4 Politiattest for tolker i utlendingsforvaltningen
4.1 Bakgrunn
Det er av avgjørende betydning for en god og riktig behandling av utlendingssaker at tolkene som benyttes er faglig kvalifiserte, og at de har tilfredsstillende vandel. Det er også viktig at brukerne og offentligheten for øvrig har tillit til kvaliteten og egnetheten hos de tolkene som benyttes. Vandelskontroll av tolker vil være med på å bygge opp under denne tilliten.
I dag er det kun politiet som har mulighet til å foreta vandelskontroll av tolker som de selv benytter. Dette innebærer blant annet at tolker som brukes ved asylintervju hos UDI og i nemndmøter i UNE ikke nødvendigvis er vandelskontrollert. Dette kan igjen føre til at personer som for eksempel er dømt for brudd på utlendingsloven kan virke som tolk for utlendingsforvaltningen.
NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd ble sendt på høring 2. desember 2014 med frist 31. mars 2015. Tolkeutvalgets mandat har vært å utrede og fremme forslag til samordnet, kvalitetssikret og effektiv organisering av tolking i offentlig sektor. Utvalgets konkluderer blant annet med at underforbruk og manglende kvalitetskrav til tolker fører til at rettssikkerhet og likeverd er truet og undergraves. Til sammen foreslår utvalget mer enn 70 tiltak for å øke bruken av kvalifiserte tolker i alle deler av offentlig sektor. Utvalget foreslår at det innføres en lovhjemlet plikt for offentlig sektor til å bruke kvalifisert tolk i form av egen lov (tolkeloven). Plikten til å bruke kvalifisert tolk bør gjelde situasjoner som berører rettssikkerhet og likeverd. Regjeringen har igangsatt et arbeid med en lov om tolking i offentlig forvaltning, jf. Prop. 1 S (2016–2017) Justis- og beredskapsdepartementet.
4.2 Høringen
Justis- og beredskapsdepartementet sendte forslaget om ny lovbestemmelse om politiattest for tolker i utlendingsforvaltningen på høring 16. januar 2015, med frist for å avgi høringsuttalelse 1. april s.å. Forslaget ble forelagt følgende høringsinstanser:
Alle departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Barneombudet
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Fylkesmennene
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt ID-senter
Norad
Politidirektoratet (POD)
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Språkrådet
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Advokatforeningen
Akademikerne
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Arbeiderpartiet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bispedømmene (11 stykker)
Demokratene
Den norske dommerforening
Den norske kirke – Kirkerådet
Det liberale folkepartiet
Fagforbundet
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Flyktninghjelpen
Fremskrittspartiet
Helsingforskomiteen
Hovedorganisasjonen Virke
Human Rights Service (HRS)
Høyre
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Islamsk Råd
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM)
Kontoret for fri rettshjelp
Kristelig Folkeparti
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Kystpartiet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Miljøpartiet De grønne
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Norges Juristforbund
Norges Kommunistiske Parti
Norges politilederlag
Norsk Folkehjelp
Norsk Innvandrerforum
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Pensjonistpartiet
Peoplepeace
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
PRESS – Redd Barna Ungdom
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Røde Kors
Rødt
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
Seniorsaken
Senterpartiet
SOS Rasisme
Sosialistisk Venstreparti
UNHCR Stockholm
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Venstre
Vergeforeningen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Politidirektoratet (POD), Oslo politidistrikt, Asker og Bærum politidistrikt, Rogaland politidistrikt, Romerike politidistrikt, Politiets Fellesforbund, NTL Politiet, Riksadvokaten, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE), Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Domstoladministrasjonen, Jussformidlingen, Tolkeforbundet, Norsk tolkeforening, Fellesorganisasjonen og Den norske kirke har avgitt merknader til forslaget.
4.3 Gjeldende rett
Lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) gir overordnede regler for utstedelse av politiattest. I henhold til politiregisterloven § 36 kan vandelskontroll, herunder krav om politiattest, bare foretas når den har hjemmel i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Etter politiregisterloven § 37 første ledd nr. 1 og 2 kan politiattest brukes for å utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon dersom lovbruddet gjør en person uegnet og manglende utelukkelse vil kunne medføre betydelige skadevirkninger. Videre kan en person utelukkes dersom manglende utelukkelse vil kunne virke støtende eller motvirke den alminnelige tillit.
