3 Om høringen
3.1 Høringen
Landbruks- og matdepartementet, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, sendte 5. oktober 2020 på høring et forslag til endringer i viltloven og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Høringsfristen var 5. januar 2021. Høringsforslaget ble også publisert elektronisk på regjeringen.no.
Høringsforslaget ble sendt til følgende høringsinstanser:
Finansdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Fylkesmennene (nå statsforvalterne)
Høgskolen i Innlandet
Landbruksdirektoratet
Miljødirektoratet
Mattilsynet
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Politidirektoratet
Rådet for dyreetikk
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Veterinærinstituttet
Økokrim
Sametinget
Fylkeskommunene
Kommunene
Finnmarkseiendommen
Statskog SF
Animalia
Artsdatabanken
Den norske turistforening
Dyrevernalliansen
Fremtiden i våre hender
Friluftsrådenes Landsforbund
KS – kommunesektorens organisasjon
Natur og Ungdom
Naturvernforbundet
NOAH – for dyrs rettigheter
Norges Bondelag
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Miljøvernforbund
Norges Skogeierforbund
Norsk Almenningsforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk institutt for naturforskning
Norsk Kennel Klub
Norsk Sau og Geit
Norske Reindriftsamers Landsforbund
NORSKOG
SABIMA – Samarbeidsrådet for biologisk mangfold
Skogbrukets Kursinstitutt
Utmarkskommunenes Sammenslutning
Vitenskapskomiteen for mat og miljø
WWF – Verdens Naturfond
Totalt har departementet mottatt 57 høringsuttalelser.
Departementet har mottatt realitetsmerknader til høringsnotatet fra følgende instanser:
Mattilsynet
Statsforvalteren i Oslo og Viken
Statsforvalteren i Rogaland
Innlandet fylkeskommune
Trøndelag fylkeskommune
Viken fylkeskommune
Aremark kommune
Aurskog-Høland kommune
Bamble kommune
Bodø kommune
Eidsvoll kommune
Fredrikstad kommune
Halden kommune
Hol kommune
Indre Østfold kommune
Kvinesdal kommune
Malvik kommune
Marker kommune
Nannestad kommune
Rælingen kommune
Sarpsborg kommune
Skjåk kommune
Stange kommune
Blaser Group Norway AS
Hjortejakt AS
Jegernes Interesseorganisasjon
NOAH – for dyrs rettigheter
Norges Bondelag
Norges Fjellstyresamband
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold
Norges Skogeierforbund
NORSKOG
Skogbrukets Kursinstitutt
Utmarksavdelinga Vest AS
Utmarksforvaltningen AS
Våpenrådet
Åsane Jeger- og Fiskerforening
I tillegg har departementet mottatt høringsinnspill fra 14 privatpersoner.
Følgende høringsinstanser har gitt uttrykk for at de ikke har realitetsmerknader:
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Statsforvalteren i Trøndelag
Sametinget
Elverum kommune
Høringsforslaget som ligger til grunn for denne proposisjonen, ble utarbeidet i samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. I høringsforslaget foreslo departementene flere endringer både i viltloven og i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. I etterkant av høringen har departementene valgt å avgrense endringene til kun å omfatte forslag om to nye unntaksbestemmelser i gjeldende § 20 tredje ledd andre punktum i viltloven.
De øvrige endringsforslagene som ble foreslått i høringsforslaget vil være naturlig å vurdere i forbindelse med arbeidet med å gjennomgå og modernisere viltloven.
3.2 Høringsforslaget
Som nevnt under punkt 3.1 er forslaget som fremmes i denne lovproposisjonen begrenset sammenliknet med forslaget som ble sendt på høring. De delene av høringsforslaget som ikke videreføres her, omtales derfor bare i begrenset grad.
Den delen av høringsforslaget departementet har valgt å gå videre med, gjelder et forslag om å innføre et nytt unntak fra forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed, slik at bruk av kunstig lys kan tillates ved jakt på villsvin når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass. Forslaget åpnet for at både nattoptikk og synlig bevegelig kunstig lys kan anvendes.
