4 Departementets vurderinger

Om den midlertidige lovens varighet uttalte justiskomiteen følgende i Innst. 275 L (2019–2020) på side 3:

«Komiteen vil vise til at de foreslåtte bestemmelsene i Prop. 94 L (2019–2020) er unntaksbestemmelser som vedtas fordi landet står i en krisesituasjon. Komiteen mener lovens varighet bør være kortere enn regjeringen foreslår. Komiteen mener det er tilstrekkelig med en varighet på fem måneder, og at regjeringen på nytt må fremme sak for Stortinget dersom behovet og begrunnelsen for denne midlertidige loven fremdeles er til stede.»

Departementet mener at det er et klart behov for å videreføre loven utover 1. juni 2021.

Flere av smitteverntiltakene som har vært og fortsatt er pålagt av myndighetene, har betydning for domstolenes virksomhet og gjennomføring av rettsmøter – som normalt i stor grad innebærer fysisk oppmøte. For eksempel vil det ved tilfeller av smitte, symptomer eller karantene hos aktørene være et klart behov for regler som legger til rette for at arbeidsoppgaver og gjennomføring av rettsmøter kan skje uten fysisk oppmøte. Også kravene om fysisk avstand vanskeliggjør gjennomføringen av fysiske rettsmøter, avhengig av antallet aktører og rettssalenes størrelse.

For tiden gjelder det både landsdekkende smitteverntiltak og en rekke inngripende lokale tiltak. Med bakgrunn i Helsedirektoratet og FHIs vurderinger av smittesituasjonen vinteren 2021 er det departementets oppfatning at utviklingen av smittesituasjonene er uforutsigbar, og at det er risiko for at det fremdeles vil være pågående utbrudd i Norge i perioden rundt og etter 1. juni 2021. Departementet oppfatter at det er flere usikkerhetsmomenter som tilsier at tilpasningene i den midlertidige loven ikke bør opphøre å gjelde 1. juni 2021. Dette gjelder blant annet forekomsten av mer smittsomme virusvarianter og en forverring av smittsitasjonen som følge av disse. Videre gjelder dette vaksineringens effekt på smittespredningen, beskyttelse mot å bli smittet og om den beskytter mot nye virusmutanter. Helsedirektoratet og FHI gir uttrykk for at mange eldre, risikogrupper og helsepersonell trolig vil være vaksinert i løpet av våren 2021. Store deler av befolkningen vil likevel antakelig ikke være vaksinert 1. juni 2021. Selv om disse har lavere risiko for alvorlig forløp av covid-19, kan det likevel være risiko for mange sykehusinnlagte ved et stort smitteutbrudd. I tillegg synes det å måtte legges til grunn at det er risiko for forsinkelser i vaksineleveranser, noe som kan medføre at det vil være færre vaksinert i risikogruppene enn planlagt 1. juni 2021. Covid-19 anses å være en trussel mot folkehelsen fram til en tilstrekkelig andel av befolkningen er immune ved vaksinasjon, og smitteverntiltak er nødvendige for å beholde pandemien under kontroll. Departementet oppfatter det for øvrig også slik at selv om immuniteten i befolkningen styrkes gjennom vaksinasjon, kan det være behov for å videreføre grunnleggende smittevernråd, slik at kontaktreduserende og mobilitetsreduserende tiltak fortsatt vil være nødvendige fremover.

Departementet anser det på denne bakgrunn som sannsynlig at domstolene og andre aktører i justissektoren vil måtte forholde seg til både nasjonale og lokale smitteverntiltak også i tiden etter 1. juni 2021, noe som gjør at det er behov for å forlenge lovens varighet. Når det gjelder domstolene, må det også tas høyde for at smittesituasjonen lokalt kan forverres på kort tid. Også uten nevneverdig forverring eller lokale utbrudd må det antas at situasjonen i domstolene vil være preget av at dommere eller aktører må avstå fra fysisk oppmøte på grunn av symptomer, smitte eller karanteneplikt, og at krav om fysisk avstand vil medføre behov for tilpasninger for å kunne gjennomføre rettsmøter.

Departementet mener at det ikke er noen rettssikkerhetsmessige betenkeligheter av betydning ved at de midlertidige reglene om tilpasninger i prosessregelverket gis forlenget varighet, slik pandemisituasjonen nå er. Det er fastsatt i den midlertidige loven § 1 at formålet er å tilrettelegge for en forsvarlig og rettssikker virksomhet i domstolene, politiet og påtalemyndigheten mv. ved å avhjelpe konsekvensene av utbruddet av covid-19. Gjennomgående for reglene i loven er at de kan anvendes som et supplement, en utfylling eller kan fravike prosessregler når det er nødvendig og forsvarlig. Høringene i september 2020 og ved årsskiftet, og erfaringene med loven så vidt departementet er kjent med, jf. punkt 3, gir ikke inntrykk av at det skulle være rettssikkerhetsmessige utfordringer ved anvendelsen av bestemmelsene, selv om det har kommet enkelte avklaringer i rettspraksis når det gjelder rammene for anvendelsen av enkeltbestemmelser.