I henhold til UDIs rundskriv 2011-039 bør personer som har begått en straffbar handling som hovedregel ikke gis oppdrag som tolk i utlendingssaker. Unntak kan gjøres når en person med slik bakgrunn er eneste tilgjengelige aktuelle tolk. Verken UDI eller UNE har imidlertid hjemmel i lov eller forskrift til å foreta vandelskontroll av personer som skal utføre oppdrag som tolk. UDI benytter tolker fra en liste over aktuelle tolker som de selv har utarbeidet. Politiets utlendingsenhet (PU) og UNE benytter også tolker fra denne listen i sitt arbeid.
Etter politiregisterforskriften § 34-15 (tidligere Politidirektoratets rundskriv 2011/012) kan politiet kreve uttømmende og utvidet politiattest av personer som skal tjenestegjøre som tolk. Dersom en tolk har en anmerkning på sitt rulleblad, vil det bli foretatt en vurdering av om det straffbare forholdet skal få betydning for vedkommendes oppdrag som tolk.
Det planlegges en felles tolkedatabase for UDI/UNE og PU. Ulike regler om vandelskontroll er imidlertid et hinder for opprettelse av en slik base. Det finnes også et nasjonalt tolkeregister som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har system- og driftsansvar for. Denne databasen er kun et innsynsregister som gir oversikt over tolkers formelle kompetanse.
4.4 Forslagets formål, behov for unntak mv.
4.4.1 Høringsnotatets forslag
Forslaget har til formål å sikre gode rutiner for vandelskontroll, for å bygge opp under tilliten til kvaliteten og egnetheten hos de tolkene som benyttes av utlendingsforvaltningen, og for å fremme søkernes rettssikkerhet og korrekt behandling av utlendingssaker.
4.4.2 Høringsinstansenes syn
Flertallet av høringsinstansene som har avgitt uttalelse er positive til forslaget.
Både Riksadvokaten og POD er enige i at det ikke er grunn til å stille andre krav til tolker som har oppdrag for UDI og UNE, enn til personer som utfører tolkeoppdrag for politiet. De vedtakene som fattes av utlendingsmyndighetene kan av den enkelte oppleves minst like inngripende og alvorlig som de beslutninger som fattes av politiet, og det er derfor avgjørende at den som opptrer som tolk ikke på noen måte farger den kommunikasjonen som skjer mellom partene.
UDI mener at den foreslåtte bestemmelsen kan bidra til å sikre riktig saksbehandling og ivareta søkerens rettssikkerhet. Videre mener UDI at bestemmelsen kan få betydning for tilliten til kvaliteten på tolkingen.
UNE mener at den nye hjemmelen vil kunne bidra positivt til sakens opplysning og til klagerens rettssikkerhet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fremhever at tolkens arbeid er ufravikelig bundet til tillit. Den norske kirke støtter departementets høringsforslag og mener at det vil gi den personen det tolkes for økt rettsvern.
NOAS er i utgangspunktet positive til at UDI og UNE gis hjemmel for å kreve politiattest for sine tolker, og de er ikke uenige i at hensynet til rettssikkerhet og taushetsplikt tilsier at det bør stilles krav til tolkens vandel i alle ledd av utlendingsforvaltningen.
Tolkeforbundet og Norsk tolkeforening (NTF) viser til at UDI ikke har krav til politiattest for egne intervjuere og saksbehandlere, og de stiller derfor spørsmål ved om forslaget bunner i en generell mistillit til tolkeprofesjonen. NTF stiller seg tvilende til behovet for uttømmende og utvidet politiattest for tolker som skal tolke for UDI og UNE, og de mener at det foreligger rettssikkerhetsmessige betenkeligheter ved et regelverk som på denne måten kan rokke ved uskyldspresumpsjonen ved at også verserende saker kan medføre yrkesforbud.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mener at departementet ikke har fremlagt dokumentasjon som kan begrunne nødvendigheten av å innføre en slik bestemmelse som foreslått, og at det kan virke som om forslaget er basert på udokumentert og fordomsfull mistenkeliggjøring av enkelte grupper av tolker.
NOAS er bekymret for om kravet om identitetsbevis for å få utstedt politiattest kan medføre at ellers kvalifiserte personer med innvilget oppholdstillatelse, men som er uten identitetsdokumenter, ikke vil kunne jobbe som tolk i praksis.
LDO peker på at identitetsproblematikk er mer utbredt for flyktninger fra enkelte opprinnelsesland enn andre, og de er bekymret for at tilgangen til kvalifiserte tolker innen enkelte språkgrupper reduseres.