Ved bruk av synlig bevegelig lys foreslo departementene at slik lys bare var tillatt «i umiddelbar tilknytning til skuddsituasjonen». Umiddelbar tilknytning til skuddsituasjonen ble presisert til å være sekundene det tar for å kunne identifisere villsvinet, vurderingene forut for skuddøyeblikket, selve skuddøyeblikket, samt observasjon av skuddreaksjon, fluktretning og eventuelt fall til det påskutte villsvinet.
I høringsnotatet ble det også foreslått at all bruk av kunstig lys, også nattoptikk, skal kunne benyttes ved ettersøk av påskutt villsvin.
Miljødirektoratet har i sin lovforståelse og praksis lagt til grunn en vid fortolkning av hva som regnes som kunstig lys, herunder at også nattoptikk er omfattet. Høringsnotatet bygde på Miljødirektoratets forståelse på dette punktet.
I høringsnotatet ble kunstig lys blant annet beskrevet som lys som ikke stammer fra naturen i form av direkte eller indirekte lys fra solen eller månen. Det ble videre pekt på at kunstig lys omfatter ildslys (fakler og bål), elektrisk lys (lommelykt og fastmontert synlig lys), synlig laser og lys som stammer fra en kjemisk reaksjon (for eksempel lysstaver eller lignende). All form for nattoptikk var også omfattet. Med nattoptikk menes fosforbaserte eller elektroniske restlysforsterkere med eller uten infrarød lyskilde og enheter som omformer varmestråler til synlige bilder i såkalte termiske kikkerter eller siktemidler.
I høringsnotatet ble begrepet kunstig lys avgrenset, slik at ulike typer «rødpunktsikter», elektroniske avstandsmålere og optiske siktekorn eller -skinner, ikke omfattes av begrepet.
Det samme gjaldt lys fra bebyggelse, lys fra gatelykter ved veier eller lignende, siden dette er forhold som jegeren ikke kan påvirke. Lyset er heller ikke satt opp i forbindelse med jakten eller med jakt som formål.
I høringsnotatet s. 9 ble også den teknologiske utviklingen innen kunstig lys beskrevet på følgende måte:
«Bevegelige lyskastere har utviklet seg og blitt bedre med årene. I dag kan selv små hodelykter eller ettersøkslykter levere kraftig lys på flere tusen lumen. Lykter beregnet blant annet på ettersøk av skadet vilt monteres direkte på våpenet. Ettersøkslykter kan monteres enten på skjeftet, siktet eller på løpet, og jegeren kan betjene lykta med en trykk-knapp på skjeftet når våpenet skal brukes. Lykter beregnet til å montere på våpen benyttes vanligvis sammen med konvensjonelle optiske kikkertsikter eller rødpunktsikter og er langt rimeligere alternativ enn de teknologiene som omtales under.
Når det gjelder nattkikkerter og -siktemidler er det ulike teknologier som benyttes. I det videre følger en kortfattet beskrivelse av hovedtyper og egenskaper.
Tradisjonell nattoptikk benytter ulike former for lysforsterkningstuber som forsterker synlig og nær-infrarødt lys, slik at dårlige opplyste omgivelser kan sees i mørket. På grunn av at det vanligvis benyttes enten grønn eller hvit fosfor i disse tubene, blir de også omtalt som fosforbaserte. De gir et grønnaktig, eller svart-hvitt bilde. De krever ekstern strømkilde og kan ha innebygd eller ekstern infrarød lyskilde. Denne type nattoptikk er ikke egnet til bruk på dagtid siden de kan bli ødelagt ved eksponering for sterkt lys.
Digitale lysforsterkere benytter lysfølsomme bildebrikker, i stedet for fosforbasert teknologi. Bildebrikken omdanner restlys/infrarødt (IR) lys til elektriske signaler som gir digitale bilder på en skjerm. Egenskapene til bildebrikke og sensor, samt styrken til den interne eller eksterne infrarøde lyskilden, påvirker avstanden som et vilt kan påvises og identifiseres i mørket. Infrarøde lykter bidrar til et vesentlig mye lysere og bedre bilde når det er mørkt.
