7 Endringer i sosialtjenesteloven

7.1 Behandling av personopplysninger – kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen

7.1.1 Gjeldende rett – adgangen til å behandle personopplysninger i kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen

Lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) har ikke nærmere bestemmelser om behandling av personopplysninger.

Grunnlaget for behandling av personopplysninger ved forvaltning av sosialtjenesteloven følger av personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e («… utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt») sammenholdt med et supplerende rettsgrunnlag, jf. artikkel 6 nr. 3. Det supplerende rettsgrunnlaget følger av lovreguleringen av de oppgavene som kommunen, fylkesmannen, Statens helsetilsyn og arbeids- og velferdsforvaltningen skal utføre.

Sosialtjenesteloven har som formål å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

Sosialtjenesteloven inneholder bestemmelser om kommunens ansvar etter loven, jf. § 3. Kommunen er ansvarlig for å utføre oppgavene etter loven som ikke er lagt til et statlig organ, og å yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. For den som oppholder seg i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, skal tjenestene likevel ytes av den kommunen som var oppholdskommune forut for inntaket i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester. Kommunens myndighet etter sosialtjenesteloven kan etter reglene i kommuneloven​ delegeres til et interkommunalt organ eller en annen kommune. Loven inneholder bestemmelser om Fylkesmannens ansvar i §§ 9, 47, 48 og 49. Fylkesmannen utfører tilsyn, er klageinstans og avgjør tvister mellom kommuner. Loven inneholder bestemmelser om Statens helsetilsyns ansvar for overordnet faglig tilsyn i § 10. Departementet har delegert sitt ansvar etter lovens § 8 første ledd bokstav a, b og c og andre ledd til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det legges til grunn at § 8 andre ledd er tilstrekkelig rettsgrunnlag for departementet til å behandle personopplysninger som er nødvendige for at departementet skal kunne utføre sine oppgaver etter bestemmelsens første ledd.

Sosialtjenesteloven § 43 har bestemmelser om innhenting av opplysninger. Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med tjenestemottaker eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er tanken om at godt sosialt arbeid forutsetter tillit og samarbeid mellom den enkelte og tjenestene. I saker som gjelder tjenester etter loven, kan kommunen kreve opplysninger fra andre offentlige organer og organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Har tjenestemottaker ikke samtykket i at opplysningene blir innhentet, skal spørsmålet om opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt, avgjøres etter de taushetsbestemmelser som gjelder for avgiverorganet. I saker som gjelder tjenester etter sosialtjenesteloven, skal kommunen, uten hinder av taushetsplikt, ha tilgang til nødvendige opplysninger i Folkeregisteret. ​Kommunen skal også ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk.

Personopplysninger som innhentes i henhold til § 43 for å yte tjenester etter loven, kan benyttes for å yte de individuelle tjenestene loven regulerer. Dette gjelder opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, kvalifiseringsprogram og individuell plan.

Alle disse tjenestene skal bidra til å oppfylle formålet om å bedre personens levekår, gi vedkommende sosial og økonomisk trygghet, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

7.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det vist til at behandling av personopplysninger følger forutsetningsvis av reguleringen av de oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen, Fylkesmannen, Statens helsetilsyn og Arbeids- og velferdsdirektoratet skal utføre. Disse instansene, og i særlig grad kommunene, behandler personopplysningene i vid utstrekning om brukernes liv, herunder særlige kategorier av personopplysninger (sensitive opplysninger) ved behandlingen av saker etter sosialtjenesteloven.

På bakgrunn av forordningens krav til supplerende rettsgrunnlag og de ytterligere kravene som stilles til behandling av særlige kategorier personopplysninger, mente departementet at kommunens, Fylkesmannens, Statens helsetilsyns og Arbeids- og velferdsdirektoratets behandling av personopplysninger i kommunen bør reguleres uttrykkelig i sosialtjenesteloven.

Departementet foreslo ikke å tillate at det treffes avgjørelser etter sosialtjenesteloven utelukkende basert på automatisert behandling av personopplysninger. I høringsnotatet ble det vist til at området fremstår som lite egnet for automatisert saksbehandling som følge av høy grad av skjønn og komplekse forhold.

Etter forslaget skal departementet kunne gi nærmere regler om behandlingen i forskrift, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, registerføring og tilgang til registre.

7.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har kommentert forslaget.

7.4 Departementets vurdering og forslag

Gjeldende rett vektlegger samarbeid også ved innhenting av personopplysninger. Samtykke er et lite egnet rettslig behandlingsgrunnlag for personopplysninger etter ikrafttredelsen av den nye personopplysningsloven. Det vises til fortalepunkt 43 hvor det blant annet heter

For å sikre at et samtykke gis frivillig bør det ikke utgjøre et gyldig rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger i et bestemt tilfelle dersom det er en klar skjevhet mellom den registrerte og den behandlingsansvarlige.

Imidlertid bør samarbeid og tillit fortsatt vektlegges som viktige verdier i kommunens sosiale arbeid.

Saker etter sosialtjenesteloven dreier seg om enkeltmennesker som befinner seg i en sårbar situasjon, og styrkeforholdet mellom det offentlige og individet vil være skjevt.

Departementet ser ikke bort fra at det kan tenkes tilfeller der bruk av samtykke kan være egnet som behandlingsgrunnlag også i forbindelse med behandling av personopplysninger etter sosialtjenesteloven, men mener det likevel bør gis et utvetydig rettslig grunnlag som omfatter alle typer saker etter loven.

Departementet foreslår at det i sosialtjenesteloven ny § 43 a tas inn en overordnet hjemmel som angir rammene for behandling av personopplysninger. Da de fleste detaljene knyttet til behandling av personopplysninger kan utledes av særlovgivningen, mener departementet at det ikke er behov for et detaljert supplerende rettsgrunnlag. departementet foreslår at kommunen, Fylkesmannen, Statens helsetilsyn og Arbeids- og velferdsdirektoratet skal kunne behandle personopplysninger, herunder særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 og 10 (straffedommer mv.), som er nødvendig i visse saker etter loven.

De nevnte instansene mottar opplysninger på forskjellige måter. Noen opplysninger sendes inn uoppfordret av brukeren eller andre, og departementet forutsetter at også opplysninger avgitt på denne måten skal omfattes av adgangen til å behandle personopplysninger. Alle tjenestene i sosialtjenesteloven har samme formål, selv om det kan være behov for noen opplysninger knyttet til enkelte tjenester, som det ikke er nødvendig å ha ved vurdering av søknader om andre. For eksempel skal opplysninger som er innhentet i forbindelse med en søknad om økonomisk stønad, også kunne brukes for å gi vedkommende råd og veiledning uten at dette kommer i strid med forbudet mot viderebehandling til uforenlige formål. Det ble forutsatt at opplysningene som behandles er nødvendige i den konkrete saken.

Personvernforordningens definisjon av «behandling» av personopplysninger omfatter også «innhenting», se artikkel 4 nr. 2. Dette skulle tilsi at bestemmelser om innhenting og behandling av personopplysninger reguleres i tilknytning til hverandre. Av lovtekniske hensyn foreslår departementet likevel at reglene om innhenting beholdes i en egen bestemmelse (§ 43) slik det også er gjort i utlendingsloven §§ 83 a og 84. Forslaget til ny § 43 a, innebærer likevel ikke er utvidelse av adgangen til å innhente opplysninger.

Det vises til lovforslaget.