6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 7 b første ledd

I første ledd første punktum etableres et uttrykkelig forbud mot uten tillatelse å avvikle sykkelritt på veg som ikke er helt stengt for alminnelig ferdsel. Dermed etableres det en søknadsplikt for den som har til hensikt å arrangere slike ritt. Hvor langt forbudet og dermed søknadsplikten strekker seg, vil avhenge av hva som legges i begrepet sykkelritt, og av om traseen som rittet skal avvikles på må anses som helt eller delvis åpen for alminnelig ferdsel eller ikke. Typisk for sykkelritt er at deltagerne følger en fastlagt rute, og at det skilles mellom deltagerne innbyrdes ved hjelp av tidtaking og/eller annen form for rangering, eller at det er fastsatt maksimal tid. Ved tvil om hvorvidt et arrangement må anses som sykkelritt vil regionvegkontoret måtte foreta en konkret vurdering, hvor tilstedeværelse av forhold som typisk gjør sykkelritt trafikksikkerhets- og fremkommelighetsmessig utfordrende vil måtte tillegges særlig vekt. Etter første punktum er Statens vegvesens regionvegkontorer tillagt myndighet til å behandle søknad om avvikling av sykkelritt i første instans. Vegdirektoratet vil være klageinstans. Hvilket av regionvegkontorene skal behandle den enkelte søknaden vil reguleres nærmere i forskrift. Ved vurderingen av søknaden vil hensynet til rittdeltagernes sikkerhet og trafikksikkerhets- og fremkommelighetshensyn for øvrige trafikanter være sentrale momenter.

I henhold til § 7 b første ledd annet punktum skal politiet uttale seg før vedtaket treffes. Politiets anbefalinger vil måtte tillegges stor vekt ved vurderingen av innkomne søknader.

Til § 7 b annet ledd

I første punktum gis regionvegkontoret adgang til, der forholdene rundt rittet gjør det forsvarlig og nødvendig, å tillate fravik fra trafikk-, skilt- og fartsreglene. Relevante forhold ved vurderingen av om fravik skal tillates vil bl.a. være rittets art, strekningen rittet skal gjennomføres på, tidsrommet for rittavviklingen, hvordan trafikken er tenkt regulert, deltakerantall m.m. Fravik kan bare gjøres for strekningen der det aktuelle rittet skal avvikles, og eventuelle omkjøringsveger vil derfor være underlagt alminnelige trafikk-, farts- og skiltregler. Ved vurderingen av om fravik skal tillates vil politiets uttalelse etter første ledd annet punktum måtte tillegges særlig vekt.

Adgangen til å tillate fravik gjelder bare bestemmelsene gitt i eller i medhold av vegtrafikkloven §§ 4, 5 og 6. Andre relevante lov- og forskriftsbestemmelser, som eksempelvis aktsomhetsnormen i lovens § 3 og ruskjøringsforbudet i § 22, vil gjelde fullt ut.

Etter annet punktum kan regionvegkontoret i sitt vedtak fastsette krav om skiltplan, trafikkregulering og bruk av private vakter. Kravene vil variere avhengig av bl.a. forholdene rundt sykkelrittet som kan begrunne at det tillates fravik fra trafikkreglene mv. Manglende oppfyllelse vil kunne føre til at tillatelsen trekkes tilbake, eller at det stilles ytterligere vilkår for innvilgelse av senere søknad fra samme arrangør.

Til § 7 b tredje ledd

Etter § 7 b tredje ledd avgjør politiet med endelig virkning hvorvidt private stasjonære og/eller mobile vakter med midlertidig trafikkregulerende myndighet skal kunne benyttes ved avvikling av et gitt sykkelritt. Ved politiets avgjørelse vil bl.a. momentene som vektlegges ved vurderingen av om fravik fra trafikkreglene skal tillates være relevante. Andre momenter, herunder av polisiær art, vil kunne ha betydning og endog tillegges avgjørende vekt. Politiets beslutning vil måtte legges til grunn ved regionvegkontorets behandling av søknad om avvikling av sykkelritt.

Politiet skal ikke vurdere om aktuelle private vakter har den nødvendige kompetansen for å kunne bistå ved rittavvikling. Politiet og regionvegkontorets kontrollpersonell vil imidlertid kunne kontrollere at den enkelte vakten har det nødvendige kompetansebeviset med seg under rittet i medhold av vegtrafikkloven § 10.

Til § 7 b fjerde ledd

I § 7 b fjerde ledd gis departementet hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser for å regulere de ulike sidene ved sykkelritt på veg, herunder søknads- og klageprosedyrer, generelle vilkår for avvikling av sykkelritt (om plan for skilting og trafikkregulering, vakthold mv.) og rittarrangørs ansvar.

Til § 7 b femte ledd

Departementet gis i femte ledd hjemmel til å tildele trafikkregulerende myndighet til private stasjonære og mobile vakter, og til å gi nærmere forskrifter om tildeling av slik myndighet. Det vil bl.a. kunne fastsettes bestemmelser om rekkevidde og varighet av tildelt myndighet, samt om vilkår for tildeling av myndighet. Departementet gis også adgang til å gi nærmere bestemmelser om uniformering av vakter og kjøretøy som disse bruker under sykkelritt. Det er regionvegkontoret som tildeler midlertidig trafikkregulerende myndighet til private vakter, og de ytre rammene for den delegerte myndigheten følger av § 9.

I medhold av § 7 b femte ledd annet punktum kan departementet gi forskrifter om kompetansekrav for mobile og stasjonære vakter. Kravene vil kunne være ulike i art og omfang, avhengig av hvilken type vakter de stilles til, men grunnleggende krav om tilleggskompetanse i trafikal atferdsregulering vil kunne være felles. Mobile vakter vil i tillegg kunne avkreves å ha tilegnet seg nødvendige ferdigheter for trafikkdirigering i fart og for kjøring i strid med trafikk- og fartsreglene.

For å sikre at opplæringen som gis for å oppnå nødvendig kompetanse er formålstjenlig og av god kvalitet, gis departementet også hjemmel til å fastsette bestemmelser om bl.a. godkjenning av læreplan for tilbyder av opplæringen og tilsyn med slik tilbyder.

Et hensiktsmessig opplæringstilbud vil trolig ikke kunne etableres i løpet av kort tid. Departementet må derfor ha myndighet til å dispensere fra kompetansekravene inntil slikt tilbud foreligger. I medhold av § 7 b femte ledd vil det kunne fastsettes forskriftsbestemmelser om slik dispensasjonsmyndighet.

I § 7 b femte ledd gis departementet også hjemmel til å fastsette forskriftsbestemmelser om alders- og skikkethetskrav samt gebyr for utstedelse av kompetansebevis som skal dokumentere tilegnelse av nødvendig kompetanse. Det kan også fastsettes bestemmelser om plikt til å ha med seg kompetansebeviset under vakttjeneste, og om gyldighetstid for og tilbakekall av beviset.