2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Behov for endring

Artsdatabanken definerer villsvin som en fremmed art med høy økologisk risiko for norsk natur. Villsvin har et høyt invasjonspotensial med negativ påvirkning av stedegne arter og sjeldne naturtyper.

Villsvin i Norge har vandret inn fra Sverige og finnes i dag i områdene langs riksgrensen fra Halden i sør til Elverum i nord. Villsvin er også observert nord og vest for disse områdene. Artsdatabanken anslo i 2018 den norske bestanden til å være rundt 1 000 individer. I jaktåret 2019/2020 ble det registrert 310 felte villsvin i Norge, om lag på samme nivå som året før. Den svenske villsvinbestanden er til sammenligning estimert til minst 300 000 individer. Det ble felt rundt 146 000 villsvin i Sverige jaktåret 2019/2020.

Erfaringer fra Sverige og andre land med store villsvinbestander viser at villsvinenes aktivitet medfører høye kostnader og en overvekt av negative konsekvenser for samfunnet. Dette er knyttet til blant annet skader i landbruket, smitte av sykdommer til tamsvin og mennesker, skader på naturlige økosystemer og naturmangfold og trafikkpåkjørsler.

Regjeringen har besluttet at villsvinbestanden i Norge skal forvaltes med mål om færrest mulig villsvin spredt ut over et minst mulig område. Videre har regjeringen lagt til grunn at tiltak og virkemidler skal rettes inn mot raskt å redusere bestanden og utbredelsen av villsvin, innenfor rammene av viltloven og dyrevelferdsloven. Innføring av regler for utvidet bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin vurderes som sentralt for å kunne nå regjeringens mål.

Handlingsplan mot villsvin 2020–2024 ble lagt frem 14. november 2019. Handlingsplanen er utarbeidet av Miljødirektoratet og Mattilsynet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Arbeidet ble gjennomført i samarbeid med Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsvin, Veterinærinstituttet, Utmarksforvaltningen AS, Østfold fylkeskommune og Statsforvalteren i Oslo og Viken. Handlingsplanen bygger opp under regjeringens målsetting for forvaltning av villsvin. Tiltakene som foreslås i handlingsplanen er blant annet knyttet til et styrket kunnskapsgrunnlag, bestandsreduksjon, smittebegrensning og kommunikasjons- og informasjonsarbeid.

Afrikansk svinepest er en svært smittsom og dødelig virussykdom hos svin. Sykdommen har de siste årene spredt seg til stadig flere land i Europa, og den ble i september 2020 påvist i Tyskland. Både ville og tamme svin kan få sykdommen. Villsvin bidrar til spredning av afrikansk svinepest i Europa. Det gjennomføres flere tiltak for å unngå at sykdommen spres til Norge, både i Norge og i samarbeid med andre land. Et eventuelt utbrudd av afrikansk svinepest i Norge vil ha store samfunnsmessige konsekvenser. Det er bred enighet blant forskningsmiljøer, svinenæringen og offentlig forvaltning om at nødvendige tiltak for å redusere villsvinbestanden må på plass raskt. Rask og kraftfull handling, mens bestanden fortsatt er begrenset i antall og utbredelse, vil øke mulighetene for å redusere bestanden og begrense spredning til nye områder.

Det er i dag noe usikkert hva som omfattes av forbudet mot bruk av kunstig lys i viltloven § 20 tredje ledd. Begrepet kunstig lys er brukt i lang tid, men verken viltlovens ordlyd eller forarbeider gir klare rammer for innholdet i begrepet.

Det har skjedd en omfattende teknologi- og produktutvikling på jaktområdet de senere årene når det gjelder kunstig lys, blant annet for kikkerter og siktemidler. I dag gjelder dette særlig nattoptikk som elektroniske lysforsterkere, med eller uten infrarød lyskilde, og termiske enheter (bildeomvendere) som omformer varmestråling til synlige bilder. Denne teknologi- og produktutviklingen går raskt, noe som fører til at det er et behov for tydeligere juridiske rammer.

2.2 Gjeldende rett

2.2.1 Forbud mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed – viltloven § 20

Viltloven § 20 tredje ledd andre punktum oppstiller et forbud mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed. Unntak fra forbudet følger av tredje ledd andre punktum bokstav a til c. Unntakene åpner for at kunstig lys kan benyttes ved åtejakt på rødrev når lyskilden er fast montert, ved ettersøk av påskutt hjortevilt og ved avliving av vilt som er fanget levende i felle.