4.4.3 Departementets vurdering
Krav om politiattest er, slik departementet ser det, et viktig verktøy for å bidra til nødvendig tillit til tolkene både hos offentlige myndigheter og hos enkeltpersoner, og derigjennom til større åpenhet i den enkeltes forklaring. Kompetent tolking innebærer mer enn en rent språklig oversettelse; det innebærer også at tolken evner å opptre som en naturlig del av samtalen og at tolken har tillit hos den det tolkes for.
Departementet understreker at det ikke foreligger noen generell mistanke om at tolker har større sannsynlighet for å ha anmerkninger på en politiattest enn andre. Departementet legger imidlertid stor vekt på hensynet til asylsøkeres og andre utlendingers rettssikkerhet og opplevde tillit til saksbehandling og vedtak. Det er også av stor betydning at offentligheten for øvrig har tillit til kvaliteten og egnetheten hos de tolkene som benyttes.
Departementet mener derfor at det er nødvendig at også UDI og UNE skal kunne kreve politiattest av de tolkene som de benytter i sin saksbehandling. I tråd med prinsippet om at hjemmel for vandelskontroll forankres i særlovgivningen, mens politiregisterloven kun angir de generelle og overordnede reglene for vandelskontroll, foreslår departementet at det innføres en ny bestemmelse i utlendingsloven som regulerer dette. Krav om politiattest for tolker anses nødvendig for formål som nevnt i politiregisterloven § 37 nr. 1 og 2, jf. ovenfor.
UNE peker i sitt høringssvar på at det ved en eventuell hastebestilling av tolk (utenom deres eget innkallings-/datasystem) ikke vil være tid til å innhente politiattest. Departementet mener at UDI og UNE i slike tilfeller må vurdere hensynet til å kunne gjennomføre intervju, berammede nemndmøter mv. opp mot behovet for å kreve politiattest. Tilsvarende vil det i en overgangsperiode etter vedtakelse av lovendringen som foreslås her være behov for å gjøre unntak av praktiske grunner, da det vil ta tid før alle tolker får fremlagt politiattest. Departementet legger til grunn at lovendringen ikke skal hindre UDI og UNEs løpende arbeid.
Departementet har vurdert særskilt kravet om politiattest fra personer som har fått oppholdstillatelse i Norge, men som mangler identitetsdokumenter. Departementet mener at dersom det ikke er praktisk mulig å innhente politiattest, kan dette anses som et særlig forhold som kan tilsi at tolken likevel gis oppdrag, med mindre det ellers er forhold som tilsier at det ikke er grunn til å ha tillit til tolken og tolken anses godt kvalifisert. UDI og UNE kan i vurderingen legge vekt på tilgangen til andre kvalifiserte tolker i samme språk.
4.5 Hvem skal politiattesten fremlegges for, etterkontroll
UNE har opplyst at de i praksis benytter tolker fra UDIs liste i nesten alle saker. Departementet mener det må være tilstrekkelig at UDI foretar vandelskontroll av tolkene som inntas i tolkelisten. Departementet foreslår derfor at UNE ikke skal foreta vandelskontroll dersom tolken allerede står oppført på UDIs tolkeliste, da det ellers ville innebære at personen må legge frem politiattest for samme formål flere ganger. UDI og UNE vil ikke anses som «uvedkommende» etter politiregisterloven § 47, slik at det vil være mulig å dele informasjon om tolkenes vandel ved behov.
UDI og UNE inngår egne avtaler med den enkelte tolk som de benytter knyttet til hvert enkelt tolkeoppdrag. Tolkelisten er en «oversiktsliste» over aktuelle tolker som kan benyttes. Forslaget innebærer derfor at UDI, i forbindelse med den konkrete avtaleinngåelsen forut for det enkelte oppdrag, vil kunne foreta en vandelskontroll av de tolkene som allerede i dag står på UDIs tolkelister, samt gjennomføre vandelskontroll av alle nye tolker det skal inngås tilsvarende avtale med. Departementet bemerker at det å stå på tolkelisten ikke innebærer at vedkommende har krav på oppdrag som tolk, og således ikke kan sidestilles med et ansettelsesforhold. Det å kreve attest selv om personen allerede står på listen skiller seg fra det å kreve politiattest fra personer som er ansatt, noe det ikke åpnes for ved innføring av krav om politiattest på andre områder.
