5 Departementets vurderinger og forslag

5.1 Midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven

Slik smittesituasjonen er nå, kan de fleste barnehager og skoler ha åpent. Lokalt kan det likevel oppstå situasjoner med økt smitte hvor det er nødvendig med midlertidig stenging av lokalene eller redusert oppholds- og åpningstid for å begrense kontakten. I skolen betyr det at opplæringen helt eller delvis må gis hjemme, blant annet ved hjelp av digital undervisning. Det følger av forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) § 12b at barnehager og skoler skal drives smittevernfaglig forsvarlig. Med smittevernfaglig forsvarlig drift menes at det blant annet er iverksatt tiltak som bidrar til at syke personer ikke er i virksomheten, hygienetiltak og kontaktreduserende tiltak. Nasjonale myndigheter har gitt ut veiledere om smittevernfaglig forsvarlig drift for barnehager, grunnskoler og videregående skoler. I smittevernveilederne er det gitt råd om ulike tiltak som kan iverksettes avhengig av smittesituasjonen. Dette er gjort gjennom en såkalt trafikklysmodell inndelt i grønt, gult og rødt tiltaksnivå.

Det er grunn til å anta at det lokalt kan oppstå behov for kortvarige stenginger og andre inngripende smitteverntiltak også etter 1. juli 2021. I tillegg er det uforutsigbart hvordan smittesituasjonen vil utvikle seg, og det kan dermed ikke utelukkes at det også kan bli behov for nasjonale smitteverntiltak som påvirker barnehager og skoler. Det er dermed fortsatt behov for å ha regler som bidrar til at barn, unge og voksne i størst mulig grad skal få ivaretatt sine rettigheter etter barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven, samtidig som det gis rom for nødvendige tilpasninger til en situasjon med inngripende smitteverntiltak.

EL og IT Forbundet har gitt innspill om at det bør være en generell rett til inntak til Vg4 påbygg slik at alle som starter opp, får fullføre året også selv om de ikke består prøven. Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å åpne for at både den generelle retten til videregående opplæring og retten til påbygg etter oppnådd fag- eller svennebrev kan være brukt opp uten at vedkommende får studie- eller yrkeskompetanse. Departementet viser dessuten til at fristen for å bestå fag- eller svenneprøven er satt til 1. november fordi normal praksis er at de som slutter før 1. november, ikke anses for å ha brukt av retten.

KS mener det ikke er nødvendig å gi en generell utvidelse i ungdomsretten for de som tas inn til Vg3 påbygging. Nærmere bestemt mener KS at de som går Vg3 påbygg nå, senere kan søke læreplass med ungdomsrett, men ikke gjøre omvalg til nytt Vg1 eller Vg2.

At de som har ungdomsrett igjen etter § 10 i den midlertidige loven, kan ha rett til omvalg etter de ordinære reglene, ble presisert i merknad til bestemmelsen i Prop. 8 L (2020–2021). Den første høringen omtalte ikke omvalg direkte. Samtidig mener departementet at lovteksten hele tiden har vært klar på at de det gjelder, ikke bruker av ungdomsretten. Etter departementets vurdering er det ikke grunn til å gjøre om på ordningen for de som går Vg3 påbygg skoleåret 2020–2021, eller å justere unntaksordningen for de som tas inn til Vg3 påbygg skoleåret 2021–2022.

Noen høringsinstanser viser til innspill i tidligere runder. Departementet viser til departementets vurderinger i forbindelse med opprinnelig vedtakelse og senere forlengelse av lovene. Se Prop. 102 L (2019–2020) og Prop. 8 L (2020–2021) for kommentarer til høringsinnspillene.

Kunnskapsdepartementet foreslår på denne bakgrunnen å forlenge den midlertidige loven om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven uten realitetsendringer fram til 10. november 2021. Dette gir barnehagene og skolene nødvendig forutsigbarhet ved oppstarten av høstsemesteret. Opphørstidspunktet 10. november sikrer også at loven ikke automatisk opphører å gjelde i perioden Stortinget ikke er samlet (juni til oktober) dersom det skulle være et behov for forlengelse. Fra Stortinget samles til 10. november vil det være tilstrekkelig tid til eventuell ny komitébehandling, første- og annengangsbehandling og sanksjonering.

Reglene i den midlertidige loven åpner for avvik fra enkelte av reglene i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Slik reglene er utformet, åpner de bare for tilpasninger som følge av smitteverntiltak. Selv om loven forlenges, vil det derfor ikke åpnes for tilpasninger lenger enn den perioden hvor det er smitteverntiltak som påvirker driften av barnehager og skoler.

Departementet presiserer at skoler godkjent etter kapittel 6A i friskoleloven omfattes av den midlertidige loven om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven så langt det passer. Imidlertid er det en del av bestemmelsene i loven som kun gjelder for grunnskole og videregående skole. Departementet viser i denne sammenheng til at det i § 8 kun er tilpasningene som følger av bokstav a og d som gjelder for kapittel 6A-godkjente skoler.

