6 Økonomiske og administrative konsekvenser

I høringsnotatet viste departementet til at forslaget om forlengelse av tilpasningene i reglene i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven i seg selv ikke antas å få betydelige økonomiske og administrative konsekvenser. Så lenge det er smitteverntiltak som skolene og barnehagene må forholde seg til, vil det likevel være ekstraordinære kostnader knyttet til ekstra bemanning, smittevernutstyr, renhold m.m. Hva de konkrete konsekvensene blir for den enkelte barnehagen og skolen, er avhengig av tilgjengelig personell, hva de har av utstyr og hvilket nivå smitteverntiltakene skal være på, jf. trafikklysmodellen. Hva de økonomiske konsekvensene vil være av bestemmelsene om kompensasjon for tapt foreldrebetaling og tilskudd, vil avhenge av hvor mange og i hvor lang tid barnehagene eller skolefritidsordningene er stengt. Dersom alle barnehager blir stengt en uke, utgjør dette om lag 163 mill. kroner i tapt foreldrebetaling. Dersom alle skolefritidsordninger i offentlig finansierte skoler blir stengt en uke, utgjør det om lag 93 mill. kroner i tapt foreldrebetaling.

Unntaket i § 10 innebærer at ungdom som tar Vg3 påbygg før læretid, og som ikke tidligere har foretatt omvalg, istedenfor å velge læretid innenfor aktuelt programområde kan velge et nytt utdanningsprogram på Vg1. Vedkommende vil da ha rett til tre nye år med videregående opplæring. Et eventuelt økt omfang av omvalg kan gi fylkeskommunene økte kostnader. Departementet viser til at retten til omvalg følger av andre bestemmelser og ikke endres av det midlertidige unntaket. Det er vanskelig å anslå hvordan en midlertidig utvidelse av ungdomsretten vil påvirke antall ungdom som gjør omvalg. Etter departementets vurdering er det rimelig å legge til grunn at det er få ungdommer som vil ønske å gjennomføre videregående opplæring to ganger, og at det sannsynligvis vil være få som ønsker å gjennomføre et nytt opplæringsløp etter å ha oppnådd studiekompetanse gjennom påbygg. Departementet viser ellers til vurderingene av økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget i Prop. 102 L (2019–2020), og legger til grunn at bestemmelsen ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative kostnader for fylkeskommunene.

Departementet viser for øvrig til omtale av økonomiske og administrative konsekvenser i Prop. 102 L (2019–2020) og Prop. 8 L (2020–2021).

I høringsnotatet viste departementet til at forslaget om forlengelse av tilpasningene i reglene i introduksjonsloven og integreringsloven ikke antas å få vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. For de fleste kommuner og deltagere vil ordningene kunne gjennomføres tilnærmet normalt, med smitteverntiltak. Lokalt kan det oppstå behov for mer inngripende smitteverntiltak, som for eksempel stenginger, men departementet vurderer ikke at slike tiltak vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Departementet viser for øvrig til omtale av økonomiske og administrative konsekvenser i Prop. 103 L (2019–2020), Prop. 9 L (2020–2021) og Prop. 33 L (2020–2021). Departementet viser endelig til budsjettforslag i Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 (økonomiske tiltak i møte med pandemien), som er relevant for den nylige endringen i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven kapittel 1, jf. Prop. 78 L (2020–2021).