Det følger av fjerde ledd at ved ettersøk som nevnt i viltloven § 20 tredje ledd bokstav b, har jegeren bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. I tillegg skal jegeren varsle politi, jaktrettshaver og kommunen om bruken av kunstig lys før ettersøket tar til. Dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan begrunnet melding om slik bruk av kunstig lys sendes samme instanser umiddelbart etter avsluttet søk.

I femte ledd andre og tredje punktum gis det hjemmel for departementet til å fastsette nærmere bestemmelser om bruk av kunstig lys i tilfeller nevnt i tredje ledd. Departementet kan ved forskrift også tillate at kunstig lys benyttes ved åtejakt på andre arter enn rødrev, ved ettersøk av andre arter enn hjortevilt og ved avliving av vilt i andre tilfeller enn nevnt i tredje ledd.

Forbudet mot bruk av kunstig lys i viltloven § 20 er begrenset til å gjelde «i jaktøyemed». Med begrepet i jaktøyemed forstås både den forutgående observasjonen og lokaliseringen av viltet, selve fellingen/påskytingen, den etterfølgende lokaliseringen av det påskutte viltet og et eventuelt ettersøk i regi av jeger eller jaktlag. Med ettersøk menes i denne sammenheng det påfølgende søket som finner sted dersom jeger eller jaktlag ikke finner det påskutte dyret gjennom den umiddelbare undersøkelsen av og rundt skuddstedet. Forbudet mot bruk av kunstig lys gjelder alle fasene av jakten som nevnt over. Ettersøk i offentlig regi eller ettersøk av trafikkskadd vilt, omfattes ikke av begrepet.

Begrepet er også nærmere omtalt i to Høyesterettsdommer. I Rt. 1989 s. 973 er det uttalt at jakten må sees som et hele, og at også det å ettersøke og finne viltet etter at det er skutt mot det, er en del av jakten, og at det som foretas i denne forbindelse skjer i jaktøyemed. I Rt. 2009 s. 792 fastholdt Høyesterett dette standpunktet, og dommen kan leses slik at begrepet ikke bare omfatter selve fellingen av viltet, men også den forutgående lokaliseringen av viltet og det etterfølgende ettersøket.

Når det gjelder villsvin, finnes det to unntak fra forbudet mot bruk av kunstig lys. Unntakene følger av forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst (forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst) § 29b. Bestemmelsen åpner for at fast montert kunstig lys kan benyttes ved åtejakt på villsvin. I tillegg kan kunstig lys benyttes ved ettersøk av påskutt villsvin. Ved ettersøk av påskutt villsvin skal bruk av kunstig lys varsles i samsvar med viltloven § 20 fjerde ledd. Begrepet kunstig lys er i tredje ledd presisert å være lyskilder som gir synlig lys som belyser arealet foran lyskilden. Dette innebærer at for eksempel bruk av nattoptikk ikke er tillatt ved ettersøk av påskutt villsvin.

2.2.2 Kunstig lys

Selv om forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed har eksistert i lang tid, og er opprettholdt ved alle lovrevisjonene siden jaktloven av 1899, sier forarbeidene lite om hva som menes med kunstig lys.

Da det lovbestemte forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed ble introdusert i jaktloven av 1899 § 22 tredje ledd, lød det slik: «Jaktmåter, som fordrer anvendelse av ildslys eller annet kunstig lys, er ikke tillatt.»

I forslaget fra Den parlamentariske Landbrugskommission, som lå til grunn for bestemmelsen, står det:

«Ved Jagt med kunstigt Lys sigtes til Anvendelse af Skonne, Fakkel, Lys eller Blus. Paa denne Mande har der foregaaet adskillig Nedslagtning af Skovsfugl, væsentlig Storfugl, idet Fuglene tiltrækkes af Lyset, men i dettes Nærvær blir saa fortumlede, at de let kan fældes. Saadan Jagtmande er for Tiden forbudt paa de fleste Steder, hvor den tidligere var almindelig, og man finder, at Forbudet bør udstrækkes til det hele Land.»

I Indst. O. VII (1898–99) er imidlertid ikke forslaget om forbudet mot bruk av kunstig lys nærmere omtalt.