Digitale termiske kikkerter eller siktemidler (bildeomvendere) benytter sensorer som omdanner varmeutstråling fra omgivelsene til digitale bilder. Termiske enheter kan registrere selv svært små temperaturforskjeller som angis i bildet med ulike fargetoner. En termisk enhet vil gi bilder av vilt som er skjult for det menneskelige øyet av mørket, i tåke eller bak vegetasjon. Bildet vil også gi varmesignaturer av omgivelsene og vegetasjonen rundt og eventuelt foran viltet. Egenskapene til enheten og sensoren påvirker blant annet detaljgjengivelse i bildet og avstanden som et vilt kan påvises og identifiseres i mørket.
De ulike teknologiene kan integreres i håndholdte kikkerter og monokikkerter beregnet til observasjon, og siktemidler beregnet til montering direkte på våpen. Det er også modeller som gjennom enkle festebraketter kan monteres på konvensjonelle optiske kikkertsikter, enten i bakkant eller i forkant.
Digitale lysforsterkere og digitale termiske enheter kan brukes både på dagtid og om natten. Flere modeller har mulighet for å ta stillbilder og filmopptak. De kan også ha avstandsmåling, der dyrere modeller benytter laser for nøyaktig måling av avstand. Bildet i en termisk enhet påvirkes ikke, eller i liten grad, negativt av yr, regn eller tåke. Bildet har et todimensjonalt preg. Nyere termiske enheter gir langt bedre dybde i bildet og detaljgjengivelse av omgivelsene og av viltet i mørket.
Lysforsterker med IR-lys gir et svart-hvitt eller grønnaktig bilde av det samme som kan ses i dagslys. IR-lyset kan gi sterkt utslag i bildet når det er mørkt dersom lyset treffer busker, trær eller greiner foran viltet og kan derfor være utfordrende å bruke utenfor åpent terreng. Bildet kan av samme grunn bli dårlig i yr, regn eller tåke.
På grunn av teknologisk utvikling og stadige forbedringer, har nyere enheter generelt bedre ytelse og egenskaper i mørket enn eldre modeller. Prisene på dette utstyret varierer betydelig, fra et par tusen kroner til mange titalls tusen kroner.»
3.3 Høringsinstansenes syn
3.3.1 Om forslaget til utvidet bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin
Flertallet av høringsinstansene er i hovedsak positive, eller de støtter forslaget om utvidet bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin. Dette gjelder høringsinstansene Mattilsynet, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Statsforvalteren i Rogaland, Trøndelag fylkeskommune, Viken fylkeskommune, Stange kommune, Halden kommune, Aurskog-Høland kommune, Bamble kommune, Bodø kommune, Fredrikstad kommune, Rælingen kommune, Norsk Fjellstyresamband, Utmarksforvaltningen AS, Utmarksavdelinga Vest AS og Norges Bondelag. Åsane Jeger- og Fiskerforening har ingen innvendinger mot forslaget.
Indre Østfold kommune, Skogbrukets Kursinstitutt og Norges Skogeierforbund viser til det pågående arbeidet med revisjon av viltloven og gir uttrykk for at endringsforslagene synes å være noe forhastet, eller kommer på feil tidspunkt. Det vises til at endringsforslagene vil kunne sette premisser for arbeidet med revidering og modernisering av viltloven. Disse høringsinstansene ønsker derfor en egen midlertidig forskrift om jakt på villsvin i stedet. NOAH – for dyrs rettigheter har også kommentarer knyttet til tidspunktet for høringen i lys av arbeidet med revisjon og modernisering av viltloven. NOAH – for dyrs rettigheter viser til at spørsmålet om hvorvidt kunstig lys bør tillates ved jakt på villsvin eller andre arter, er et av de mest sentrale spørsmålene ved regulering av jakt i fremtiden.
