6 Endringer i arbeids- og velferdsforvaltningsloven

6.1 Behandling av personopplysninger i Arbeids- og velferdsetaten – gjeldende rett

6.1.1 Oversikt over de ordningene Arbeids- og velferdsetaten administrerer

I tillegg til folketrygdloven forvalter Arbeids- og velferdsetaten en rekke andre lover. De viktigste lovene er:

• Lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

• Lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

• Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre

• Lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott

• Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap

• Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

• Lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre

• Lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd

• Lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester

• Lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg

• Lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor

• Lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse

• Lov 6. juni 2014 nr. 19 om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet

6.1.2 Adgangen til å behandle personopplysninger i Arbeids- og velferdsetaten

6.1.2.1 Generelt

Lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen inneholder blant annet bestemmelser om Arbeids- og velferdsetaten og dens hovedoppgaver. Etter loven § 4 skal etaten forvalte arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, med unntak av kapittel 5 om helsetjenester, og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten, og sikre rett ytelse til den enkelte. Etaten har ansvaret for å følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger. For å kunne utøve dette ansvaret trenger etaten en rekke personopplysninger om brukerne, slik som opplysninger om arbeidsforhold, lønnsinntekter, familiesituasjon, helseopplysninger mv.

Arbeids- og velferdsetatens grunnlag for behandling av personopplysninger ved forvaltning av ytelse- og tjenesteområdet følger av personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e («… utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt») sammenholdt med et supplerende rettsgrunnlag, jf. artikkel 6 nr. 3 som har følgende ordlyd:

«3. Grunnlaget for behandlingen nevnt i nr. 1 bokstav c) og e) skal fastsettes i

• a) unionsretten eller

• b) medlemsstatens nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt.

Formålet med behandlingen skal være fastsatt i nevnte rettslige grunnlag eller, når det gjelder behandlingen nevnt i nr. 1 bokstav e), være nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt. Nevnte rettslige grunnlag kan inneholde særlige bestemmelser for å tilpasse anvendelsen av reglene i denne forordning, blant annet de generelle vilkårene som skal gjelde for lovligheten av den behandlingsansvarliges behandling, hvilken type opplysninger som skal behandles, berørte registrerte, enhetene som personopplysningene kan utleveres til, og formålene med dette, formålsbegrensning, lagringsperioder samt behandlingsaktiviteter og framgangsmåter for behandling, herunder tiltak for å sikre lovlig og rettferdig behandling, slik som dem fastsatt med henblikk på andre særlige behandlingssituasjoner som nevnt i kapittel IX. Unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett skal oppfylle et mål i allmennhetens interesse og stå i et rimelig forhold til det berettigede målet som søkes oppnådd.»

Det supplerende rettsgrunnlaget følger av lovreguleringen av de oppgavene som Arbeids- og velferdsetaten skal utføre. Lovreguleringen angir både formål og saksbehandlingsregler, og oppstiller rammer for behandlingen gjennom detaljerte beskrivelser av enkeltpersoners rettigheter, fastsettelse av vilkår, hvem personopplysninger kan innhentes fra mv.

6.1.2.2 Folketrygdloven

Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd har som formål å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Folketrygden skal videre bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer. Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp.

Det enkelte stønadskapittelet i folketrygdloven angir formålet med den ytelsen som reguleres. Deretter følger vilkårene som må være oppfylt for at ytelsen kan innvilges (inngangsvilkårene), beregningsbestemmelser og opphørsbestemmelser. For behandling av krav om ytelser etter folketrygdloven gjelder de generelle saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven med de særlige saksbehandlingsreglene som er gitt i folketrygdloven kapittel 21.

Etter folketrygdloven § 21-4 har Arbeids- og velferdsetaten rett til å innhente de opplysningene som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt, vil kunne være oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder, eller for å kontrollere utbetalinger etter en direkte oppgjørsordning. Opplysninger kan innhentes fra helsepersonell, andre som yter tjenester forutsatt at de gjør det for trygdens regning, arbeidsgiver, tidligere arbeidsgiver, tilbyder av posttjenester, utdanningsinstitusjon, barnetilsynsordning, offentlig virksomhet, Folkeregisteret, pensjonsinnretning, forsikringsselskap og annen finansinstitusjon og regnskapsfører.