I jaktloven av 1951 § 44 andre ledd står det: «Jaktmåter som krever bruk av ildslys eller annet kunstig lys, er forbudt. Bruk av selvskudd i jaktøyemed er forbud.» Her er ildslys trukket frem som et begrep som omfattes av kunstig lys. Forarbeidene til loven redegjør ikke nærmere for hva som ellers menes med kunstig lys. Ildslys vil etter en naturlig språklig forståelse innebære lys fra fakler, bål eller lignende.

Jaktlovutvalget, som avga sin utredning ved NOU 1974: 21 Viltstellet, jakt og fangst, viser til jaktloven av 1951 § 44 andre ledd og foreslår en tilsvarende bestemmelse i sitt utkast.

Da viltloven ble vedtatt i 1981 ble begrepet kunstig lys heller ikke nærmere definert. I Ot.prp. nr. 9 (1980–81) s. 54 står det: «I § 20, annet ledd siste setning er inntatt forbud mot bruk av selvskudd og kunstig lys, hentet fra jaktlovens § 44, annet ledd og Jaktlovutkastets § 37.»

Ved siste lovendring, som trådte i kraft 1. juni 2014, ble det vedtatt flere endringer i viltloven § 20 om bruk av kunstig lys. Det ble blant annet vedtatt flere unntak fra forbudet og innført en forskriftshjemmel. I forarbeidene til lovendringen, Prop. 161 L (2012–2013) Endringer i viltloven, naturmangfoldloven mv., ble verken begrepet kunstig lys, problematikken rundt nyere teknologi eller hvorvidt nattoptikk med videre omfattes av forbudet nærmere omtalt.

Begrepet kunstig lys er heller ikke direkte problematisert i rettspraksis.

I en dom fra Høyesterett, Rt. 1962 s. 801, ble jegerne frifunnet for overtredelse av forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktloven av 1951 § 44 andre ledd. De hadde natten før jakten brukt billys og lykter for å sjekke om det stod hjort i terrenget. Høyesterett uttaler at det kreves en mer umiddelbar forbindelse mellom bruken av lyset og selve jakten for at det skulle foreligge et brudd på forbudet mot bruk av kunstig lys.

En dom fra Nord-Troms tingrett av 29. november 2017 gjaldt uaktsomt drap og besittelse av ulovlige våpen. Tiltalte benyttet et termisk sikte da han under revejakt skjøt og drepte en annen jeger. I avgjørelsen er det blant annet uttalt at termisk sikte er lovlig ved jakt i Norge. Det ble imidlertid ikke tatt ut tiltale om bruk av kunstig lys etter viltloven § 20 tredje ledd, og spørsmålet om termisk sikte var lovlig eller ikke ble følgelig ikke prosedert i saken. Departementet er kjent med at dommen har blitt påberopt som uttrykk for at termisk sikte er lovlig, men kan ikke se at denne avgjørelsen kan brukes slik.

Miljødirektoratet har i sin lovforståelse og praksis lagt til grunn en vid fortolkning av hva som regnes som kunstig lys, herunder at også nattoptikk er omfattet. Miljødirektoratets tolkning av begrepet kunstig lys er gjenspeilet i Handlingsplan mot villsvin 2020–2024 pkt. 5.2.2.5, hvor følgende fremgår:

«Med kunstig lys menes i tillegg til synlig lys fra hodelykter og liknende både lysforsterkende innretninger som nattkikkerter, samt bildeomvendere som omgjør varmestråling til et bilde på skjerm, såkalte termiske kikkerter eller siktemidler. Begge disse typer er avhengig av en ekstern strømkilde (batteri) for å fungere, og faller derfor innenfor definisjonen av kunstig lys.»

