3 Gjeldende rett

3.1 Rettstilstanden i Norge

Sykkelritt på veg åpen for alminnelig ferdsel reguleres i dag i forskrift 7. april 2011 nr. 396 om sykkelritt på veg (sykkelrittforskriften), fastsatt av Vegdirektoratet med hjemmel i vegtrafikkloven § 4 og delegeringsvedtak 21. mars 1986 nr. 750.

Forskriftens formål er angitt i § 1:

Forskriftens formål er å gi god trafikksikkerhet for syklende som deltar i sykkelritt på veg og nødvendig sikkerhet og framkommelighet for andre trafikanter mens sykkelrittet pågår.

Formålet med forskriften er dermed todelt – ivareta trafikksikkerheten for sykkelrittdeltagerne, og samtidig sørge for tilstrekkelig sikkerhet og fremkommelighet for andre trafikanter på vegen under rittet. Ved avvikling av sykkelritt må det derfor, foruten å treffe tiltak som bidrar til deltagernes sikkerhet, også legges til rette for smidig trafikkavvikling på strekningene der rittet pågår.

Hvilke arrangement forskriften gjelder for, følger av definisjonen av «sykkelritt» i § 2:

I denne forskrift betyr «sykkelritt» ethvert arrangement for syklende på veg som ikke er fullstendig lukket for annen ferdsel, hvor deltagerne følger en fastlagt rute, og hvor det skilles mellom deltagerne innbyrdes ved hjelp av tidtaking og/eller annen form for rangering, eller hvor det er fastsatt maksimaltid.

Forskriftens bestemmelser kommer således ikke til anvendelse for sykkelarrangement som skjer på område som ikke er å anse som veg i vegtrafikklovens forstand, og heller ikke der arrangementet skjer på veg som er helt lukket for annen trafikk.

Forskriftens §§ 3-8 regulerer bl.a. søknadsprosessen, reglene som skal gjelde under sykkelritt, vakthold og arrangørens ansvar.

Arrangør av sykkelritt må søke senest 3 måneder før konkurransen skal avholdes, jf. § 5. For sent innkomne søknader behandles bare når det likevel kan gis en betryggende vurdering. Søknaden skal inneholde nærmere angitte opplysninger, bl.a. arrangørens navn og adresse, sykkelrittets art og tidsrom for gjennomføring, beskrivelse av strekningen med kart der strekningen og start- og målområde framkommer, opplysning om beregnet antall startende og startmåte, og forslag til særskilte trafikkreguleringer og trafikksikkerhetstiltak. Søknaden skal også inneholde skriftlig tillatelse fra alle vegholdere og eiendomsbesittere om eventuell stenging av veg.

Der sykkelrittet bare skal foregår i ett fylke, skal søknaden sendes til regionvegkontoret i det aktuelle fylket, med kopi til berørte politidistrikt jf. § 4. Skal sykkelrittet gå gjennom flere fylker sendes søknad til hvert regionvegkontor som behandler søknaden for sitt fylke. Gjenpart av søknad sendes alle berørte politidistrikt, som skal få uttale seg før endelig vedtak fattes. Regionvegkontoret kan kreve nærmere opplysninger, og kan i vedtaket sette de vilkår for konkurransen som tjener hensynet til sikkerhet, miljø og trafikkavvikling. Avslag på søknad kan påklages til Vegdirektoratet

Under sykkelritt gjelder i utgangspunktet trafikkreglene og skiltreglene fullt ut for deltagerne, samt for vakter (stasjonære eller mobile), funksjonærer og andre som yter service under rittet, jf. forskriftens § 3 annet ledd. Politiet kan imidlertid i medhold av vegtrafikkloven § 9 regulere trafikken slik forholdene i det enkelte tilfellet krever det, og kan herunder fravike trafikk-, farts- og skiltreglene, jf. forskriftens § 3 tredje ledd. Etter lovens § 9 kan politiet også som ledd i trafikkreguleringen helt eller delvis sperre en vegstrekning for et kortere tidsrom. Dette innebærer bl.a. at det under sykkelritt kan skapes en såkalt flytende trafikkfri sone der rittets deltagere eskorteres av politiet.