Kvinesdal kommune støtter ikke forslaget om å kunne bruke synlig bevegelig lys ved jakt på villsvin, da de mener at bruk av nattoptikk vil dekke dette behovet. Statsforvalteren i Oslo og Viken mener termiske siktemidler ikke bør tillates, og viser til at termiske enheter gjengir skuddsituasjonen variabelt uten at det alltid fremgår av bildet som jegeren ser. Statsforvalteren i Oslo og Viken viser til at vilkåret «åpent terreng» inkluderer områder med varierende vegetasjon og terrengformasjoner, og at kravet til human jakt og kravet til å skille ikke jaktbare hunndyr fra andre dyr er vanskelig selv i dagslys.
Utmarksforvaltningen AS og Norges Bondelag mener at vilkåret om at bruk av nattoptikk ved jakt på villsvin bare kan benyttes i «åpent terreng» eller ved «åteplass», er hensiktsmessig. 3 høringsinstanser (Kvinesdal kommune, Utmarksforvaltningen AS og NORSKOG) mener at en definisjon av begrepet åpent terreng bør tas inn i bestemmelsen.
11 høringsinstanser (Sarpsborg kommune, Eidsvoll kommune, Indre Østfold kommune, Marker kommune, Aremark kommune, Utmarksforvaltningen AS, NORSKOG, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold, Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund) mener forslaget til vilkåret om at bruk av synlig bevegelig lys bare skal gjelde i «umiddelbar tilknytning til skuddsituasjonen», mangler praktisk erfaring fra jakt på villsvin. Sarpsborg kommune, Eidsvoll kommune, Indre Østfold kommune, Marker kommune, Aremark kommune, Utmarksforvaltningen AS og Norges Skogeierforbund peker på at forslaget blant annet kan føre til brudd på bestemmelsen i jakttidsforskriften om at sugge med unger er fredet. Det vises til at jegeren ofte trenger tid på å områ seg for å finne ut om villsvinet er ei sugge med unger.
Flere høringsinstanser ønsker at kunstig lys også kan benyttes ved jakt på flere arter enn villsvin. Statsforvalteren i Oslo og Viken, Eidsvoll kommune, Norges Jeger- og Fiskerforbund og NORSKOG mener bruk av kunstig lys også bør tillates ved jakt og felling av andre svartelistede eller fremmede arter, for eksempel mårhund og villmink. Trøndelag fylkeskommune, Sarpsborg kommune, Indre Østfold kommune, Utmarksforvaltningen AS, Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold og Norges Skogeierforbund mener at synlig bevegelig lys bør tillates ved jakt på mårhund, villmink og bisamrotte.
Aremark kommune, Marker kommune, Indre Østfold kommune, Norges Skogeierforbund og Utmarksforvaltningen AS mener det er fornuftig å åpne for bruk av nattoptikk ved ettersøk av villsvin. NORSKOG og Norges Bondelag mener alle typer av kunstig lys bør være tillatt ved ettersøk av alt storvilt. Statsforvalteren i Oslo og Viken mener kunstig lys bør være tillatt ved ettersøk for alle arter. Jegernes Interesseorganisasjon uttaler at det er viktig at det ved ettersøk kan tas i bruk de midler som er tilgjengelig når man skal søke opp et skadet vilt. Skogbrukets Kursinstitutt foreslår at ettersøk skilles fra jaktutøvelsen og at det ikke bør være noen begrensninger i bruk av kunstig lys og siktemidler eller håndkikkerter når det utøves ettersøk uavhengig av art. NOAH – for dyrs rettigheter foreslår endring i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 23 om å innføre krav til ettersøkshund ved jakt på villsvin.
3.3.2 Om begrepet kunstig lys
Mange høringsinstanser støtter forslaget om å tydeliggjøre begrepet kunstig lys i loven. Høringsinstanser som uttrykker seg positivt til høringsforslaget generelt, eller til behovet for å tydeliggjøre bestemmelsen er Statsforvalteren i Oslo og Viken, Statsforvalteren i Rogaland, Innlandet fylkeskommune, Viken fylkeskommune, Malvik kommune, Kvinesdal kommune, Stange kommune, Halden kommune, Hol kommune, Bamble kommune, Bodø kommune, Aurskog-Høland kommune, Fredrikstad kommune, Rælingen kommune, Marker kommune, Aremark kommune, Skjåk kommune, Norges Fjellstyresamband, Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold, NORSKOG og Norges Bondelag.
