4 Høring

4.1 Høringsinstanser

Departementet la fram et høringsforslag 23. juni 2020 om å fjerne plikten til å fratre ved aldersgrensen for personer med lavere aldersgrense enn den alminnelige aldersgrensen i staten, med frist for merknader innen 25. september samme år. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Finanstilsynet

• Statens pensjonskasse

• Statistisk sentralbyrå

• Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

• Pensjonsordningen for sykepleiere

• Pensjonstrygden for fiskere

• Pensjonstrygden for sjømenn

• Oslo kommune

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Den Norske Aktuarforening

• Finans Norge

• Forsvarets seniorforbund

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Gabler AS

• Hovedorganisasjonen Virke

• Kommunal Landspensjonskasse

• KS – kommunesektorens organisasjon

• Landsforbundet for offentlige pensjonister

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• LO Kommune

• LO Stat

• NITO

• Norsk Pensjon AS

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Oslo Pensjonsforsikring AS

• Pensjonistforbundet

• Pensjonskasseforeningen

• Pensjonskontoret

• Samfunnsbedriftene

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

• Senior Norge

• Seniorenes Fellesorganisasjon

• Senter for seniorpolitikk

• Uføres Landsorganisasjon

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Departementet mottok 60 høringsinnspill. LO Kommune, LO Stat, Unio og YS ga en felles uttalelse. Følgende hadde merknader til forslagene:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB)

• Forsvarsbygg

• Forsvarsmateriell

• Forsvarsstaben

• Hovedredningssentralen

• Kriminalomsorgsdirektoratet (inkludert svar fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), Kriminalomsorgen region nord, Kriminalomsorgen region sør, Kriminalomsorgen region sørvest, Kriminalomsorgen region vest, Kriminalomsorgen region øst)

• Kystverket

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Politidirektoratet

• Statens pensjonskasse

• Advokat Erik Råd Herlofsen

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Befalets Fellesorganisasjon

• Brannforbundet i Delta

• Creo

• Den norske tannlegeforening

• Det norske maskinistforbund

• Forsvarets seniorforbund

• Hovedorganisasjonen Virke

• Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar

• KS – kommunesektorens organisasjon

• Krigsskoleutdannede offiserers landsforening

• Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP)

• LO Kommune, LO Stat, Unio og YS

• NITO

• Norges offisers- og spesialistforbund (NOF)

• Norsk Brannmannsforum

• Norsk Losforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Pensjon for alle

• Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene

• Samfunnsbedriftene

• Samfunnsviterne

• To privatpersoner

Følgende hadde ikke merknader til forslagene:

• Landbruks- og matdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Finanstilsynet

• Forsvarets forskningsinstitutt

• Politihøgskolen

• Statens jernbanetilsyn

• Statistisk sentralbyrå

• Den Norske Aktuarforening

• Senior Norge

4.2 Om høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsbrevet at plikten til å fratre ved aldersgrensen for personer med lavere aldersgrense enn den alminnelige aldersgrensen ble fjernet, slik at personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år får rett til å fortsette i stillingen etter aldersgrensen inntil de når den alminnelige aldersgrensen.

I forkant av høringen var alle departementene bedt om å kartlegge omfanget av særaldersgrenser og mulige utfordringer knyttet til å fjerne plikten til å fratre på sine ansvarsområder. Kartleggingen viste at utenom de tre områdene der mange har særaldersgrense – helsesektoren, justissektoren og Forsvaret – er omfanget av særaldersgrenser begrenset til relativt små grupper. I de fleste tilfellene mente departementene at det vil være uproblematisk å fjerne plikten til å fratre, men for noen grupper ansatte, kan det være vanskelig å tilpasse arbeidsoppgavene eller tilby alternative arbeidsoppgaver.

Høringsnotatet inneholdt ikke en konkret utforming av forslag om endringer i plikten til å fratre i forsvarsloven. Departementet ba imidlertid om høringsinstansens syn på regjeringens forslag om en generell avvikling av plikten til å fratre, også for militært tilsatte. Som omtalt i punkt 2.2 vil endringer for Forsvaret bli fulgt opp av Forsvarsdepartementet gjennom et eget arbeid. Forsvarssektoren blir derfor ikke omtalt videre i denne lovproposisjonen.