Politiets reguleringsmyndighet etter vegtrafikkloven § 9 kan ikke delegeres til andre, noe som bl.a. innebærer at sivile vakter ikke kan gis slik myndighet. Slike vakter, som arrangør av sykkelritt plikter å sette ut i det antall og med den plassering som politiet anser nødvendig etter samråd med arrangøren, står under politiets ledelse, og skal rette seg etter politiets anvisninger, jf. forskriftens § 6. Vaktene skal være antrukket slik at de skiller seg ut fra andre trafikanter, men likevel ikke slik at de kan forveksles med polititjenestemenn.

Arrangøren plikter også, i de tilfeller der politiet regulerer trafikken, å stille med ledsagerbiler i det antall politiet anser nødvendig. Bilene skal ha varsellykt som gir blinkende lys til alle sider, jf. forskriftens § 3 fjerde ledd.

Etter forskriftens § 8 første ledd skal arrangør av sykkelritt i god tid, og senest 2 uker før rittet, informere alle eiendomseiere og andre som særskilt berøres av arrangementet. Av § 8 annet ledd følger at arrangøren også skal innskjerpe overfor alle deltagere og funksjonærer mv. at trafikkreglene, skiltreglene og andre vilkår for konkurransen skal følges.

Foruten ovennevnte regelverk, som gjelder spesifikt for sykkelritt på veg åpen for annen trafikk, vil også bestemmelser gitt i eller i medhold av vegtrafikkloven gjelde i den grad de er relevante, og de heller ikke er fraveket av politiet der loven åpner for det. Dette vil bl.a. gjelde den generelle aktsomhetsnormen i lovens § 3, forbudet mot kjøring i uskikket stand etter § 21 og ruskjøringsforbudet i lovens § 22. Det samme vil gjelde påbudet om bilbeltebruk etter forskrift 21. september 1979 nr. 7 om bruk av personlig verneutstyr § 1, jf. lovens § 23a.

3.2 Rettstilstanden i andre land

3.2.1 Sverige

Konkurranse eller oppvisning med kjøretøy (herunder sykkel) på veg er regulert i 3 kap. 84 § trafikförordningen (1998:1276), hvor det innledningsvis slås fast at slike aktiviteter ikke kan arrangeres uten tillatelse. Søknad om tillatelse avgjøres av aktuell fylkesadministrasjon (länsstyrelse). Blir flere fylker berørt av konkurransen eller oppvisningen vurderes søknaden av fylkesadministrasjonen i det fylket der arrangementet starter. Før en slik søknad avgjøres skal en uttalelse fra de øvrige berørte fylkesadministrasjonene innhentes. Avgjørelsen kan påklages til Transportstyrelsen.

Ved innvilgelse skal fylkesadministrasjonen fastsette de forskriftene som er nødvendige for å forebygge fare eller ulempe for annen trafikk og andre som bor eller oppholde seg ved vegen, eller som er påkrevet av andre grunner. Det kan herunder iverksettes tiltak som enveiskjøring eller vegstenging der dette vurderes som mest hensiktsmessig. Den generelle holdningen til tiltak som begrenser allmenhetens muligheter til å ferdes på veg er likevel restriktiv. Ved avgjørelsen skal det foretas en avveining mellom momenter som arrangementets allmeninteresse, trafikksikkerheten, hvem som bruker vegen ellers og hvordan, omdirigeringsmuligheter, muligheter for alternativ transport, samt beboere og virksomheter på og ved vegen.

3.2.2 Danmark

I Danmark er sykkelritt på veg regulert i færdselsloven § 37 og Justitsministeriets cirkulæreskrivelse af 1. maj 1984 om cykelløb på vej. I lovens § 37 stk. 1 slås det fast at sykkelritt bare kan finne sted med politiets tillatelse, og at politiet kan forby treningssykling på visse veger og visse tider. I § 37 stk. 2 og 5 gis Justisministeren hjemmel til å fastsette bestemmelser om hhv. gjennomføring av mosjonsritt for syklister og betaling for eventuell politibistand.

I cirkulæreskrivelsen er det gitt nærmere bestemmelser om søknadsprosedyren, herunder om hvem avgjør søknaden (politikretsen der løpet starter, også der flere politikretser er berørt) og hvilke opplysninger søknaden skal inneholde (rittets trase). Det slås videre fast at det er politiet som, ut fra de lokale trafikkforholdene, avgjør om den foreslåtte ruten kan godkjennes, og bestemmer tidspunktet for løpets start og slutt. Politiet bestemmer i tillegg det maksimale antallet syklister som kan delta i en samlet start (normalt ikke mer enn 50–70 deltakere). Mosjonsritt med flere enn 100 deltagere krever særlig tillatelse. Av rundskrivet fremgår at tillatelse til å arrangere sykkelritt bare kan gis dersom det av søknaden fremgår at løpsledelsen er organisert slik at den under løpet kan gripe effektivt inn mot deltakere som overtrer trafikklovgivningen eller vilkårene for tillatelsen. Ved grove eller gjentatte brudd på trafikklovgivningen kan politiet ta den aktuelle syklisten ut av løpet, eller om nødvendig stanse løpet.

