3 Bakgrunnen for lovforslaget

3.1 Erfaringer med den midlertidige loven

Departementets inntrykk av aktørenes erfaring med de midlertidige reglene er at tilpasningene i prosessregelverket har vært avgjørende for saksavviklingen i domstolene og for opprettholdelsen av domstolenes kritiske samfunnsfunksjon etter utbruddet av covid-19. Gjennom innspill til Domstoladministrasjonen, og som høringene knyttet til de midlertidige reglene har vist, har mange domstoler gitt uttrykk for at de midlertidige reglene har vært helt nødvendige for deres mulighet til å gjennomføre saker samtidig som smitteverntiltakene overholdes. Særlig har reglene som gir en utvidet adgang til fjernmøte og fjernavhør vært viktige for å få avviklet flere saker. Også i perioder uten de mest inngripende smitteverntiltakene har reglene vist seg å være viktige for å kunne avvikle saker i domstolene.

Smitteverntiltakene har ført til en mindre økning i både saksbehandlingstid og restanser i tingrettene. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i meddomsrettssaker økte med om lag én uke fra 2019 til 2020. Saksbehandlingstiden var likevel kortere enn i både 2017 og 2018. Videre økte saksbehandlingstiden i sivile tvistesaker med kun et fåtall dager fra 2019 til 2020. Når det gjelder restanser, har det vært en mindre økning i både meddomsrettssaker og tvistesaker. Økningen fra 2019 til 2020 har vært på om lag 250 og 100 saker for henholdsvis meddomsrettsaker og tvistesaker. For begge sakstyper var antall restanser vesentlig høyere i både 2016, 2017 og 2018. Uten de midlertidige reglene ville mange flere saker ha blitt utsatt. Reglene har således bidratt til at både saksbehandlingstiden og antall restanser har økt mindre enn hva de ellers ville ha gjort.

3.2 Høringen

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 18. desember 2020 på høring et forslag om endringer i prosessregelverket (signaturløsninger, forkynnelse mv.), med høringsfrist 26. januar 2021. Høringsnotatet omhandlet forslag om å videreføre enkelte av reglene i midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som permanente regler. Høringen tjente også som grunnlag for å fremme forslag om en eventuell ny forlengelse av den midlertidige loven om tilpasninger i prosessregelverket, for det tilfellet at situasjonen knyttet til covid-19 skulle tilsi at det var behov for å foreslå midlertidige regler forlenget utover 1. juni 2021. I høringsnotatet er det vist til at varigheten av en eventuell forlengelse må vurderes i lys av smittesituasjonen, og at det antas at det i så tilfelle vil være hensiktsmessig å fremme forslag om en forlengelse til 1. desember 2021.

Høringsbrevet og høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Tingrettene

• Jordskifterettene

• Barneombudet

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

• Domstoladministrasjonen

• Forbrukerklageutvalget

• Fylkesmennene (Statsforvalterne fra 1. januar 2021)

• Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

• Generaladvokaten

• Husleietvistutvalget

• Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

• Kontoret for voldsoffererstatning

• Krigsadvokatene for Nord-Norge

• Krigsadvokatene for Sør-Norge

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Parkeringsklagenemnda

• Politidirektoratet

• Politidistriktene

• Politiets sikkerhetstjeneste

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn

• Sametinget

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Spesialenheten for politisaker

• Statens barnehus

• Statens innkrevingssentral

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statsadvokatembetene

• Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og trygghetstjenester

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Økokrim

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Amnesty International Norge

• Den norske Dommerforening

• Den norske Helsingforskomité

• Dommerfullmektigforeningen

• Forsvarergruppen av 1977

• Gatejuristen

• ICJ-Norge

• Juridisk rådgivning for kvinner

• Juristforbundet

• Jussbuss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Landsforeningen for voldsofre

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norsk Journalistlag

• Norsk Presseforbund

• Norsk Redaktørforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Politiets Fellesforbund

• Politijuristene

• Posten Norge

• Pressens offentlighetsutvalg

• Rettspolitisk forening

• Røde Kors

• Statsadvokatenes forening

• Stine Sofies Stiftelse

• Straffedes organisasjon i Norge

• Støttesentrene for kriminalitetsutsatte

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Følgende høringsinstanser innga høringssvar:

• Advokatforeningen

• Agder lagmannsrett

• Asker og Bærum tingrett

• Aust-Agder jordskifterett, Lista jordskifterett, Marnar jordskifterett, Nedre Telemark jordskifterett, Vestfold jordskifterett og Øvre Telemark jordskifterett

• Bergen tingrett

• Borgarting lagmannsrett

• Brønnøysundregistrene (uten merknader)

• Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess

• Domstoladministrasjonen

• Eidsivating lagmannsrett

• Forsvarsdepartementet

• Finnmark jordskifterett, Helgeland jordskifterett, Lofoten og Vesterålen jordskifterett Nord-Troms jordskifterett, Ofoten og Sør-Troms jordskifterett og Salten jordskifterett

• Fredrikstad tingrett og Halden tingrett

• Frostating lagmannsrett

• Gulating lagmannsrett

• Helse- og omsorgsdepartementet (uten merknader)

• Husleietvistutvalget (uten merknader)

• Høyesterett

• Hålogaland lagmannsrett

• Klima- og miljødepartementet (uten merknader)

• Landbruks- og matdepartementet

• Nordland politidistrikt

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag

• Oslo byfogdembete

• Oslo politidistrikt

• Oslo statsadvokatembeter

• Oslo tingrett

• Parkeringsklagenemnda

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste (uten merknader)

• Riksadvokaten

• Rogaland statsadvokatembeter

• Samferdselsdepartementet (uten merknader)

• Skattedirektoratet

• Statsadvokatenes forening

• Stavanger tingrett

• Stine Sofies Stiftelse

• Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett

• Utenriksdepartementet (uten merknader)

• Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett og Nord-Gudbrandsdal jordskifterett

• Økokrim

• Øst politidistrikt

• Østfold jordskifterett og Akershus og Oslo jordskifterett

3.3 Høringsinstansenes syn

I høringsnotatet 18. desember 2020 ble det blant annet foreslått at de midlertidige reglene om signaturløsninger, avsigelse av rettslige avgjørelser og nye forkynnelsesformer skulle videreføres som permanente regler. Høringen viser at det generelt er stor oppslutning om disse forslagene, selv om enkelte høringsinstanser stiller spørsmål ved behovet for, og kommenterer innretningen på telefonforkynnelsesreglene. Spørsmålet om en forlengelse av disse reglene som midlertidige er ikke kommentert særskilt av høringsinstansene, men den generelle støtten til å innføre reglene som permanente må kunne tas til inntekt for at en forlengelse av reglene i sin midlertidige form og under forutsetningen av at situasjonen med covid-19 gjør det nødvendig, også støttes.

Det var få høringsinstanser som uttalte seg overordnet om forslaget om en mulig forlengelse av den midlertidige loven utover 1. juni 2021. Høyesterett uttalte at de støtter løsningen om at de midlertidige reglene forlenges utover 1. juni 2021 dersom smittesituasjonen gjør det nødvendig. Det var ingen høringsinstanser som ga uttrykk for at den midlertidige loven ikke bør forlenges utover 1. juni 2021 dersom situasjonen med covid-19 tilser at det er behov for det.

Høringsnotatet omhandlet også departementets foreløpige vurderinger av permanente regler om en utvidet adgang til fjernmøter og fjernavhør. Det ble foreslått permanente hjemler for å holde rettsmøter om votering og domskonferanser og domsavsigelse som fjernmøte. Departementet så det imidlertid slik at det var behov for nærmere utredning for å få et bedre grunnlag for å foreslå å innføre permanente regler som for øvrig utvider adgangen til fjernmøter og fjernavhør, og ba om innspill til dette. Høringsinnspillene som gjelder spørsmålet om forlengelse av den midlertidige loven, er derfor hovedsakelig knyttet til reglene om fjernmøte og fjernavhør. Det var bred støtte til at en utvidet adgang til fjernmøter og fjernavhør skal utredes nærmere og eventuelt innføres. Flere høringsinstanser uttrykte behov for at de midlertidige reglene om fjernmøte- og fjernavhøradgangen bør forlenges dersom situasjonen med covid-19 tilsier det.