Norges Jeger- og Fiskerforbund mener det i utgangspunktet er positivt at definisjonen av kunstig lys klargjøres, men at den foreslåtte definisjonen har enkelte svakheter. I sin høringsuttalelse skriver de:
«Som departementet selv nevner, kan flere av disse teknologiene benyttes både på dagtid under gode lysforhold, og ved dårlige lysforhold/i mørket. Forbudet mot bruk av kunstig lys er ikke relatert til lysforhold, noe som betyr at teknologier som anses forbudt også vil være forbudt å bruke på dagtid. Det kan gjelde f.eks. bruk av termisk kikkert, men det er også et noe åpent spørsmål når f.eks. digital optikk passerer grensen fra å være et vanlig «videokamera» til å være en «innretning som gir bedre synlighet». Videokameraer har de senere årene blitt vanlig utstyr for mange jegere, og finnes i alt fra kikkertsikter, til håndholdte kameraer og mobiltelefoner – og generelt er «nattegenskapene» til slike enheter i kontinuerlig utvikling. NJFF antar at departementene ikke har til hensikt å forby jegere å bruke alle former for digital sensorteknologi som kan generere bilder – både når det er lyst og mørkt? Videre fremstår det som noe underlig å basere et forbud på hva som er teknologiens «formål», når teknologi med ulike «formål» kan ha mange av de samme egenskapene.»
NORSKOG og Norges Bondelag mener definisjonen av kunstig lys slik den er beskrevet i høringsnotatet, dekker de aktuelle forholdene ganske godt. De peker imidlertid på at det er noen uklarheter knyttet til bildeomvendere, og at det et behov for en tydeliggjøring i lovteksten for å unngå utilsiktede negative effekter. Det vises til at en bildeomvender kan omgjøre usynlig stråling, som for eksempel varme eller IR, men også synlig stråling til synlige digitale bilder, som vanlige videokameraer.
Våpenrådet mener at utstyr som gjør lovlig jaktutøvelse sikrere både for jegere og for de artene det jaktes på, må kunne tillates uten begrensninger. Om termiske sikter uttaler de:
«Termiske sikter vil i mange konkrete jaktsituasjoner, natt som dag gi jegeren et bedre overblikk over både antall dyr, type dyr (kjønn og aldersgruppe) enn tradisjonell optikk. Dette kan for eksempel bidra til at jegerne lettere og sikrere kan jakte målrettet på for eksempel ungdyr/uproduktive dyr og dermed utføre rettet avskyting på en enda bedre måte.»
Jegernes Interesseorganisasjon og Utmarksavdelinga Vest AS støtter ikke forslaget til endringer i viltloven om definisjon av kunstig lys. Utmarksavdelinga Vest AS viser blant annet til at forslaget er for lite utredet og at vesentlige vurderinger mangler. Blaser Group Norway AS støtter heller ikke forslaget, og mener at verken lovens ordlyd, forarbeider, rettspraksis eller reelle hensyn gir støtte for at annet enn synlig kunstig lys skal rammes av viltloven § 20. Blaser Group Norway AS mener det ikke er dekning for å hevde at termiske kikkerter eller siktemidler skal betegnes som kunstig lys etter forbudet i viltloven § 20, og at slikt utstyr derfor ikke er ulovlig etter gjeldende rett.
Mange høringsinstanser har uttalelser knyttet til håndholdte termiske kikkerter som brukes til lokalisering, observasjon eller identifisering av vilt, og mener at dette er hjelpemidler som er eller bør være tillatt. 16 høringsinstanser (Statsforvalteren i Oslo og Viken, Aurskog-Høland kommune, Indre Østfold kommune, Marker kommune, Aremark kommune, Utmarksforvaltningen AS, Våpenrådet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold, Blaser Group Norway AS, NORSKOG, Skogbrukets Kursinstitutt, Åsane Jeger- og Fiskerforening, Norges Bondelag, Hjortejakt AS og Norges Skogeierforbund) har kommentarer knyttet til bruk av håndholdte termiske kikkerter med videre. Flere av høringsinstansene savner en gjennomgang og en grundigere utredning av temaet.