2 Endringer i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.
2.1 Innledning
Arbeids- og sosialdepartementet sendte 9. desember 2016 på høring et utkast til endringer i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Høringsfristen var 12. februar 2017. Hensikten med endringsforslagene var å bringe regelverket mer i samsvar med det regelverket som gjelder for pensjonsordningen i Statens pensjonskasse, og dels regelfeste gjeldende praksis i pensjonsordningen for apotekvirksomhet. Forslagene i proposisjonen her er i samsvar med de forslagene som ble sendt på høring.
2.2 Høring
I høringsnotatet viste Arbeids- og sosialdepartementet til at regelverket i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. i stor grad tilsvarer regelverket i lov om Statens pensjonskasse. Ordningen ble lovfestet i 1953 etter mønster av hva som gjaldt for Statens pensjonskasse. Pensjonsordningen har også vært omfattet av Overføringsavtalen, men er fra 2003 ikke lenger omfattet av dette avtalesystemet.
Forslagene i høringsnotatet, som er basert på forslag fra styret for pensjonsordningen, har til hensikt å bringe regelverket mer i samsvar med regelverket i lov om Statens pensjonskasse, og mer i samsvar med den praksis som har utviklet seg over tid. De enkelte forslagene i høringsnotatet behandles fortløpende i punktene 2.3 til 2.7.
Høringsnotatet ble sendt til:
Finansdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Statens pensjonskasse
Akademikerne
Apotekforeningen
Spekter
Farmasiforbundet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Farmaceutiske Forening
Unio
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgende høringsinstanser har meddelt at de ikke har merknader:
Helse- og omsorgsdepartementet
Statens pensjonskasse
Apotekforeningen, Spekter og Virke har avgitt felles høringssvar. De uttaler at de, på vegne av alle arbeidsgivere innen apoteksektoren, støtter alle de foreslåtte endringene og tilpasningene i dagens pensjonsordning. De mener endringene bidrar til å gjøre regelverket mer i samsvar med øvrig regelverk og praksis.
De finner det imidlertid naturlig at Arbeids- og sosialdepartementet benytter anledningen til samtidig å be Stortinget om å vurdere avvikling av lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Departementet kommer ikke nærmere inn på disse spørsmålene i denne proposisjonen, og viser til at lovforslagene i proposisjonen her gjelder nødvendige endringer for å harmonisere loven med tilsvarende regler i lov om Statens pensjonskasse og den praksis som har utviklet seg i pensjonsordningen.
2.3 Vilkår om å være medlem i folketrygden
I høringsnotatet viste departementet til at det i lov om Statens pensjonskasse § 6 er et vilkår for å være medlem i Statens pensjonskasse at arbeidstakeren samtidig er medlem i folketrygden etter folketrygdloven kapittel 2, og betaler folketrygdavgift for de samme inntekter som ligger til grunn for pensjonsopptjening i Statens pensjonskasse. Det følger videre av bestemmelsen at departementet i særlige tilfeller kan gjøre unntak og fastsette regler om innskuddsbetaling etter særskilt fastsatt sats.
Begrunnelsen for bestemmelsen er at folketrygden er ment å skulle utbetale størstedelen av pensjonen. Folketrygden kommer fullt ut til utbetaling, mens tjenestepensjonen blir redusert gjennom samordningsreglene. Samordningsloven gir reglene for hvordan den reduserte tjenestepensjonen skal beregnes. Dersom det ikke kommer pensjon fra folketrygden til utbetaling, vil tjenestepensjonsordningen måtte dekke hele pensjonen alene. Dette er ikke hensikten, og er heller ikke tatt hensyn til i premieberegningen.
For de tilfellene der det ikke er medlemskap i folketrygden, kan det betales en særskilt premie til Statens pensjonskasse for manglende medlemskap i folketrygden. Satsene for den særskilte premien har variert. Fra januar 2011 har satsen vært 7,5 prosent av pensjonsgrunnlaget i tillegg til ordinær premie for medlemmet. Hvis arbeidstakeren ikke har pliktig eller frivillig medlemskap i folketrygden, kan medlemmet velge om det ønsker medlemskap i Statens pensjonskasse ved å betale den særskilte premien for manglende folketrygdopptjening. Betaling av særskilt premie er slik sett et tilbud til arbeidstakeren for å opprettholde medlemskapet, og er ingen plikt. Dersom arbeidstakeren ønsker å betale den særskilte satsen, og på den måten opprettholde medlemskapet i Statens pensjonskasse, er det arbeidsgiver som innkrever og innbetaler den særskilte satsen.