Det er departementets klare utgangspunkt at den midlertidige loven ikke skal gis lengre varighet enn behovet tilsier. Tilfellet for situasjonen slik den er nå, er at smittetallene ikke har stabilisert seg, men tidvis er økende, og at det har forekommet nye virusmutasjoner. Det er innført strengere tiltak både på lokalt og nasjonalt nivå gjennom mars måned. Smittesituasjonen framover er uforutsigbar. Dette tilsier etter departementets syn både at det fortsatt er behov for midlertidige regler for å opprettholde saksavviklingen i domstolene og justissektoren for øvrig, og at det må antas at behovet vil gjøre seg gjelde et stykke fram i tid.

Ved vurderingen av forslag til nytt opphørstidspunkt gjør det seg gjeldende et viktig praktisk forhold knyttet til muligheten for en ytterligere forlengelse dersom pandemisituasjonen skulle tilsi det. Departementet vil i den anledning vise til at Stortinget ikke er samlet i perioden fra 19. juni til oktober, og derfor som utgangspunkt ikke kan vedta en eventuell ytterligere forlengelse i denne perioden. Smittesituasjonen er som kjent uforutsigbar, og det vil etter departementets syn være uheldig om det fastsettes en opphørsdato som medfører at det ikke er mulig å vedta en ytterligere forlengelse av loven. Dersom det skal legges opp til en opphørsdato som sikrer dette, må opphørstidspunktet fastsettes ut fra at det er tilstrekkelig tid til komitebehandling av lovforslaget, første- og annengangsbehandling i plenum, og til at lovvedtaket kan sanksjoneres i statsråd og tre i kraft innen loven opphører å gjelde. I og med at Stortinget konstitueres for første gang etter årets valg, antar departementet at et forslag basert på forutsetningen om at loven ikke skal opphøre uten en mulighet for ytterligere forlengelse, bør være at loven gis varighet til 10. november 2021. Samtidig ser departementet at å fastsette en opphørsdato til 10. november 2021, kan fremstå som langt frem i tid. Alternativet kunne være å foreslå en forlengelse til 1. september, eller en annen dato som ligger forut for at Stortinget er samlet. Ved et slikt forslag ville det imidlertid være behov for en løsning som sikrer at loven ikke opphører å gjelde dersom pandemisituasjonen fortsatt tilser at det er et behov for den. En slik løsning kunne en tenke seg i form av en hjemmel for Kongen til å vedta forlengelse inntil Stortinget er samlet og selv kan ta stilling til saken. En slik regulering vil på den annen side kunne møtes med den betenkeligheten at det gis fullmakter til regjeringen utover det ordinære.

Departementet mener at det mest hensiktsmessige er å foreslå en forlengelse til 10. november 2021. At opphørstidspunktet fastsettes til 10. november, har åpenbart en praktisk begrunnelse. Samtidig vil en slik varighet etter departementets syn være i tråd med det behovet som smittesituasjonen nå, og utsiktene for smittesituasjonen, tilsier. Covid-19 innebærer en trussel mot folkehelsen fram til en tilstrekkelig andel av befolkningen er immune mot pandemien. Smittesituasjonen er uforutsigbar, og det er, som nevnt, usikkerhet knyttet til nye virusmutanter og flere forhold som gjelder vaksineringen. For å holde pandemien under kontroll, opprettholdes smitteverntiltak. Dette tilsier etter departementets syn at det bør tas høyde for at det fram til november vil være behov for regler som gjør det mulig å opprettholde virksomheten i domstolene og i justissektoren.

Da den midlertidige loven ble forlenget i november 2020, ble dette gjort ved å vedta lov 6. november 2020 nr. 125 om forlengelse av midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. Denne loven fastsetter i § 1 at den midlertidige loven om tilpasninger i prosessregelverket skal gjelde til 1. juni 2021. Videre ble det i § 2 fastsatt at midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket § 15 annet ledd skulle endres fra å fastsette at loven oppheves 31. oktober 2020, til å fastsette at loven oppheves 1. juni 2021. For ordens skyld nevnes at lov om forlengelse av den midlertidige loven del II fastsetter at loven gis virkning fra 31. oktober 2020. Departementet foreslår i denne proposisjonen å forlenge den midlertidige lovens varighet ved å foreslå en endring i midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket § 15 annet ledd, slik at loven skal oppheves 10. november 2021.