En rekke stillinger i helsesektoren har særaldersgrense. De to største gruppene er sykepleiere og helsefagarbeidere/hjelpepleiere, men også for eksempel fysioterapeuter, jordmødre, ambulansesjåfører og tannleger i offentlig tannhelsetjeneste har særaldersgrense. De fleste i helsesektoren har aldersgrense 65 år, men for ambulansepersonell er aldersgrensen 60 år. For noen grupper er det begrensninger i muligheten til å jobbe etter 70 år: Ifølge utrykningsforskriften får ambulansearbeidere ikke fornye kompetansebevis for utrykning etter fylte 70 år, mens ifølge fastlegeforskriften så opphører fastlegeavtaler ved 70 år, men de kan forlenges til maksimalt 75 år. Legespesialister i avtalepraksis har aldersgrense 72 år som, ifølge rammeavtale mellom de regionale helseforetakene og Legeforeningen, kan forlenges. I kartleggingen i forkant av høringen mente Helse- og omsorgsdepartementet at plikten til å fratre ved særaldersgrensen kan fjernes både i helseforetakene og i kommunene. For dem som eventuelt trenger det, bør det kunne legges til rette for andre oppgaver eller funksjoner.

Innenfor justissektoren er det mange med særaldersgrense i politi- og lensmannsetaten og i kriminalomsorgen. De fleste har aldersgrense 60 år, men det er også en del med aldersgrense 63 eller 65 år, særlig innenfor kriminalomsorgen. I kartleggingen i forkant av høringen mente Justis- og beredskapsdepartementet at så lenge pensjonsrettighetene ikke endres, så vil mange fortsatt slutte for så å ta arbeid i privat sektor. Det vil være mulig å tilby tilrettelagt arbeid for dem som trenger det dersom plikten til å fratre ved særaldersgrensen fjernes. Politidirektoratet mente i kartleggingsrunden at forslaget kunne bidra til å beholde viktig kompetanse, og kunne ikke se at det ville by på særlige utfordringer dersom enkelte velger å stå i stilling utover særaldersgrensen. Politiet har mange varierte oppgaver og en vid adgang til å gi ansatte som har passert aldersgrensen egnede oppgaver. Kravene til ansatte er i dag mer sammensatte, og samtidig er det flere varierte arbeidsoppgaver/stillinger i politi- og lensmannsetaten enn tidligere. Det er også en rekke oppgaver der det er ønskelig med politikompetanse, men hvor det ikke er behov for de spesifikke kravene som begrunner en særaldersgrense. Både kriminalitetsbildet, organiseringen av politiet og arbeidsmetoder skiller seg i dag fra situasjonen for 40 år siden. I tillegg er det nå vanlig med langt større mobilitet mellom ulike arbeidsoppgaver gjennom hele karrieren.

I høringsbrevet ble det vist til at personer som ønsker å fortsette etter særaldersgrensen, bør få muligheten til det. I høringen ba departementet om høringsinstansenes syn på hvordan en kan legge til rette for at arbeidstakerne kan fortsette i arbeid i virksomhetene. Det kan være praktiske utfordringer i enkelte virksomheter.

Det er bare for meget små grupper at lov eller andre bindinger hindrer ansatte i å fortsette stillingsforholdet til den alminnelige aldersgrensen. Et eksempel er at Norge, i henhold til internasjonale bestemmelser om aldersgrense for piloter, er forhindret fra å la piloter fly politihelikoptre etter en gitt alder. Dersom arbeidsgiver ikke kan tilby alternative arbeidsoppgaver til slike grupper, kan det heller ikke være en ubetinget rett til å fortsette ansettelsesforholdet.

Noen stillinger må tilfredsstille helsekrav, det gjelder for eksempel brannmenn og loser. Departementet viste i høringsbrevet til at dette ikke er til hinder for at de som tilfredsstiller helsekravene kan fortsette i stillingen etter særaldersgrensen. For dem som ikke tilfredsstiller helsekravene, ble det vist til at det bør legges opp til å tilby disse andre arbeidsoppgaver. Departementet ba om innspill fra høringsinstansene til hvilke muligheter, og eventuelt hvilke formelle hindringer ut over plikten til å fratre, som finnes for at disse personene etter eget ønske skal kunne fortsette i arbeid for arbeidsgiver.

Som del av høringsforslaget ble det også foreslått at Kongen i forskrift kan gjøre unntak slik at den som har lavere aldersgrense enn den alminnelige aldersgrensen, plikter å fratre ved første månedsskifte etter at aldersgrensen for stillingen er nådd.