På denne bakgrunnen la departementet i høringsnotatet til grunn at det er ønskelig å ha tilsvarende bestemmelse i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. som i lov om Statens pensjonskasse § 6. En slik regel innebærer også at departementet kan fastsette særskilt premie for manglende medlemskap i folketrygden.
Apotekforeningen, arbeidsgiverforeningen Spekter og hovedorganisasjonen Virke har i sitt felles høringssvar støttet forslaget.
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet, og foreslår at det i pensjonsordningen for apotekvirksomhet innføres et vilkår for å være medlem i pensjonsordningen at arbeidstakeren samtidig er medlem i folketrygden og betaler folketrygdavgift. Det foreslås også at det gis en forskriftshjemmel om at departementet kan fastsette en særskilt premie ved manglende medlemskap i folketrygden.
Det vises til lovforslaget, se lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 1 nytt fjerde ledd.
2.4 Avrunding av pensjonsgivende tjenestetid
I høringsnotatet viste departementet til at en av faktorene ved pensjonsberegningen er pensjonsgivende tjenestetid. Kravet til full tjenestetid i pensjonsordningen for apotekvirksomhet tilsvarer kravene som gjelder i Statens pensjonskasse. Kravet er 30 år ved ordinær pensjonsberegning. Ved beregning av oppsatt pensjon er kravet til full tjenestetid mellom 30 og 40 år, avhengig av hvor lenge det er igjen til aldersgrensen ved første gangs innmelding.
Selv om pensjonsberegningen knyttes til antall år, framgår det av lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 3 nr. 3 at pensjonsgivende tjenestetid skal avrundes til nærmeste antall hele måneder. Til sammenligning avrundes tjenestetiden i Statens pensjonskasse til nærmeste hele år, jf. lov om Statens pensjonskasse § 19 første ledd.
I høringsnotatet foreslo departementet å innføre samme avrundingsregler som for Statens pensjonskasse. Begrunnelsen er at slik avrunding er mest hensiktsmessig siden beregningen av pensjon knyttes til hele år.
Apotekforeningen, arbeidsgiverforeningen Spekter og hovedorganisasjonen Virke har i sitt felles høringssvar støttet forslaget.
Departementet opprettholder høringsforslaget, og foreslår at tjenestetiden i pensjonsordningen for apotekvirksomhet avrundes til nærmeste hele år.
Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordningen for apotekvirksomhet mv. § 3 nr. 3.
2.5 Oppsatt alderspensjon etter samme grad som i folketrygden
I høringsnotatet viste departementet til at det i lov om Statens pensjonskasse § 23 første ledd siste setning er presisert at dersom et medlem ikke har tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden, skal det bare utbetales en så stor forholdsmessig del av oppsatt alderspensjon som svarer til den forholdsmessige delen av alderspensjonen fra folketrygden som er tatt ut. Formålet med bestemmelsen er at den offentlige tjenestepensjonsordningen ikke belastes for utgifter som skal dekkes av folketrygden.
En tilsvarende bestemmelse er ikke inntatt i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. For at det ikke skal være tvil om at pensjonsordningen ikke skal utbetale hel oppsatt alderspensjon i tilfeller der det er tatt ut gradert alderspensjon i folketrygden, foreslo departementet i høringsnotatet en presisering i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Forslaget er i samsvar med praksis.
Apotekforeningen, arbeidsgiverforeningen Spekter og hovedorganisasjonen Virke har i sitt felles høringssvar støttet forslaget.
Departementet opprettholder høringsforslaget, og foreslår at det i pensjonsordningen for apotekvirksomhet innføres en bestemmelse om at oppsatt alderspensjon utbetales forholdsmessig dersom medlemmet ikke har tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden.
Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 7 nr. 2.
2.6 Alderspensjon og ny medlemspliktig stilling
I høringsnotatet viste departementet til at det ifølge lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 7 er en forutsetning for at alderspensjon kan utbetales, at medlemmet helt eller delvis fratrer sin stilling. Ved delvis fratreden blir alderspensjon utbetalt på grunnlag av fratrådt stillingsdel. Bestemmelsen omhandler ikke uttrykkelig situasjoner der et medlem først tar ut alderspensjon, og deretter blir ansatt i stilling som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen (tilsatt ved apotek med en arbeidstid som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling). Dagens praksis er likevel at alderspensjonen i slike tilfeller blir redusert i forhold til ny inntekt.