Hvem det kan innhentes nødvendig informasjon fra er uttømmende regulert i bestemmelsen. Adgangen til å innhente opplysninger etter første og andre punktum omfatter også opplysninger om andre enn stønadsmottakeren. Bestemmelsen gjelder både ved behandlingen av ordinære krav om folketrygdytelser, men også for saker hvor det foreligger rimelig grunn til mistanke om feilutbetalinger og trygdemisbruk. I sistnevnte tilfelle gjelder også § 21-4 a, som gir en videre adgang til å innhente nødvendige opplysninger til kontrollformål. Hvilke opplysninger som er «nødvendige» å innhente i den enkelte stønadssak, er betinget av hvilket faktum som må sannsynliggjøres i vurderingen av om stønadsvilkårene i de respektive stønadskapitlene i folketrygdloven er oppfylt. Ofte vil det være behov for særlige kategorier personopplysninger, som for eksempel helseopplysninger.

Etter folketrygdloven § 21-3 første ledd plikter en person som krever en ytelse å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette etaten om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen eller for å kunne kontrollere ytelsens størrelse.

Opplysninger som Arbeids- og velferdsetaten kan be om fra arbeidsgiver etter folketrygdloven § 21-4 for å kunne behandle saker om ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14, skal gis elektronisk til Arbeids- og velferdsetaten. Disse opplysningene skal ikke rapporteres gjennom rapporteringsordningen for ansettelses- og inntektsopplysninger fra arbeidsgivere og andre opplysningspliktige til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå, a-ordningen.

6.1.2.3 Andre stønadslover med innhentingshjemler

Arbeidsmarkedsloven

Formålet med arbeidsmarkedsloven er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked med høy deltakelse og lav arbeidsledighet. Lovgivningen omfatter også tjenester for arbeidssøkere, arbeidsrådgivning, veiledning/oppfølging og arbeidsrettede tiltak med hjemmel i forskrift om arbeidsmarkedstiltak. Gjennom EURES-samarbeidet tilbyr Arbeids- og velferdsetaten formidling i hele EØS-området. Hvilke opplysninger som er «nødvendige» å innhente, er betinget av hvilket faktum som må sannsynliggjøres. Ofte vil det være behov for særlige kategorier personopplysninger, som for eksempel helseopplysninger. Det følger av arbeidsmarkedsloven § 14 at forvaltningsloven og personopplysingsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i arbeidsmarkedsloven. Hvem det kan innhentes nødvendig informasjon fra, er uttømmende regulert i arbeidsmarkedsloven § 19.

Barnetrygdloven

Formålet med barnetrygd er å bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn. I utgangspunktet ytes barnetrygd for barn som fødes i Norge automatisk, uten at krav må settes fram. Krav om barnetrygd må likevel fremsettes i nærmere angitte tilfeller. Ved behandlingen av saker etter barnetrygdloven gjelder reglene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene, blant annet i folketrygdloven § 21-4, gjelder så langt de passer. Det behandles alminnelige personopplysninger som for eksempel personalia og familierelasjoner. Det behandles ikke særlige kategorier personopplysninger.

Kontantstøtteloven

Formålet med kontantstøtte er blant annet å gi familiene reell valgfrihet med hensyn til omsorgsform for egne barn under to år. Søkeren plikter å gi de opplysningene og levere de erklæringene og attester som er nødvendige for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne avgjøre om vedkommende har rett til kontantstøtte, jf. kontantstøtteloven §§ 12 og 14. For behandlingen av saker om kontantstøtte gjelder reglene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene, blant annet i folketrygdloven § 21-4, gjelder så langt de passer. Det innhentes alminnelige personopplysninger som for eksempel personalia, familierelasjoner og opplysninger om barnehageplass. Det behandles ikke særlige kategorier personopplysninger.

Barneloven kapittel 8 om fastsettelse av barnebidrag

Foreldres eller andre foresattes forsørgingsplikt er regulert i barneloven kapittel 8. Størrelsen på barnebidraget kan enten avtales mellom foreldrene, avgjøres av bidragsfogden (Arbeids- og velferdsetaten), eller i visse tilfeller av domstolene. Offentlig bidragsfastsettelse er ment å være et tilbud der foreldrene ikke blir enige. Arbeids- og velferdsetatens adgang til å innhente opplysninger ved fastsettelse av barnebidrag er regulert i barnelova § 70 sjuende ledd, som er begrenset til opplysninger om den økonomiske situasjonen til partene (foreldrene). Bestemmelsen oppstiller en plikt for foreldrene til å bidra til sakens opplysning. For tilfeller hvor det ikke er mulig å få opplyst saken gjennom foreldrenes medvirkning, har Arbeids- og velferdsetaten hjemmel til å innhente opplysninger også fra andre. Hvem det kan innhentes nødvendig informasjon fra er uttømmende regulert i bestemmelsen. Videre må opplysningene som innhentes, være nødvendige for å kunne fastsette barnebidraget. Arbeids- og velferdsetaten kan med hjemmel i henholdsvis arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 a og a-opplysningsloven § 8, innhente opplysninger fra folkeregisteret og a-ordningen om inntektsforhold ved fastsetting av underholdsbidrag etter barnelova.

Forskotteringsloven

Formålet med bidragsforskott er å sikre at barn får utbetalt et månedlig underholdsbidrag fra det offentlige når den bidragspliktige ikke betaler, eller betaler sent. Det følger av forskotteringsloven § 9 første ledd at forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling gjelder hvis ikke annet følger av bestemmelsen. Videre framgår det av tredje ledd at den som setter fram krav om eller får utbetalt bidragsforskott, plikter å opplyse bidragsfogden om alle forhold og endringer i forhold som har betydning for retten til bidragsforskott. Bidragsfogden (Arbeids- og velferdsetaten) kan innhente nødvendige opplysninger fra arbeidsgiver mv. i samsvar med bestemmelsen i barneloven § 70 sjuende ledd og folketrygdloven § 21-4 første ledd. Med hjemmel i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 a kan Arbeids- og velferdsetaten innhente opplysninger fra Folkeregisteret såfremt opplysningene er nødvendige for fastsettelsen av bidragsforskott og innhentingen ligger innenfor de rettslige rammene som forskotteringsloven § 9 oppstiller.

Lov om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge

Formålet med supplerende stønad er å garantere en minste samlet inntekt for personer som har fylt 67 år, og som har liten eller ingen pensjon fra folketrygden på grunn av kort botid i Norge. Reglene i forvaltningsloven gjelder ved behandling av krav etter loven. Videre plikter en person som søker om supplerende stønad å gi de opplysningene og levere de dokumentene som er nødvendige for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne vurdere kravet, jf. §18. Arbeids- og velferdsetaten kan også kreve at Skatteetaten gir opplysninger om inntekts- og formuesforhold for en person som søker om eller har fått supplerende stønad. Arbeids- og velferdsetaten kan også kreve tilsvarende opplysninger fra og om søkerens ektefelle. Det behandles ikke særlige kategorier personopplysninger.

6.1.2.4 Særskilt om arbeids- og velferdsforvaltningsloven

Etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a har alle som henvender seg til et Nav-kontor, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for at vurderingene blir gjennomført, og at aktivitetsplanene blir utarbeidet. Retten til behovs- og arbeidsevnevurderinger kan også få konsekvenser for retten til livsoppholdsytelse etter folketrygdloven kapittel 11 om arbeidsavklaringspoenger og kapittel 12 om uføretrygd. Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a synes forutsetningsvis å gi arbeids- og velferdsforvaltningen behandlingsgrunnlag for å innhente og behandle en rekke opplysninger knyttet til brukers situasjon. Bestemmelsen gir ingen spesifikk anvisning med hensyn til hvilke personopplysninger arbeids- og velferdsforvaltningen har rett til å innhente og til hvilket formål personopplysningene kan brukes. Det innhentes også samtykke fra brukere som ønsker bistand til arbeidsformidling.

6.1.2.5 Særskilt om a-opplysningsloven

A-opplysningsloven §§ 2 og 3 regulerer hvem som har opplysningsplikt etter loven og hvilke opplysninger som skal gis. Arbeids- og velferdsetaten​ har tilgang til opplysninger om arbeidsforhold og inntekt i a-ordningen, jf. § 8. Disse opplysningene innhentes i forbindelse med forvaltning og beregning av ytelser etter folketrygdloven​ og andre lover som etaten administrerer. Etaten har også tilgang til opplysningene i a-ordningen i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk på de områdene etaten administrerer.

6.1.3 Særskilt om automatiserte avgjørelser i Arbeids- og velferdsetaten

6.1.3.1 Bruk av automatiserte avgjørelser i dag

Saksbehandlingsprosessen i Arbeids- og velferdsetaten er på mange stønadsområder digitalisert og delvis automatisert. Graden av automatisering i slike prosesser kan være høyst ulik. Saksbehandlingsprosessen omfatter alt fra informasjonsinnhenting til det foreligger en endelig avgjørelse i en sak. I de fleste tilfeller vil dette være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men det kan også være andre avgjørelser som i betydelig grad påvirker vedkommende, eksempelvis innkalling til dialogmøte og forespørsel om å levere oppfølgingsplan til Arbeids- og velferdsetaten.

I dag er det kun på noen få og begrensede områder hvor Arbeids- og velferdsetaten har helautomatisert saksbehandlingen. Det gjelder for følgende saksområder:

Barnetrygd

For barn som fødes i Norge ytes automatisk barnetrygd. Det fattes et vedtak om utbetaling av barnetrygd uten av bruker har søkt om det. Det fremgår uttrykkelig av lovteksten i barnetrygdloven § 14 første ledd at barnetrygd tilstås og ytes automatisk. Dette er den eneste loven som har en slik direkte bestemmelse om adgangen til automatisere avgjørelser. Etter barnetrygdloven § 15 er vedtak etter barnetrygdloven et enkeltvedtak som kan påklages.

Bidragsforskott

Saksbehandling ved revurdering av bidragsforskott er helautomatisert. Ved bidragsforskott etter lov om bidragsforskott kjøres årlig automatiske revurderinger av alle løpende saker for å sikre at mottakerens inntekt ikke er for høy for satsen som utbetales. Resultatet av den automatiske behandlingen er at satsen som utbetales, reduseres eller at ytelsen stanses. Enkeltvedtak treffes automatisk. Vedtak om bidragsforskott kan påklages.

Underholdsbidrag

For underholdsbidrag etter barneloven kjøres det automatiske aldersjusteringer. Justeringen gjøres for barn som går over i ny aldersklasse og dermed økning av underholdskostnaden. Resultatet av den automatiske behandlingen er at bidraget justeres på grunnlag av satsene for underholdskostnad for den gjeldende aldersgruppen og samværsfradrag. Et vedtak om automatisk justering er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men i barneloven § 77 andre punktum er det fastslått at det ikke er klagerett på vedtakene. Bakgrunnen er at satsene som skal justeres er faste, og en eventuell klage på justeringen vil ikke få innvirkning på resultatet i noen tilfeller. Dersom partene ønsker en ny vurdering av størrelsen på barnebidraget, kan de søke om endring.

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon og foreldrepenger

Engangsstønad og foreldrepenger utbetales etter reglene i folketrygdloven kapittel 14. På foreldrepengeområdet er det en digital løsning, hvor saker uten skjønn er gjenstand for helautomatisert saksbehandling. Saksbehandlingsprosessen er digitalisert og automatisert fra innhenting av personopplysninger, vilkårsvurdering, beregning og resultat i form av et enkeltvedtak og vurdering av resultatet fra den automatiserte behandlingen. Vedtak om engangsstønad og foreldrepenger kan påklages.

Alderspensjon og avtalefestet pensjon

Innenfor området alderspensjon er en rekke saksbehandlingsprosesser helautomatisert og som resulterer i et enkeltvedtak, for eksempel førstevedtak om alderspensjon og endring av pensjonsgrad. Felles for all helautomatisert behandling er at det gjelder saker hvor det ikke foreligger noen form for skjønnsutøvelse. Også innenfor privat og offentlig AFP er saksbehandlingen helautomatisert. Vedtak om alderspensjon og avtalefestet pensjon kan påklages.

Uføretrygd

Ved omregning av uføretrygd som følge av inntektsendring, og etteroppgjør av uføretrygd, er behandlingen og avgjørelsen helautomatisk. Vedtak kan påklages.

6.1.3.2 Bruk av automatiserte avgjørelser fremover

Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderer løpende hvorvidt andre stønadsområder er egnet for hel eller delvis automatisering. Som skissert ovenfor er dagens helautomatiserte beslutningsprosesser av et relativt begrenset omfang. Videre automatisering forutsetter større prosesser knyttet til å vurdere ytterligere hjemler for å tillate helautomatiserte avgjørelser.

6.1.3.3 Midlertidig hjemmel for helautomatisk saksbehandling

Etter at saken var på høring ble landet rammet av covid-19-pandemien. Arbeids- og velferdsetaten fikk en svært stor økning i inngangen av saker, og det ble iverksatt flere tiltak for å effektivisere sakshåndteringen. Ett av tiltakene var hjemmel for helautomatisk saksbehandling. Det ble gitt en forskrift (FOR-2020-04-29-897 Midlertidig forskrift om tiltak for å effektivisere Arbeids- og velferdsetatens behandling av saker etter folketrygdloven med covid-19-pandemien) med hjemmel i folketrygdloven § 25-16 som i § 5 regulerer helautomatisk saksbehandling. Reguleringen er lagt opp tilsvarende lovforslaget nedenfor. Forskriften er midlertidig, og gjelder frem til 31. desember 2020.

6.2 Generell hjemmel for behandling av personopplysninger

6.2.1 Høringsnotatet

For en generell omtale av dette se punkt 4.1.

På bakgrunn av forordningens krav til supplerende rettsgrunnlag og de ytterligere kravene som stilles til behandling av særlige kategorier personopplysninger, mente departementet at rettsgrunnlaget for behandling av personopplysninger i Arbeids- og velferdsetaten bør tydeliggjøres gjennom uttrykkelig lovregulering. Denne tydeliggjøringen kommer i tillegg til at særlovgivningen i seg selv gir hjemmel for behandling av ulike typer personopplysninger.

Arbeids- og velferdsforvaltningsloven inneholder bestemmelser om Arbeids- og velferdsetaten og dens hovedoppgaver. Etter loven § 4 skal etaten forvalte arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, med unntak av kapittel 5, og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten, og sikre rett ytelse til den enkelte. Etaten har ansvaret for å følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger.

Departementet mente på denne bakgrunn at det er mest hensiktsmessig at regler om behandling av personopplysninger tas inn i arbeids- og velferdsforvaltningsloven for alle de ordningene som Arbeids- og velferdsetaten administrerer.

Departementet foreslo at det tas inn en overordnet hjemmel som angir rammene for behandling av personopplysninger i ny § 4 a. Etter forslaget skal Arbeids- og velferdsetaten kunne behandle personopplysninger, herunder særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 og 10 (behandling av opplysninger om straffedommer og lovovertredelser mv.), når dette er nødvendig for forvaltning av ordningene som etaten administrerer.

I høringsnotatet ble det vist til at bestemmelsen viderefører gjeldende rett, slik at den verken innskrenker ellet utvider etatens rett til å behandle personopplysninger. Bestemmelsen forutsettes herunder å omfatte rett til å behandle personopplysninger for å fatte vedtak om ytelser og tjenester, beregne avgifter, følge opp brukere, samt til kontrollformål.

I tråd med prinsippet om «dataminimering» i forordningens artikkel 5 nr. 1 bokstav c og forordningens artikkel 6 nr. 1 bokstav e, som oppstiller et nødvendighetskriterium, ble det foreslått at det i den nye § 4 a slås fast at behandlingen kan skje der dette er «nødvendig».

6.2.2 Høringsinstansenes syn

Justis- og beredskapsdepartementet har uttalt seg generelt om behovet for supplerende rettsgrunnlag for å behandle personopplysninger, se punkt 4.2. Ingen andre høringsinstanser har uttalt seg om dette.

6.2.3 Departementets vurderinger og forslag

Vi viser til departementets vurderinger og forslag i punkt 4.3.

De samme hensynene gjør seg gjeldende når det gjelder behovet for supplerende rettsgrunnlag i arbeids- og velferdsforvaltningsloven.

I høringsnotatet ble det foreslått følgende bestemmelse

«Arbeids- og velferdsetaten kan behandle innhentede personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9, når dette er nødvendig for å forvalte de ordningene som etaten administrerer.»

Formuleringen omfatter alle oppgaver myndigheten utfører, uavhengig av om det foreligger krav eller søknad, eller om det skal treffes et vedtak. For eksempel vil forberedelse av en sak også være omfattet, selv om det saksforberedende organet ikke skal avgjøre saken. Behandling knyttet til oppfølging av et vedtak og rapportering til overordnet myndighet i forbindelse med sakshåndtering er også ment å være omfattet av formuleringen.