Miljødirektoratet har i sin praksis lagt til grunn at alle former for kunstig lys omfattes av forbudet i § 20 tredje ledd andre punktum, herunder også restlysforsterkere (nattkikkert) og termiske innretninger. Dette er fra direktoratets side forklart slik at forbudet rammer all bruk av kunstig lys i jaktsammenheng, herunder speiding/lokalisering med kunstig lys og kunstig lys som benyttes av jaktdeltakere uten våpen. Denne lovforståelsen er kommunisert til både viltmyndigheter og jegere over flere år, blant annet gjennom håndboka «Skitt jakt» for 2001 fra Direktoratet for naturforvaltning. Lovforståelsen fremgår også av en offentlig veileder fra Miljødirektoratet, Veileder for gjennomføring av fellingsoppdrag, M-1440 (2019). I veilederen pkt. 4.5.8 fremgår det at begrepet kunstig lys ikke bare omfatter synlig lys som kastes fremover mot viltet, men også forsterking av lys mellom kikkertsikte og øye når dette foregår på annen måte enn gjennom bruk av optikk. Videre fremgår det at forbudet også rammer bruk av håndkikkerter under jakt og felling, når disse forsterker lyset på annen måte enn gjennom optikk. Forbudet omfatter forskjellige typer teknologier, som benevnes som nattkikkert, infrarød kikkert, termisk kikkert osv.

2.2.3 Human jakt – krav til forsvarlig jaktutøvelse

Forbudet mot bruk av kunstig lys må ses i sammenheng med viltloven § 19 om human jakt, herunder krav om forsvarlig jaktutøvelse. Etter denne bestemmelsen skal jakt og fangst utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Bestemmelsen har en parallell til lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) § 20 første ledd som sier at jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, og til lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 første ledd om at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr skal unngås ved enhver aktivitet.

Høyesterett har i Rt. 2003 s. 104 slått fast at viltloven § 19 også omfatter tilfeller der viltet utsettes for fare for unødige lidelser.

Bestemmelsen oppstiller en standard for aktsom og human jakt. Jegeren må selv vurdere om det er tilstrekkelig gode lysforhold etter viltloven § 19. I tillegg må jegeren forvisse seg om at bakgrunnen er sikker, at dyret er av riktig art og eventuelt riktig kjønn og alder. Det må videre gjøres vurderinger av skyteavstand, at viltet står riktig til og er fri for hindringer eller andre dyr for å sikre at dyret blir avlivet med et dødelig skudd i vitale organer. Jegeren må også vurdere muligheten for å kunne foreta oppfølgingsskudd og eventuelt kunne gjennomføre et ettersøk i de rådende lysforholdene.

Ved jakt i mørket, som ved all annen jakt, er det viktig at jegeren kjenner sitt våpen og siktemiddel godt, samt sine egne begrensninger for å utøve en forsvarlig jakt i samsvar med viltloven § 19.

2.2.4 Regler i Norden om bruk av kunstig lys

De svenske reglene om bruk av kunstig lys følger av den svenske Jaktförordning (1987:905) §§ 14 og 14 a. I Sverige er det ikke innført en egen definisjon av kunstig lys, men reglene i Jaktförordningen omtaler hva slags lys det er tale om og hvilke arter det kan brukes på. Det følger av § 14 at fast belysning ved vei eller bygning som er satt opp i forbindelse med annet formål enn i jaktøyemed, kan benyttes ved jakt på en rekke arter, blant annet villsvin. Videre kan lommelykt eller annen liknende lyskilde brukes når 1) dyret skal avlives i forbindelse med jakt med stillende hund, 2) ved hijakt og liknende, eller 3) når et fangstredskap inspiseres. Når det kommer til jakt på villsvin er det alternativ 1) og 3) som er aktuelle i praksis. Det følger av andre ledd at fast belysning kan brukes ved åtejakt på villsvin.

Paragraf 14 a ble innført i svensk rett i mai 2019. Det følger av bestemmelsen at elektroniske bildeforsterkere, elektroniske bildeomvandlere, varmekamera eller bevegelig lys kan benyttes ved jakt på villsvin forutsatt av hjelpemiddelet er i nær tilslutning til jaktvåpenet. Når det gjelder termiske sikter, kan slike kun brukes ved jakt i åpent terreng eller ved åteplass. Ifølge svenske myndigheter har reglene i all hovedsak vist seg å fungere godt i praksis.

I dansk rett er det et generelt forbud mot bruk av kunstig lys. Det er ikke innført en egen definisjon av kunstig lys, men reglene omtaler hva slags lys det er tale om og hvilke arter det kan brukes på. Det er i forskrift åpnet for visse unntak fra forbudet mot bruk av kunstig lys for visse arter, blant annet villsvin. Fra 1. juli 2020 er det åpnet for bruk av nattoptikk – med unntak av termiske siktemidler – ved jakt på fremmede arter som mårhund og vaskebjørn. Dette gjelder imidlertid ikke villsvin, siden villsvin ikke er ansett å være en fremmed art i Danmark. Nattoptikk og synlig lys kan likevel brukes ved jakt på villsvin, men det forutsetter at det er gitt tillatelse i det enkelte tilfellet fra myndighetene. Dette gjelder ikke bruk av termiske siktemidler. Håndholdte termiske kikkerter kan brukes. Bruk av nattoptikk ved ordinær jakt i Danmark er kun tillatt i forbindelse med åtejakt. Naturstyrelsen kan i særskilte tilfeller gi tillatelse til bruk av termiske siktemidler, men da er det ikke tale om ordinær jakt.

