4 Departementets vurderinger

4.1 Bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin

Forslaget som fremmes i denne lovproposisjonen er begrenset, sammenliknet med forslaget som ble sendt på høring. Det foreslås bare endringer i gjeldende § 20 tredje ledd andre punktum. Forslaget er å innføre en ny bokstav d om bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass

De fleste høringsinstansene har i høringen vært positive til utvidet bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin, og forslaget til endring i viltloven § 20 tredje ledd andre punktum som vil bidra til å legge til rette for en mer effektiv jakt på villsvin. Forslaget kan også bygge opp under regjeringens mål om færrest mulig villsvin spredt ut over et minst mulig område.

De fleste høringsinstansene har også støttet vilkårene om at bruk av kunstig lys i jaktøyemed må foregå i «åpent terreng» eller ved «åteplass». Sverige har tilsvarende vilkår i forbindelse med bruk av termiske siktemidler ved jakt på villsvin. Departementet mener det ikke er behov for å ta inn en egen definisjon om hva som menes med åpent terreng eller åteplass i selve lovteksten. Det vises til omtalen i høringsnotatet side 20, der innholdet i begrepene er beskrevet nærmere:

«Med «åpent terreng» menes her først og fremst landbruksarealer som brukes til jordbruksproduksjon, samt til husdyr og beitebruk, herunder åker, eng og beitemark. Det kan også være åpne arealer på skogsmark, herunder hogstflater, naturlige åpninger uten høyt feltsjikt- og buskvegetasjon eller der skogen er høystammet og glissen.[…]

Med «åteplass» menes et sted hvor det blir lagt ut åte for å tiltrekke seg villsvin. Normalt er det tilrettelagt med jakttårn eller vaktbu med god oversikt til åtet og nærområdene rundt åtet. Posteringsstedet skal ha sikker bakgrunn i de aktuelle skyteretningene.»

Flere høringsinstanser er kritiske til at bruk av synlig bevegelig lys bare kan benyttes «i umiddelbar tilknytning til skuddsituasjonen». Departementet er enig med høringsinstansene i at et slikt vilkår i loven kan være vanskelig å etterleve i praksis. Departementet er videre enig med høringsinstansene i at det vil være uheldig å fastsette et vilkår som kan føre til at jegeren forhaster seg og løsner skudd mot sugge med unger som er fredet. På den annen side er det jegerens ansvar å utøve jakten i samsvar med kravene til human jakt i viltloven § 19. Departementet vil likevel, særlig fordi et slikt vilkår kan være vanskelig å etterleve i praksis, ikke foreslå et slikt vilkår.

Når departementet ikke foreslår et slikt vilkår, er det ikke lenger behov for å differensiere hva slags type kunstig lys som tillates ved jakt på villsvin. Bruk av fast montert kunstig lys ved åtejakt på villsvin, som i dag er tillatt etter forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 29b første ledd, vil også være tillatt etter forslaget til ny bokstav d i viltloven § 20 tredje ledd.

Flere høringsinstanser ønsker at kunstig lys også kan benyttes ved jakt på flere arter, for eksempel mårhund, villmink og bisamrotte. Departementet viser til at temaet for denne høringen er utvidet bruk av kunstig lys ved jakt på villvin, på bakgrunn av de behovene som er beskrevet i punkt 2.1. Bruk av kunstig lys ved jakt på andre arter er ikke utredet eller foreslått som en del av høringen som ligger til grunn for denne proposisjonen.

Departementet har merket seg at flere av høringsinstansene er positive til at bruk av nattoptikk blir tillatt ved ettersøk av påskutt villsvin. Forslaget til ny bokstav d i viltloven § 20 tredje ledd andre punktum, gjelder «i jaktøyemed». Uttrykket i jaktøyemed omfatter også et eventuelt etterfølgende ettersøk. Se nærmere omtale i punkt 2.2.1. Det er derfor behov for å presisere i loven at det ved ettersøk av påskutt villsvin ikke er begrensninger om at bruken av kunstig lys må foregå i åpent terreng eller ved åteplass. Departementet foreslår derfor en endring i viltloven § 20 tredje ledd andre punktum bokstav b om at kunstig lys kan benyttes ved påskutt hjortevilt og villsvin. Reglene om kunstig lys ved ettersøk av hjortevilt og villsvin vil dermed harmonere, det vil si at det ikke er begrensninger knyttet til bruk av kunstig lys ved ettersøk i jaktøyemed. Viltloven § 20 fjerde ledd vil gjelde tilsvarende for ettersøk av villsvin.

4.2 Begrepet kunstig lys

Fordi departementet nå fremmer et mer begrenset forslag til lovendring enn forslaget som ble sendt på høring, foreslår departementet i denne omgang ikke å ta inn en konkret definisjon av begrepet kunstig lys i loven.

Departementet erkjenner at rettskildebildet har vært noe uklart når det kommer til hvordan ny teknologi skal vurderes opp mot forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed. Forslaget om et nytt unntak fra forbudet i forbindelse med jakt på villsvin gjør det aktuelt å avklare hva som etter viltloven skal anses som kunstig lys. Departementet har også merket seg at mange høringsinstanser har etterlyst en tydeliggjøring av hva som er kunstig lys også i andre sammenhenger. Departementet vil derfor knytte noen kommentarer til begrepet kunstig lys i jaktøyemed.

I høringsnotatet ble det vist til behovet for å avklare begrepsbruken, blant annet som følge av den teknologiske utviklingen og særlig bruk av nattoptikk. Departementet mener at begrepet kunstig lys må tolkes i lys av samfunnsutviklingen. Departementet legger til grunn at kunstig lys er lys som ikke stammer fra naturen i form av direkte og indirekte lys fra solen eller månen.

Kunstig lys kan være synlig lys i form av ildslys, for eksempel lys fra fakler og bål. Det kan være elektrisk lys, for eksempel lys fra lommelykt, hodelykt eller en lommelyktlignende lyskaster som monteres på våpenet. Det omfatter også lys som stammer fra en kjemisk reaksjon, for eksempel lysstaver eller lignende.

Kunstig lys omfatter også all form for nattoptikk. Med nattoptikk menes fosforbaserte eller elektroniske restlysforsterkere med eller uten infrarød lyskilde og enheter som omformer varmestråler til synlige bilder i såkalte termiske kikkerter eller siktemidler. Bruk av nattoptikk som håndholdte kikkerter likestilles med siktemidler på våpenet, så lenge bruken er «i jaktøyemed».

Ulike typer «rødpunktsikter», elektroniske avstandsmålere og rene optiske hjelpemidler omfattes ikke av forbudet. Med rødpunktsikter menes her sikter som har et opplyst retikkel i form av et kors eller punkt (vanligvis rødt eller grønt) i sentrum av siktet. Slike opplyste retikler bidrar til økt synlighet for siktepunktet mot viltet generelt, og i dårlig lys spesielt.

Lys fra bebyggelse, lys fra gatelykter ved veier eller lignende omfattes heller ikke av forbudet mot bruk av kunstig lys. Dette er forhold som jegeren ikke kan påvirke, og slikt lys er heller ikke satt opp i forbindelse med jakten eller med jakt som formål.