2 Gjeldende rett

Midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. gir regler som supplerer, utfyller og fraviker enkelte regler i blant annet straffeprosessloven, tvisteloven og domstolloven. Formålet med loven er å tilrettelegge for en forsvarlig og rettssikker virksomhet i domstolene, politiet og påtalemyndigheten mv. ved å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19, jf. § 1.

Det følger av § 3 at retten kan beslutte at rettsmøter helt eller delvis skal holdes som fjernmøter, og at avhør skal gjennomføres som fjernavhør, når det er nødvendig og ubetenkelig. Bestemmelsen gjelder for rettsmøter i tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Så langt det passer gjelder den også for forliksrådene og jordskifterettene. I § 9 gis det adgang til å holde rådslagning og rettsmøte for å avsi dom som fjernmøte, også i saker med meddommere.

Etter § 4 kan visse enedommersaker behandles skriftlig uten at det er krav om samtykke fra partene. Dette gjelder spørsmål om forlengelse av varetektsfengsling etter straffeprosessloven § 184, jf. § 185, spørsmål om fortsatt internering etter utlendingsloven § 106 b, opprettholdelse eller ileggelse av besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, unntatt besøksforbud i eget hjem, samt opprettholdelse av midlertidig tilbakekall av førerett og beslag av førerkort i medhold av vegtrafikkloven § 33 nr. 3. Grunnvilkåret for en beslutning om skriftlig behandling er at behandlingen er forsvarlig.

Det følger av § 5 at lagmannsretten kan beslutte skriftlig behandling eller kombinert skriftlig og muntlig behandling av anke over dom i straffesak som ikke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Adgangen til å gjøre unntak fra hovedregelen om muntlige forhandlinger i straffeprosessloven § 327 er utvidet sammenlignet med straffeprosessloven § 333. Grunnvilkåret er at behandlingen er forenlig med hensynet til forsvarlig behandling. I § 5 annet ledd angis to situasjoner der partenes samtykke er nødvendig for at retten kan beslutte at saken helt eller delvis skal behandles skriftlig. Dette gjelder hvis smitterisikoen i tilstrekkelig grad kan avhjelpes ved å bruke fjernmøteteknologi, eller anken gjelder avgjørelse om straff eller rettsfølge som nevnt i straffeprosessloven § 2 første ledd nr. 1 for lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år.

Etter § 6 kan Høyesteretts ankeutvalg bestemme at anke over dom i straffesak skal behandles skriftlig når domfelte samtykker til det, sakens spørsmål egner seg for det og skriftlig behandling er forsvarlig. Etter §§ 6 a og 6 b gis det adgang til en noe utvidet bruk av skriftlig behandling i jordskiftesaker.

Videre gir § 6 c en utvidet adgang til tilståelsespådømmelse i tingretten for grove narkotikaovertredelser som omfatter en meget betydelig mengde, mens §§ 6 d og 6 e inneholder regler om uttrekning og tilkalling av meddommere.

Etter §§ 7, 8, 10, 11 og 12 kan det benyttes midlertidige løsninger for signering av avsigelse av rettslige avgjørelser, rettsboken, rettsforlik og namsboken. Undertegningen kan skje ved bruk av en betryggende løsning for elektronisk signatur bestemt av Domstoladministrasjonen, jf. § 7 første ledd. Undertegning kan også skje ved at et bilde av avgjørelsens slutning med underskrift sendes til registrering i det aktuelle saksbehandlingssystem, eller ved at avgjørelsens slutning med underskrift skannes og sendes til slik registrering, jf. § 7 annet ledd.

I §§ 12 a og 12 b er det gitt regler om elektronisk forkynnelse og telefonforkynnelse. Bestemmelsene supplerer domstolloven kapittel 9 og øvrig rettergangslovgivning som kommer til anvendelse. Etter § 12 a første ledd kan forkynnelse skje ved at den som skal utføre en forkynnelse, oversender det som skal forkynnes til en digital postkasse eller annen elektronisk adresse. Telefonforkynnelse etter § 12 b går ut på at det som skal forkynnes, gjengis overfor den som skal motta forkynnelsen, over telefon eller ved hjelp av andre kommunikasjonsløsninger for overføring av lyd eller lyd og bilde. Telefonforkynnelse kan bare benyttes når det som skal forkynnes, etter sitt innhold og omfang er egnet for telefonforkynnelse.

Videre inneholder § 12 c regler om overføring av saker mellom sideordnede domstoler, og § 12 d gir riksadvokaten myndighet til å konstituere statsadvokater for inntil ett år.

Etter § 13 kan en fremmed stat fremsette en utleveringsbegjæring ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. Begjæringen skal ettersendes per post så snart situasjonen tillater det. Fjerde ledd fastsetter at Justis- og beredskapsdepartementet skal foreta rimelige undersøkelser for å sikre at utleveringsbegjæringen er fremsatt av kompetent myndighet i den anmodende staten. Undersøkelsen foretas for å sikre utleveringsbegjæringens autentisitet. Bestemmelsen i § 14 fastsetter at rettsanmodninger kan fremsendes ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler uten at det følger av overenskomst med fremmed stat eller avtale for øvrig. Videre presiseres det at rettsanmodninger fra stater som ikke er EU-medlemmer eller deltar i Schengen-samarbeidet, først skal ettersendes per post så snart situasjonen med utbruddet av covid-19 tillater det.

Til slutt følger det av § 15 annet ledd at loven oppheves 1. juni 2021.