I den finske jaktloven § 33 er det et forbud mot bruk av kunstig lys. Det er imidlertid åpnet for at fast montert lys kan brukes ved åtejakt på villsvin. I tillegg kan nattoptikk (siktemidler som elektroniske lysforsterkere eller bildeomvendere) brukes ved jakt når jegeren har tillatelse fra finske myndigheter (Finlands viltcentral). Videre følger det av § 14 i den finske jaktförordningen at kunstig lys kan anvendes i forbindelse med ettersøk.

2.2.5 Internasjonale forpliktelser

Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder (Bernkonvensjonen) ble vedtatt av Europarådet 19. september 1979. Konvensjonen ble ratifisert av Norge 27. mai 1986, jf. St.prp. nr. 12 (1985–86) og Innst. S. nr. 92 (1985–1986), og trådte i kraft for Norge 1. september 1986.

Bernkonvensjonens formål er å ta vare på ville planter og dyr og deres naturlige leveområder med særlig vekt på vern av truede arter, samt å fremme regionalt samarbeid om slikt vern.

Konvensjonen opererer med lister over henholdsvis truede plantearter (vedlegg I), truede dyrearter (vedlegg II) og sårbare dyrearter (vedlegg III). Klassifiseringen har betydning for hvilken plikt konvensjonsstatene har til å bevare artene og deres leveområder.

Vedlegg IV til konvensjonen angir metoder som det er forbudt å benytte ved jakt, fangst og annen utnyttelse av pattedyr, fugl, ferskvannsfisk og skalldyr. I vedlegget er blant annet «artificial light sources», «devices for illuminating targets» og «sighting devices for night shooting comprising an electronic image magnifier or image converter» listet opp.

Artikkel 8 er den eneste bestemmelsen i konvensjonen som viser til vedlegg IV. Etter artikkel 8 er det ved jakt og fangst av arter som er listet i vedlegg II eller III forbudt å bruke metoder som er ikke-selektive eller som kan medføre lokal utryddelse eller alvorlig forstyrrelse av bestander av arter, og særlig metodene som er angitt i vedlegg IV.

Etter konvensjonens artikkel 9 nr. 1 har partene adgang til å gjøre unntak fra forbudet i artikkel 8, forutsatt at vilkårene i artikkel 9 nr. 1 er oppfylt. Unntak etter artikkel 9 skal rapporteres til Bernkonvensjonen, jf. artikkel 9 nr. 2.

Det er i stor grad samsvar mellom reglene i Bernkonvensjonens artikkel 8 og 9 og konvensjonens vedlegg IV, og regler i EUs habitatdirektiv (92/43/EØF) som er EU-landenes oppfølging av forpliktelsene i Bernkonvensjonen.

Den artsvarianten av villsvin som finnes i Norge, er ikke listet i Bernkonvensjonens vedlegg II eller III. Departementet legger til grunn at forbudet etter artikkel 8, herunder forbudet mot bruk av «artificial light sources», «devices for illuminating targets» og «sighting devices for night shooting comprising an electronic image magnifier or image converter», ikke kommer til anvendelse ved jakt og fangst av villsvin. Det vil på generelt grunnlag bli gjort en nærmere vurdering av rekkevidden av Bernkonvensjonens vedlegg IV i forbindelse med revisjonen av viltloven.

EUs oppfølging av Bernkonvensjonen skjer fortrinnsvis gjennom habitatdirektivet (92/43/EØF), fugledirektivet (79/409/EØF) og Natura 2000-nettverket. Direktivene er ikke omfattet av EØS-avtalen.

Norges internasjonale forpliktelser når det gjelder viltforvaltning er derfor ikke knyttet til EØS-samarbeidet, men følger blant annet av Bernkonvensjonen hvor Norge er selvstendig part.