4.3 Generelt om høringsinstansenes syn

Høringsinstansene vurderer departementets forslag svært forskjellig. Enkelte instanser peker på at særaldersgrensene bør være lite relevante i dag, mens andre mener at det er minst like stort behov for å opprettholde dagens regelverk, om ikke større. Instansenes argumenter gjengis kortfattet i teksten under og diskuteres nærmere i punkt 5. Høringsinnspill fra Forsvarsdepartementet og virksomheter tilknyttet Forsvaret, er ikke omtalt. Som nevnt innledningsvis vil aldersgrensene for militært personell i Forsvaret som ligger i forsvarsloven, bli fulgt opp av Forsvarsdepartementet gjennom et eget arbeid.

Blant høringsinstansene som ikke støtter forslaget om å fjerne plikten til å fratre ved særaldersgrensen, er LO Kommune, LO Stat, Unio, YS, Norsk brannmannsforum, Brannforbundet i Delta, Creo, NITO, Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene og Pensjon for alle.

Flertallet av disse instansene viser til at plikten til å fratre ble innført med bakgrunn i samfunnets og innbyggernes behov for sikkerhet, og at dette behovet fortsatt er til stede. LO Kommune, LO Stat, Unio og YS skriver om aldersgrenser fastsatt etter aldersgrenseloven § 2 første ledd bokstav b: «Å fjerne plikten til å fratre strider mot formålet med paragrafen – hensynet til publikums sikkerhet – fordi det er plikten til å fratre som gir samfunnet beskyttelsen, ikke muligheten til å fratre.»

Enkelte instanser viser til at både kompleksiteten i arbeidsoppgavene og arbeidsmengden har økt siden aldersgrensene ble innført, og at det fortsatt er behov for å opprettholde plikten til å fratre ved aldersgrense. For yrker der det kreves fysiske tester for å kunne stå i stilling, viser enkelte virksomheter til at det vil være behov for å innføre ytterligere tester for eldre arbeidstakere dersom plikten til å fratre blir fjernet.

Innenfor dagens regelverk i aldersgrenseloven kan eldre arbeidstakere, etter søknad til arbeidsgiver, jobbe utover særaldersgrensen. Enkelte høringsinstanser viser til at dette er en ordning som fungerer godt, og at det derfor ikke er behov for å endre regelverket.

Blant høringsinstansene som ønsker å opprettholde dagens regelverk, påpeker flere at fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrensen antas å gi flere oppsigelser. Flere er bekymret for at forslaget kan innebære økt konfliktnivå i forbindelse med oppsigelser eller endring av arbeidsoppgaver. Det poengteres at dette, for de arbeidstakerne det gjelder, vil kunne være en uverdig avslutning på arbeidskarrieren. Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar peker på at det fra et arbeidervern-/ arbeidsmiljøsynspunkt bør prioriteres å legge forholdene til rette for å hindre tidlig slutt i arbeidslivet innenfor dagens regelverk, før man tenker på å forhøye pensjonsalder.

Flere instanser påpeker at de har ansatte som vil ønske å jobbe utover aldersgrensen, men at det vil være vanskelig å tilrettelegge for dette, enten som følge av ressursmangel eller som følge av mangel på alternative oppgaver internt i virksomheten. I yrker med turnusordning poengteres det at det vil være utfordrende å tilrettelegge for flere dagstillinger, både som følge av arbeidsoppgavene og ressurssituasjonen i virksomheten. Enkelte høringsinstanser påpeker at de ikke vil kunne tilrettelegge eller omplassere eldre arbeidstakere ved behov, eksempelvis innen tannlegeyrket. Kystverket mener det kan oppstå krevende situasjoner med å gi tilpassede arbeidsoppgaver eller tilby alternative arbeidsoppgaver til loser og sjøfolk som ikke får fornyet helseattest.

Enkelte mindre enheter, og i spesialiserte yrker, som krever utdanning og opplæring internt, er bekymret for at eldre arbeidstakere som vil ønske å jobbe utover dagens aldersgrense vil påvirke virksomhetens rekrutteringsmuligheter.

Flere instanser retter en generell kritikk mot høringsforslaget som følge av at det ikke foreligger en helhetlig løsning for offentlig tjenestepensjon. Temaet ble behandlet i starten av 2020 uten at en omforent løsning kom på plass for personer med særaldersgrense. Flere høringsinstanser vurderer at plikten til å fratre ved særalder bør behandles i en samlet prosess om særaldersgrenser, og at partene i arbeidslivet må inkluderes i prosessen. Den norske tannlegeforening mener alle med aldersgrense 60, 63 og 65 år må gis et livsvarig påslag i tillegg til ordinær offentlig tjenestepensjon.