For å være omfattet av ordlyden «utføre oppdrag som tolk» er det tilstrekkelig å vise til at tolken er oppført på UDIs tolkeliste eller at tolken vurderes oppført der. Det er ikke nødvendig å vise til et konkret tolkeoppdrag. Politiattest innhentes ved henvendelse til Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester i Vardø.
I henhold til politiregisterloven § 43 kan nye eller oppdaterte opplysninger utleveres etter utstedelse av politiattest. På denne måten kan UDI og UNE forvisse seg om at kravene til vedkommendes vandel fortsatt er oppfylt (se Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) pkt. 12.10.4). Brukeren av tidligere utstedt politiattest må selv vurdere om det er behov for slik etterkontroll av tolkens vandel. Dette kan blant annet være aktuelt dersom det er grunn til å mistenke at tolken har begått straffbare forhold. Videre kan det være aktuelt dersom det fremkommer ikke avgjorte saker på politiattesten.
4.6 Uttømmende og utvidet politiattest
4.6.1 Høringsnotatets forslag
Departementet foreslo at UDI og UNE bør kunne kreve uttømmende og utvidet politiattest etter politiregisterloven § 41 av personer som de ønsker å benytte som tolk. Det ble vist til at en ordinær politiattest kan bli for snever til at det kan foretas en god nok vurdering av hvorvidt tolken bør benyttes i utlendingssaker. Departementet kunne heller ikke se at det var grunn til å stille andre krav til tolker som har oppdrag for UDI og UNE, enn til tolker som jobber for politiet, jf. politiregisterforskriften § 34-15. Det ble ansett som mest hensiktsmessig å kreve samme type attest fra politiet og utlendingsforvaltningen for øvrig innenfor dette området.
4.6.2 Høringsinstansenes syn
Flere av høringsinstansene støtter forslaget om et krav om uttømmende og utvidet politiattest for tolker som gjør tjeneste i utlendingssaker. Både Riksadvokaten, POD og UDI er enige i at det ikke er grunn til å stille andre krav til tolker som har oppdrag for UDI og UNE, enn til personer som utfører tolkeoppdrag for politiet. UDI mener at en ordinær politiattest ikke vil være tilstrekkelig egnet som vandelsdokumentasjon. Romerike politidistrikt mener at visse typer straffbare forhold henger sammen med gjerningspersonens holdninger, og at også lovbrudd som etter en ordinær politiattest ville vært foreldet derfor bør fremkomme når vedkommende skal arbeide som tolk.
NOAS mener at kravene til vandel ikke må settes så høyt at det i realiteten innebærer et yrkesforbud for store grupper av personer som ellers kan være aktuelle for yrket.
Tolkeforbundet og Norsk tolkeforening (NTF) mener at det er et svært inngripende tiltak å avkreve uttømmende og utvidet politiattest av tolkene. Det vises til at det kun kreves ordinær politiattest for personer som er i kontakt med mindreårige i mottak, jf. utlendingsloven § 97, og at tolken vanligvis aldri er alene med den minoritetsspråklige parten. De mener at det må være tilstrekkelig med en forenklet politiattest hvor det kun fremgår rettskraftige dommer for straffbare forhold som vil være direkte relevante for arbeidet tolken skal utføre.
LDO er kritisk til at kvalifiserte tolker kan nektes å jobbe som tolk på grunn av forhold som ligger langt tilbake i tid, og uten at forholdene behøver å ha påvirket yrkesutførelsen konkret.
4.6.3 Departementets vurdering
I en ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 blir de fleste straffereaksjoner for alle typer lovbrudd tatt med, men bare for en begrenset periode bakover i tid. En uttømmende og utvidet politiattest etter politiregisterloven § 41 innebærer at alle straffer, samt andre strafferettslige reaksjoner og andre reaksjoner som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd, vil fremgå av attesten. Det er imidlertid gjort enkelte unntak. Blant annet vil ikke forenklede forelegg eller reaksjoner for mindre alvorlige lovbrudd begått i ung alder fremgå. I motsetning til de ordinære attestene hvor lovbruddene «foreldes» etter en tid, gjelder det ingen tidsbegrensning for de lovbrudd som skal fremgå i en uttømmende og utvidet attest. Videre innebærer en uttømmende og utvidet attest at også verserende saker anmerkes i politiattesten.