Politidirektoratet, Oslo politidistrikt og Statsadvokatenes forening ga uttrykk for at det er ønskelig at fjernmøte- og fjernavhørsreglene forlenges utover 1. juni 2021. Politidirektoratet viste til at etterslepet av hovedforhandlinger som ble utsatt og endret i 2020, antakelig vil vare en god stund for politi- og påtalemyndighet, særlig når porteføljen for øvrig skal få sin alminnelige behandling og hovedforhandlinger her skal gjennomføres. Politidirektoratet mente på denne bakgrunn at reglene burde forlenges betydelig lenger enn 1. juni 2021. Statsadvokatenes forening ga samtidig uttrykk for at arbeidet med å få på plass regler av mer permanent karakter burde prioriteres.

Domstoladministrasjonen antok at det må tas høyde for at enkelte smitteverntiltak fortsatt vil gjelde etter 1. juni 2021, og at reglene om fjernmøte og fjernavhør derfor bør videreføres av hensyn til domstolenes saksavvikling under den pågående koronapandemien. Fredrikstad tingrett og Halden tingrett uttalte at de i påvente av at det blir gjennomført en systematisk utredning av reglene om fjernmøter og fjernavhør, og en helhetlig evaluering av virkningene av den økte bruken av fjernmøteteknikken, slutter seg til at reglene i den midlertidige loven forlenges utover 1. juni 2021 dersom situasjonen med covid-19 tilsier det. Landbruks- og matdepartementet sluttet seg også til departementets tilnærming til spørsmålet om forlengelse av lovens varighet.

Oslo tingrett uttalte følgende:

«Oslo tingrett støtter […] forslaget om å utvide adgangen til fjernmøter og fjernavhør i sivile saker, og er positive til forslaget om en mer helhetlig evaluering av virkningen av økt bruk av fjernmøter og fjernavhør også i sivile saker. Erfaringen så langt er at det ikke er stor uenighet mellom partene vedrørende slike spørsmål, men dette kan ha sammenheng med at pandemisituasjonen har gjort aktørene mer samarbeidsvillige enn det som kan forventes i en normalsituasjon, slik det også antydes på side 3 i høringsnotatet. Oslo tingrett støtter derfor forslaget om å forlenge de midlertidige reglene om fjernmøte og fjernavhør i sivile saker ut over 1. juni 2020, dersom smittesituasjonen tilsier det, slik at det også kan høstes noe mer erfaringer før ordningene gjøres permanente.»

Asker og Bærum tingrett uttalte seg også om behovet for forlengelse av den midlertidige loven:

«For øvrig tror vi at det i lys av den digitale utviklingen og forventninger ellers i samfunnet nok vil være et behov for at man på sikt kan åpne for at flere typer rettsmøter i større grad kan gjennomføres helt eller delvis digitalt. Også før pandemien ble fjernavhør av vitner i praksis benyttet i langt større utstrekning enn hva loven kan gi inntrykk av. Vi er derfor enige at spørsmålet bør utredes nærmere. I første omgang bør de midlertidige bestemmelsene videreføres, så lenge det er behov for særlige tiltak som følge av smittevern. Som vi pekte på i vår høringsuttalelse av 13. august 2020 til spørsmålet om forlengelse av den midlertidige covid-19 loven, er det viktig med en forlengelse som gir en lang nok planleggingshorisont. Domstolene er avhengige av å beramme saker fremover i tid og trenger i den sammenheng å vite hvilke virkemidler vi har til disposisjon i lenger tid enn bare noen få måneder.»

Som det er redegjort for i punkt 1, ble den midlertidige loven gitt forlenget varighet fra 31. oktober 2020 til 1. juni 2021. Forslaget om forlengelse av lovens varighet var på høring med frist 15. september 2020. Bakgrunnen for forslaget om forlengelse av lovens varighet var også her at smittesituasjonen ble ansett slik at domstolene og justissektoren sannsynligvis ville måtte forholde seg til nasjonale og lokale smitteverntiltak i tiden etter lovens opprinnelige opphørsdato, som var 31. oktober 2020. På dette tidspunktet ga mange høringsinstanser uttrykk for at tilpasningene i prosessregelverket hadde vært helt nødvendige for en effektiv og forsvarlig saksavvikling i domstolene og i andre deler av justissektoren, og at det var behov for å opprettholde tilpasningene.Et klart flertall av høringsinstansene var i denne høringen positive til at den midlertidige loven ble gitt forlenget varighet. Ingen av høringsinstansene gikk mot forslaget, men behovet for visse endringer ble påpekt av enkelte høringsinstanser. Se nærmere Prop. 7 L (2020–2021) punkt 3.3.