Flere instanser, deriblant Likestillings- og diskrimineringsombudet, peker på at det er ulike sider ved forslaget som bør utredes grundigere, og at en eventuell lovendring bør evalueres i etterkant.

Blant instansene som støtter forslaget er NHO, KS,Politidirektoratet, Justis- og beredskapsdepartementet, Samfunnsviterne og Landsforbundet for offentlige pensjonister (støtter det meste av forslaget). Et argument som går igjen hos instansene som støtter forslaget er at aldersgrensene er satt langt tilbake i tid, da både arbeidslivet og arbeidstakers helse var en helt annen enn i dag, og at det på denne bakgrunn er grunnlag for å ta en ny vurdering. Spekter med støtte av Virke mener forslaget støtter opp om arbeidslinjen.

Akademikerne støtter forslaget, men har merknader. De mener det er bra å fjerne plikten til å fratre samtidig med at retten til å fratre ved særaldergrensen opprettholdes, men mener det er uheldig at det ikke er på plass en varig løsning for økonomisk kompensasjon til personer som fratrer ved særaldergrensen.

Flere instanser påpeker at det er ønskelig med aldersuavhengige grenser i arbeidslivet, og at egnethet i stillingen bør knyttes til kvalifikasjoner og evner heller enn fødselsår. Samfunnsviterne viser til at «ansvaret for å vurdere skikkethet, evne og behovet for nye oppgaver også påhviler den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver før aldergrensene nås». Eksempelvis viser Politidirektoratet til at særaldersgrensene ikke er like relevante i dag, med innretningen og oppgaveløsningen som etatene har i dag, og at oppgaver kan tilpasses etter alder.

Blant instansene som støtter forslaget viser flere til at tilrettelegging av arbeidsoppgaver er arbeidsgivers ansvar, og at tilrettelegging for eldre arbeidstakere er en naturlig fortsettelse av den organiseringen og tilretteleggingen som skjer tidligere i karrieren.

Departementets forslag åpner for at eldre arbeidstakere ikke lenger plikter å fratre ved særaldersgrensen, men kan øke sitt arbeidstilbud ved å jobbe lenger. Flere instanser påpeker at forslaget er i tråd med arbeidslinjen og intensjonen med pensjonsreformen. Både små spesialiserte virksomheter, som Hovedredningssentralen, og større etater, som Politidirektoratet, trekker frem at forslaget vil gjøre det lettere å beholde verdifull kompetanse.

Flere høringsinstanser peker på at departements forslag er til fordel for arbeidstakere som i dag har særaldersgrense. Blant fordelene som trekkes fram ved å stå lenger i arbeid, er muligheten til å være en verdsatt del av et kollegialt fellesskap og samtidig kunne bruke sine evner og kompetanse. Dette vil kunne gi økt livskvalitet og bedre helse, i tillegg til arbeidsinntekt og økt pensjonsopptjening. Advokat Herlofsen skriver: «Det er således ikke riktig at hensynet til en såkalt «verdig avgang» tilsier at særaldersgrensene skal opprettholdes i sin nåværende form. Av hensyn til et fåtall personer som kanskje ikke innser at tiden er moden for å forlate arbeidslivet, ekskluderer man i stedet det store flertall av friske eldre som både evner og lyster å fortsette sitt arbeid.»

Spekter med støtte av Virke mener det er viktig å ta en full gjennomgang av alle særaldersgrenser slik at aldersgrensene som ikke er tilpasset dagens arbeidsliv blir fjernet.

Høringsforslaget åpner for at det i forskrift kan gjøres unntak slik at enkelte grupper plikter å fratre ved første månedsskifte etter aldersgrensen for stillingen er nådd. Flere høringsinstanser argumenter for at deres virksomhet bør omfattes av unntaket dersom plikten til å fratre ved særalder faller bort. Andre presiserer at det ikke er akseptabelt at slik plikt innføres i forskrift, og påpeker at alle ansattgrupper med særaldersgrense bør likebehandles.

Statens pensjonskasse poengterer i sin uttalelse at det må være samsvar mellom stillingen og arbeidsoppgavene, og det er stillingens reelle innhold som bestemmer hvilken særaldersgrense som skal innrapporteres til Statens pensjonskasse.