Tilstrekkelig vandelskontroll vil ha betydning for tilliten til de avgjørelser som utlendingsforvaltningen treffer. Disse sakene gjelder blant annet spørsmål om beskyttelse i Norge, utvisning som følge av straffbare forhold mv., og de er ofte svært inngripende for partene i enkeltsaker. Å sikre god og riktig behandling av saker er derfor viktig. Departementet mener at hensynet til korrekt saksbehandling, rettsikkerheten til partene i utlendingssaker og tillit til de avgjørelser som tas må tillegges stor vekt.
Videre mener departementet at relevante straffbare forhold bør kunne tillegges vekt, selv om disse ligger noe tilbake i tid. Det understrekes at en anmerkning ikke i seg selv vil utelukke en tolk fra oppdrag. Det at et straffbart forhold ligger tilbake i tid kan tilsi at forholdet ikke skal ha betydning for oppdraget som tolk. Det vises til nærmere drøftelse nedenfor.
Departementet kan ikke se noen gode grunner til å stille andre krav til tolker som har oppdrag for UDI og UNE, enn til tolker som jobber for politiet, jf. politiregisterforskriften § 34-15. Det anses som hensiktsmessig å kunne kreve samme type attest fra politiet og utlendingsforvaltningen for øvrig innenfor dette området.
4.7 Vurdering av tolkens egnethet ved merknader på politiattesten
4.7.1 Høringsnotatets forslag
Det ble i høringsbrevet lagt opp til at det skal foretas en vurdering av om eventuelle straffbare forhold har betydning for vedkommendes oppdrag som tolk, og at det er oppdragstaker, det vil si UDI eller UNE, som skal foreta denne vurderingen.
4.7.2 Høringsinstansenes syn
Tolkeforbundet mener at politiattester for de tolkene som utlendingsforvaltningen benytter må innhentes av utlendingsforvaltningen selv. Videre må det være et krav at opplysningene ikke kan utleveres til andre instanser. IMDi mener at det er mest hensiktsmessig at det er bestilleren som vurderer tolkens egnethet sett hen til det oppdraget gjelder.
NTL Politiet mener at det er politiet som bør vurdere tolkens egnethet dersom vedkommende har anmerkning(er) på attesten. De mener videre at det bør gjennomføres årlige, rutinemessige oppdateringer av alle tolkene som står på listene til UDI og UNE.
Politiets Fellesforbund og NTL Politiet mener at det bør være en samordnet vurdering mellom PU, UDI og UNE av om et forhold skal ha betydning for oppdraget som tolk, og at det ikke bør kunne gjøres unntak dersom den aktuelle tolken er ilagt straffereaksjon, selv om denne personen er eneste tilgjengelige tolk.
Jussformidlingen mener at lovteksten er tvetydig vedrørende hvordan vurderingen av en tolks egnethet ved eventuelle merknader på attesten skal foretas. De mener at det bør komme frem av lovteksten at det kun er forhold som kan medføre at tilliten til tolken svekkes som er av betydning. Videre mener de at retningslinjer for vurderingen bør komme klart frem av lovens forarbeider eller eventuelle rundskriv, inkludert eksempler på hvilke straffbare forhold som klart medfører at tolken anses som uegnet, da dette er viktig for å sikre en ensartet praksis og likebehandling. De ønsker også en presisering av hvor lenge tidligere straffebrudd skal kunne gjøres gjeldende som en grunn til at personen ikke skal kunne anses skikket til å være tolk.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er kritisk til at kvalifiserte tolker kan nektes å jobbe som tolk på grunn av forhold som ligger langt tilbake i tid og uten at forholdene behøver å ha påvirket yrkesutførelsen konkret, samt at enkelte tolker vil kunne miste sitt livsgrunnlag siden de blir utestengt og dermed pålagt et reelt yrkesforbud. LDO viser videre til at departementet ikke kan garantere at lovendringen ikke vil ramme folk som feilaktig er dømt og straffet for dokumentfalsk.
Domstoladministrasjonen (DA) bemerker at spørsmålet om hvordan man skal følge opp en anmerkning om løpende forhold ikke er tatt opp i høringsnotatet, ei heller hvor ofte man bør kunne kreve ny attest. DA er videre bekymret for spredning av sensitive personopplysninger.
Tolkeforbundet og NTF peker på at en politiattest inneholder sensitive personopplysninger, og at det må stilles krav til den som skal motta og håndtere slike.
Den norske kirke kan ikke se at det er tungtveiende grunner som skulle tilsi at tolkers personvern blir kompromittert ved en hjemmel som foreslått. Det vises til at oppdatering av tolkelister skjer kontinuerlig, og at det derfor er lite som tilsier at eventuelle oppdateringer vil kunne settes i direkte sammenheng med funn etter krav om uttømmende og utvidet politiattest.
4.7.3 Departementets vurdering
Departementet mener at UDI/UNE må vurdere politiattestene som er fremlagt for dem, og hvorvidt tolken på bakgrunn av eventuelle merknader skal anses som uegnet til å ta oppdrag som tolk for utlendingsforvaltningen. Det vises til at det er utlendingsforvaltningen selv som er nærmest til å vurdere om en anmerkning er relevant for det oppdraget tolken skal utføre.
Når det gjelder kommentarene fra høringsinstansene om skjønnsvurderingen og fare for yrkesforbud, presiseres det at merknader som går frem av politiattesten ikke automatisk medfører yrkesforbud. Det ville i så fall være en klar innstramming sammenlignet med gjeldende rett. I forarbeidene til politiregisterloven er det også understreket at det er opp til lovgiver å vurdere hvilken konsekvensregel som er riktig på de ulike feltene, og et eventuelt krav om at det ikke kan være merknader på attesten (yrkesforbud) må i tilfelle lovhjemles, noe som ikke foreslås her.
En automatisert regel ville vært lettere å praktisere og gi likebehandling, men departementet mener at hensynet til tolkene selv og utlendingsforvaltningens behov for kvalifiserte tolker taler for at eventuelle merknader skal vurderes konkret før man avskjærer en person muligheten for å jobbe som tolk for utlendingsforvaltningen.
Som nevnt over fremgår det av politiregisterloven § 37 at politiattest bare kan brukes for å utelukke personer fra stilling mv. i nærmere angitte tilfeller. Dersom en tolk har anmerkning på politiattesten, skal det foretas en konkret vurdering av om det straffbare forholdet har betydning for vedkommendes oppdrag som tolk, og om tolken av denne grunn bør utelukkes fra å få oppdrag. I vurderingen vil det for eksempel være relevant hvilke straffebud vedkommende er dømt for å ha overtrådt, om det er fare for flere og gjentatte lovbrudd i fremtiden og om det har gått lang tid siden lovbruddet. Det kan videre legges vekt på om vedkommende ellers er særskilt kvalifisert og tilgangen på andre tolker i samme språk.
Høyesterett slo sommeren 2014 fast at norsk praksis med å straffe utlendinger som har brukt falske reisedokumenter for å reise til Norge og søke asyl, er i strid med Flyktningkonvensjonen artikkel 31 (Rt. 2014 side 645). I henhold til instruks fra Riksadvokaten hva gjelder disse sakene, skal straffen utsettes og saken gjenopptas for de personer som er dømt, men som ennå ikke har sonet, mens de personene som allerede har sonet eller betalt bot, selv må be om gjenopptakelse av saken (brev fra Riksadvokaten av 22.12.2014 om straffritak i utlendingssaker – utsettelse av soning mv.). Departementet er enig i at en urettmessig oppføring i reaksjonsregisteret på bakgrunn av en slik domfellelse, ikke bør kunne avskjære en person fra muligheten til å jobbe som tolk.
Dersom UDI finner at tolken ikke er egnet på grunn anmerkninger på politiattesten, legger departementet til grunn at vedkommende vil bli fjernet fra UDIs liste over aktuelle tolker til bruk i utlendingsforvaltningen.
4.8 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget vil innebære en økning i antall forespørsler om utstedelse av politiattest til politiet. UDI har per i dag ca. 600 tolker på sin tolkeliste, hvorav ca. 300 brukes aktivt. UDI har selv meldt i sitt høringssvar at de vil ha behov for oppdaterte opplysninger om vandel for alle tolker de benytter til oppdrag. Endringen vil følgelig for en begrenset periode medføre en merbelastning for forvaltningen. Etter dette vil et lite antall nye tolker årlig måtte fremlegge politiattest. I tillegg vil det i en viss utstrekning måtte innhentes oppdaterte opplysninger.
Det antas i begrenset grad å medføre økt arbeid for UDI å håndtere mottatte politiattester. Siden UNE i over 95 % av tilfellene benytter tolker fra UDIs tolkeregister, vil det å kreve politiattest i de fleste tilfellene ikke medføre merarbeid for UNE. Forslaget vil medføre noe økte økonomiske og administrative kostnader for politiet. Departementet legger til grunn at etatene kan dekke de økonomiske kostnadene innenfor gjeldende budsjettrammer.