2 Generelt om multiavtalen

Multiavtalen er en frittstående traktat. Den vil virke ved siden av og i tillegg til de skatteavtalene den gjelder for. Multiavtalens bestemmelser vil endre, erstatte eller gjelde i fravær av relevante skatteavtalebestemmelser med den ordlyden som følger av multiavtalens egne bestemmelser.

Dersom en part trer ut av multiavtalen, følger det av bestemmelsene i artikkel 37 at en skatteavtale som er omfattet av MLI, vil forbli endret av MLI også etter at MLI har opphørt å gjelde for den aktuelle skatteavtalen. En endring av MLI-bestemmelsene i en skatteavtale kan derfor bare gjennomføres ved å si opp av selve skatteavtalen.

De fleste artiklene i multiavtalens hoveddel følger en fast struktur. Første del av en slik artikkel inneholder de materielle bestemmelsene, dvs. forslaget til ny skatteavtalebestemmelse. Neste del beskriver hvilken bestemmelse i en skatteavtale som er omfattet av MLI og som de materielle bestemmelsene i MLI skal endre, erstatte eller gjelde i fravær av (bestemmelser om forenelighet). Neste del angir hvilke forbehold som kan tas, det vil si muligheten til å velge bort hele, eller deler av en bestemmelse i multiavtalen. Den siste delen angir hvilke bestemmelser i en skatteavtale depositaren skal underrettes om som vil bli endret gjennom MLI.

Del VI er en særskilt del av avtalen som gir grunnlag for å innføre voldgift som en del av tvisteløsningsmekanismen i de skatteavtalene som omfattes av MLI. Denne delen inneholder i tillegg en rekke prosessuelle bestemmelser om hvordan voldgift skal gjennomføres.

Multiavtalen gir mulighet til å endre skatteavtalene på ulike områder. I BEPS-prosjektet er flere av anbefalingene såkalte minstestandarder. Disse standardene er alle land som deltar i gjennomføringen av tiltakene i BEPS-prosjektet (gjennom BEPS Inclusive Framework) enige om å gjennomføre. Multiavtalen inneholder flere slike bestemmelser. I de tilfeller Norge velger å bruke multiavtalen til å implementere BEPS-tiltakene i skatteavtalene, må derfor bestemmelsene som gjennomfører minstestandarder også inngå i valget av Norges MLI-bestemmelser. Hvilke bestemmelser som gjennomfører en minstestandard, følger av omtalen av de enkelte bestemmelsene nedenfor.

Multiavtalen inneholder i tillegg en rekke bestemmelser som landene står fritt til å velge. Utover minstestandardene innebærer MLI at det må foretas valg om hvilke av avtalens øvrige bestemmelser som ønskes implementert. Selv om Norge har valgt ett sett med bestemmelser, er det ikke gitt at Norges skatteavtaler som omfattes av MLI blir endret i tråd med dette valget. For at de norske valgene skal endre en gjeldende skatteavtale, må begge avtaleparter ha gjort samme valg. Hvis Norge og vår skatteavtalemotpart ikke har gjort like valg for den enkelte bestemmelse i vår felles skatteavtale, vil avtalen forbli uendret på dette punktet.

OECDs generalsekretær skal fungere som depositar for den multilaterale avtalen, jf. artikkel 39. Foreløpige forbehold og underretninger ble deponert på tidspunktet for undertegning av multiavtalen (7. juni 2017) og skal senere bekreftes ved deponering av ratifikasjonsdokumentene. Etter at avtalen er ratifisert og endelige forbehold og underretninger deponert, kan partene fortsatt trekke tilbake et forbehold. Bestemmelsene i artikkel 28 punkt 9 medfører imidlertid at en part bare kan trekke tilbake eller erstatte et forbehold med et mer begrenset forbehold. Multiavtalen åpner ikke for å utvide eller ta nye forbehold som er mer vidtrekkende enn de forbeholdene som blir tatt på tidspunktet for deponering av ratifikasjonsdokumentene.

Som nevnt ble ad hoc-gruppen også enige om en veiledning til avtalen (Explanatory Statement). Veiledningens funksjon er å klargjøre hvordan multiavtalen skal virke. Dokumentet gir ingen anvisning på forståelsen av de materielle bestemmelsene. Innholdet i de materielle bestemmelsene er omtalt i de relevante rapportene i BEPS-prosjektet og i oppdateringer av OECDs mønsteravtale med tilhørende kommentarer, så langt de passer.