Departementet foreslår at det skal fremgå uttrykkelig av ny § 4 a første ledd at behandlingen av personopplysninger må være nødvendig for å «utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter de lovene som etaten administrerer». Dette vil erstatte uttrykket «forvalte de ordningene som etaten administrerer».

En henvisning til lovpålagte oppgaver bidrar først og fremst til å tydeliggjøre rammen for hva slags myndighet behandlingen kan knytte seg til. At behandlingen må knytte seg til lovpålagte oppgaver bidrar til å ivareta hensynene til forutsigbarhet og klarhet, da lovens nærmere bestemmelser blant annet vil gi veiledning om hvilke opplysninger som er relevante for en sak, eller hvilken personkrets som vil kunne omfattes.

6.3 Hjemmel for helautomatiserte avgjørelser i Arbeids- og velferdsetaten

6.3.1 Høringsnotatet

Departementet foreslo en uttrykkelig lovbestemmelse i arbeids- og velferdsforvaltningsloven ny § 4 a andre ledd, om at etaten skal kunne treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9. Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling, egnede tiltak som ivaretar den registrertes rettigheter og friheter, og for øvrig være forenlig med retten til vern av personopplysninger. I tillegg ble det foreslått at den helautomatiserte avgjørelsen ikke skal kunne bygge på skjønnsmessige kriterier, med mindre avgjørelsen må anses å være utvilsom. I § 4 a siste ledd ble det foreslått at departementet skal kunne gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, registerføring og tilgang til registre. Departementet presiserte at andre ledd ikke i seg selv gir adgang til å innhente opplysninger, men det forutsettes innhenting i medhold av andre regler, for eksempel folketrygdloven § 21-4.

6.3.2 Høringsinstansenes syn

Arbeids- og velferdsdirektoratet har uttalt seg om hjemmel for automatisert behandling av personopplysninger. De støtter departementets vurdering av behovet for en eksplisitt hjemmel for automatisert saksbehandling, men mener primært at den bør ligge i forvaltningsloven. Siden en slik hjemmel ikke finnes i forvaltningsloven, støtter de forslaget om hjemmel i arbeids- og velferdsforvaltningsloven.

Etter Arbeids- og velferdsdirektoratets vurdering bør automatisering avskjæres i alle tilfeller hvor det underliggende materielle regelverket er uegnet for automatisering, ikke bare der det underliggende regelverket inneholder skjønnsmessige vurderinger som ikke kan avgjøres maskinelt.

Direktoratet er videre av den oppfatning at begrensningen med at avgjørelsen ikke kan bygge på skjønnsmessige vilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom, er for snever. De mener at det i utgangspunktet ikke er nødvendig med denne uttrykkelige begrensingen i lovteksten, dersom premissene er tydelige.

Direktoratet mener også at «med mindre avgjørelsen er utvilsom» kan være vanskelig å forstå og egnet til å skape tvil om når Arbeids- og velferdsetaten kan automatisere saksbehandlingen. Etter deres oppfatning er det utfallet av den skjønnsmessige vurderingen som må være utvilsomt. En avgjørelse kan bestå av flere skjønnsmessige vurderinger, og de må alle vurderes særskilt for å avgjøre om en saksbehandlingsprosess kan helautomatiseres. Det kan også være vanskelig å avgjøre hva begrepet «utvilsom» innebærer i praksis.

Direktoratet viser til de garantier som må gis i medhold av personvernforordningen artikkel 22. De viser til at artikkel 22 omfatter også andre avgjørelser enn enkeltvedtak, når disse i betydelig grad påvirker den registrerte. Direktoratet påpeker at departementet ikke har beskrevet nærmere hvilke bestemmelser i forvaltningsloven som kan være aktuelle som garantier når avgjørelsen ikke er et enkeltvedtak.

Direktoratet mener at det er nødvendig å presisere enten i lovteksten eller premissene de nødvendige garantiene som går ut over forvaltningslovens saksbehandlingsregler. I tillegg bør det presiseres i lovteksten eller premissene at behovet for ytterligere tiltak må vurderes konkret.

6.3.3 Departementets vurderinger og forslag

For å ivareta kravene i personvernforordningen artikkel 22, foreslår departementet en uttrykkelig lovbestemmelse i Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 4 a, som gir Arbeids- og velferdsetaten adgang til å treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. (Personvernforordningen artikkel 9 og 10 gjelder henholdsvis behandling av særlige kategorier personopplysninger og behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser.) Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet sier i sin høringsuttalelse at automatisering bør avskjæres i alle tilfeller hvor det underliggende materielle regelverket er uegnet for automatisering, ikke bare der hvor det underliggende regelverket inneholder skjønnsmessige vurderinger som ikke kan gjøres maskinelt.

Om en avgjørelse kan helautomatiseres må bero på en konkret vurdering. Kravet i lovforslaget til at behandlingen må sikre partens krav til «forsvarlig saksbehandling», mener departementet vil sette hindringer for automatisering av avgjørelser som er uegnet for automatisering. I vurderingen av om en avgjørelsen kan helautomatiseres vil det være relevant å se hen til bestemmelsenes utforming, for eksempel hvor objektive og tydelige vilkårene i bestemmelsen er, om nødvendig informasjon kan hentes elektronisk fra pålitelig kilde, og om mer skjønnspregede bestemmelser lar seg operasjonalisere.

I kravet til «forsvarlig saksbehandling» inngår videre at det for den enkelte behandling må være fastsatt egnede tiltak for å verne om den enkeltes rettigheter og friheter. Hvilke tiltak det dreier seg om må være basert på en konkret vurdering av den aktuelle behandlingen. Forvaltningslovens regler om veiledningsplikt, kontradiksjon, innsyn, begrunnelse og klage må i utgangspunktet anses å være et vesentlig bidrag til å oppfylle forordningens krav om egnede tiltak. Garantiene i forvaltningsloven er minimumsgarantier, og i tillegg kan det måtte kreves andre tiltak. Behovet for andre egnede tiltak vil også gjelde for tilfeller som ikke hører innunder forvaltningsloven. For ytterligere å ivareta kravet til egnede tiltak for å verne den enkeltes rettigheter og friheter foreslår departementet videre å ta inn en bestemmelse i loven om at den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.

Det foreslås en forskriftshjemmel som muliggjør nærmere regulering også av egnede tiltak for å verne om den enkeltes rettigheter og friheter.

Selv om kravet til forsvarlig saksbehandling setter grenser for hvilke avgjørelser som kan helautomatiseres, mener departementet det er hensiktsmessig med en uttrykkelig begrensning i lovteksten for å forhindre at saker som ikke er egnet til automatisert saksbehandling helautomatiseres. Dette er bakgrunnen for at man har tatt inn en presisering om at avgjørelsen ikke kan bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom.

Arbeids- og velferdsdirektoratet sier i sin høringsuttalelse at begrensningen med at avgjørelsen ikke kan bygge på skjønnsmessige vilkår med mindre avgjørelsen er utvilsom, er for snever. Videre mener direktoratet at ordlyden kan være vanskelig å forstå og er egnet til å skape tvil om når Arbeids- og velferdsetaten kan automatisere saksbehandlingen. Etter deres oppfatning er det utfallet av den skjønnsmessige avgjørelsen som må være utvilsom.

Formuleringen i personvernforordningen artikkel 22 tilsier en snever adgang til helautomatisert saksbehandling. Med kravet om at avgjørelsen skal være «utvilsom» for at helautomatisert behandling skal tillates, mener departementet at det konkrete tilfellet som skal avgjøres, ikke kan få et annet utfall. En manuell behandling av saken ville ikke gitt annet utfall. Dersom en avgjørelse består av flere skjønnsmessige vurderinger, må hver enkelt vurdering være utvilsom, for at helautomatisert behandling skal tillates.

Departementet viser til arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 4 a i lovforslaget.

6.4 Viderebehandling av personopplysninger til andre formål

Personopplysninger kan lovlig viderebehandles til enkelte nye formål som er definert i personopplysningsloven, nemlig «… arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål», se personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav b.

I henhold til forvaltningsloven § 13 b nr. 4 kan taushetsbelagte opplysninger også kan brukes til «statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver, eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen».

Det ble i høringsnotatet ikke foreslått ytterligere regler om viderebehandling av opplysninger til andre formål for arbeids- og velferdsforvaltningen.