Fra 1. januar 2021 har barnehageloven ny paragraf- og kapittelnummerering, og de fleste av reglene i loven har ny plassering. Retten til barnehageplass er flyttet fra barnehageloven § 12 a til § 16, mens reglene om spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring er flyttet fra barnehageloven kapittel V A til kapittel VII. Departementet foreslår derfor å oppdatere lovhenvisningene til barnehageloven i den midlertidige loven § 2.

5.2 Midlertidige lover om tilpasninger i introduksjonsloven og integreringsloven

Smittesituasjonen er uforutsigbar. Det kan oppstå situasjoner med økt smitte hvor det er nødvendig med inngripende smitteverntiltak, for eksempel midlertidig stenging eller andre tiltak for å begrense kontakten mellom deltagerne i ordningene etter introduksjonsloven og integreringsloven. Det er grunn til å anta at det lokalt kan oppstå behov for stenginger og andre inngripende smitteverntiltak også etter 1. juli 2021. Det kan heller ikke utelukkes at det kan bli behov for nasjonale smitteverntiltak som påvirker ordningene etter introduksjonsloven og integreringsloven. Det er dermed behov for fortsatt å ha regler som bidrar til at deltagerne i størst mulig grad skal få ivaretatt sine rettigheter etter introduksjonsloven og integreringsloven, samtidig som det gis rom for nødvendige tilpasninger til en situasjon med inngripende smitteverntiltak.

Innholdsmessig har de midlertidige reglene fungert godt. By- og regionforskningsinstituttet NIBR (NIBR) evaluerer integreringspakken og midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. De har så langt gjennomført en underveisevaluering av om eksisterende tiltak i integreringspakken og ny midlertidig lov benyttes av kommunene, og om tiltakene vurderes som tilstrekkelige, forståelige og anvendelige (NIBR-notat 2021:101). NIBR skal også innen juni 2021 levere en mer helhetlig evaluering av hvordan integreringspakken og midlertidig lov har påvirket kommunenes integreringsarbeid under pandemien.

Funnene i underveisevalueringen er blant annet basert på en spørreundersøkelse hvor i underkant av 150 kommuner har svart. NIBR finner at muligheten for å redusere eller avlyse tilbud til målgruppene grunnet covid-19 har blitt benyttet av halvparten av kommunene som har svart, når det gjelder opplæring i mottak og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 70 prosent av kommunene har måttet redusere eller avlyse tilbud for introduksjonsprogramdeltagere. Over 60 prosent av kommunene har hatt behov for å utbetale full stønad til deltagere som ikke har blitt tilbudt introduksjonsprogram på fulltid som følge av covid-19. Fire av fem kommuner som har svart, mener at reglene for de ulike tiltakene i den midlertidige lovens kapittel 1 og 2 var forståelige og anvendelige.

Det er få høringsinstanser som kommenterer forslaget om forlengelse av lovene på integreringsfeltet.

Jussbuss mener at det bør gis fritak fra kravene om gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap og avsluttende prøve for å få permanent oppholdstillatelse i tilfeller der opplæring ikke lar seg gjennomføre fysisk eller digitalt. Departementet vil påpeke at vilkårene for permanent oppholdstillatelse ikke følger av introduksjonsloven. Videre vil departementet bemerke at periodene der det ikke er mulig å delta i opplæring trolig vil være av kort varighet, i tillegg til at det gis forlenget frist for rett til gratis opplæring.

For øvrig vil departementet vise til departementets vurderinger i forbindelse med opprinnelig vedtakelse og senere forlengelse av lovene. Se Prop. 103 L (2019–2020), Prop. 9 L (2020–2021) og Prop. 33 L (2020–2021).

Kunnskapsdepartementet foreslår på denne bakgrunnen å forlenge varigheten av den midlertidige loven om tilpasninger i integreringsloven og kapittel 2 i den midlertidige loven om tilpasninger i introduksjonsloven uten endringer. Departementet foreslår å forlenge varigheten til 10. november 2021. Dette vil gi stabile rammer og nødvendig forutsigbarhet for kommuner og deltagere i ordningene etter introduksjonsloven og integreringsloven ved oppstarten av høstsemesteret. Opphørstidspunktet 10. november sikrer også at loven ikke automatisk opphører å gjelde i perioden Stortinget ikke er samlet (juni til oktober) dersom det skulle være et behov for forlengelse. Fra Stortinget samles til 10. november vil det være tilstrekkelig tid til eventuell ny komitébehandling, første- og annengangsbehandling og sanksjonering.

Reglene i de midlertidige lovene åpner for avvik fra enkelte av reglene i introduksjonsloven og integreringsloven. Slik reglene er utformet, åpner de bare for tilpasninger som er nødvendige på grunn av smitteverntiltak. Selv om lovene forlenges, åpnes det ikke for avvik lenger enn det som er nødvendig på grunn av utbrudd av covid-19.