Til utfylling av ovennevnte regelverk har Rigspolitiet gitt nærmere retningslinjer i rundskriv av 1. juli 2009 til politikretsene. Der blir sykkelløp inndelt i 4 kategorier avhengig av sportslig nivå og deltagerantall. Kategori I omfatter bl.a. større ritt som Danmark rundt og verdensmesterskap, kategori II bl.a. sykkelritt hvor nasjonale elitesyklister og inviterte utlendinger deltar samt gateritt (alle med deltagelse av ryttere med A-lisens), kategori III lisenssykkelritt forøvrig, inkludert barne- og ungdomsløp og kategori IV øvrige sykkelritt, bl.a. mosjonsritt.

Sykkelritt i kategori I krever i utgangspunktet politiets deltagelse til ledsagelse og trafikkregulering, men regulering kan også foretas av spesielt utdannende medlemmer av Danmarks Idræts-Forbund (DIF), såkalte «trafikofficials» som best kan sammenlignes med sivile stasjonære vakter i Norge. I slike ritt stanses med- og motkjørende trafikk ved hjelp av politimotorsykler, mens kryssende trafikk stoppes av politiet eller «trafikofficials». Også for sykkelritt i kategori II er det normalt krav om politideltagelse til ledsagelse, men dette kan unnlates etter en konkret sikkerhetsvurdering. For slike ritt blir ikke traseen lukket for annen trafikk, men politimotorsyklene skal i størst mulig grad sørge for at deltagerne kan sykle fritt ved å varsle øvrige trafikanter. Også her kan «trafikofficials» ved behov benyttes til trafikkregulering.

Politiet deltar normalt ikke i sykkelritt i kategoriene III og IV, men kan gjøre det der deltagerantallet eller traseens type tilsier det. I så fall vil politiets bistand bare bestå i opprettholdelse av den alminnelige orden og tilsyn med rittets avvikling.

Rundskrivet inneholder også en nærmere beskrivelse av søknadsprosedyren, hvor det bl.a. henvises til en elektronisk søknadsblankett som skal brukes til alle sykkelrittkategoriene. Søknad om avvikling av sykkelritt bør innleveres senest 8 uker før rittet skal finne sted, og skal vedlegges en plan for plassering av poster til avsperring og regulering av trafikken. Den enkelte rittarrangør skal gjøre en sikkerhetsvurdering av traseen mv. som politiet etterprøver.

I henhold til bekendtgørelse 732 af 11. juli 2005 kan medlemmer av foreninger godkjent av DIF regulere trafikken bl.a. i forbindelse med sykkelrittavvikling etter å ha fått teoretisk og praktisk opplæring i trafikkregulering. De blir da «trafikofficials» og skal under tjeneste ha på seg en vest som ved påskrift tydelig viser dette, samt ha med seg et legitimasjonskort utstedt av DIF som viser at nevnte opplæring er gjennomført.

Bruken av trafikofficials har i hovedsak fungert tilfredsstillende, men har med hensyn til avvikling av sykkelritt likevel bydd på visse problemer grunnet bl.a. i usikkerhet om politiets instruksjonsmyndighet, og forankringen av opplæringen som pr. i dag skjer i privat regi.

Bruk av såkalte «race marshalls» ved avvikling av sykkelritt skaper også visse utfordringer. Disse er ofte trafikofficials, men bruker i visse tilfeller motorsykkel til trafikkregulering, noe som er i strid med reglene for trafikkregulering.

3.2.3 Andre land

Rammene for lovarbeidet har ikke gitt mulighet for å innhente utfyllende materiale om rettstilstanden i flere land enn Sverige og Danmark. Departementet er imidlertid kjent med at eksempelvis Nederland har et gjennomregulert regime for avvikling av sykkelritt, herunder med særlige krav til kompetanse og bruk av sivile mobile og stasjonære vakter. Det vil være særlig aktuelt å se hen til deres regelverk og erfaringer med dette ved etablering av forskriftsbestemmelser for bruk av sivile vakter ved sykkelritt i Norge.