfatte å gi medlemmene opplysninger om forventet pensjon (simulering), dersom dette var formålet med innhentingen av opplysningene (primærformålet). Om viderebehandling til simuleringsformål, se merknadene til tredje ledd. Behandlingen etter første ledd begrenses gjennom et krav om at den må være nødvendig.

Etter andre ledd første punktum kan trygdens organer treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger.

Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger, jf. andre ledd andre punktum. Bestemmelsen innebærer en henvisning til at grunnleggende krav til forsvarlig saksbehandling må være oppfylt, jf. forordningen artikkel 22 nr. 2 om at det må være fastsatt egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser. Slike tiltak gjelder blant annet plikten til å innhente informasjon, veiledningsplikten, kontradiksjon, innsyn og begrunnelse, samt regler om nødvendige personverngarantier. Det innebærer også at det ikke kan legges opplysninger til grunn for avgjørelsen uten at det foreligger tilstrekkelige kvalitetssikringsmekanismer for at de er riktige og dekkende. Hva som kreves, må vurderes i lys av betydningen som behandlingen har for den enkelte, holdt opp imot samfunnets og forvaltningens behov.

Det følger av andre ledd tredje punktum at den helautomatiserte avgjørelsen ikke kan bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Etter fortalepunkt 71 i forordningen skal den registrerte som minimum ha rett til «menneskelig inngripen». Departementet tydeliggjør i fjerde punktum at den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen uavhengig av klage- eller ankeadgang. Det forutsettes at klagebehandlingen er manuell.

Tredje til femte ledd regulerer retten til å bruke personopplysninger til andre formål enn det de opprinnelig ble samlet inn for (viderebehandling).

Tredje ledd slår fast at trygdens organer kan behandle personopplysninger for å beregne forventet pensjon og premie, og for å forbedre informasjonen til medlemmene.

Fjerde ledd fastslår at trygdens organer kan behandle personopplysninger når det er nødvendig til utredning og produksjon av statistikk og analyse. Dette gjelder bare dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.

Etter femte ledd kan trygdens organer behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utvikle og teste it-systemer. Etter første punktum skal personopplysninger kunne benyttes til utvikling og testing av IT-systemer når dette er nødvendig for å sikre effektiv behandling av saker og riktige avgjørelser. Personopplysninger skal bare kunne benyttes til utvikling og testing når det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger, jf. andre punktum.

Det følger av sjette ledd at departementet kan gi nærmere regler i forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.

13.4 Endringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere

I § 36 nytt fjerde ledd gis bestemmelsene i lov om Statens pensjonskasse § 45 b om behandling av personopplysninger tilsvarende anvendelse ved KLPs forvaltning av pensjonsordningen for sykepleiere. Se merknadene til § 45 b i punkt 13.2.

13.5 Endringer i arbeids- og velferdsforvaltningsloven

Til ny § 4 a

Første ledd bestemmer at Arbeids- og velferdsetaten kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter de lovene som etaten administrerer. Behandlingen må knytte seg til myndighetsutøvelse eller andre oppgaver som følger av lovene som etaten administrerer. Personvernforordningen artikkel 9 og 10 gjelder henholdsvis behandling av særlige kategorier personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser.

Første ledd forutsettes å omfatte rett til å behandle personopplysninger for å beregne ytelser og avgifter. Videre vil bestemmelsen omfatte å gi medlemmene opplysninger om hva forventet ytelse blir (simulering), dersom dette var formålet med innhentingen av opplysningene (primærformålet).

Behandlingen etter første ledd begrenses gjennom kravet om at den må være nødvendig.

Hjemler for innhenting av personopplysninger følger av særlovgivningen.

Etter andre ledd første punktum kan Arbeids- og velferdsetaten treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Etter andre punktum må behandlingen sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Det følger av tredje punktum at den helautomatiserte avgjørelsen ikke kan bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom, se punkt 5.3.

Etter fortalepunkt 71 i forordningen skal den registrerte som minimum ha rett til «menneskelig inngripen». Ved klage foretas manuell behandling. Departementet tydeliggjør i fjerde punktum at den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen i den grad det ikke foreligger formell klage- eller ankerett.

Det følger av tredje ledd at departementet kan gi nærmere regler i forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, registerføring og tilgang til registre.

13.6 Endringer i lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten

I ny § 3 a gis bestemmelsene i lov om Statens pensjonskasse § 45 b om behandling av personopplysninger tilsvarende anvendelse ved Utenriksdepartementets og Statens pensjonskasses forvaltning av pensjonsordningen for ledsagere i utenrikstjenesten. Se omtalen i punkt 4.3.

13.7 Endringer i sosialtjenesteloven

Til ny § 43 a

Det følger av første ledd at kommunen, Fylkesmannen, Statens helsetilsyn og Arbeids- og velferdsdirektoratet kan behandle innhentede personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å behandle saker som gjelder alle de tjenestene kommunen administrerer med hjemmel i denne loven. Dette vil også gjelde i tilfeller der kommunen mottar opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten med hjemmel i arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 8 og 16, som for eksempel gir grunnlag for å tilby økonomisk veiledning til en person som mottar statlige ytelser og ikke har søkt særskilt om kommunale tjenester. Opplysning, råd og veiledning er grunnleggende i de kommunale sosiale tjenestene, også for personer som ikke mottar andre sosiale tjenester fra kommunen. Personvernforordningen artikkel 9 og 10 gjelder henholdsvis behandling av særlige kategorier personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser.

Behandling etter første ledd begrenses gjennom kravet om at behandlingen må være nødvendig.

Det følger av andre ledd at departementet kan gi nærmere regler i forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, registerføring og tilgang til registre.