5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Skjerpelse av straffene ved flere grove integritetskrenkelser

Selv om kapasiteten for gjennomføring av ubetinget fengsel og varetekt er økt betydelig de senere årene, og soningskøen er kraftig redusert, er det grunn til å forvente at det vil være behov for ytterligere kapasitetsutbygging de neste årene, som redegjort for i St. meld. 12 (2014–2015). Forslagene om straffskjerpelser vil forsterke dette behovet ved at det vil medføre strengere straffer i en del saker. Et grovt anslag tilsier at om lag 100 pådømte straffesaker årlig vil kunne bli berørt av forslaget. Det er vanskelig å beregne hvor mange flere fengselsdøgn straffskjerpelsen vil medføre årlig. Straffutmåling er skjønnsmessig og i betydelig grad avhengig av de konkrete omstendighetene i den enkelte sak. Forslaget vil uansett over tid gi en økning i antall fengselsdøgn som skal håndteres av kriminalomsorgen. For å unngå økning i soningskøen må fengselskapasiteten over tid økes. Justis- og beredskapsdepartementet vil ta det økte behovet med i planleggingen av utbygging av fengselskapasiteten.

Forslaget til endringer i straffeprosesslovens regler om begrunnelse av dommer antas ikke å medføre noen ressursmessige konsekvenser av betydning for domstolene.

5.2 Separat fastsettelse av oppreisningskrav

Forslagene om endringer i reglene om oppreisning innebærer at oppreisningskrav i saker med flere gjerningspersoner, i større grad vil bli fastsatt separat for den enkelte gjerningsperson. Dette gjelder særlig i saker om grove integritetskrenkelser, slik som gruppevoldtekt. I saker med få gjerningspersoner vil ikke nødvendigvis oppreisningsnivået bli høyere enn det som ofte idømmes i dag etter en samlet utmåling. Hvor en samlet utmåling tidligere har ledet til et urimelig lavt oppreisningsansvar som følge av at gjerningspersonene opptrådte i fellesskap, vil likevel oppreisningserstatningene øke. Dette vil langt på vei være en konsekvens av at utmålingspraksisen skjerpes innenfor gjeldende rett. I saker med tre eller flere gjerningspersoner vil derimot en separat fastsettelse i de fleste saker lede til oppreisningserstatninger som går ut over det som vil tilkjennes etter gjeldende rett. Dette vil føre til et økt økonomisk ansvar for en del gjerningspersoner, mens deltakere som har utvist lite skyld etter en individuell vurdering kan bli ansvarlig for mindre. En separat fastsettelse vil kunne lette regressoppgjøret gjerningspersonene imellom i den utstrekning de er solidarisk ansvarlige, idet retten vil ha fastsatt hva den enkelte er ansvarlig for. For domstolene vil forslaget bety at gjerningspersonenes individuelle rolle i saken i en del tilfeller må beskrives noe nærmere enn i dag. Dette antas likevel i stor grad å kunne bygge på den individuelle straffutmålingen domstolene uansett vil foreta.

Forslaget vil gi økte utbetalinger over voldsoffererstatningsordningen, særlig i voldtektssaker med tre eller flere gjerningspersoner. Det kan også tenkes at det i andre sakstyper enn voldtekter med flere gjerningspersoner vil bli foretatt separat fastsettelse av oppreisningskrav. Som følge av at en særskilt utmåling skal ta hensyn til den enkelte gjerningspersons skyld, er det likevel vanskelig å anslå hvor mye oppreisningsbeløpene vil øke i slike saker. Trolig vil et par titalls saker i året bli berørt av forslaget, og i disse sakene vil det gjennomsnittlig trolig bli tilkjent 150 000–300 000 kroner i høyere oppreisning sammenlignet med gjeldende rett. Det tilsier økte utgifter i størrelsesorden 5 til 10 millioner kroner årlig.