Det er ønskelig å kodifisere dagens praksis slik at det gis tilsvarende regler som i lov om Statens pensjonskasse § 26 tredje ledd. Denne bestemmelsen innebærer at løpende alderspensjon faller bort ved nytt medlemskap dersom pensjonsgrunnlaget i den nye stillingen er minst like stort som grunnlaget i den tidligere stillingen. Hvis pensjonsgrunnlaget er lavere, utbetales pensjon av forskjellen mellom grunnlagene. Ved å innføre tilsvarende bestemmelse som i lov om Statens pensjonskasse § 26 tredje ledd, vil det også bli tydeliggjort at oppsatt pensjonsrett erstattes av ordinær pensjonsrett ved tilsetting i ny medlemsberettiget stilling.
Til forskjell fra Statens pensjonskasse er det kun stillinger som gir medlemskap i pensjonsordningen for apotekvirksomhet som etter forslaget medfører reduksjon av alderspensjonen. For Statens pensjonskasses del medfører også stillingsforhold som gir medlemskap i annen offentlig tjenestepensjonsordning at alderspensjonen blir redusert. Tilsvarende er ikke naturlig for pensjonsordning for apotekvirksomhet siden ordningen ikke er part i Overføringsavtalen.
På denne bakgrunnen foreslo departementet i høringsnotatet en bestemmelse om at alderspensjon blir redusert dersom medlemmet på ny blir innskuddspliktig i pensjonsordningen, tilsvarende bestemmelsene som gjelder i lov om Statens pensjonskasse.
Apotekforeningen, arbeidsgiverforeningen Spekter og hovedorganisasjonen Virke har i sitt felles høringssvar støttet forslaget.
Departementet opprettholder høringsforslaget, og foreslår at det lovfestes i pensjonsordningen for apotekvirksomhet at alderspensjonen blir redusert i den grad pensjonisten arbeider i et slikt omfang at vedkommende får rett til medlemskap i pensjonsordningen.
Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordningen for apotekvirksomhet mv. § 9.
2.7 Tilbakekreving – feilhenvisning og bestemmelse om forsinkelsesrente
I høringsnotatet viste departementet til at det i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 27 tredje ledd første punktum sies at for mye utbetalt pensjon, som blir krevd tilbake, enten kan dekkes ved trekk i framtidige ytelser eller inndrives etter bestemmelsene i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt. Det er tilsvarende bestemmelse i lov om Statens pensjonskasse § 44 åttende ledd første punktum, men der er det vist til lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven). Sistnevnte lov har erstattet loven det er henvist til i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Departementet foreslo i høringen at feilhenvisningen i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. bør rettes opp.
Videre viste departementet i høringsnotatet til at loven også bør ha en bestemmelse om at det kan kreves forsinkelsesrente på tilbakebetalingskrav, tilsvarende bestemmelsen i lov om Statens pensjonskasse § 44 åttende ledd tredje punktum: «Det kan kreves renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.» Det er god grunn til å ha tilsvarende regelverk som Statens pensjonskasse på dette området. Det vil kunne gi en klar stimulans for medlemmene til å tilbakebetale beløpet innen en gitt frist når et krav om renter går klart fram av loven.
Apotekforeningen, arbeidsgiverforeningen Spekter og hovedorganisasjonen Virke har i sitt felles høringssvar støttet forslaget.
Departementet opprettholder høringsforslaget, og foreslår at det i pensjonsordningen for apotekvirksomhet innføres en bestemmelse om at det kan kreves forsinkelsesrenter på tilbakebetalingskrav. Endringen får virkning for feilutbetalinger som har skjedd etter lovens ikrafttredelse. I tillegg foreslås det å rette opp en feilhenvisning i gjeldende bestemmelse, samt en forenklet lovhenvisning til foreldelsesloven i andre punktum.
Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 27 tredje ledd.
2.8 Oppretting av en misvisende overskrift i loven
Lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. inneholdt opprinnelig, i kapittel IX Administrasjon og anke, en bestemmelse om at vedtak etter loven skulle kunne ankes inn for en ankenemd (§ 29). Bestemmelsen ble opphevd ved ikraftsettingen 1. januar 1967 av lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten, se loven avsnitt VII nr. 5, jf. Ot.prp. nr. 5 (1966–67) og Innst. O. nr. VI (1966–67). Vedtak etter det som da het lov om pensjonstrygd for apoteketaten skulle fra dette tidspunkt kunne ankes inn for Trygderetten etter trygderettsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d (tilsvarende bestemmelse finnes nå i trygderettsloven § 2 første ledd bokstav d). Overskriften til kapittel IX er etter lovendringen misvisende, og departementet foreslår at overskriften gis følgende ordlyd: Kap. IX. Administrasjon.
Det vises til lovforslaget.
2.9 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene foreslås å tre i kraft straks. Forslagene har ikke nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser.